

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Litla Eidh, skriver Aslak Bolt, Eed (1567), Lille Øen (1614), Lidæd (1667), Lileide (1723) og noen andre mindre variasjoner, før navnet endelig fant sin nåværende form. Ligger likesom Storeidet på et lavt eide, som har gitt gårdens dens navn.
Lilleeidet: hovedgård, oppført av Even Hansen. Og her på Lilleeidet begynner bygda vår, sett gjennom matrikkelens øyne. Denne gård er den nesten eneste i bygda som helt frem til vår tid er forblitt udelt, og den favner ganske vidt omkring, særlig i nordøstlig retning fra hovedgårdens bebyggelse, som ligger med sin eng like opp til grensen ved Haug. Lilleeidet strekker seg forbi både Storeidet, Dønvold og Leknes, og langt forbi Bolles sørgrense. Gården har store vidder av torvmyr, som har vært sterkt beskattet av leietorvere, ikke bare fra Buksnes, men også fra Flakstad, likevel er her ennå adskillig torvskjær tilbake. Gården ligger ved indre, østlige ende av Haugvika, hvis smalere tunge innover kalles Litleidbukta og danner en god havn. Nedenfor gården ligger Lilleeideholmen, skilt fra fastlandet ved en tange (spong) som høyvannet går over. Det er på denne holmen ferjekaien på Vestvågøy er prosjektert for trafikken over Nappstrømmen, når Lofotveien engang er ferdigbygget. Gården ligger i nordhelling under skråningen fra Haugheia,. som er det eneste (lave) fjell den kommer i berøring med. Gården ligger ellers nokså lavt og hele dens område består av myrer og moer langs den flere kilometer lange strand, som ender i Nautøya ved strømman inn til Bollepollen. Langs denne strand finnes flere steder utmerket veigrus. — Havnegangen er middels bra. På gården var der engang både handel og poståpneri, og her har bodd både prest og klokker. Gården fødde 1900 3 hester, 22 kyr, 1 kvige, 2 kalver, 39 sauer, 1 geit, 1 gris og 54 høns.
Det er her lensregnskapet 1610 viser oss til Nils Persen i Lie, som ikke kan være noe annet sted i Buksnes enn Lilleeidet. Bekreftelse på riktigheten herav får vi allerede 1615, da Nils Persen på Lille Øen har to punds leding, og 1619 er navnet blitt til Lillæd (eller Lilæd) og dette er siste år Nils Persen sitter ensom på gården; han får nemlig nå Jacob som nabo. med punds leding, og 1626 er der satt ned en husmann ved navn Paul. Nils skatter da med 1½ daler, Paul med ½ daler, Jacob, som forresten senere viser seg å være husmann, han også, er ikke nevnt som skattyter. Nils Persen sitter som bygselmann på Lilleeidet frem til henimot 1640, og har en lengere tid Jon som fullønnsdreng; men 1640 har Hans Nilssen, formentlig hans sønn, overtatt bygslen, og er selvtredje.
Jacob er fremdeles husmann, men Paul er ikke med lenger.
Skattemanntallet 1650 viser at cannikene i Trondheim eier og bygger 2 pund (det hele dengang), og Hans Nilsen bruker begge pund. 1661 er Christen kommet i Hans Nilsens sted, men han blir ikke lenge på gården, for allerede 1667 viser generaljordeboken at det er Anders Busch som besitter her. Han sår 1½ td. bygg, har 4 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter og 3 sauer samt 1 hest. Det heter videre at det her ingen brennved ei eller (noe uleselig), mens den på andre steder må leie, — «forbliffue som føer». (En Anders Busch er samtidig besitter i Offersøy, og det ser ut som han da bygsler begge gårdene).
Denne Anders Busch på Lilleeidet er, iflg. folketellingen 1666, da 41 år gml:, har to stesønner, Hans Hansen, 9 år, og Peder Christensen, 6 år, og en fostersønn, John Paulsen, 12 år, samt en knegt (soldat), Hans Olsen, 20 år, som er båtmann.
Anders Busch sitter her på gården enda etter 1670, men 1690 er det Hans Ellingsen som bygsler de 2 våg. Om ham hører vi av folketellingen 1701, at han er 57 år, og har en sønn hjemme,
Hans Ellingsen bygsler ennå flere år fremover, men likningen over krigstyren 1720, da gården har fått løpenr. 171, viser en ny bruker på Lilleeidet, Jonas Blix. Gården er nå gått over fra cannikene i Trondheim (Domkirken) til Buksnes kirke som eier og bygger, og her møter vi år 1725 fhv. sokneprest til Buksnes Peter Crantz som pensjonist på kirkens eiendom og bruker av den hele gård. Presten sitter her. i mer enn 20 år og blir gammel og mett av dager, men avløses i 1745 av Ole Pedersen.
Ole følger oss frem til 1770, da har han noen år vært enkemann og hans stesønn Jens Pettersen overtar bygslen. Hans stedatter Johanna Pettersdtr., nevnes bare en gang, så vi aner ikke hvor hun tar veien hen. — I hele tatt, kvinnene omtaler de gamle regnskaper og folketellinger lite eller slett ikke. Om en enke sitter med et bruk, nevnes hun som regel bare som enken, slik en vil se det for nesten alle gårdene. De viste damene svært liten oppmerksomhet — iallfall slik, de gamle «kavalerer».
Ekstraskatten nevner Jens Petter (eller Pettersen) med hustru, og tjenere Anne Lisbeth Johansdtr. og Anne Kristoffersdtr., men det er også siste gang han lar høre fra seg her. 1775 er Jens Ellevsen bruker på gården, som da har fått matr.nr. 42, og Jens følger oss langt på vei. Han har rangskattens år 1778 som dreng en Benjaminsen, og rom husmann Ole Gjertsen. Denne husmann er år 1781 «avgået» (død), og erstattet med Christen Nilsen, som er fattig.
Tiden går og Jens Ellevsen sår og høster på Lilleeidet og er alene bruker av den hele gårds 2 pund.
Folketellingen 1801 betror oss litt nærmere om hans familieforhold. Han tituleres som bonde og fisker, er 57 år gml. og gift med Johanna Pedersdtr., 61 år, som var enke da han tok henne til ekte. Hans barn er
Jens Ellevsen sitter ved bygslen ennå år 1802, men 1805 har hans nesteldste sønn Ellev Jensen overtatt. Han må imidlertid vistnok på grunn av sykdom snart forlate gården som dens bruker og etterfølges engang mellom 1810 og 1816 av Gjert Johannessen.
Før vi nå går videre skal vi ta med noen skifter etter «avgangne» personer her på Lilleeidet: 8/12 1801 er det skifte etter Johanna Pedersdtr. Crantz, som det ligger snublende nær å tro er datter av presten Peter (eller Peder, navnet skreves også sådan) Crantz, og at Jens Ellevsen er kommet til bygslen ved giftermål.
Avdøde var som nevnt gift før hun trådte i ekteskap med Jens Ellevsen, og i dette ekteskap med en Iver, mere vet vi ikke om ham, hadde avdøde følgende barn:
20/12 1813 er det skiftet etter Ellev Jensen, enke Bergitha Marie Olsdtr.. Ekteskapet er barnløst, da foruten enken bare avdødes far, Jens Ellevsen nevnes. Arv til deling 66 rdl., 2 ort og 13 sk.
25/10 1817 er det skiftet etter gamle Jens Ellevsen, kårmann på Lilleeidet. Av hans barn nevnes nå bare:
Da Gjert Johannessen var død, ble der 25/1 1.825 åpnet testamente etter ham til hans hustru Elisabeth Helt Jensdtr., som viste at hun, foruten sin arvelodd, hadde arverett til den «summa» 118 spd., 6 ort og 6 sk. Hun ble, som vi snart skal høre, senere gift med enkemann Abraham Villadsen, Offersøy.
Her på Lilleeidet bodde etter Gjert Johannessens bortgang klokkerne Christian Bølgen og Christian Nilsen, muligens flere. Skolelærer og klokker Chr. Bølgen, fikk imidlertid en trist avgang, idet han 24. januar 1834 kom bort på sjøen utenfor Stamsund, 33½ år gml. (Denne vinteren skal vi forresten merke oss, den var en stor manndreper, idet ikke mindre enn 18-20 mann omkom på sjøen under fiske, bare for Buksnes og Hol).
5/2 1834 er det skifte etter forsanger og skolelærer Bølgen, men boet er fallitt, og der nevnes ingen arvinger.
Så har vi et siste skifte . Det hører egentlig under Ure, men vi tar det med her, fordi det også tangerer Lilleeidet: Det er skifte 13/10 1845 etter handelsmann Nils Iversen, Ure, d. 1845, enke Oletta Christine Iversen. Barn:
1838 er det klokker Christen Nilsen som bor på Lilleeidet, og gården har da en skyld av 2 ort og 21 sk. (Når der samme år nevnes også en Andreas Jensen under Lilleeidet, som bruker av matr.nr. 1 b, så er det grunn til å tro at dette ikke medfører riktighet.
1844 bor der under Lilleeide en enkemann ved navn Hans O. Hartvigsen, som da får et dødfødt pikebarn med Anne Pedersdtr.
Johan Dybfest Iversen, d. 1871, inngår 26/10 1846 ekteskap med jomfru Else Sophie Andersdtr., Overhalla; han 30 år gml. og hun 37 år. Forlovere er hans brødre lensmann Iver Krantz Iversen, Ure og Bjørn Krantz Iversen, Apenes.
4/7 1828 inngås der ekteskap mellom enkemann Abraham Villadsen, Offersøy, og enke etter Gjert Johannessen, Lilleeidet, Elisabeth Jensdtr, Lilleeidet.
23/7 1849, ungk. Ole Jacobsen, Lilleeidet, 33 år og pike Inger Bergitte Jacobsdtr. fra Moskenes, 33 år. Forlovere: Aron Pettersen, Gjerstad og Christen Christensen, Sund.
Og under Tussan følgende giftermål: 14/11 1838, Hans Angel Hansen og Peternella (Pernella) Olsdtr., begge står da ført under Opdøl som inderster der.
1/9 1851, ungk. Erik Grønbek Pedersen, f. på Leknes, far Peder Arntsen, mor ukjent, 22 år, og pike Karen Johanna Schønning Larsdtr., Haukland, 29 år. Forlovere: Hans Ulrik Nilsen, Bergsdal og Carl Johannessen, Opdøl. Bryllupet stod på Opdøl. Det er meget sannsynlig at Erik Grønbek Pedersens foreldre er den under Offersøy nevnte Peder Arntsen og h. Ane Margrete Pedersdtr., som 28/8 1819 får datteren Ane Marie. Det heter her at disse folk ernærer seg ved gårdsbruk og fiske, og de kalles bønderfolk.
Denne Peder Arntsen, som nok bare er husmann i Offersøy, da han ikke nevnes som leilending, flyttet så senere til Leknes, hvor han nevnes som far til
Hans Angel Hansen og Pernella Olsdtr. får sitt første barn, datteren
Kirkesanger Christen Nilsen og h. Gjertrud Christensdtr., Lilleeidet får 26/7 1842 sønnen Christen Peder Mathias.
19/8 1844 får inderst i Tussan, Ole Sangberg og h. Maren Dorthea Nilsdtr. datteren Nikoline Bergitte Marie (senere g.m. Ole Hovaldsen, Dønvold).
1/2 1850 får Ole Sangberg og h. sønnen Ole Magnus Berg.
Før Erik Grønbek Pedersen var gift, men bosatt på Opdøl, hadde han med sin tilkommende hustru, pike Maren Larsdtr.,
7/3 1853 fødtes Margrethe Oluffa, d. 1838, av foreldre gardmann Johan Dybfest Iversen og h. Else Sophie Andersdtr., Lilleeidet.
1851 konfirmertes Johanna Marie Johansdtr., foreldre Johan Petter Abrahamsen og h. Kirsten Bjørnsdtr., Lilleeidet. Da Johanna står under Dønvold, tjener hun vel der, og det er hun gammel nok til, 18 år; men det står heller dårlig til med den boklige lærdom, for hun rangerer som nr. 21. Da er broren hennes Bjørn Ursin Johansen adskillig bedre, da han konfirmeres 1850, han er da 17 år og har nr. 9. Johan Petter Abrahamsen har samme år (1850) også en datter,
1865 er Christoffer Pedersen bestyrer av gårdsbruket på Lilleeidet, idet Johan Dybfest Iversen, som da eier gården, er økonom ved sykehuset i Gravdal. Pedersen er 25 år, og g.m. Hanna Pedersdtr., 29 år. Hennes sønn er
I Tussan bor da som husmann Markus Salomonsen, 33 år, g.m. Hanna Andersdtr., 29 år. Barn:
Som føderådskone på plassen sitter Hans Angel Hansens enke, Pernilla Olsdtr., 53 år, født i Fosnes. Hennes barn hjemme er
Erik Grønbek Pedersen, husfar, husmann med jord, fisker, 37 år, g.m. Karen Larsdtr., 40 år. Barn:
Her i Tussan bor da også Amund Nilsen, husfar, husm. uten jord, fattiglem, 70 år, f. i Evenes, g.m. Maren Nilsdtr., 63 år, f. i Buksnes.
Iflg. lov av 6. juni 1863 om revisjon av matrikkelen, ble der for Buksnes og Hol oppnevnt en komité, som skulle utarbeide forslag til fordeling av herredets daværende skatteskyld. I denne komité satt lensmann Carl M. Olsen, Johan Larsen, Storfjord, Jacob L. Jentoft, Ballstad og Johan Rist, Sund, og komiteen leverte sitt forslag 3. desember 1866.
Else Sophie Andersdatter, g.m. Johan Dybfest Iversen, Lilleeidet.
Else Sophie Andersdatter
Her uttales det om Matr. nr. 1, Lilleeidet, Johan Dybfest Iversen, 79 mål voldmark og myr, mindre god, 12 mål naturlig england ved gården, 9 mål utslåtter som gir 90 våger høy, mere jord, skikket til oppdyrking. Utsed 14 td. poteter som gir 5 fold, 1 td. bygg, 3 fold; 150 enkelte lass høy, 12 storfe, 30 sauer, 2 hester. Havnegangen myr og strandmark av stor utstrekning, men mindre god, ingen ved, men tilstrekkelig med torv, tang og tare som fôrsurrogater; gården er ikke lettbrukt, men er ikke frostlendt utenfor det sedvanlige, den er ikke særlig godt dyrket. En liten multemyr ved gården skatter årlig et par dalers inntekt. Gammel skyld 1 spd. og 18 sk., forslag til ny skyld 2 spd. 7 sk.
1875 har Johan Dybfest Iversens svigersønn, Even Hansen, d. 1928, overtatt gården, f. 1846 i Trondenes (hvor hans far Hans Abel Edisen, Vetting, en kortere tid oppholdt seg), g.m. Margrethe Johansdtr., f. 1853. Barn:
Tussan: Markus Salomonsen, husfar, husm. med jord og fisker, f. 1820, g.m. Hanna Andersdtr., f. 1826. Barn:
Karl Andersen, losjerende, selvholder og fisker, f. 1846, ugift. Kreaturhold: 2 kyr, 4 sauer, 1 gris; utsed 3 td. poteter.
Karen Larsdtr., husmor, enke (etter Erik Pedersen), husm. med jord, f. 1822. Barn:
Hagen Hartvigsen, pleiesønn (dattersønn), f. 1868, Edvin Lorentsen(?), pleiesønn, f. 1875). Losjerende Ole Olsen, fisker, f. 1829 i Levanger, g.m. Marie Eriksdtr., f. 1852. Deres barn sønnen
Maren Nilsdtr., husmor, husm., enke etter Ole Sangberg Hansen, f. 1810 i Buksnes, ernærer seg ved baking og strikning.
Her bor nå (1875) Ole Hovaldsen, husfar, inderst og fisker, f. 1835 i Bergen, gift med husets datter Nikoline Olsdtr., f. 1848. Deres barn:
Jens Kristensen, husfar, husm. med jord og fisker, f. 1843, g.m. Berntine Ursin Svendsdtr., f. 1853 i Flakstad (Haug). Barn:
Her bor da Petternella Hansdtr., syerske, f. 1829, med sin datter
Nautøya: Anders Jensen, husfar, husm. med jord, fisker, f. 1843 på Haukland, g.m. Bergitte Larsdtr., f. 1846 på Leknes. Pleiesønn Eilert Pettersen, f. 1867 i Buksnes. Andreas Ellingsen, tilreisende ungkar, fisker, f. 1857 i Grong, hvor han sedvanligst bor. Kreaturhold: 1 ku, 6 sauer, 2 griser, utsed 1 td. poteter.
Løpenr. 1 a og 1 b, av skyld hver 2 ort og 21 sk. eller 5 mk. og 70 øre.
Br. nr. 1, Lilleeidet, Even Hansen, skyld 5 mk. 51 øre.
Br.nr. 2, Bakkehaug, Hagen Hartvigsen, skyld 0,19.
Br.nr. 1, Lilleeidet:
Br. nr. 2, Bakkehaug, utskilt fra br.nr. 1 i 1901:
Br.nr. 3, Mevoll, utskilt fra br.nr. 1 i 1920:
Br.nr. 4, Nygård, utgått fra br.nr. 1 1925:
Br.nr. 5, Solvoll, utgått fra br.nr. 1 i 1928:
Br.nr. 6, Sandstrand, utgått fra br.nr. 1 i 1928:
Br.nr. 7, Nordbakk, utgått fra br.nr. 1 i 1929:
Br.nr. 8, Åsbakk, utgått fra br.nr. 1 i 1930:
Br.nr. 9, Fagerbakk, utgått fra br.nr. 1 i 1930:
Br.nr. 10, Slettvoll, Enevold Johansen. Skyld 0.01.
Br.nr. 11, Vollnes, utgått fra br.nr. 1 i 1931:
Br.nr. 12, Heimly, Markus Markussen, skyld 0.05.
Br.nr. 13 Myrsletten, Ottar Olsen, skyld 0.01.
Br.nr. 14 (blank).
Br.nr. 15, Vang, Harald Markussen, skyld 0.09.
Br.nr. 16, Svaleng:
Br.nr. 17, Fredbo, Oberg Haldorsen, skyld 0.01.
Br.nr. 18, Solvang, Martin Olsen, 0.01.
Br.nr. 19, Øvergård, Oberg Haldorsen, 0.01.
Br.nr. 20, Nautøy, utgått fra br.nr. 1 i 1945: Ole Olsen. — Karl og Martin Hansen har grunnbokshjemmel. Skyld 0.25.
Br.nr. 21 (blank).
Br.nr. 22, Nerås, Brynjulf Svendsen, 0.20.
Br.nr. 23, Slettvoll, Halvdan Jensen, 0.01.
Br.nr. 24, Stalheim, Erling Eines, 0.01.
Br.nr. 25, Skog, Hans H. Haug, 0.02.
Br.nr. 26, Stenhaug, Harald Stensen, 0.01;
Br.nr. 27, Sommerset, Egil Johansen, 0.01.
Br.nr. 28, Tunstad, Markus Markussen, skyld ukjent.
Jens Ellevsen var bygselmann på Lilleeidet fra engang mellom 1772 og 1775 til sin død 1817, da bygden gikk over til hans svigersønn Gjert Johannessen, g.m. Jens Ellevsens yngste datter Elisabeth. Etter Gjert Johannessens død i 1824, er det nok kirkesangerne, først Kristian Bølgen, som omkom 1834, og senere Christen Nilsen, som brukte gården, inntil, som vi har sett, Johan Dybfest Iversen får kongelig skjøte på den, og dermed blir den første selveier her, iallfall på flere hundre år. Johan Dybfest Iversen og hustru Else Andersdtr. hadde i sitt ekteskap bare datteren
Even Hansen og hustru Margrethe..
Brødrene Karl og Martin Hansen er nå eiere.
Even Hansen forpaktet ca. 3 år Nusfjord, med handel, post og ekspedisjon, mens Bernhd. Dahl ennå var for ung til å drive stedet, etter sin far, Hans Grøn Dahls død; men samtidig drev han også gårdsbruket og sin egen handel på Lilleeidet, hvor han hadde privilegium for salg av øl og vin. Her var, som nevnt under avsnittet om post, også poståpneri noen år. Handelen opphørte han med i begynnelsen av 1890-årene.
Siden vi nevnte Hans Grøn Dahl, Nusfjord, kan vi meddele, at han 10. januar 1845, som enkemann, inngikk ekteskap med Rachel Ursin Danielsdtr., Justad i Hol. Han var da 37 år gml. og hun 27 år, og deres forlovere var Andreas Dahl og Henrik Falch, begge fra Sennesvik.
Johan Dybfest Iversens far, Nils Iversen, var som vi har sett handelsmann på Ure, men han var også lensmann i Buksnes og Hol, en bestilling som ble overtatt av hans sønn Iver Krantz Iversen.
En annen av Nils Iversens sønner, Hagen Busch Iversen, ble eier av fiskeværet Kalle. Da Hagen ble konfirmert stod som hans faddere, broren lensmann Iver K. Iversen, Stene, Markus Busch, Ure (senere bosatt i Skarsjøen), prostinne Daae, Buksnes, jomfru A. Daae (datter av prosten) og Marie Jentoft, Ramsvik.
Iver K. Iversen var g.m. madame Lovise Johanna Matheson. Han døde 3/6 1848 av nervefeber, som krevde flere dødsfall her i bygdene det året. Han bodde da på Apenes.
Handelsmann Nils Iversen, Ure var gift 2 ganger, og den under skiftet etter ham nevnte enke Olette Christine, er selvsagt hans annen hustru. I 1819 har han en datter ved navn Bergitte Christine Meyer, som dør, og som barnets mor står anført Aleth Margrete Grøn, som må være hans første hustru. Hun het ifølge tradisjonen nemlig Aleth (Alette) Bjørnsdtr., og var fra Vikten i Flakstad.
1829 dør Nils Iversens datter Margrethe Elisabeth, 33½ år gml.
Johan Dybfest Iversens hustru, Else Sophie Andersdtr., var datter av en sakfører (prokurator) i Namsos, og er søster av madame Anna Hammer, g.m. Peder Hammer, Storeidet.
Hagen Hartvigsen, sønn av Hartvig Johansen, sønn av Johan Ursin Hartvigsen, Vik, Hartvig senere bosatt på Sortland i Borge, og Martha Eriksdtr., Tussan, som begge tjente på Lilleeidet, var den første selveier på Lilleeidet, utenfor hovedbruket, med skjøte fra 1903. G.m. Elise Edvardsen fra Sortland i Vesterålen. Deres barn:
Jonas Rasmussen, fra Store Sandnes i Flakstad, g.m. Bergljot Kristoffersdtr., Myrland.
Oberg Haldorsen, g.m. 1) Thora Bertelsdtr., Storeidet, 2) med Martha Vilhelmsdtr., Haug.
Ludvig Markussen, g.m. Karen Thomasdtr. Ekteskapet barnløst.
Tussan. Denne plass, som i meget lange tider har vært bebygget av husmenn under Lilleeidet, har formentlig fått navnet etter noen berg og steiner ute på odden, som skifter fasong etter hvert som en ferdes forbi, særlig sjøveien, og de gamle roere har vel da sammenliknet dem med tusser (troll). Steinene — «tussan» — står der fremdeles, og en av dem likner — sett fra nordøst — mistenkelig en stor selhund, som har dratt seg opp på land. — Hvorom allting er, her i Tussan har det sittet husmenn, nesten fra «arilds» tid, idet man kan gå ut fra, at den husmann vi hørte om under Lilleeidet allerede år 1619, Jacob, har sittet her — og mange kanskje før ham. Og her satt de, Paul, Jonas Blix, Ole Gjertsen, Christen Nilsen. Og noen av dem trivdes, iallfall svært godt, for Elling Ellingsen satt år 1701 ennå som levende husmann i Tussan, og han var da 100 år gammel, og kanskje vel så det. .— Tussan lå jo godt til for bebyggelse, god strand, god havn, god jord, fritt beliggende — og trollene på odden var bare tusser for de folkene fra bygda som rodde eller seilte forbi.
De første folk her i Tussan, som vi kjenner litt nærmere er før nevnte Ole Sangberg Hansen og hustru Maren Dorthea Nilsdtr. fra Uttakleiv. Disse folk bodde på Gravdal før de flyttet til Tussan, og er foreldre til bl.a. Nikoline Bergitte Marie, som ble g.m. Ole Hovaldsen på Dønvold. Ole Sangberg Hansen ble alminnelig kalt Ola Sangel, og hans hustru etter ham kaltes Sangel-Maren. Disse folk bodde i gamme her i Tussan. Maren ble senere g.m. Amund Nilsen, hvorfra vites ikke.
Hans Angel Hansen og h. Petternella, alm. kalt Pernella, Olsdtr. hadde som plass her det sted som Markus Salomonsen fra Storeidet overtok, og som vi har hørt satt Pernella der en tid som en slags føderådskone hos Markus Salomonsen.
Hans Angel Hansen og Pernellas barn som vi kjenner,
Markus Salomonsen, g.m. Hanna Andersdtr., hvis foreldre var sørfra i landet. Karl Andersen, Vassvika i Mortsund er hennes halvbror, far til kaptein i V.D.S., Carl Carlsen.
Markus Salomonsens barn:
Her nedsatte seg i 1850-årene som husmann før nevnte Erik Grønbek Pedersen. Om hans giftermål og hustru se foran. Deres barn:
Før nevnte Jakob Eriksen hadde i sitt ekteskap med Hilda Gunnarsdtr., Vetting, sønnen Lyder, som, da faren var død, flyttet sammen med sin mor til Vetting. Lyder Jakobsen ble g.m. Sigvarda Lauritsdtr., Skulbru, som etter hans død nå er g.m. Ingvald Pedersen fra Nord-Græna, bosatt på Gravdal.
Petter Eriksen overtok plassen etter sin far. Hans barn:
Petter Eriksen var gift 2) med Dina Sørensdtr., hvorfra vites ikke, enke etter Thomas Kristoffersen, Vetting, ekteskapet barnløst.
Jens Kristensen fra Sund, g.m. Berntine Svendsdtr., Haug. Deres barn:
Haktor Andersen, g.m. Alette Eriksdtr., bosatt på Eines. Deres barn:
Eli har nå plassen.
Her på Eines bor også Enevold Johansen fra Offersøy, g.m. Helga Olufsdtr., Reppe. Deres barn:
Før nevnte Nikolai Altsen og hans hustru Lovise var de første som tok plassen, den sørligste i Tussan, så ble den overtatt av Jakob Eriksen, og da han døde av Albert Hansen fra Offersøy, g.m. Elea Grønning (Pedersdtr.) fra Steigen. Deres barn:
Stedet ble overtatt av Odin Olsen fra Vågan (Våje), g.m. Anna Martinsdtr., Skulbrusjøen. Deres barn:
Karsten Olsen fra Vågan (Våje) overtok Jens Kristensens plass, g.m. Dagny Nilsen, Hag. Deres barn:
Hestneset: Den første som nedsatte seg her omkring 1890, var Johan Markussen (se under Tussan), g.m. Simonette Hansdtr. Deres barn:
Etter at denne familie var flyttet herfra, lå stedet øde i flere år inntil Halfdan Reinertsen fra Offersøy kjøpte her, g.m. Lotte Thomasdtr., Offersøy. Deres barn:
Omkring 1900 nedsatte Kristen Aronsen seg som husmann på østre part av Hestneset (se om ham under Offersøy og Himmelstein). Han var her bare få år, og stedet lå så øde inntil Peder J. Flæsen kjøpte denne part, g.m. Marie Henriksdtr., Bø. Deres barn er alle mindreårige.
Nautøy: Den første, såvidt vites, som bygget og bodde her som husmann var Steffen Jensen fra Holand, sønn av Jens Monsen, g.m. Anne Jacobsdtr., fra Bergen. Deres barn, som er kjent, er
Etter ham kommer som husmann her Andreas Jensen, bror av Jacob Jensen, Haukland, g.m. Bergitte Larsdtr., Leknes (se der). Deres ekteskap barnløst.
Nautøy er nå kjøpt av Ole Olsen fra Reine, men husene etter Andreas Jensen er for flere år siden revet og borte.
Svaleng er bureisningssted, kjøpt av Anton Andersen fra Vatnvåg i Vågan. Han er født i Sandsund i Hol, men etter at hans far var omkommet på Fallsvika ved Mortsund, ble hans mor gift i Vatnvåg. Han er g.m. Ragnhild Johansdtr., Offersøy. Deres barn:
Vi henviser forøvrig til br.nr. og skjøter.
Nå er alle på gårdsnr. 1, Lilleeidet, selveiere, med unntagelse av Haktor Andersen, Eines (Eli Haktorsen).