

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Den første oppsitteren vi hører om på Nedre Vold er Engelbrett i «Nederuold», i 1610, og en fristes tro at det er den samme Engelbrett som også opptrer på Øvrevold ved den tid, men der kan jo være flere flekkede hunder enn presthunden, så en får gå ut fra at både Øvre og Nedre Vold i årene 1610-1620 hadde sin Engelbrett som leilending.
1615 har Engelbrett på Nedre Vold fått to naboer, Paul og Nils, og lensregnskapet 1619 omtaler også Willem Christensen, som bruker 1 våg i gården og er tillagt halv vågs leding, mens Anders i Voll, Fredrik og Nils har punds leding.
Lensregnskapet 1630 nevner
I skattemanntallet 1636 har Nedre Vold fått sin, skal vi tro første skredder, han heter Nils og sitter som leilending sammen med enken «Voldt», men hvis enke? muligens Willem Christensens.
Lensregnskapet 1640 omtaler bare husmenn under Nedre Vold, nemlig
Skattemanntallet 1645 nevner bare Peder Larsen, selv tredje, med 1 ort i skatt, og da. kunne han vel ikke klage på likningen.
Skattemanntallet 1650 viser at gården har 2 vågslege jord, hvorav kongen eier og bygger 1 våg og canikene i Trondheim 1 våg. Brukere er da
1661 viser ledingsmanntallet at
Generaljordeboken 1667 viser tre leilendinger på gården,
1670 bruker
1681 omtales som halvlønnsdreng Madtz på Voll.
3/6 1686 er det skifte etter salig Ingeborg Hansdtr., enkemann Peder Larsen. Felles barn:
1690 bruker Anders Nilsen 1 v. 1 pd. (hans mor enken er da falt bort) den andre halvpart i gården, 1 v. 1 pd., bruker Peder Larsen.
Men allerede 1693 er det skifte etter enkemann Peder Larsen, og en får da høre nærmere om hans barn.
Og fra nå av er det Anders Nilsen og Peder Pedersen (Peder Larsens sønn) som sitter med brukene, inntil 1720, da Anders Nilsen er borte og i hans sted er kommet Anders Olsen.
Gården har nå løpenr. 166. Så er der ingen synlige forandringer før 1740, da er Peder Pedersen død og hans enke sitter med bruket, 1 v. og 12 mk. som kongen eier og bygger. I Anders Olsens sted finner vi nå Anders Pedersen, som bruker 1 v. og 12 mk. som nå eies og bygges av Buksnes canony. Det er den parten som canikene i Trondheim tidligere eiet, og som nå er overdratt Buksnes kirke. Denne Anders Pedersen kunne vel tenkes å være Peder Pedersens sønn, men folketellingen 1701 nevner som hans sønner bare Hans, Johan og Nils.
28/8 1732 er det skifte etter Berethe Andersdtr., Nedre Vold, enkemann Anders Olsen. Sølv finnes ikke, og buskapen består av bl.a. 6 kyr. Brutto formue 45 rdl., 2 ort og 8 sk. Arv til deling 17 rdl. og 3 ort. Formynder for barna er deres far.
25/7 1737 er det skifte etter Peder Pedersen, enke Bereth Hansdtr. Barn:
Den nåværende bruker er Anders Pedersen, Peder Pedersens sønn. Brutto formue 70 rdl., 5 ort og 2 sk., men gjelden var større, så boet er fallitt.
1745 er der tre oppsittere. Brødrene Hans og Anders Pedersen bruker hver 1 pd. og 18 mk., Anders Olsens enke 1 v. og 12 mk.
1750 er det fire om å dele gården, og hver bruker 1 pd. og 18 mk.:
1755 er Hans Pedersen borte og i hans sted er kommet hans bror Nils Pedersen, de øvrige tre er de samme.
1760 er både Anders og Nils Pedersen borte, og i deres sted er kommet Hans Andersen, før nevnte Anders Olsens sønn, og Hans Jonsen, hver bruker 1 pd. og 18 mk. Men her skifter ofte leilendinger.
1666 viser jordeboken at det av de 1760 nevnte brukere nå bare er en tilbake, nemlig Hans Johnsen; de tre nye menn er Peder Pedersen (det kan jo være den gamle bruker som er kommet tilbake), Jonas Jonsen og Hans Nilsen.
Ekstraskatten 1767 omtaler
Ledingsmanntallet 1770 viser oss en ny mann på Nedre Vold, Hans Pedersen, «tilkommen efter Hans Jonsen», som det heter.
Ekstraskatten 2 år senere omtaler Peder Pedersen og hustru, Hans Pedersen og hustru, Hans Nilsen og hustru og Daniel Jacobsen (ny mann) og hustru. De er alle jordmenn og bruker hver 1 pd. og 18 mk.
Med rangskatten 1778 får gården sitt nye løpenr., 37.
Der er nå ingen vesentlige forandringer før 1785, da Hans Nilsen og Daniel Jacobsen er borte, og i deres sted Johannes Andersen og Nils Rasmussen. Hans Pedersen, erstattes 1795 med Anders Gabrielsen.
Eierne og byggerne er hele tiden den samme, Kongen og Buksnes kirke.
Jordeboken 1795 opplyser at Peder Pedersen har sin bygsel fra 1765, Nils Svendsen - som da nettopp er kommet til - har sin bygsel fra 1795, Johannes Andersen fra 1783 og Nils Rasmussen fra 1783.
Nils Svendsen ble ikke lenge på Vold; allerede 8/5 1799 er det skifte etter ham, men boet er fallitt, så der nevnes ingen arvinger. År 1800 ligger Nils Svendsens part øde, etter 3 års bygsel. Enken bor på gården, men driver den ikke, og Peder Pedersen overtok etter henne.
Folketellingen 1801 omhandler 4 oppsittere på Nedre Vold.
Fogedregnskapet 1805 viser at kongen eier 1 v. og 12 mk., mens 1 v. og 12 mk. er benefisert gods (kirkegods) uten bygsel. Brukere er da Peder Pedersen, den yngre, Christoffer Pedersen, Anders Jacobsens enke og Johannes Andersen, hver bruker 1 pd. og 18 mk.
1/11 1806 er det skifte etter Peder Pedersen den eldre, enke Elisabeth (Lisabeth) Evensdtr. Barn:
6/6 1811 utferdiger foged Prytz bygselbrev til Erik Pedersen på 1 pd. og 18 mk. i Nedre Vold, tingl. 7/7 samme år, og 31/12 1815 får Erik Pedersen nytt bygselbrev, utferdiget av kst. foged Buaas, tingl. 1816. Han har da bygslet på livstid på 1 v. og 12 mk.
År 1846 den 13/10 er det skifte etter gårdmannskone Martha Olsdtr., Vold, enkemann Jacob Nilsen, Vold. Arv til deling 47 rdl., 2 ort og 22 sk. Kreaturer: 7 kyr, 1 hest, 1 okse, 6 sauer og 2 geiter. Denne Jacob Nilsen har vi ikke hørt noe om, før han nå plutselig mister sin hustru, formentlig i barselseng.
Matr.nr. 79, Øvrejorden Han er heller ikke å finne i matrikkel for 1838, for da er det enda Erik Pedersen som bygsler og bruker matr.nr. 79, Øvrejorden, skyld 1 dl., 4 ort og 5 sk.
Matr.nr. 80, Vestparten, Joachim Hansen, skyld 4 ort og 15 sk.
Matr.nr. 81, Østparten, Anders Rasmussen, skyld 4 ort og 15 sk., i alt 3.dl., 3 ort og 11 sk.
La oss så høre hva folketellingen 1865 har å fortelle om folkene på Nedre Vold:
Matr.nr. 79 a Fredrik Andersen, husfar, selveier og fisker, hustru Anne Bereth Olsdtr. Hennes sønner av Annes første ekteskap:
Matr.nr. 79 b, enke Guren Olsdtr., leilending. Hennes tjenestekar og gårdsbestyrer er Karl Pedersen, ugift. Enkens sønner er
Matr.nr. 80, Ole Joakimsen, husfar, selveier og fisker, hustru Caroline Johannesdtr. Barn:
Matr.nr. 80. Hans Joakimsen, husfar, selveier og fisker, hustru Bolette Larsdtr. Barn:
Matr.nr. 81, Peder Andersen, husfar, selveier og fisker, hustru Leonora Sivertsdtr. Barn:
Matr.nr. 81, Ole Larsen, husfar, selveier og fisker, hustru Anneken Andersdtr. (Peder Andersens søster). Deres barn:
Peder Andersen og Ole Larsen har hver sin halvpart av matr.nr. 81, som ennå ikke er særskilt skyldsatt. (Anm. av lensmann Olsen).
Forslaget til fordeling av skatteskylden, av 1866
Matr.nr. 79 a, Fredrik Andersen, 56 mål, mest grunnlendt vold, utsed 6 td. poteter, som gir 5 fold, 70 lass høy, 6 kyr, 8 sauer og. 1 hest, havnegangen er mindre bekvem myr og lyngmark, dog tilstrekkelig, ingen ved, men torv til behovet, litt bjørkeris. Gården betegnes som lettbrukt, den har mere jord skikket til oppdyrking, er frostlendt og er mindre godt dyrket. Gammel skyld 4 ort, 4 sk., forslag til ny skyld 1 spd. 7 sk.
Matr.nr. 79 b, Jakob Larsens enke, Guren Olsdtr., 80 lass høy, 7 kyr, 8 sauer og 1 hest, forøvrig likelydende som foregående, også for gammel og ny skyld.
Matr.nr. 80 a, Ole Joakimsen, antagelig 28 mål, utsed 4 td. poteter, som gir 4 fold, 50 lass høy, 4 kyr, 6 sauer og 1 hest; jorden bra dyrket, forøvrig som foregående. Gammel skyld 2 ort og 7 sk., forslag til ny skyld 2 ort og 16 sk.
Matr.nr. 80 b, Hans Joakimsen, antagelig 38 mål, grunn vold og myr, 30 lass høy, 2 kyr, 4 sauer og 1 hest; jorden mindre godt oppdyrket, forøvrig som nærmest foregående. Gammel skyld 2 ort og 8 sk., forslag til ny skyld 2 ort og 16 sk.
Matr.nr. 81, Peder Andersen og Ole Larsen, antagelig 60 mål vold og myr, utsed 11 td. poteter og ½ td. bygg, som gir 4 fold såvel for poteter som bygg. 60 lass høy, 7 kyr, 12 sauer og 2 hester; jorden mindre bra dyrket. Gammel skyld 4 ort og 15 sk., forslag til ny skyld 1 spd. og 7 sk., forøvrig som foregående.
Fredrik Andersen, husfar, selveier og fisker, f. 1833 i Hol, hustru Anne Olsdtr., f. 1820. Barn:
På samme matr.nr. (79 a) bor Nikolai Paulsen (senere Bolle), husfar, fisker og jordarbeider, f. 1842, hustru Marit Torsdtr., f. 1841 i Skedagers(?) pr.gjeld. Barn:
Matr.nr. 79 b, Johan Larsen, husfar, selveier og fisker, f. 1832, hustru Guren Olsdtr., f. 1820. Kristian Jakobsen, hennes sønn, f. 1855, hjelper stefaren. Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 3 kalver, 6 sauer, utsed 4 td. poteter.
Matr.nr. 80 a, Ole Joakimsen, husfar, selveier og fisker, f. 1822, hustru Caroline Johannesdtr., f. 1818. Barn:
Henning Olsen bor i huset hos sin far, og i huset oppholder seg da også Oles far, Joakim Hansen, føderådsmann, f. 1791, og Oles hustrus far, Johannes Nilsen, Farstad, som har et lite kår av sin gård der, men forsørges forøvrig av barna; han er født 1793. Kreaturhold Ole Joakimsen: 1 føll, 2 kyr, 1 kalv, 5 sauer, utsed 4 td. poteter.
Henning Olsen: 1 ku og 3 sauer.
Kårmannen Joakim Hansen har som «hold» 1 ku og 2 sauer.
Matr.nr. 80 b, Hans Joakimsen, husfar, selveier og fisker, f. 1822, hustru Bolette Larsdtr., f. 1824. Barn:
Matr.nr. 81, Peder Andersen, husfar, selveier og fisker, f. 1837, hustru Leonora Sivertsdtr. (fra Kvervelås), f. 1835. Barn:
Johan Larsen Vold.
Matr.nr. 79 a, Øverjorden, Fredrik Andersen, skyld 2 mk., 63 øre.
Matr.nr. 79 b, Øverjorden, Johan Larsen, skyld 2,63.
Matr.nr. 80 a, Vesterparten, Henning Olsen, 1,32.
Matr.nr. 80 b, Vesterparten (Bjørnhaugen), Henrik Hansen, 1,32.
Matr.nr. 81 a, Østerparten, Jakob Høyen, 1,32.
Matr.nr. 81 b, Østerparten, Lars Andreassen, 1,32.
Br.nr. 1, Øverjorden:
Br.nr. 2, Øverjorden:
Br.nr. 3, Vesterparten. Denne part ble 7. desember 1834 av staten solgt til Joakim Hansen og betalt med 280 kroner. Det kongelige skjøte herpå ble tingl. 1833.
Br.nr. 4, Vesterparten:
Br.nr. 5, Østerparten:
Br.nr. 6, Østerparten, utskilt fra br.nr. 5 i 1883:
Br.nr. 7, Bakken, utskilt fra br.nr. 2 i 1894:
Br.nr. 8, Fridheim, utskilt fra br.nr. 2:
Br.nr. 9, Nyborg, utskilt fra br.nr. 7 i 1898:
Br.nr. 10, Broderbakken, utskilt fra br.nr. 7 i 1899:
Br.nr. 11, Skolevoll, utskilt fra br.nr. 7 i 1898:
Br.nr. 12, Gravlunden, utskilt fra br.nr. 1 i 1909:
Br.nr. 13, Solstad, utskilt fra br.nr. 1 i 1911:
Br.nr. 14, Nygård.
Br.nr. 15, Bakkehaug, utskilt fra br.nr. 6 i 1918:
Br.nr. 16, Mevoll, utskilt fra br.nr. 5:
Br.nr. 21, Elvhaug, utskilt fra br.nr. 4 i 1931:
Br.nr. 17, Nergård, Ole Lorentzen, skyld 0,07.
Br.nr. 18, Sletta, Bj. Kristiansen, skyld (?), Mevoll II, Henning Mortensen, 0,23.
Br.nr. 20, Rishaug, Ferdinand Fredriksen, 0,20.
Br.nr. 22, Nyheim, Hans Mortensen, 0,25.
Br.nr. 23, Plassen, Chr. Christoffersen jr., Fridheim, 0,07.
Br.nr. 24, Nærheim, Aksel Fredriksen, 0,30.
Br.nr. 25, Slettnes, Henning Sandsund, 0,01.
Br.nr. 26, Opheim, Peder Fredriksen, 0,20.
Br.nr. 27, Solbakk, Trygve Fredriksen, 0,20.
Br.nr. 28, Fagerheim, Gunvald Fredriksen, 0,28.
Br.nr. 29, Myrbakk, Samvirkelaget» 0,01.
Br.nr. 30, Skjønnstu, Ungd.laget Fram, 0,01.
Br.nr. 1 er 0,90
Br.nr. 2, 0,55
Br.nr. 3, 1,25
Br.nr. 4, 1,05
Br.nr. 5, 1,00
Br.nr. 6, 1,07
Br.nr. 7, 0,55
Br.nr. 8, 0,36
Br.nr. 9, 0,21
Br.nr. 10, 0,09
Br.nr. 11, 0,08
Br.nr. 12, 0,03
Br.nr. 13, 0,80
Br.nr. 14, 0,19
Br.nr. 15, 0,25
Br.nr. 16, 0,32
Br.nr. 21, 0,27
På br.nr. 10, Broderbakken, bodde i mange år Peder Hansen Vik og h, Luffa Pettersdtr. Uttakleiv (Kjellbogen), men de eiet ikke stedet.
På br.nr. 1 satt ennå i 1838 Erik Pedersen, og som neste bruker og eier fulgte Jakob Jensen, etterfulgt av Paul Larsen fra Bø.
Hans enke, Anne Bergitte Olsdtr, d. 1914, ble gift med Fredrik Andersen, d. 1927, fra Toftan i Hol. Hun hadde i sitt første ekteskap sønnene
Fredrik Andersen og Anne Olsdtr.s barn:
Johan Hansen, Vik, g.m. Marie Adolfsdtr., Vik kjøpte gård på Vold nedre, br.nr. 7. Deres barn:
Johan Hansen døde og enken solgte gården.
Ingvald Fredriksen, d. 1942,sønn av Fredrik Eriksen, Store-Rise, mor Lovise Hansdtr., Holand, d. 1917, g.m. Albertine Markusdtr., Hag. Deres barn:
Henrik Mortensen, d. 1937, sønn av Morten Mortensen, Uttakleiv og h. Ingeborg Hansdtr., Holand, d. 1914, g.m. Lotte Pedersen fra Meløy. Deres barn:
På br.nr 5 satt Anders Rasmussen fra Lille-Rise. Hans sønn Peder Wessel Andersen overtok gården og solgte den videre til sin svigersønn Jakob Høyen fra Gudbrandsdalen, som kom her til bygden som veiarbeider Han var g.m. 1) Anna Pedersdtr., Nedre Vold, 2) m. Leonora Sivedtsdtr Kvervelas. Barn:
Den andre halvpart av Peder Andersens gård ble overtatt av Lars Andreassen, Leknes, sønn av Andreas Ingebrigtsen, g.m. Lovise Hansdtr. Leknes. Deres barn:
Hjalmar Olufsen, g.m. Selma Liland. Deres barn:
Matr.nr. 80 På matr.nr. 80 satt Joakim Hansen bror av Jens Blix Hansen, Store-Rise. Han delte garden mellom sine to sønner
Ole Joakimsen, g.m. Caroline Johannesdtr Farstad som var enke etter Peder Pedersen, Horn, bror av Jens Pedersen, Ballstad og Bjørn Anton Ursin Pedersen omkom i Vestfjorden den store stormdag 11/2 1849.
Henning Olsen og hustru Bergitte.
Ole Joakimsens barn:
Hans Joakimsen, g.m. Bolette Larsdtr., Bø. Deres barn:
På Broderbakken, br.nr. 10 bor nå som inderster Harald Andreassen fra Værøy, g.m. Petrine, fostedatter av Peder Hansen, der tidl. satt her som husmann.
Arne Sandsund, på br.nr. 15, g.m. Kristine Jensdtr. fra Borge, har tre barn, men ingen voksne.
Ludolf Stormo sitter på sin fars småbruk, br.nr. 9, g.m. Alfrida Johansdtr., Uttakleiv. Ingen barn.
På br.nr. 17 satt Lorentz Hamran, g.m. Marie, hvorfra vites ikke. Deres barn:
Br.nr. 8. Fridheim, kjøpt og bebygget 1893 av lærer Chr. Christoffersen fra Hadsel, g.m. Hansine Haagensdtr., Skotnes. Deres barn:
Chr. Christoffersen, jr., er nå eier av gården, med poståpneri og handel.
Johan Rist Larsen, f. 1833, d. 1916, var framifrå som jordbruker, og adskillig foran sin tid, g.m. Gurine (Guren) Sofie Olsdtr., fra Farstad, f. 1810. Han er, som nevnt annet sted, legatstifter.
Kristian Jakobsen, også legatstifter, drev i mange år jektefart med egne fartøyer, og senere handel på Vold, f. 1854, d. 1941. Hans husbestyrerinne (han var aldri gift) var i en lang rekke år Ellen Granaas, f. 1857, d. 1939.
Hverken for Øvrevold eller Nedre Vold nevnes der kverner i 1700-årene, og en tør derfor formode at der ingen slike var her dengang. Men fra første halvdel av 1800-årene og utover i siste halvdel også var der flere kverner og livlig møllebruk ved Voldselva, med kverner tilhørende bønder både på Øvre og Nedre Vold, muligens også Kvervelås.