

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Skotnæse (1407), Schottnes, Skotnes, Offuer Skotnes (1567), Skottnes (1610), Skottnes med Offuer Skottnes og Skarsøen (1667), Schotnæs og Øwer Schotnæs. (1723). — Skotnes, hvori første ledd er skott, fremspring av land, især høyt land, og oppragende høyde.
Og ganske riktig, deler av Skotnes gård ligger på en ganske høy bakke med utsyn over den brede Vestfjorden, og her oppe på Skotneshaugen er det vel nyårsolen først skinner inn gjennom vinduene til godtfolk her i bygda, idet en herfra har åpen horisont mot sør. Endel av gården ligger også på flatt, myret lende, som igjen stiger mot Øvre Skotnes.. Gården ligger bekvemt til sjøen og fiskeriet, og har Kjeøy som fiskevær. Her på øya var det fastboende folk i eldre tid, som vi skal se, og fiskevær fra omlag midten av forrige århundre, kanskje også tidligere; men ble så nedlagt som fiskevær omkring 1890, for å bli tatt opp igjen for endel år siden, og nå i større omfang, med rorbuer og fiskebruk. Det er god havn her, og Kjeøy har sikkert fremtiden for seg som fiskevær, ved siden av Ballstad, om enn i meget mindre format, enn det gamle, store Ballstad. — Skog har det sikkert i lengere tid vært snaut for her, men til gjengjeld er her store torvmyrer, Skotnesmyrene, så ingen skotnesinger skulle behøve å fryse seg gjennom vinteren; disse torvmyrene er dog nå ganske meget opptorvet. Havnegangen må vel betegnes som bare måtelig god. Folketallet har øket sterkt den senere tid, og gården teller nå 53 br.nr., og kommer som den største, nest etter Leknes. — Skotnes kaster glans over vår bygd, ved at her var Norges store sønn, geheimeråd og professor Gerhard Schønings fødested, og vi er stolt over å kunne nevne ham som buksnesværing.
Vi tar neppe feil i å tro at Skotnes er en av bygdas eldste gårder; den lå tilrette herfor. De første menneskene her, som slo seg ned bofaste, aner vi bare skyggen av — langt bak i historiens grå tåke. Vi må imidlertid her nøye oss med å hjemsøke Per Skotte, der sitter som skipper her i 1610, og betaler sin skipperskatt med 2 daler. Her nevnes ingen leilendinger, så Per Skotte sitter nok som selveier av den hele gård. — 1615 nevnes ikke Skotnes, men 1619 møter vi skipper Per Skotte igjen, og som bruker av 2 vågslege jord; han bruker også Lille-Skottenes, med 2½ pund.
1626 nevnes under Skotnes bare husmannen Gullbrand Skottnes, som betaler ½ daler i skatt, og altså ikke er noen akkurat ringe kar.
Men i lensregnskapet 1627 er skipper Skotte på plass igjen, og har da svinget seg opp til å holde hele fem fullønnsdrenger:
I lensregnskapet 1630 kommer husmannen Gullbrand igjen; hans plass er på 1 pund, og han har punds leding. 1634 er Per Skotte ikke med mere, og skattemanntallet for dette år viser oss da som ny skipper på gården, Christen Fredriksen (det er dog en svak mulighet for at denne Christen kan høre under Gjerstad).
Lensregnskapet 1640 nevner ikke Skotnes, men skattemanntallet 1646 nevner Jens Christensen, som skatter med 3 rdl., hans tjenere med 3 rdl., og hans øvrige arbeidsfolk med 1 rdl.
Jens Christensen er således en mann som sitter med stort bruk, og vi tar neppe feil i at han er sønn av Christen Fredriksen, skipper på Skotnes.
Skattemanntallet 1650 lar oss vite at det er kongen som eier og bygger hele Skotnes gård nå, som utgjør 3 våg, og Jens Christensen er bruker av det hele.
Heller ikke ledingsmanntallet 1661 nevner Skotnes, men 1666 er fhv. foged i Senja, Nils Mortensen, kommet hertil (der henvises til ham under avsnittet tinghold og rettsvesen). Hans alder nevnes ikke, men han har i sitt brød 6 tjenere, hvorav 1 tjener for skyld. Av husmenn under gården nevnes Erik Arensen, Helle Troelsen, Søfren (Søren) Jacobsen og Gabriel Jonsen.
Der nevnes endel andre personer, hvorav noen formodes å være knekter (soldater). Nils Mortensen bruker — og muligens også eier — gårdens hele jord, 3 våg og 1 pund. Dessuten også Ballstad med skyld 1 våg fisk. Det pundet som nevnes under Skotnes, eier Buksnes kirke, men har ingen bygselrett over det.
Generaljordeboken 1667 omtaler Skotnes med Offuer-Skotnes och Skarsøen engeslett, tils. 3 v. og 1 pd.. bruker Nils Mortensen, som sår 2 td. bygg, har 14 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester, men har ingen brenneved. eller annen herlighet til forbedring.
Amtsregnskapet 1670 viser oss fremdeles Nils Mortensen som bruker av hele Skotnes med tilliggende eiendommer. En fortegnelse over hus- og værmenn 1681 nevner Nils i Skarsjøen, og Roland ibidem (sammesteds).
30. mars 1688 er det skifte etter salig Peder Andersen på Skotnes, «forrige kongl. fougit (foged) her i Lofodens fogderi», enke «dydige och meget Gud elskende matrone» Dorethea Michelsdtr. Storm. Felles børn:
Skattemantallet 1690 viser den nye konges foged på Skotnes, Jocum Bredahl, som bruker 4⅓ våg jord; kongen er naturligvis eier og bygger, og Buksnes kirke har sitt ene pund. Både 1695 og 1700 omtales fogden Jochum (Joachim) Bredahl på Skotnes, og han er hele tiden enebruker her.
I folketellingen 1701 nevnes han som «jordebogens og tiendens forpagter». Han er da 46 år gml. Han har da en stesønn, Anders Bus (eller Busch), 23 år, som er på academiet (studerer), og sønnen Peder Bredahl, 9 år gml., i «Beren-schole», hva nå det kan være for slags skole. Av «tienstekarle og drenge» har han ikke mindre enn 12.
En av drengene, Biørn Michelsen, er trolig sønn av presten til Buksnes, Michel Bjørnsen Ursin, den senere sorenskriver over Vesterålen, bosatt på Gjerstad, og kaller seg da Bjørn Ursin. Her på Skotnes er han vel kontormann hos fogden Bredahl. — Under Skotnes og fogden Bredahl nevner folketellingen også en Christoffer Snag, eller Snach, som er «hans — fogdens? — søstersønn, og her siktes vel til Christoffer Michelsen, den 9 år gamle tjenestedreng. Under Skotnes nevnes der også lensmann Lars Olsen Blix, 32 år.
Foged Bredahl avgår ved døden i 1708, og 27. oktober dette år er det skifte etter ham: «Salig høyagtbare og høyfornemme mand singe Joachim Bredahl, Kongl. Maytz Fogett og jordebogens forpagter her ofver Loefogdens fogdery», Schottnes. Enke: «Ærdydige og medgit gudelschende madame Dorothea Storemby (Storm), enke etter forrige foged Peder Andersen. Felles barn:
Under den prioritets gjeld sees: «Først hafver den salig mand vaaren formynder for madmoselle Maren Hveding, og nu rester på hinders arvelod, som den salig mand haver annamet, for rede penger og anden løsøre som er spolert undter tid hand hafer hafft det under formynderschab, og icke til hinders nøtte er anvendt, og nu sterboe er maae svarre som er» — 47 rdl., , 4 ort og 8 sk. (Her følger utlegget spesifisert, som utlegget ordnede «hinders nu forordnede formynder kongl. maytz. Sorrenschrifver ofver Vesterålen So Biørn Michelsen Ursin straxen på arvetompten, under sin forvaring til sig tog, huor hand effter loufs anledning der med sig hafver at forholde. — I lige maade hafver den salig mand og waaren verge for Sør(?) Flagstads kirche og er da befunden udi kirche reigenschab, at dette sterboe rester til for bemeldte kirche udi penger 211. rdl. og 9 sk. «Utlegget herfor tok også sorenskriver Ursin til seg. — Der nevnes også lån av Hans Gregers i Petvik, og Baltzer Biørns fremla også en fordring på 50 rdl. Ole Danielsen Hveding på Melbo fordrer 40 rdl. Der nevnes flere andre fordringer på den avdøde foged Bredahl, bl.a. fra hans bror, «ærværdige og høylærde mand, magister Per Bredahl udi Brønøen», som fordrer 39 rdl. — Noen av fordringene tok skifteforvalteren, sorenskriver Christian Albert Friis, på Berg i Hol, vare på. — Den prioriterte gjeld beløp seg til 523 rdl. og 9 sk., og til de øvrige kreditorer ble der da 491 rdl. og 2 ort.
Avdøde foged Bredahls sønn, Peder Bredahl, nedsatte seg sørpå som prokurator, og praktiserte også i Helsingør i Danmark, der hans sønn Wilhelm Bredahl er født 1721. Denne Wilhelm Bredahl ble 1755 kapellan til Østre Fredrikshald.
Etter foged Bredahl kommer den neste forpakter av kongens tiende i Lofoten, handelsmannen Andreas Schøning til Skotnes. Iflg. likning over krigstyren 1720 (gården har da matr.nr. 169) bruker han 1 v. og 3 pd. i Skotnes, og som husmenn nevnes Mathias Rasmussen og Jacob på Skotnes. Schøning bygslet til å begynne med bare 1 våg og 3 pd., men allerede 1720 bygsler han den hele gård, 4 v. og 1 pd. Og nå er det Andreas Schøning hele tiden fremover, helt til han, engang mellom 1740 og 1745, dør, idet hans enke sistnevnte år sitter som bruker av 2 våg, mens en Ole Olsen Wold bruker 2 v. og 1 pd.
Gerhard Schøning. (Etter en miniatyr.)
Andreas Schønings sønn, Gerhard Schøning var et stort vitenskapelig navn, knyttet til vår bygd. Han var født på Skotnes i 1722, og her fra høyden skuet han utover Vestfjorden — langt inn i den fjerne horisont, og grunnet nok som gutt på hva der lå bak om den, og hva gutten drømte, det utførte mannen. I 1739 kom han til Trondheims skole, 1742 til universitetet i Kjøbenhavn, hvor han tok teologisk eksamen. Hans ærgjerrighetsmål var å skrive en stor Norges historie, og i 1751 utkom han «Forsøg til de nordiske landes, særlig Norges Geografi». Han ble samme år rektor i Trondheim.
Sammen med P. F. Suhm og biskop J. E. Gunnerius stiftet han 1760 «Det throndhjemske lærde Selskab». I 1765 ble han professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi i Danmark, og i 1775 geheimearkivar. Han døde i Kjøbenhavn i 1780. — Hans bror Claus Ursin Schøning, født på Skotnes i 1729, stud. teol. og tok eksamen 7/12 1751 med karakteren haud illaud. 27/10 1755 tok han juridisk eksamen, med karakteren «bekvem», og ble sorenskriver i Salten.
Med Andreas Schøning er foreløbig de store menns tid forbi på Skotnes. Allerede 1755 er Andreas Schønings enke borte fra gården, som nå brukes av Fredrik Mathisen, 2 v. og 1 pd., Lars Larsen, 1 v., og Peder Christensen, 1 v.
5/9 1745 er det skifte etter Anna Pedersdtr., Skotnes, enkemann Rasmus Hansen (formentlig husmannsfolk). De har tre barn, og av kreaturer 1 ku, 1 gjemme(?), 2 sauer, 2 geiter og 2 kid. Boet fallitt.
Matrikkelen 1760 viser denne fordeling av gardens jord: Fredrik Mathisen, 1 pd., og Lukas Mathisen, 1 pd. og slik fortsetter det fremover.
Mantallet til ekstraskatten 1772 nevner Skotnes med Ballstad og «Skarsøe», og jordmenn er da Peder Christensen, Jacob Olsen, husmann Lars Larsen og jordmann Fredrik Mathisen, Inderst Maria Fredriksdtr., enke, husmann Johan Reinhart og husmann Petter Larsen.
Matrikkelen 1775 nevner atter Skotnes med Ballstad, og som brukere Anders Christensen, 1 v. og 1 pd., Jacob Olsen, 1 v., Peder Christensen, 1 v., Mathias Mathisen. 1 pr, og 12 mk., og Lucas Mathisen 1 pd. og 12 mk.
Rangskatten 1778 (gården har da matr.nr. 40) omtaler Knud Lardahls enke, g.m. Edias Johansen, (disse folk bor på Ballstadøy).
Peder Christensen, fattig og ikke mere med, og i hans sted Zakarias Johnsen.
Videre Jacob Olsen, og som husmenn Lars Larsen senior, fattig, Lars Larsen, avgået (død), og Peder Larsen, med 2 sønner.
Som bruker nevnes også Mathias Mathisens enke, Lukas Mathisen. Videre nevnes Anders Christensen og atter to husmenn: Nils Nilsen og Tosten Reimers, som har festet 1 pd. og 12 mk. i Ballstad. Flere av disse folkene er bosatt på Ballstad, men da Ballstad ved den tid ligger under Skotnes, er alle ført under denne gård, og det er ikke greit å «skille fårene fra bukkene».
Skarsjøen er hele tiden husmannsplass under Skoenes, og her satt der alltid flere husmenn, således ved år 1700 Peder Arntsen, Hans Nilsen, Christoffer Nilsen, — og ved Skotnessjøen satt husmannen Nils Nilsen.
Manntallet over kverner 1781 nevner ingen kvern under Skotnes, mens ledingsmanntallet samme år omtaler
Ledingsmanntallet 1785 omtaler de samme, men i Jacob Olsens enkes sted da Steffen Hansen, og i Tosten Reimers sted Adolf Christensen (Ballstad); og som ny mann, kanskje på Ballstad, Johan (eller Johannes) Andersen.
Ledingsmanntallet 1790 viser at Adolf Christensen har fått tillagt 6 mark jord på Ballstadøy.
Jordeboken over det kongelige jordegods 1795 viser Skotnes med Ballstad, 4 v. Anders Christensen har sin bygsel fra 1775 på 1 v., Zakarias Johnsen (nå hans enke) sin bygsel fra 1777, 1 v., Mathias Mathisens bygsel på 1 v. er ikke tillatt, Jacob Larsens bygsel på 1 pd. og 12 mk. fra 1777, og Adolf Christensens bygsel på 1 pd. og 12 mk. i Ballstadøy, fra 1783.
Før vi går videre må vi nok titte litt på noen skifter, og begynner med skiftet 9/2 1790 etter husmann Nils Nilsen på plassen Skotnessjøen. Men det var nok smått stell i huset hans Nils. for boet er fallitt.
18/12 samme år er det skifte etter Sara Larsdtr., Skotnes, enke med tre barn. Arv til deling 2 rdl., 4 ort og 14 sk.
Samme år 9/3 er det skifte etter Steffen Hansen, Skotnes, enke Karen Svendsdtr. Arv til deling 36 rdl., 1 ort og 6 sk.
1/8 1794 skifte etter Zakarias Johnsen, Skotnes, enke Jødda(?) Olsdtr. Boets brutto formue 77 rdl., 3 ort og 10, men da gjelden var større, var det fallittbo også her.
Samme år 17/3 skifte etter Johan Andersen, Skotnes, enke Johanna Rasmusdtr. Arv til deling 16 rdl., 3 ort og 11 sk.
Under gjelden sees Johannes Pedersen, Våje fordre for en rorbu, som den «avdøde hos ham har bekommet, og hvorpå intet skal være betalt», 14 rdl. Der nevnes en kjeksbåt med seil og endel sølvsaker.
8/6 1796 skifte etter Anders Christensen, Skotnes, enke Gjertrud Olsdtr. Arv til deling 14 rdl., 5 ort og 6 sk.
21/7 1797 skifte etter Mathias Mathisen, Skotnes. Boet fallitt. — 23/6 1801 skifte etter Peder Iversen, Skotnes, enke Christianna Andersdtr., før nevnte Anders Christensens datter. Boet fallitt.
Folketellingen 1801 begynner for Skotnes med enke Christianna Andersdtr., som lever av sin gård og godt folks gaver. Barn:
I huset bor dessuten enkens mor, Gjertrud Olsdtr., enke etter Anders Christensen, og enkens søster, Lisbeth Andersdtr., som begge spiser «hendes (enken Christiannes) brød og er til hendes hjelp».
Hans Mathisen, bonde og fisker, g.m. Christense Hansdtr. Barn:
Johan Christensen, g.m. Ane Andersdtr., fattiglemmer, lever for seg selv i «fri stue».
Juditha Olsdtr., «husmoderske», i enkestand, «føder sig med spinding samt gaaer den sengeliggende mand tilhaande;» ugift sønn Jacob Zakariassen.
Ole Eliassen, inderst og krøpling, som lever av almisser, g.m. Olava Zakariasdtr. Barn:
Petter Zakariassen, inderst, lever av sjøen, g.m. Dåreth Elisensdtr. Barn:
På Skotnessjøen plass bor Jacob Fredriksen, lever av sin plass, der kan «føde» 4-5 kyr og noen geiter, samt av fiskeri, g.m. Ragnhild Kirstine Thomasdtr. Lund. Barn:
Ved Skarsjøen bor Johannes Pettersen, bonde, lever av sin plass, «der kan græsse nogle køer og geder, samt fiskeri», g.m. Karen Olsdtr, Barn:
Her ved Skarsjøen bor også Petter Larsen, inderst, lever av et «lidet hold i pladsen», g.m. Bynnel Johansdtr.
Og så er der ikke flere å finne ved denne tid under Skotnes og Skarsjøen.
8/12 1804 er det skifte etter Jodda Olsdtr., Skotnes, enke etter Zakarias Johnsen, Skotnes. Barn:
Samme år 18/12 er det skifte etter Gjerdtur Olsdtr., enke etter Anders Christensen, Skotnes. Barn:
Jordeboken 1810 over det kongelige jordegods nevner under Skotnes med Ballstad Hans Christoffersen, med bygsel på 1 v. fra 1803.
Hans Andersen (Walsin), med bygsel av 1802 på 1 v. Johannes Christoffersen, med bygsel av 1808 på 1 v.
Og videre på Ballstad: Ole Hartvigsen Hvid, med bygsel av 1802 på 1 pd. og 12 mk., og Adolf Christensen, med bygsel av 1783 på 1 pd. og 12 mk.
25/11 1811 er det skifte etter Johanna Cathrine Knudsdtr., Skotnes, enkemann Herman Grønbeck. Brutto formue 251 rdl., 2 ort og 3 skilling; gjeld 589 rdl., 2 ort og 9 sk., altså dundrende fallitt.
30/10 1813 er det skifte etter inderst Hans Christoffersen, Skotnes. Ingen arvinger nevnes.
8/12 1814 er det skifte etter husmann Johannes Pettersen, Skarsjøen. Ingen arv til deling.
Samme år 9/12 er det skifte etter gardmann Anders Pedersen, Skotnes. Boet fallitt.
Ledingsmanntallet 1816 viser under Skotnes:
Og under Skarsjøen:
Ennå 1820 nevnes Skotnes og Ballstad under ett, og jordeboken over laugstolsgods og annet statens jordegods melder, at Nils(?) Christensen har sin bygsel av 1 våg for livstid, fra 1814.
Hans Andersen av 1 våg, fra 1802, Michal Knudsen for 1 våg fra 1818, alle for livstid.
Og for Ballstad har Johan Tengmann sin bygsel av 1 pd. og 12 mk., fra 1812, Jacob Hansen for 1 pd. og 12 mk., fra 1813, begge for livstid.
Og i Skarsjøen: Knud Johannessen for 1 pd. fra 1814, på livstid. Dessuten viser ledingsmanntallet for dette år, at her på gården (Skotnes) bor også Israel Christensen, men han er altså ikke jordmann.
Ballstad fremdeles nevnt under Skotnes — viser nå Israel Christensen som leilending, med bygsel for 1 v. fra 1814. Michal Knudsen har da fornyet sin bygsel, fra 1821. Skotnes med Ballstad har da løpenr. 40 a, og Skarsjøen 40 b, og under Skarsjøen kommer som før Knud Johannessen. Ledingsmanntallet for dette år omtaler
1930, og Skotnes og Ballstad hører sammen som før. Statens jordebok omtaler da under Skotnes bare
Under Ballstad
Under Skarsjøen
Vi slutter igjen kontakt med skifteretten, og 28/6 er det skifte etter gårdmannsenke Karen Olsdtr., Skarsjøen, enke etter Johannes Pettersen. Barn:
10/5 1820 er det skifte etter gårdmannskone Martha Olsdtr., Skotnes, enkemann Hans Andersen. Ingen arv til deling.
21/5 1823 er det skifte etter gårdm. Hans Andersen, Skotnes, enkemann. Ingen arv til deling.
1/11 1826 er det skifte etter inderst Iver Christian Karlsen, Skotnes. Arv 2 rdl., 4 ort og 1 sk., som tilfaller Hans Olai Johansen, Tenstadfjord, for pleie av den avdøde i hans siste dager.
24/10 1828 er det skifte etter gårdmannskone Vilhelmine Lockert Jacobsdtr., Skotnes, enkemann Michal Knudsen. Barn:
11/4 1831 er det skifte etter gårdm. Israel Christensen, Skotnes. Boet fallitt.
13/11 1832 er det skifte etter kårenke Christense Hansdtr., Skotnes, svigersønn Michal Knudsen, Skotnes. Ingen arv.
15/7 1839 er det skifte etter gårdm. Michal Knudsens annen hustru, Martha Hansdtr., Skotnes. Arv til deling 545 rdl. og 2 ort.
19/9 1849 er det skifte etter kårenke Marith Andersdtr., Skotnes, arving Michal Knudsen, Skotnes, som her arver 9 rdl. 3 ort og 14 sk.
9/5 1842 er det skifte etter gårdmannskone Kirsten Hansdtr., enkemann Hans Olai Hartvigsen, Skotnes. Boet fallitt.
10/10 1846 er det skifte etter Anne Marie Olsdtr., Skarsjøen, enkemann Petter Johan Knudsen. Arv til deling 35 rdl., 1 ort og 11 sk.
18/11 1847 er det skifte etter inderst Petter Johan Knudsen, Skarsjøen. Arv 68 rdl., 3 ort og 19 sk.
Matrikkelen 1838 viser under matr.nr. 4. a, Skotnes,
Løpenr. 19 a, Sør-Tåen, Peder Nilsen, skyld 3 ort og 11 sk.
Løpenr. 19 b, Skotnes, Hans Hartvigsen, skyld 3,11.
Løpenr. 20 a, Skotnes, Anders Pedersen, skyld 3,11.
Løpenr. 20 b, Nord-Tåen, Hemming Nilsen, skyld 3,11.
Løpenr. 21, Skotnessjøen, Michal Knudsen, skyld 1 daler, 1 ort og 22 sk. Tils. 4 daler og 18 sk. — Ballstadlandet og Ballstadøya har samme matr.nr. som Skotnes, 40 a, mens Skarsjøen har matr.nr. 40 b.
Den store forlisdag 11. februar 1849 snertet også Skotnes gård, i det to fiskere herfra måtte late sitt liv i Vestfjorden, nemlig inderst Johannes Jansen (Johansen), og ungkar Gjert Johannessen, 31 år. Johannes Jansens alder står her oppgitt til 88 år, men det må være feil. Vel var vel Skotneskarene djerve og seige sjøkarer og fiskere, men 88 år, — nei.
27/6 1839 dør Fredrik Danielsen, Kidøe, (Kjeøy) og 16/12 1842 dør Daniel Johannesen, 40 år, inderst på Kidøe.
17/12 1841 er turen kommet til den lille Johanna Fredrikke Olsdtr., bondebarn av Kidøe.
16/9 1843 slukner bondedrengen Daniel Olai Olsen, Kidøe. Det siste dødsfallet vi har å melde herfra gjelder inderst og gift mann, Ole Nilsen av Kidøe, som dør 20/4 1844. Senere nevnes ikke Kidøe (Kjeøy) og det tyder på at øya ved denne tid avfolkes.
Her på øya synes ikke å ha forekommet hverken fødsler, konfirmasjon eller brudepar. Alt som kunne glede og oppmuntre, synes som bannlyst, bare døden lusker om mellom klippene. Ikke så underlig at folk trakk seg bort, og inn på «fastlandet».
Med dette går vi over til folketellingene 1865 og 1875, og begynner med førstnevnte år.
Her møter på
Matr.nr. 19 a, under Skotnes, leilending Ole Monsen, f. i Rødøy, g.m. Anne Andersdtr., også f. i Rødøy. Losjerende er snekker Lars Strand (som vi senere møter under Gjerstad), f. i Bjørnør, og i huset er også Christianna Hemmingsdtr., f. på Skotnes, så det var nok her hos Ole Monsen disse to fant hverandre, men ennu er de ugift. Christianna driver da som veverske. Ole Monsen har 1 hest, 5 kyr og 12 sauer; utsed 3 td. poteter.
Matr.nr. 19 b, Christianna Jørgensdtr., enke etter Hans Johannesen, f. 1814 i Buksnes. Barn:
Som losjerende Ingebrigt Eilertsen, f. i Buksnes, g.m. Malene Jørgensdtr., Christiannas søster! Barn:
Christianna Jørgensdtr. Har 1 hest, 4 kyr, 2 sauer og 1 gris; utsed 5 td. poteter. Hun er leilending.
Matr.nr. 20 a, Markus Johannessen, leilending, g.m. Bertine Jørgensdtr., begge f. i Buksnes. Barn:
Matr.nr: 20 b, Hans Ulriksen, leilending, f. 1823 i Kyllingdal, g.m. Kristine Nesgård, f. 1838 i Trondheim. Barn:
Føderådskone er Bereth Marie Johannesdtr., enke etter Hemming Nilsen, f. 1801. Kreaturhold Hans Ulriksen: 1 hest, 7 kyr, 12 sauer, 1 gris; utsed 6 td. poteter. Kårenken har 1 ku og 3 sauer, og setter ¾ td. poteter. Dette i 1865; I 1875 er Hans Ulriksen selveier og har da på foret 1 hest, 6 kyr, 11 sauer, og som utsed ¼ td. poteter. Kårenken Bereth Marie lever fremdeles.
Under samme matr.nr. 1865 husm. med jord, Jens Pettersen, f. i Buksnes, g.m. Maren Hansdtr., f. i Buksnes. Barn:
Jens Pettersen har 12 sauer, 2 geiter og 1 gris; utsed 1 td. poteter.
Under samme matr.nr. husm. uten jord, Hans Christoffersen, f. i Buksnes, g.m. Anne Jacobsdtr., med barn:
Videre under samme matr.nr. Ole Olsen Fanø, husm. uten jord, f. 1830 i Fanøy ved Bergen, g.m. Ingeborg Ingebrigtsdtr., f. 1834 i Buksnes. Barn:
Ingen kreaturer og ingen utsed, hverken i 1865 eller 1875.
Matr.nr. 21, Ole Berg Olsen, selveier, f. 1818 i Steigen, g.m. Martha Michalsdtr., f. på Skotnes. Barn:
1785 er Ole Berg Olsen enkemann.
Kreaturholdet er 1865 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 1 gris; utsed 4 td. poteter. 1875: 1 hest, 3 kyr og 10 sauer; utsed 5 td. poteter. Sistnevnte år har han som husbestyrerinne enken Christianna Jørgensdtr., f. 1814. Hun har da overlatt sin gård på matr.nr. 19 b, til sønnene.
Under samme matr.nr. finner vi 1865 husm. uten jord, Ole Samuelsen, f. i Værdalen, g.m. Christianna Andersdtr., f. i Buksnes. De har da sønnen
og har 3 sauer og 1 gris som buskap.
Husm. uten jord under samme matr.nr. er også Elias Johannessen, f. i Buksnes, g.m. Maren Joakimsdtr. Barn:
1 ku, 3 sauer og 1 gris, men ingen poteter til flesket.
Og igjen matr.nr. 21, husm. uten jord, Aron Hansen, f. i Buksnes, g.m. Julianna Hansdtr., f. i Buksnes. Ingen barn, ingen kreaturer og ingen utsed, bare stua på berget.
Som selveier på matr.nr. 21 (Ole Berg Olsens og Hans Petter Michalsens bruk er enda ikke særskilt skyldsatt) møter vi Hans P. Michalsen, f. 1826 i Buksnes, g.m. Kristine Olsdtr., f. 1832 i Skogn ved Levanger. Barn:
Føderådsmann er Hans Petters far Michal Berg Knudsen, enkemann, 79 år.
Men her er enda flere mennesker: Husmannsenke Johanna Johnsdtr., f. i Rødøy, med to sønner,
Da har Hans Petter Michalsen 1 hest, 6 kyr, 11 sauer og 1 gris; utsed 5 td. poteter.
Går vi opp til Øvre Skotnes, kan vi år 1865 uten videre hilse på husfar og leilending Elias Hartvigsen, f. 1826 i Hol, g.m. Oline Andersdtr., f. 1811 i Buksnes. Deres barn er:
Elias har 1865 1 hest, 6 kyr og 12 sauer; utsed 4 td. poteter, og 1875 1 hest, 3 kyr, kalv og 4 sauer, men da bare to tønner poteter til utsed.
Siden 1865 er flere nye folk kommet til her på Skotnes, og vi begynner, iflg. folketellingen 1875, med
Matr.nr. 19 a, Karl Pedersen, leilending, f. 1832 i Græna, g.m. Anna Andersdtr., f. 1826 i Tysfjord. Barn:
Matr.nr. 19 b, Hagen Hansen (etter sin mor Christianna Jørgensdtr.), leilending og fisker, f. 1842, g.m. Adriane Larsdtr., f. 1841 i Mo i Rana. Barn:
Under samme matr.nr. bor Hagens bror, Frantz Hansen, inderst, jordarbeider og fisker, f. 1852, g.m. Anna Hofstad, f. 1852 i Tjøtta(?) De har enda ingen barn, og deres buskap består da av 2 sauer; ingen utsed.
Under samme matr.nr. også den tredje av brødrene, husm. og fisker Arnt Hansen, f. 1841 og g.m. Sara Andreasdtr., f. 1841 i Buksnes. Deres barn:
Arnt Hansen har 1 ku og 5 sauer, og setter 1 td. poteter.
Matr.nr. 20 a, Nord-Taen (alle de under 1875 før nevnte gårder, ligger på Sør-Tåen), leilending Bergitte Jørgensdtr., g.m. Markus Johannessen, f. 1821 i Hol. Barn:
Matr.nr. 20 a, Nord-Taen, Henrik Mathisen, husm. uten jord, fisker, f. 1845 i Buksnes, g.m. Johanne Markusdtr., f. 1851 på Skotnes. Barn:
Matr.nr. 20 a, Holmen, husm. uten jord, Jørgen Hansen, f. 1848 i Buksnes, ugift, og sammen med ham bor hans bror Karl Hansen, f. 1851, og deres mor Anne Jacobsdtr., f. 1820 i Buksnes, som «pusker» med forskjellig slags arbeide, men ellers forsørges av sønnene. Jørgen Hansen skraper sammen for til 4 sauer, men poteter må han kjøpe.
Matr.nr. 20 b, Nord-Taen, Iver Jensen, husm. uten jord, fisker, f. 1851 i Buksnes. Hos ham bor hans før nevnte far, Jens Pettersen, f. 1810, med hustru Maren Hansdtr., f. 1820. Tj.pike er de gamles datter,
Matr.nr. 21 a, Ole Sotberg, husm. uten jord, skredder og handelsbetjent, f. 1844 i Beistad, g.m. Gurine Sotberg, f. sammesteds 1844. Barn:
Matr.nr. 21 a, husm. med jord og fisker, Wessel Rosenfeldt, f. 1821 i Hol, g.m. Dorthea Jensdtr., f. 1836 i Buksnes. Wessel Rosenfeldt har 1 ku, 2 sauer, og graver ned til sed 1 td. poteter.
Matr.nr. 21 a, enke Christianna Andersdtr., husm. uten jord, fattigunderstøttet, f. 1833 i Buksnes. Ingen kreaturer, men til utsed ⅛ td. poteter.
Matr.nr. 21 a, Nils Joh. Larsen, husm., fisker, og tømmermann «i andres arbeide», Buksnes, g.m. Nikoline Pedersdtr., f. i Frostad. Barn:
Matr.nr. 21 b, husm. og fisker Petter Pettersen, f. i Fosnes, g.m. Oline Jensdtr., f. i Buksnes. Barn:
Og her kommisjonen av 1866 med sine anførsler: Her er da fem hovedbruk på gården.
Løpenr. 19 a, Ole Monsen, 38 mål vold og myr, ingen utslåtter, men mere jord til oppdyrkning; utsed 3 td. poteter som gir 5 fold; høster 50 lass høy, og havnegangen består av myrer og litt fjell nær gården, men er mindre tilstrekkelig. Ingen ved, men torv tilstrekkelig; tang og tare til behovet, bekvem adkomst til sjøen, og gården betegnes som alminnelig lettbrukt og er ikke særlig frostlendt; men den er mindre bra oppdyrket. Gammel skyld 3 ort og 11 sk., forslag til ny skyld 2 ort og 23 sk.
Løpenr. 19 b, Hans Johannessens enke (Christianna Jørgensdtr.) det samme i alt som foregående, men har som utsed 4 td. poteter. Også skyldene det samme.
Løpenr. 20 a, Markus Johannessen, ca. 38 mål vold og myr, og forøvrig som foregående; men gården anses som tungbrukt. Skyld som foregående.
Løpenr. 20 b, Hans Ulriksen, som foregående Markus Johannessen, men har som utsed 6 td. poteter, høster 60 lass høy, og noe mindre velbrukt jord, som tilfellet også var ved Markus Johannessen. Skyld, gammel som ny, som de øvrige.
Løpenr. 21, Hans Petter Michalsen og Ole Berg Olsen, ca. 76 mål, den største del myr, utsed 12 td. poteter, 120 lass høy, og forøvrig alt som foregående. Gammel skyld 1 spd., 1 ort og 22 sk., forslag til ny skyld 1 spd. og 22 sk.
Som anmerkning følger: Foruten de her beskrevne 5 bruk i Skotnes, gis der også en eiendom kallet Øvre Skotnes, som tilhører Nils Tengmann og brukes av leilending Elias Hartvigsen. Da imidlertid denne eiendom, som sannsynligvis i sin tid har utgjort endel av Skotnes, ikke finnes oppført hverken i den av fogden utferdigede og av sorenskriveren gjennomgåtte fortegnelse over herredets matrikulerte eiendommer eller i den gjeldende trykte matrikkel, har komiteen ingen adgang til å medta den under nærværende beskrivelse.
Løpenr. 19 a, Sør-Tana, Karl Pedersen, skyld 1 mk. og 75 øre.
Løpenr. 19 b, Skotnes, Haakon Hansen, 1,75.
Løpenr. 19 c, Skotnes Ø, Gjert Iversen, 1,19.
Løpenr. 20 a, Skotnes, Jens Pedersen, 1,75.
Løpenr. 20 b, Nord-Taen, Ole Hansen og Karl Thomassen, 1.75.
Løpenr. 21 a, Skotnessjøen, Kristen Lindgård, 1,75.
Løpenr. 21 b, Skotnessjøen, Ole M.(agnus) Olsen, 1,75.
Br.nr. 1, Sør-Tåen, Karl Pedersen og sønnen Kristian Karlsen, skyld 1,75.
Br.nr. 2, Skotnes, Hagen Hansen, 1,75.
Br.nr. 3, Skotnes øvre, Johan og Leonhard Hansen, 1,19.
Br.nr. 4, Skotnes, Karl Thomassen, 1,69.
Br.nr. 5, Nord-Taen, Ole Hansen, 1.75.
Br.nr. 6, Skotnessjøen, Kristen Lindgård, 1.75.
Br.nr. 7, Skotnessjøen, Ole M. Olsen, 1,75.
Br.nr. 8, Stormyrteigen, Jacob Pedersen, 0,06.
Br.nr. 1, Sørtaen:
Br.nr. 2, Skotnes:
Br.nr. 3, Skotnes øvre:
Br.nr. 4, Skotnes:
Br.nr. 5, Nordtaen:
Kristen Lindgaard og hustru Karoline, Skotnes.
Br.nr. 6, Skotnessjøen:
Br.nr. 7, Skotnessjøen:
Br.nr. 8, Stormyrteigen, utgått fra br.nr. 4 i 1895:
Br.nr. 9, Bakkehaug, utgått fra br.nr. 3 i 1907:
Br.nr. 10, Fagerhaug, utgått fra br.nr. 7 i 1911.
Br.nr. 11, Rinnheim, utgått fra br.nr. 1 i 1912:
Br.nr. 12, Solheim, utgått fra br.nr. 2 i 1913:
Br.nr. 13, Nymoen, utgått fra br.nr. 3 og 9 i 1915:
Br.nr. 14, Myrvoll, utgått fra br.nr. 3 og 14 i 1915:
Br.nr. 15, Hammervoll, utgått fra br.nr. 1 og 5 i 1915:
Br.nr. 17, Rødsand, utgått fra br.nr. 6 i 1917:
Br.nr. 18, Solstrand, utgått fra br.nr. 2, 4, 6, 7 i 1917:
Br.nr. 19, Steinsrud, utgått fra br.nr. 6 i 1917:
Br.nr. 20, Myrvoll, utgått fra br.nr. 5 i 1918:
Br.nr. 31, Steinhaug, utgått fra br.nr. 5 i 1918:
Br.nr. 22, Fagermyr, Karl Karlsen.
Br.nr. 23, Fjellheim, Einar Fredriksen.
Br.nr. 24, Lysvold, Hans Henriksen.
Br.nr. 25, Vatnbakken, Edv. Karlsen.
Br.nr. 26, Nergård, Johan Hansen.
Br.nr. 27, Akerbakken, Hans Hansen.
Br.nr. 28, Nygård, Lars Hansen.
Br.nr. 29, Bergheim, utgått fra br.nr. 4 i 1928:
Br.nr. 30, Valheim, Arne Arntsen.
Br.nr. 31, Nordbakken, Arne Arntsen.
Br.nr. 32, Åsgård, utgått fra br.nr. 3 i 1930:
Br.nr. 33, Rorstø, Jørgen Hansens sønner.
Br.nr. 34, Nyheim, Petter Bjørnsen.
Br.nr. 35, Lykkehaug, Aksel, Johan og Hans Hansen.
Br.nr. 37, Solvang, Sigfred Salomonsen
Br.nr. 38 (navn ikke kjent) Sigurd Pedersen.
Br.nr. 39, Elvestad, Sigurd Pedersen.
Br.nr. 40, Sommerro, Hanna Johansen.
Br.nr. 41 (står blank).
Br.nr. 42, Brekkestad, Alfred Brækken,
Br.nr. 43, Lundheim, Peder P. Haug.
Br.nr. 44, Vilberg, P. A. Pedersen, Ballstad.
Br.nr. 45, Skoletomta, Buksnes kommune.
Br.nr. 46, Bergland, Anathon Hansen.
Br.nr. 47, Lundberg, Halfdan Stensen.
Br.nr. 48, Vårberg, Alfred og Ingv. Brækken.
Br.nr. 49, Vingstad, Oddm. Hansen.
Br.nr. 50, Elvebakken, Alfred Pettersen.
Br.nr. 51, Myrheim, Karl B. Karlsen.
Br.nr. 52, Skotheim, Hans Arctander.
Br.nr. 53, Nakken, Sigfred Karlsen.
Dessuten har Råfisklaget eiendom her.
Her på Skotnes forekommer navnet Taen, Sør-Taen, Nord-Taen. Navnet finnes også andre steder i dette herred, og det er uten tvil et navn av nyere dato, mener Rygh. — Tad — møkk, gjødsel; tada — gjødslet eng, eller med ta, vei, innhegnet plass.
For å finne en begynnelse til Ulriksenslekten, må vi over myrer og bakker opp til Kyllingdal, der Ulrik Olsen var gårdbruker og leilending. Han var født på Opdøl, sønn av Ole Franzten, dersteds, som døde 20/3 1830, 71 år gammel. Ulrik Olsen var g.m. Hanna Hansdtr. Ulrik Olsen omkom på sjøen den 20. mars 1830, 40 år gml., og da han har samme dødsdag som sin far på Opdøl, ser det ut som de har vært i samme båt den skjebnesvangre dagen ute på Vestfjorden. Ulrik Olsens enke ble 5/11 1833 g.m. Andreas Nilsen, og han var, som det heter, «for nærværende bruker av brudens gård». Andreas Nilsen ble senere g.m. Karen Jakobsdtr.
Hanna Hansdtr., var datter av gardmann på Bolle, Hans Jørgensen, f. 1751, og hustru Anne Kristine Olsdtr., som først var g.m. en Nils, og med ham hadde sønnen Ole Nilsen. gbr. på Skulbru. Hvor Hans Nilsen var bosatt vites ikke, og i ekteskapet med Hans Jørgensen, foruten Hanna, Maren Malene og Karen Schjønning Hansdtr. Anne Kirstine var også f. 1751. Nevnte Anne Kristine Olsdtr., ble tredje gang g.m. gardmann Johan Andersen, Bolle. Hun døde år 1825.
Hans Ulriksen var 6 år gammel da hans far omkom på sjøen. Han ble g.m. Kristine Næsgård fra Trondheim og overtok gården på Skotnes etter da avdøde Hemming Nilsen og hans enke Bereth Johansdtr.
Ulrik Olsen og h. Hanna Hansdtr.s barn:
Hans Ulriksens barn:
Johan og Leonhard Hansen kjøpte Øvre Skotnes av Gjert Iversen, Gjerstad. Aksel har nå gården etter sin far Johan Hansen, og Annathon har sin far, Leonhard Hansens gård.
Den gårdpart som Karl Thomassen og h. Hansine Hansdtr. har, var tidligere brukt av Markus Johannessen, som satt på bygsel hos Jens Pedersen, Ballstad. Hans var født på Gjerstad og g.m. Bergitte Jørgensdtr., Skotnes. Deres barn var:
Karl Thomassens barn:
Thomas Karlsen har nå gården.
Det var på denne gård fogdene på Skotnes satt, og det var vei også her geheimråd, professor Schøning ble født.
Før nevnte Markus Johannessens bror bodde på Gravdal, og var, sies det, den første som bygde her, på øvre side av veien, ved sykehuset.
På Hans Ulriksens gård satt som før nevnt Hemming Nilsen, g.m. Bereth Johansdtr. Hun var først g.m. Amund, farsnavn ukjent. Denne Amund skulle engang bære en stokk fra Skotnes til Kyllingdal, kanskje var det en stokk til kverna; da han kom bort på myra, falt han om og var død med det samme. De gamle sa det var «trollene» som hadde tatt stokken fra ham og slått ham ihjel med den; men han ble nok rammet av slag, rett og slett. Myra heter etter denne hendelsen «Amundmyra».
Med Hemming Nilsen hadde hun følgende kjente barn:
Da Hans Ulriksen kjøpte gården, satt Hans Harkel som bruker av den, far til Jakob Hansen, Sund.
Ole Monsen, g.m. Anne Andersdtr,. begge fra Rødøy — han var bror av før nevnte Christen Monsen, Rekstrand — bosatt på bygsel på den gård som Karl Pedersen fra Græna overtok, g.m. Anna Andersdtr. fra Tysfjord; hun kom til Lofoten som tj.pike hos væreier Jacob Hansen, Ballstad.
Karl Pedersens barn
Michal Knudsen fra Lærdal i Sogn, gift tre ganger, satt på den gård som nå eies av Kristian Mekiassen. Hans sønn Hans Petter Michalsen overtok gården, g.m. Christine Olsdtr. fra Skogn. Deres barn:
Den neste eier av gården var baker i Kremmervik, Johan Olsen fra Vestlandet, g.m. Guro (Gina) fra Hardanger. Deres barn:
Nå sitter på denne gård Kristian Mekiassen, f. i Flæsa, oppvokset i Korshamri i Flakstad, hvortil foreldrene flyttet; overtok gården her på Skotnes i 1916, g.m. Ida Johansen fra Sund i Flakstad. Deres barn:
Ole Berg Olsen fra Steigen, g.m. Martha Rode Michalsdtr., Skotnes, hadde mange barn
Denne gård overtok jektestyrmann og notbas, Ole Magnus Olsen fra Trøndelag, g.m. Hilda Hansdtr., Skotnes. Deres barn:
Denne gård har nå Harald Hansen, sønn av Jakob Hansen, Sund, g.m. Marie Angelsdtr., Hol. Deres barn:
Hans Johannessen, bror av Erik Johannessen, Vik, og Petter Johannessen, Ostad, g.m. Kristianna Jørgensdtr., som var enke fra Hag og søster av Bergitte Jørgensdtr., g.m. Markus Johannessen, Skotnes og Anne Jørgensdtr., g.m. Iver Nilsen, Ballstad, m.fl. Deres barn:
Kristian Hågensen hadde bare gjort to Bergensturer som mann ombord i jekt, da han ble ansett som kvalifisert til å være jektstyrmann, og ble fører av Jørgen Pedersen, Ballstads jekt «De tre brødre», av den gamle typen med vinduer i kahytten. Senere førte han også Jørgen Pedersens nye jekt «Elisabeth Kristine». Det var med denne jekta han førte materialene til den nåværende Buksnes kirke, fra Trondheim til Gravdal, og gjorde tre materialsturer ialt, før hele kirkebygget var ført frem; men tredje og siste tur var det ikke full last. Ved Gravdal ble så materialene flåtet i land. — Sine to første Bergensturer gjorde Hågensen med Mathias Salomonsen, Leknes. — Han har selv fortalt om engang han måtte søke havn — det var vistnok med «Elisabeth Kristine» — og da han ikke var godt nok kjent der i farvannet, tok han for sikkerhets skyld kjentmann ombord. Det var trangt farvann, der de skulle krysse seg inn til havn, og kjentmannen, som stod til rors, fikk ikke jekta til å vende. Dette gjentok seg to ganger, og så tok Hågensen selv roret. Men det samme gjentok seg, skuta nektet vending. Da spurte kjentmannen: Har det hendt noen gang før denne jekta har nektet vending? — Nei, svarte Hågensen. — Ja, da skal vi ikke friste henne mere, mente kjentmannen, og så ble jekta lagt unna været. — En gang seilte Kristian Hågensen på rekordtid fra Ballstad til Bergen, idet han brukte 6 timer mindre enn 4 døgn. — Kristian Hågensen var også som skøyteskipper etter storsilda på Sunnmørhavet, og var i hele tatt en sjelden dyktig sjømann.
Frantz Hansen, f; 10/11 1851, d. 10/5 1943, ble etter sin første hustrus død, g.m. Elise Hansdtr., f. 1855, d. 1941.
På Hagen Hansens gård sitter nå hans dattersønn, Sverre Christoffersen fra Fridheim, g.m. Josefine Markusdtr., Rise. Deres barn:
Oluf Olsen Brækken, skomaker, f. i Beistad, g.m. Bereth Hansdtr., f. i Romsdal, kom til Buksnes/Skotnes i 1889, gift 1887. Deres barn:
Ved Skotnessjøen bodde Nils Christiansen (alminnelig kalt Nils Christian), f. i Kolvereid 1833, g.m. Helene Christiansdtr., f. i Overhall 1838. De bodde en tid i Nord-Græna, og flyttet derfra til Skotnes, hvor Nils Christian overtok den 2-etasjes gård nedenfor skolehuset (tidl. prestegård på Buksnes). Deres barn
Caroline og Mathilde kjenner vi ikke nærmere til, fra senere tid.
På Rinheim bor fanejunker Otto Rinnan, g.m. lærerinne Helene Hansdtr., begge fra Vesterålen. Deres barn:
Karl Karlsen, sønn av Karl Nilsen, Ballstad, g.m. 1) Hulda Henriksdtr., Rise, 2) m. Therese fra Balsfjord. Barn av 1. ekteskap:
Av 2. ekteskap: 4 mindreårige barn.
Anton Arntsen, sønn av før nevnte Arnt Hansen, g.m. Kristine fra Rånen. Deres barn:
Petter Klimpen, maler, sørfra, g.m. 1) Charlotte Eliasdtr., Klaustranda, 2) m. Petra fra Borge, 3) m. Elise fra Hamarøy. Hans barn:
Markus Lie, sønn av Lars Lie d.e., g.m. 1) Anna fra Flekkefjord, 2) m. Henrikke Ingvarsdtr., Skotnes, 3) m. Ågot Brækken; alle tre ekteskapene barnløse. Markus var kjent og meget søkt som kvakksalver.
Jakob Hansen Bjørkaas, f. i Hattfjelldal, g.m. Oleanna Martinusdtr. fra Ofoten. Ekteskapet barnløst. Deres pleiesønn Edvin, f. i Bjerkvik i Ofoten, utvandret til Amerika, og er misjonær.
Hans Henriksen, sønn av Henrik Mathisen, Skotnes, g.m. 1) Hanna Berg, datter av Magnus Berg, Hestnes/Reine. Deres barn:
Hans Henriksen g.m. 2) Andrea Berg, første hustrus søster.
Sigfred Salomonsen, g.m. Magnette Jakobsdtr., Vetting.
Reinhart Johansen, sønn av Ingvart Johansen, Reinsjø, g.m. Hanna fra Lyngen; Deres barn:
Reinhart og hans bror Ingvald Johansen, Reinsjø omkom på sjøen.
Her ved Skotnessjøen bor også Peder P. Haug, f. på Farstad, g.m. Thea Pettersdtr., Vetting, hans annen hustru. Han har i flere år vært disponent for Wm. Mohns fiskebruk i Kremmervik.
Johan Nilsen, sønn av Nils Larsen, smed på Ballstad, g.m. Helene fra Flakstad. Deres barn:
På dette sted bor nå Ragnvald Berg, sønn av Magnus Berg, Hestnes/ Reine, g.m. Inga Karlsdtr., Vetting. Deres barn:
Hans Sivertsen, sønn av Sivert Sivertsen og h. Hanna Aronsdtr., Gjerstad, g.m. Ellen fra Rånen, f. 28/9 1850, d. 26/5 1934. Ekteskapet barnløst. Ellen hadde som pike to barn med før nevnte Kristian Hågensen Skotnes, han da ungkar, nemlig tvillingene
Ved Litl-Brua, under Skotnes, står der en stue på et sted, kallet «Revet». Her har det bodde forskjellige folk, som det ikke er lett, eller nødvendig her å komme nærmere inn på. Vi nevner Ane i Holmen, datter av Henrikke; Hanna på Revet, Iver Albrigtsen, Hans i Halsan, m.fl. Nå bor her Hans Klausen, sønn av Johan Klausen, Gjernes/Reine.