

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Kjært barn har mange navn, sier et gammelt ordspråk, og Skulbru må ha vært en «kjær» gård, etter de mange navnevariasjoner å dømme. Det begynner med at den skrives Schollbronn, så blir det Skolbroenn, Skalbiorn (1567), Skoulbrow (1610), Skolbro (1614), Skuldbru (1667), Schulbroe (1723), samt enda noen vridninger og vrengninger. - Siste ledd i navnet er, mener Rygh, uten tvil bru eller bro. Om første ledd tør jeg ikke uttale noen bestemt mening. Det er mulig at den henger sammen med fjellnavnet Skuilan i Senja, som måskje kan settes i forbindelse med skolla, rage høyt opp, i svenske dialekter Skulla (åsen). Skulgammen i Tromsøysund. - Litt innen for gården Skulbru er det et fjell, Skulbruheia. - Såvidt hr. Rygh.
I og med Skulbru har vi arbeidet oss frem til det siste gårdsnr. i bygda. Det er ganske merkelig forresten at gårdsnumrene er ordnet slik, at en gård som ligger omtrent midt i bygda er kommet på enden av det hele. Og Skulbru ligger her og viser seg frem til alle sider, høyt på bakken med vingefang til alle kanter. Her ender Offersøypollen ved sin østgående innerste arm Skulbrupollen, som lett fryser til og heller sent slipper isbrua fra seg. Skulbruvannet like sør for gården er skilt fra pollen bare med et kort, lavt eid, og gården strekker seg mot nordvest helt frem til Osen (spengene) ved innløpet til Saltisen, den såkalte Skulbrustranda. En elv som kommer oppe fra heiene danner grensen mot øst til Himmelstein, og den under Opdøl nevnte elv Gambrygga danner grensen mot Opdøl. Også Skulbru støter opp til den gamle Allmening, og her inne på heiene har gården ennå endel krattskog av bjørk. Havnegangen er vel omtrent som for Opdøl og består i det vesentlige av myrer, hvorav en stor del er torvmyrer, og fjellheier, med nokså stor «vidotte».
Det er til denne gård vi kommer vandrende år 1610 og møter på tunet Knud på Skoulbroe, og like bortenfor hans gård ligger husmannsplassen, der Jon Persen holder til. Knud er sikkert en gammel mann da, for allerede 1615 har han overlatt bygslen til sin sønn Jon Knudsen, som da har 2 punds leding, mens Jon husmann har halv punds leding. Det ser imidlertid ut som husmannen Jon Persen senere tar seg frem til leilending, idet han 1627 nevnes som sådan. Et regnskap for år 1630 viser at Jon Knudsen nå er borte, og i hans sted er kommet som leilending Oluf Jonsen, som kan være sønn av enten Jon Knudsen eller Jon Persen, helst vel førstnevnte. Jon Persen ser vi ikke mere til fra 1640, da (formentlig hans sønn) Lasse (Lars) Jonsen er bruker på gården, og nå sitter de her side om side, Oluf Jonsen og Lasse Jonsen og bruker hver 1 våg, hvorav kongen eier den ene og bispen i Trondheim den andre.
Ennå år 1667 viser Generaljordeboken at de to naboer sitter med sine bruk. Der såes da på gården 2 td. bygg, og vinterfores 10 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer samt 2 hester. Her er, heter det, fornøden brenneved, og litt laksefiske, men «ei til husbehov». «Ellers ingen tilfelle til forbedring.» - Oluf Jonsen (han kalles også Olle) er da 61 år gml., og Lasse Jonsen 57 år.
1690 er både Oluf og Lasse Jonsen forduftet, og i deres sted er kommet Rasmus Mathisen og Nils, hver bruker av 1 våg, som eies og bygges av i de samme som før, kongen 1 v. og bispen 1 v. Nils er falt bort allerede år ; 1695, da en Tormod Nilsen, muligens hans sønn, har overtatt bygslen, og år 1700 er også Rasmus Mathisen vekk for oss; det er da Johannes (eller Tommes) Nilsen og Svend Jakobsen som er brukere av hver hin vågslege
Likningen over krigstyren 1720 - da gården har fått løpenr. 167 - Viser at nå er det Nils Nilsen og Per Jeremiassen som er brukere. Kongen bygger da alt, men bispen i Trondheim eier 1 våg, og Gimsøy kirke 1 våg, men ingen av disse har bygselrett, som altså ligger til kongen. 1740 er Nils Nilsen død, men hans enke sitter med bruket, og denne enken gir ikke så lett slipp på gården, idet hun ennå 1755 bruker sin fulle våg, men det er da på slutten med henne, for 1757 er hun borte for oss og to nye brukere tar da fatt, Johannes Nilsen, formodentlig Nils Nilsens enkes sønn, og Peder Pedersen, skal vi tro sønn av Peder Jeremiassen, og hver bruker en våg. Eierne er de samme. Rangskatten år 1778 melder av om at Peder Pedersen nå er blitt en fattig mann, og hans sønn Johannes Pedersen er da død.
I manntallet over kverner år 1781 fortelles det at Johannes Nilsen på Skulbru har en stående i elva ved Himmelstein, men etter kvernskatten å dømme, er den nokså defekt, og der nevnes dette år tre brukere på gården, Johannes Nilsen, Christen Pedersen, formentlig fattige Peder Pedersens sønn, og Nils Johannessen, sønn av Johannes Nilsen. - Og var det ikke det vi skjønte at kverna hans Johannes Nilsen var noe skarp; år 1758 er den blitt helt ubrukelig, og samme år nevnes som hans nabo og medbruker på gården Benjamin Zakariassen. Johannes Pedersen, hvis dødsfall vi ovenfor kunngjorde, er det skifte etter 5/1 1782. Men hans bo er dessverre fallitt, så der nevnes ingen arvinger. - Og samme år 26/7 er det skifte etter Nils Johannessen; han etterlater seg enke, men vi får ikke vite hennes navn. Boets formue utgjør 54 rdl., 5 ort og 10 sk. Arv til deling 3 rdl, 3 ort og 15 sk., så han var nok skyldig endel hos kjøpmannen i Bergen, eller var det kanskje hos kremmeren på Ballstad. Johannes Nilsen, som avgår ved døden 1785, og der er 23/8 skifte etter ham. Hans enke er Maren Christiansdtr. Datteren Margrethe Johannesdtr. er g.m. Henning Christoffersen, Nusfjord i. Flakstad. Boets formue utgjør 234 rdl., 4 ort og 6 sk. Arv til deling 79 rdl. og 5 ort, så Johannes hadde oppebåret adskillig gjeld.
1790 er det Johannes Nilsens enke og Knud Mikelsens enke som sitter med brukene, og gården er da for et «enkesete» å regne. Denne Knud Mikkelsen, som er kommet til gårds etter 1785, ble ingen gammel mann på Skulbru, for allerede 16/12 1789 er det skifte etter ham, enke Kirsten Henningsdtr. Boet er fallitt.
1795 er begge enkene borte, og i deres sted Lars Olsen og Peder Larsen, som hver bruker 1 våg, men hverken den enes eller den andres bygsel er tillatt. Fra 1788 har gården fått matr.nr. 38. Trass i at Lars Olsen og Peder Larsen ikke hår sine bygsler i orden, blir de dog sittende på gården og med brukene, og de har tilmed lagt seg til en husmann ved navn Rasmus Johnsen.
Folketellingen 1801 gir oss litt nærmere kunnskap om disse Skulbruboere.
Lars Olsen, er bonde og fisker - av bl.a. laks, hans hustru er Hennicha(?) Margrethe Olsdtr Høyer.
Peder Larsen, bonde og fisker, og også han ligger etter laksen, hustru Sophie Abrahamsdtr. Losjerende i huset er Fredrik Nilsen. Det heter om ham at han er «bondekarl og har sagt opp sin tieneste, da han agter at gifte sig strax».
Og så er det husmannen Rasmus Johnsen, fisker, hustru Sophie Johansdt.
15/7 1705 blir der utstedt kongelig skjøte til Peder Lorents Sommer (som ikke kan være noen annen enn ovennevnte Peder Larsen) på 1 våg i, Schulbrue for 60 rdl., tingl. 23/6 1796. Peder Larsen hastet seg altså på denne måte med å få ordnet sine hjemmelspapirer, da hans «bøxel» «ei var tilladt». 18/5 1798 gir madame Hanna Rebekke Gartner skjøte til prost (senere biskop) Mathias Bonsak Krogh på 1 våg i Skulbru for 75 rdl., tingl. 19. mai samme år. 24/5 1804 utsteder sorenskriver Arctander auksjonsskjøte til Frantz Chr. Matheson, Ramsvik på 1 våg i Skulbru for 60 rdl., tingl. samme år.
1810 melder jordeboken over alt kongelig jordegods, at Lars Olsen har sin bygsel fra 1796 på 1 våg.
1816 er de borte, både Lars Olsen og Peder Larsen. På Lars Olsens enkes bruk sitter nå Hans Hansen, og på Peder Larsens selveiendes bruk sitter Ole Nilsen, sønn av Johannes Nilsen, Skulbru. Hans Hansen har sin bygsel på livstid fra 1815, og derav skjønner vi at Lars Olsen er død dette år. Ole Nilsen er selveier.
Egentlig får Hans Hansen sitt bygselbrev først utstedt av foged Prytz, lydende på 1 våg i Skulbru, den 15. august 1816, tingl. 16/8 samme år. Hans Hansen avgår ved døden 10/2 1834, 54 år gml. Han omkom på Vestfjorden en stormdag, og denne vinter omkom der på sjøen 18 mann fra Buksnes og Hol. Samme dag (10. februar) som Hans Hansen omkom satte følgende fisker livet til: Jørgen Hjort Hansen, Hol, Ole Andersen, Toftan, Johan Jonassen, Hag, Karl Olsen, Toftan og Andreas Andersen, Rise.
Hans Hansens enke sitter med bruket, matr.nr. 86, Sørparten, ennå 1838, med en skyld av 1 rdl., 2 ort og 15 sk. På matr.nr. 87, Nordparten, sitter Ole Nilsen, skyld 1 rdl,, 3 ort og 4 sk.
Gardmann Hans Hansen, som vi meldte omkommet i Vestfjorden 10. februar 1834, er det skifte etter 22/4 samme år. Hans enke er, som før meddelt, Maren Christiansdtr., med verge Lars Paulsen, Bø. Barn:
Christen Hansen ble senere gbr. på Skulbru, og Paul (Pål) Hansen, gbr. på Bolle.
- Arv til deling 95 rdl. og 15 sk. Av kreaturer nevnes 3 kyr. - Den eldste av guttene, Hans Olai Hansen blir 25/7 1850 g.m. Abelona Larsdtr., Bolle. Deres forlovere er Nils Johan Edisen, Hag og Ole Andreas Larsen, Farstad.
31/10 1851 inngås der ekteskap mellom Christen Bertheus Hansen, Horn, 27 år, og Susanna Marie Olsdtr., Skulbru, 32 år. Forlovere er brudens far Ole Nilsen, Skulbru, Knud Michalsen, Horn.
Og 1/11 1847 inngås der ekteskap mellom Petter Andreas Graa Olsen. Skulbru, 28 år, og Petternella Pedrikke Rolandsdtr., Hag, 28 år. Deres forlovere er Frantz Hartvigsen, Haug og Christoffer Johannessen, Bolle,
Folketellingene 1865 og 1875 viser at førstnevnte år sitter Christen Hansen på matr.nr. 86 b, Sørparten, f. 1818, husfar, selveier og fisker, hustru Ulrikke Pedersdtr., f. 1820 i Flakstad. Barn:
Losjerende husfarens bror, Paul Hansen (Bolle), f. 1820, ungkar, bor i nystuen. Paul Hansen er foruten å være fisker også jektemannskap. 1865 har Christen Hansen på fôret 1 hest, 6 kyr og 12 sauer, utsed 6 td. poteter, 1875 1 hest, 6 kyr, 1 kalv, 18 sauer og 4 td. poteter i utsed.
Matr.nr. 86 a På matr.nr. 86 a sitter Hans Hansen, husfar, selveier og fisker, f. 1815, g.m. Abelona Larsdtr., f. 1792.
Men 1875 sitter enken Malene Olsdtr., f. 1829 på dette matr.nr., f. i Hol og har da følgende barn:
Losjerende Anton Pettersen, ugift, dagarbeider og fisker, f. 1845 i Skarsjøen, (gbr. på Himmelstein). Kreaturholdet på dette bruk er 1865 1 hest, 6 kyr og 16 sauer, utsed 8 td. poteter. 1875 1 hest, 5 kyr, 2 kalver, 12 sauer, utsed 4 td. poteter.
Matr.nr. 87 På matr.nr. 87 sitter 1865 Ole Nilsen, husfar, leilending og fisker, 88 år, hustru Ellen Villadsdtr., 83 år. Av barn hjemme er da
Ole Nilsen har da 1 hest, 6 kyr og 12 sauer, utsed 7 td. poteter.
På samme matr.nr. bor da Ole Nilsens sønn Petter Olsen, husfar, husmann med jord, hustru Petternelle Rolandsdtr.
Kreaturhold: 1 hest, 3 kyr, 6 sauer, utsed 5 td. poteter.
Også 1875 står Petter Olsen oppført som husmann med jord.
Kreaturhold: 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 6 sauer, utsed 3 td. poteter. Han sitter på matr.nr. 87.
Og på samme matr.nr. sitter også broren Andreas Olsen, som selveier, f. 1828.
Hans bror Nils Olsen, f. 1822 og ugift, arbeider sammen med ham. Mortine Bjørnsdtr., f. 1839, er deres husholderske, og hennes mor Bereth Bertelsdtr. forsørges av familien. Hun er født 1810 i Nesna på Helgeland, og er nå syk og arbeidsudyktig. Mortines søster, Ellen Bjørnsdtr., f. 1840, er tj.pike. Kreaturhold: 1 hest, 8 kyr, 20 sauer, utsed 5 td. poteter.
Matr.nr. 86 b, sitter 1875 som husfar og inderst Hans Jonassen, f. 1789 i Borge, hustru Karen Kristoffersdtr., f. 1796 i Borge. Disse to gamle krokene strever trutt, han med å binne garn, hun med å surre på rokken, men de må delvis underholdes av fattigvesenet.
Matr.nr. 87 sitter nå Vilhelm Nilsen (sønn av før nevnte Nils Olsen), husfar og inderst, f. 1851, g.m. Indianna Henriksdtr. (Bolleholmen), f. 1849 i Beistad. Hele besetningen består da av 1 sau, og ingen utsed.
På samme matr.nr. bor Karl Larsen, husfar, husmann med jord og fisker, f. 1846 i Rørstad pr.gjeld i Folda, g.m. Julianna Henriksdtr., f. 1844 på Opdøl.
Kreaturhold: 1 ku, 3 sauer, utsed 1 td. poteter. Denne plass ligger på Skulbrustranda.
Kommisjonen av 1866 til fordeling av skatteskylden anfører om Skulbru:
Matr.nr. 86 a, Hans Hansen, antagelig 50 mål grunnlendt vold og myrer, ingen utslåtter, men mere jord til oppdyrkning, setter 5 td. poteter, som gir 5 fold, avling 50 lass høy, 5 kyr, 8 sauer og 1 hest. Havnegangen består av fjellmark og myrer, ubekvemt beliggende, men tilstrekkelig, ingen ved, men torv til behovet, og som fôrsurrogat litt bjørkeris (men der førtes nok både tang og tare til gårds); gården er ikke frostlendt, og den er mindre enn allminnelig godt oppdyrket. Der er adgang til litt laksefiske i våg (polle). Gammel skyld 3 ort og 20 sk., forslag til ny skyld 1 spd.
Matr.nr. 86 b, Kristen Hansen, det samme som foregående, med unntagelse at han setter 6 td. poteter, høster 40 lass høy og har gammel skyld 3 ort og 1,9 sk., ny skyld samme som Hans Hansen.
Matr.nr. 87 Ole Nilsen, antagelig 100 mål stenet voldmark og myrer, utsed 10 td. poteter, 100 lass høy, 10 kyr, 20 sauer og 2 hester, forøvrig som foregående. Gammel skyld 1 spd., 3 ort og 4 sk., forslag til ny skyld 1 spd.
Lars Pedersen og hustru Johanna, Skulbru.
Matrikkelen 1886 viser at Lars Pedersen fra Bø nå har overtatt Hans Hansens (Malene Olsdtrs.) part matr.nr. 86 a, Sørparten, av skyld 2 mark og 18 øre.
Ole Christensens enke sitter da på matr.nr. 86 b, Sørparten, skyld 2,18. Ole Christensen ei sønn av Kristen Hansen, men som vi ser dør han snart.
På matr.nr. 87, Nordparten, sitter fremdeles Andreas og Nils Olsen, skyld 4,36.
Br.nr. 1, Sørparten, Kristen Hansen fra Hattan, skyld 1,56.
Br.nr. 2, Sørparten, Bernhard Bjørnsen, 1,87.
Br.nr. 3, Fagerheim, Kristian Karisens enke, Ellen Andreasdtr., 1,45.
Br.nr. 4, Brødreskifte, Jakob Andreassen, 1,45.
Br.nr. 5, Solhaug, Arnt Pettersen, 0,91.
Br.nr. 6, Skulbrusjøen, Olaf Nilsen, 0,55.
Br.nr. 7, Buhaugen (Skulbrusjøen), Helga Torgersdtr., (Haagen Olsen) 0,36.
Br.nr. 8, Fossmo, handelsm. Albert Christensen, 0,01.
Br.nr. 9, Løkmoen, Laurits Olsen, 0,26.
Br.nr. 10, Hettbakken, Edvard Juliussen, 0,31.
Her er hjemmelsbrev, så mange vi har:
Br.nr. 1, Sørparten:
Br.nr. 2, Sørparten, utskilt fra br.nr. 1 i 1855:
Br.nr. 3, Fagerheim:
Br.nr. 4, Brødreskifte, utskilt fra br.nr. 3 i 1893:
Br.nr. 5, Solhaug, utskilt fra br.nr. 3 i 1893: Skjøte til Arnt Pettersen, tingl. 1899.
Br.nr. 6, Skulbrusjøen, utskilt fra br.nr. 3 i 1893:
Br.nr. 7, Buhaugen, utskilt fra br.nr. 1 i 1895:
Br.nr. 8, Fossmo, utskilt fra br.nr. 1 til 7 i 1897:
Br.nr. 9, Løkmoen, utskilt fra br.nr. 1 i 1899:
Br.nr. 10, Hettbakken, utskilt fra br.nr. 2 i 1899:
Tradisjonen har ennå friske minner om Ole Nilsen på Skulbru, og likeså om hans hustru Ellen Villadsdtr. fra Fygle. Ole Nilsen var fra Skulbru. Hans mor, Anne Kristine Olsdtr., ble «oppad gift» med Johan Andersen, Bolle.
Hans halvsøstre var Maren Hansdtr., og Hanna Hansdtr., sistnevnte var g.m. Ulrik Olsen, Kyllingdal, foreldre til omgangsskolelærer Jørgen Ulriksen og bonde Hans Ulriksen, Skotnes. Ellen Villadsdtrs. søsken var, som vi har hørt under Haug, brødrene Jens Villadsen, Fygle (far til bl.a. Bendik Jensen, Flæsa), Johannes Villadsen, Elisabeth Villadsdtr., Bereth Villadsdtr. og Karen Villadsdtr., og hennes halvsøsken var Abraham Villadsen og Hemming Lockert Villadsen, begge bosatt i Offersøy, samt halvsøsteren Anne Villadsen, g.m. Daniel Christensen, Haug, og Ingeborg Villadsdtr. De fleste av hennes søsken var vistnok bosatt i Hol.
Nils Olsen og Ellen Villadsdtrs. barn er
Andreas og Nils var ikke gift.
Petter Olsen overtok den øvre part av farens gård, Andreas og Nils den nedre part. Ole Nilsen bodde der hvor senere Andreas og Nils, og Andreas' sønn, Jakob Andreassen bodde.
Petter Olsens barn:
Ole Nilsen og hans hustru Ellen Villadsdtr. var begge 103 år da de døde. Petter Olsen døde 3/12 1892, og samme år 10/5 døde hans hustru Petternella Rolandsdtr.
Arnt Pettersen overtok, som nevnt den øvre part av sin fars gård. Hans barn:
Andreas og Nils Olsen, var ikke gift. Deres husbestyrerinner var søstrene Mortine og Ellen Bjørnsdøtre fra Opdøl.
Nils Olsens sønn. Vilhelm Nilsen, møter vi under Skulbrusjøen.
Andreas Olsen hadde en barna
Jakob Andreassen, g.m. Dina Korneliusdtr.; deres barn:
Carl Jakobsen har nå gården. Barn:
Kristian Karlsen fra Opdøl, (omkom på Vestfjorden) g.m. før nevnte Ellen Andreasdtr. Deres barn:
Ole Kristiansen har nå gården, hans voksne datter heter
Hans Hansens sønn Christen Hansen, d. 1889, g.m. Ulrikke Pedersdtr. fra Flakstad. Deres barn
Ole Kristensen, overtok den vestre part av gården og Hans Jørgensen, g.m. Malene Løkke Olsdtr., den andre parten.
Etter Ole Kristensens død giftet hans enke seg med Alstrøm Kristensen, Justad, og gården tilfalt ved auksjonsskjøte Bernhard Bjørnsen fra Horn, g.m. Marie Larsdtr., Skulbru. Deres barn:
Edmund har gården, og Alfred har bureisningsbruk på Skulbru.
Hans Jørgensens part ble solgt til Lars Pedersen fra Bø, g.m. Johanna Andreasdtr., fra Himmelstein. Deres barn:
Hans Jørgensen var ganske sikkert født på Skotnes 1828, for her ble han 29/9 1850 g.m. Malene Lykke Olsdtr., f. i Hol (det er dog mulig Hans Jørgensen var f. på Ure). Deres barn:
Hans Jørgensen omkom i Buksnesfjorden, vistnok dengang - 1860 eller 61, da en åttringsbåt under heimfart en lørdag fra Sandsund eller Brandsholmen til Leknessjøen, sank og mange mann omkom. Malene var søster av Johannes Olsen, Bolle.
Fire generasjoner: Hans Kristoffersen, Hattan, Kristen Hansen, Skulbru, Ole Hansen, Skulbru og hans sønn Kristen.
Kristen Hansen fra Hattan (Horn) overtok så denne gårdpart, g.m. Ingrid Hamre fra Romsdal, d. 1927; deres barn:
Kristen Hansen, g.m. 2) Ovidia, enke fra Eltoft i Borge. Dette ekteskap barnløst.
Ole har nå gården; har tre barn:
Gårdpart på Skulbru har også Ludvig Berg, sønn av før nevnte Arne Berg.
Jakob Andreassen fra Uttakleiv, nå gbr. på Reppe, bygget og bosatte seg på Hettbakken under Skulbru. Denne part ble så overtatt av Edvard Juliussen fra Leknes, g.m. Magda Simonsdtr., f. i Vik, datter av Simon fra Digermulen og Johanna Dahl (se under Uttakleiv). Deres barn:
Laurits Olsen, sønn av Ole Mathisen og h. Sofie, Hag, tok seg bureisning her på Skulbru, g.m. Ingeborg Larsdtr., fra Osterøy ved Bergen, søster av baker Anders Larsen, Storeidet. Deres barn:
Haldor Skulbru har nå gården. Laurits Olsens mor Sofie Andersdtr., var f. i Ramsvik, men oppfostret hos Nils Johan Edisen, Hag.
Her på Skulbru nedsatte Kornelius Danielsen seg som den første handelsmann på stedet, i begynnelsen av 1890-årene (se under handel). Hans foreldre var Daniel Danielsen fra Tjeldsund, g.m. Petternelle Hansdtr. fra Gudbrandsdalen, eller rettere sagt fra Bardu, hvortil hennes foreldre flyttet.
Daniel Danielsen bodde først en tid på Haukland i Buksnes, senere i Vågan (Våje), hvor han var bosatt i 7 år, og derfra flyttet han så til Fygle, hvor han døde. Før han ble gift, hadde han datteren Iverense, g.m. Jakob Andreassen, Fjelldal i Tjeldsund.
Og i ekteskapet følgende barn:
Ved Skulbrusjøen nedsatte seg blant de første før nevnte Vilhelm Nilsen, Skulbru, g.m. Indianna Henriksdtr.. Bolleholmen. Deres barn:
Olav Nilsen, f. 1874, d. 1936, g.m. før nevnte Kristine Toresdtr., f. 1876, d. 1941, har følgende barn:
Nils har nå gården.
Martin Benjaminsen, g.m. Petrine Markusdtr., Tussan, bygget på husmannsplass her ved Skulbrusjøen i 1880-årene. Deres barn:
Her ved Skulbrusjøen bodde for mange år siden Ole Jakobsen, sønn av Jakob Andreas Johannessen, Reppe, g.m. Hanna Henriksdtr., Opdøl. Deres barn:
Stedet ble overtatt av Haagen Jakobsen, sønn av Jakob Hansen, Leite, g.m. Olette Karlsdtr., Opdøl. Barn:
Før nevnte Haagen Olsen overtok stedet, men solgte til Laurits Johansen fra Unstad, g.m. Lotte Karlsdtr., Bø. Deres barn:
Otto Arntsen, sønn av Arnt Pedersen, Vetting, g.m. Baronesse Lenertsdtr., Myrland. Deres datter
Vi nevner videre under Skulbru,
Magnar Danielsen, g.m. Bernharda Bernhardsdtr., Ostad
Karl Johansen, g.m. Aslaug Nilsdtr., Haukland.
Johannes Albertsen, g.m. Dorthea Bergsdtr., Øvrevold. Barn:
Før er nevnt her ved Skulbrusjøen Karl Larsen fra Rørstad, g.m. Julianne Henriksdtr., Opdøl. Om deres barn kan vi meddele:
Det var Karl Larsen som ryddet denne plass ved Skulbrustranda.
Under Skulbru nevner vi til slutt lærerinne Regine Jacobsen fra Svarholt i Hol, som for flere år siden bygde seg heim her.