

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Uttakleiv: I gravfunn fra merovingertiden er funnet følgende ting: Oval bronsespenne, oval dyreformet spenne, 2 mosaikperler, stykker av beinkam, kjøttkniv av reinhorn, snellehjul av bein, stykker av en saks av jern, fragmenter av linhekle, vevskje av hvalbein, tynn plate av hvalbein, 3 fragmenter av tynn hvalbeinplate, fragmenter av hvalbein samt stykker av skiferbryne. (Merovingertiden regnes til 5. og 6. århundre e.Kr.).
Gårdens navn viser flere avarter frem gjennom tiden. I Aslak Bolts jordbok "Utan Kleiff", senere ble det "Uden Kleff", så "Ytterkleff", og omkring 1720-årene Yttre Klev. Nå skrives Uttakleiv/Utakleiv.
Navnet er avledet av gårdens beliggenhet; utan kleifar, utenfor, vestenfor kleiva.
Gården er den nordligste i Buksnes. Dens utmark ligger til grensen av Borge herred og når opp til Himmeltindenes høyeste topp. Innmarken, som ligger ganske lavt og danner en jevn, sandholdig flate nesten over det hele, til den temmelig bratt oppstigende fjellfor, har ved den engang høyere vannstand omtalt i bokens innledning, vært en havbukt, slik som tilfellet var med flere av gårdene i Lofoten. Mot sør, øst og nordøst er gården omgitt av fjellene "Veggen", "Mannen" og Himmeltindene. Havet går rett inn mot stranda, uten noen beskyttende skjærgård, og landing med båt er derfor meget vanskelig i pålandsvær, og ofte helt umulig.
Før gården fikk bygget seg vei, hendte det gjentagne ganger, og tildels for lengre tid, at den lå der nesten helt avstengt fra omverdenen. Havet stengte til den ene kant, fjellene til den andre, og en måtte derfor sørge for tilførsel av alle nødvendighetsartikler, før høsten satte inn med snø og is og opprørt hav.
Utenfor gården ligger Æsholmene, hvor fiskere fra sikkert langt tilbake i tiden hadde tilhold under sin drift på sjøen, for kortere eller lengre tid.
Her går det nemlig an å lande, om ikke været er altfor voldsomt, enten i Nord- eller Sørkjeila. Æsholmene består av flere litt større holmer og en mengde skjær. Det første skjul fiskerne skaffet seg derute, skal etter tradisjonen ha vært noen steinbuer eller gammer. Ordentlige rorbuer ble ikke bygget før i begynnelsen av 1850-årene, og der var fra denne tid og helt frem på 1900-årene mange båtmannskaper som drev vinterfiske her, opptil 30 eller flere. Nå er dette engang betydelige fiskevær lagt øde igjen. Da en ikke fikk statens støtte til anlegg av havn, måtte Æsholmene legges ned som fiskevær, etter at motordriften var blitt alminnelig overalt blant fiskerne. Nærmeste havn er i Steinfjorden, hvor flere av gårdens folk nå ror sitt vinterfiske. Æsholmene skulle ligge bra til som runeplass for fugl, men den stadige uro der ute, etter at det ble tatt i bruk som fiskevær, om vinteren etter skrei, om våren etter vårtorsk, om sommeren etter sei og om høsten etter hyse og annen fisk, hindret fuglene fra å samles og finne fred i rugetiden. Det er dog trolig at det her engang har vært et større «dunvær», og kan kanskje igjen bli det, nå holmene ligger der så øde og forlatt.
Til gården hører der ingen torvmyr, og skog finnes ikke, og heller ikke så langt tilbake i tiden som i 1600-årene fantes der brenneved. Brenslet må derfor skaffes annet sted fra, torvet for det meste fra Steinfjorden eller fra Lilleeidet og andre gårder inne i bygda; endel kull blir også brukt. Men for alt brensel gjelder det at en får det fraktet hjem mens været er sommerlig godt og rolig. Da strømmer naboene til og hjelper den ene den andre, til alle er ferdige med føringen og har fått brensel på det tørre. Likedan er det med båtsettingen. Det var alle tider en uskreven lov på Uttakleiv, at når båt nærmet seg land, var det å ile til sjøen alle voksne menn, tildels også kvinner, om mannehjelpen var for knapp, for å være behjelpelig både med landingen og med båtsettingen. De var jo tunge på kjølen, både fembøringen og åttringen, slik at der trengtes et mandig godt setterlag, for å få storbåten inn på naustene, som det var flere av.
Uttakleiv hadde også en god rakfjære, og meget var det som år om annet var å finne på «Sannen», som en sa der ute. I seilskipenes tid var det ikke sjelden med forlis blant Arkangelfarerne, som dro sør og nord her utenfor, og rakfjæra gav både spenning og tildels bra utbytte. Det var de utroligste ting en kunne finne på «Sannen», men en måtte ha «morraotta» med seg, for konkurransen var hard, og den som sist kom til fjæra fant alt berget og knivsatt med finnerens «bumerke».
Tarebrenningen, som begynte ved slutten av 1890-årene og fortsatte uten avbrytelse til forrige verdenskrig, var, tross den lave pris på tareasken, en betydelig inntektskilde for gården, men det var et arbeide som krevde hardt slit. Der var da mange tarebrenningsgruer - toer kalte en dem - langs stranda, hvor vide flak av tare lå til tørring, og røyken fra toene kunne bre seg innover hele bygda. Også på Æsholmene ble der brent tare. - Der er, som nevnt annet sted, gjort flere gravfunn på gården. I fjellet Veggen går der steinskred, men ikke særlig ofte. De svære urene vitner dog om mange store skred i tidens løp.
Bebyggelsen var helt til utskiftningen i 1858 samlet nede på Hjellbakken, der nå Hartvig Steffensen og brødrene Johannes og Jørgen Andersen bor. Nå er bebyggelsen spredt praktisk talt over den hele innmark.
Det var engang 4 kverner på gården, innehaverne var
Uttakleiv var med rette betraktet som en tungvint gård å bo på. Den nye vei rundt Veggen har imidlertid forandret dette. Nå kan en med biler trafikkere helt frem til gården.
Uttakleiv har lenge vært et yndet utfluktssted om sommeren. Her møtte en gjestfrihet, fikk den herligste rømmegrøt å spise, og kunne nyte midnattsolen.
Men mange dramaer er også utspilt her, særlig var det havet som krevde sin tributt. - Under «Ågothelleren» ved Veggen frøs engang i tiden et menneske ihjel. Vedkommende, mann eller kvinne, vites ikke, søkte ly der mot uværet, og det ble dødsleiet.
Folket på Uttakleiv tok alltid strabassene som de kom, og overvant dem. Det var et seigt folk.
Bebyggelsen er sikkert meget gammel. Det var boplassene ved havet folket i den første tid søkte til, og da havet var den eneste, iallfall den viktigste næringskilden, gjalt det om å komme denne så nær som overhodet mulig.
En kan dog her som alle andre steder ikke finne frem til den første bebyggelse, men må nøye oss med å begynne så langt frem i tiden som ved 1600-tallet.
I et skattemanntall for 1610 finner vi disse tre skattepliktige oppsittere på gården:
Gården var da trolig delt i tre bruk, og alle brukere var leilendinger.
I skattemanntallet for 1627 nevnes igjen de tre leilendinger,
Der regnes for dette år opp 32 husmenn i Buksnes, men ingen på Uttakleiv, heller ingen fullods- eller halvlodsdrenger, som det ved den tid er 17 av de førstnevnte og 4 av de siste i hele bygda.
I lensregnskapet for 1630 er
Fire år senere nevnes i et skattemanntall
Unionsskatten for 1640 nevner to nye brukere på gården,
Alle betaler 3 ort i unionskatt. Samtidig betaler husmenn (ingen på Uttakleiv) l½ ort i skatt.
I skattemanntallet for 1646 nevnes bare to oppsittere,
I skattemanntallet for 1650 for leilendingskatt meddeles det at canikene i Trondheim bygger gården, d.v.s. eier dens 2 våg jord.
Oppsittere er da
I 1661 bruker
Generaljordeboken for 1667 viser at canikene i Trondheim bygger 3 våger. Det synes således at gården siden 1650 er øket med en våg jord.
Brukere
Der kan såes 6 tønner, den samlede kreaturbesetning utgjør 20 kyr, 4 ungnaut, 12 geiter, 12 sauer og 3 hester, hvorav de to på utgang.
Gården har ingen brenneved, heter det, samt et slemt forland; dog befinnes en gressjord samt åkerland. Søkes (forkes) en våg.
I 1670, den 22. april, er det skifte etter salig Jacob Nilsen, hvis enke er Siri Olsdtr. Boets formue utgjør 86 rdl. (riksdaler), 1 ort og 4 skilling.
Blant kreditorene nevnes Hans Nilsen, Bø, som fordrer på sin kvinnes arv 2 rdl.; han er formentlig gift med Siris datter, Maren Jacobsdtr. Sønnen Henrik Jacobsen fordrer i «heimegift og bryllupsgave lige med sine gifte søsken», nemlig 9 rdl., 2 ort og 16 sk. Utlegg i 2 kyr, 2 smaler, 3 unge smaler, samt en halvmarkokse o.s.v. Avdøde skylder til «Stuen» eller «Kontoret», d.v.s. kjøpmannen i Bergen, 54 rdl., 1 ort og 2 sk. og 16 våger fisk á 2 ort, ialt 62 rdl., 1 ort og 22 sk., som er bunder offuer (over) 60 år den salig mand der haffuer (har) handlet». Til dekning av denne gjeldspost gjenstår kun midler for 55 rdl., 1 ort og 45 sk. som ble spesifisert.
Enken tilbød seg å handle med kjøpmannen og ved årlige terminer «at aflæge gjelden», og der formodes at kjøpmannen ikke vil motsette seg denne ordning, når han betenker hvor lenge avdøde sammenhengende har handlet på «Stuen», slik at han vil la «enchen derpaa aarlig nyde en lidelig termin, at hun og kan strebe med hindes børn til liffs ophold, medens hun lever.»
I 1695 står Trondhjems Domcapitel som eier av gården, som soknepresten til Domkirken er tillagt, det vil si at gården fremdeles er kirkegods.
Det er nå tre brukere, hver 1 våg, nemlig
De samme brukere er her også i 1700, men nå nevnes enkens navn, hun heter Marja . Der betales leilendingsskatt dette år av hver våg fiskes leie en halv riksdaler og 12 sk., så og proviantskatt 8 sk. De tre leilendinger på Uttakleiv betaler hver 2 rdl. og 20 sk.
(✎)
Mantallet 1701, nr. 18: Vesterålen, Andenes og Lofoten fogderi - Ytterklef
Hendrich Jacobssen, Leilending, 36 år
Elies Arenss., Leilending, 49 år
Peder Zachariessen, Leilending, 48 år
Husmenn
I en defekt og svært medtatt jordebok fra 1708 er Uttakleiv falt bort.
Der er da 2 husmenn på gården:
Kilde Digitalarkivet
I likning over krigstyren av 1720 nevnes for første gang gårdens matrikkelnummer, som er 176 i Lofotens fogderi.
De tre brukere er
Hver bruker 1 våg.
I 1725 er gården igjen delt på fire brukere, nemlig
Fem år senere er Svend Jacobsen og Hans Olsen borte, og i deres sted er kommet
I tiden mellom 1730 og 1735 kommer Elias Arntsen bort og det er da frem til 1745 bare tre brukere igjen, hver med 1 våg, nemlig
Kilde: Nordland fylke, Lofoten sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1730-1746, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Ovennevnte Mogens Pedersen er det skifte etter i 1744 den 16. mai . Enkens navn nevnes ikke, så han var formentlig enkemann da han døde. Arv tildeling 13 rdl., 3 ort, 4 sk.
Generaljordeboken for 1745 viser imidlertid to nye brukere på gården. Fredrik Mortensen har da overtatt Mogens Pedersens og det er to nye brukere på gården
Nå er det ingen forandringer og ingen skifte etter brukere før ved 1760, da den tredje eldste av Mogens Pedersens sønner, Elias Mogensen, opptrer som bruker, og det er da hele 6 brukere på gården, det meste ved den tid på alle gårdene i bygda.
I manntall over leilendinger av 1770 er Fredrik Mortensen falt bort, og likeså Jacob Hansen men i sistnevntes sted er kommet hans sønn Hans Jacobsen, de øvrige er de samme og samtlige fem bruker da hver 12 mark.
Rangskatten for 1778 viser nytt matrikkelnr., og Utakleiv har da fått matr.nr. 47. Det er de samme 5 brukere. Av et manntall over kverner fra denne tid, er Hans Christensen den eneste som har kvern på Uttakleiv, som han må betale skatt av, men etter skatten å dømme synes kvernen å ha vært i mindre bra forfatning. Men i 1785 har Hans Jacobsen overtatt kvernbruket og «forferdiget» det. Der må imidlertid også ha vært en kvern til, for det heter her at «Ole Olsens (kvern) udtaget og aldeles ubrugelig».
Den 30. desember 1786 er det skifte etter «avgangne» Hans Christensen og hustru Anna Pedersdtr. Boet etter dem er fallitt, så arvingene er ikke nevnt. Hans Christensens gårdpart blir nå overtatt av Elias Mogensen, og samtidig opptrer der en annen ny bruker på gården, nemlig Edias (eller Elias) Hansen, som kan være en sønn av avdøde Hans Christensen.
Etter den gamle bruker på gården, Jacob Hansen, var det skifte 26. juli 1789. Hans enke heter Anna Jacobsdtr og formodes å være en datter av forannevnte Jacob Pedersen.
Boet viser følgende kreaturer: 9 kyr, 2 kviger, 1 okse, 1 markkvige, 6 sauer og 22 geiter. Brutto formue 263 rdl., 5 ort. Arv til deling etter at gjelden var fratrukket, 150 rdl., 2 ort, 2 sk. - Denne Jacob Hansen synes å ha vært en betydelig mann, han satt med stor buskap, fant tilsynelatende godt gifte for sine barn, og hadde en ikke liten formue.
I 1790 bruker
Det er nå de samme brukere frem til år 1800, da har Jacob Hansens sønn Johannes Jacobsen overtatt sin fars gård, Fredrik Eliassen sitter på sin gård og det samme gjør Hans Jacobsen
To nye menn er nå kommet til, muligens brødre, nemlig
Ole Nilsen nevnes som fattig Den 7. august 1792 er det skifte etter Ole Nilsens avdøde hustru, Kjersten Jacobsdtr, muligens en datter av Jacob Hansen.
Der var da til deling på 44 rdl., 4 ort og 4 sk., og av kreaturer 1 hest, 2 år gammel, verdsatt til 7 rdl. Men der nevnes, merkelig nok, ingen andre kreaturer.
En såpas arv tyder ikke på så rent dårlig økonomisk forfatning, etter datidens forhold, så det må være i tiden mellom 1792 og 1800 Ole Nilsen er sunket ned 1 fattigdom.
Hans Jacobsen (født rundt 1739) som bonde (leilending) og fisker, og gift for annen gang, nå med Maren Andersdtr (født rundt 1749)
Hans Jacobsen har følgende barn fra første ekteskap:
Til husstanden hører også hustruens datter, født utenfor ekteskapet, Fredrikke (Fredericha) Jacobsdtr. (født rundt 1797)
Bonde og fisker Alethe (Aleth) Johansdtr.
Så har vi bonde og fisker Ole Nilsen (født rundt 1766), nå gift for annen gang og med Ane Malena Hansdtr. (født rundt 1764)
Så har vi bonde og fisker Andreas Nilsen (født rundt 1771), g.m. Ane Agate Eliasdtr., (født rundt 1771) sikkert en datter av nedennevnte Elias Monsen og søster av ovenfor nevnte Fredrik Eliassen.
Bonde og fisker Elias Monsen (født rundt 1726) er da en mann på 75 år, og hans hustru Bereth Fredriksdtr (født rundt 1722), 79 år gml.
Den femte av brukerne er bonde og fisker Johannes Jacobsen, gift med Bereth Martha Cristoffersdtr
Den sjette brukeren er enken Kirstine Andersdtr., av bondestand, og lever av sin gård og fiske. Hun er nå i enkestand for annen gang, enda hun bare er 47 år gml. Hennes første mann hette Nils, hennes annen Anders.
I 1805 bruker
Den 12. desember 1807 er det skifte etter Ole Nilsen, enke Anna Malena med følgende 2 barn:
Boets bruttoformue utgjør 265 rdl., 1 ort og 6 sk., gjeld 63 rdl., 1 ort og 3 sk., arv til deling 202 rdl. og 3 sk. Av sølv finnes der et lite beger med føtter, en rundbladet sølvskje og et par rundbladet sølvskjeer. - Som en ser har Ole Nilsen, som 1800 angis som fattig, i de siden forløpne 6-7 år opparbeidet seg en bra formue; men så var det også sjelden rike fiskeår den første tiden etter år 1800.
Samme år (1807) er det 8. oktober også skifte etter Andreas Nilsen, enke Anne Agathe Eliasdtr. Boet etter ham er fallitt, så noen spesifikasjon er ikke tatt med.
Den 18. juli 1808 er det skifte etter Jacob Eliassen, enke Karen Eliasdtr.
Boet etter ham er fallitt, og der nevnes bare et sølvbeger, som er pantsatt. Denne Jacob Eliassen er ikke nevnt som leilending, så han har formentlig bare vært inderst på gården.
1808 (eller 1809), dato ikke medtatt, er det skifte etter Kristoffer Kristoffersen, sikkert den ved folketellingen 1801 nevnte tjenestedreng hos Fredrik Eliassen. Hans enke er Kirsten Malena Johannesdtr., og de har følgende barn:
Av sølv nevnes et par sølvskospenner og et lite sølvbeger, men boet er ellers fallitt.
5. oktober 1809 er det skifte etter gårdmannskone Ane Agathe Eliasdtr., enke etter før nevnte avdøde Andreas Nilsen. Hun har giftet seg på nytt like etter sin første manns død, og etterlater seg nå som enkemann Fredrik Eliassen. Fredrik Eliassen fordrer under skifte for døtrenes (stedøtrenes) opphold og pleie, men boet er ellers fallitt.
Endelig nevnes der 1. november 1813 skifte etter inderst Sivert Frantsen, Uttakleiv. Det må være en ungkar, for der nevnes ingen arvinger.
Av et mantall over leilendingens ansettelse fremgår det at gårdens brukere da er
Kilde Digitalarkivet sølvskatten 1816 - Yttreklew
De samme er også brukere i 1820, men i et ledingsmanntall for 1825 står som brukere
Jacob Johannessen er da kommet som ettermann på Hans Jacobsens bruk.
1826 den 1/9 er det skifte etter avdøde gårdmann Ole Hansen, enke Anne Malena Hansdtr.
Han synes ikke ha barn, for en avdød bror, Jacob Hansens barn anføres som arvinger.
Disse er:
Ole Hansens annen bror, Anders Hansen bor på Sund i Buksnes.
En tredje av hans brødre er Hans Hansen og bor på Skulbru
En søster Bergitha Marie Hansdtr er enke
En annen søster er Anne Elisabeth, og g.m. Jens Hansen, Haukland, formentlig far til Jacob Jensen, dersteds.
Det ble såvist ikke meget til deling på disse mange utarvinger, da det hele som ble igjen til deling beløp seg til bare 18 rdl., 3 ort og 6 sk.
19. sept. 1827 er det skifte etter gardmann Fredrik Eliassen, som da er enkemann.
Boet er fallitt.
Barn:
5. juli 1831 er det skifte etter tjenestepike Kirstine Marja Andersdtr., Uttakleiv, formentlig en datter av gårdm. Anders Nilsen. Der er intet å arve.
16. sept. samme år er det skifte etter gårdm. Christen Johannessen, enke Anne Marie Malene Olsdtr., alminnelig brukte hun fornavnet Malene (Mailen).
Lauverge for enken er Abraham Villadsen, Offersøy. Barn:
Arv til deling 92 rdl., 3 ort og 16 sk.
5. august 1835 er det skifte etter gårdm. Jacob Jacobsen, enke Petternella Lorentse Nilsdtr. Enkens lauverge er Peder Sørensen, Våje. Boet fallitt. -
22. mars 1837 er det skifte etter gårdmannskone Målfrid Marie Israelsdtr., enkemann Anders Nilsen.
Barn:
Arv til deling 75 rdl. og 18 sk.
I 1838 har gården fått sitt nåværende matr.nr., 29, og en skylddeling er innført.
Tilsammen for den hele gård ny skyld 4 daler, 2 ort, 5 sk.
Løpenumrene er fra og med 62 til og med 66, henholdsvis
Mens vi er inne på skifter, nevner vi også skifte av 19. oktober 1850 etter Hans Jacobsen, enke Petternella Nilsdtr.
Hans eneste arving er datteren Ingeborg Marie Hansdtr., som ble gift med Elling Sørensen fra Sunnfjord.
Arv til deling, 275 rdl., 3 ort og 21 sk.
1852 inngåes ekteskap mellom Hans Abrahamsen, f. i Flakstad, og Petternella Lorentse Nilsdtr., Uttakleiv, som nå blir gift for tredje gang.
Deres forlovere er Johannes Nilsen, Farstad og Hans Olai Hansen, Vik. Hans Abrahamsen er sønn av Abraham Jansen, som sine siste leveår bodde på Spannsteinen i Ballstad. Abraham Jansen var sønn av Jan, vistnok fra Borge, som en tid bodde i Sversvika ved Flæsa, utenfor «Stabben», og som der har knyttet seg sagnlige fortellinger om.
Allerede før Aslak Bolts jordebok ble skrevet 1432 var hele Uttakleiv gård lagt til canikene i Trondheim, d.v.s. til Domkirken, og i Domkirkens eie var den hele tiden, inntil leilendingene frem på 1800-tallet begynte å kjøpe og kom seg til odel og eie på sine gårder. Gårdens matrikkelnr. var, som vi har sett, inntil 1778 176, den ble da forandret til 47, og beholdt dette nr. til den nye matrikkel ble fastsatt.
Steffen Kristensen og hustru Beret, Uttakleiv.
Berntine Leonhardsen er begravet på Voll kirkegård i Vestvågøy (17/4 1891 til 10/7 1975)
Det står anført et sted at Anders Nilsen 18. januar 1862 kjøpte en part for kr. 200,00, men det er tvilsomt om dette er riktig. Anders Nilsen satt i 1938 med to parter, løpenr. 64 og 65, og må i følge en matrikkeloppgave fra 1886 være Nordparten .og Austerparten, henholdsvis br.nr. 4 og br.nr. 5. Det første gav Magnhild Olsdtr. skjøte på til Anders Kristensen i 1864, og det andre fikk Kristen Johannessen kgl. skjøte på i 1834. Det må i tilfelle være br.nr. 4, Nordparten det gjelder.
6. juni 1863 ble der gitt lov om revisjon av matrikkelen, og i følge den beskrivelse som da ble forfattet ang. gr.nr. 29, Uttakleiv, hadde
Johannes Fredriksen (Ole Abel Johannessen) en skyld på 3 ort og 17 sk., 54 mål dels god og dels grunn sandvold, ingen utslåtter av betydning, endel udyrket men dyrkbar jord, årlig utsed 5 td. poteter, årlig avling 4 fold poteter og 45 lass høy, 6 storfe, 12 småfe, 1 hest, god og tilstrekkelig, men noe ubekvem havnegang, intet slags brensel, adgang til tang og tare som fôrsurrogater. Gården anføres som lettbrukt, men noe frostlendt og ikke særlig godt dyrket. Skylden foreslås satt ned fra 3 ort, 17 sk. til 2 ort, 23 sk.
Elling Sørensen, skyld 1 spd., 1 ort, 4 sk., 85 mål samme slags jord som foregående, mere dyrkbar jord til rydning, utsed 9 td. poteter, avling 4 fold poteter, 74 lass høy, 10 storfe, 18 småfe, 1 hest, havnegang som forannevnte, og forøvrig det samme som for br.nr. 1. Skylden foreslåes nedsatt til 4 ort, 16 sk. - gården var da brukt av Steffen og Anders Kristensen og Anders Johannessen.
Anders Kristensen, skyld 3 ort, 1 7sk., 52 mål jord av samme kvalitet som foregående5 td. poteter i utsed, som gir 4 fold,, 44 lass høy, 6 storfe, 8 småfe, 1 hest, forøvrig gjelder det samme som for foregående gårder. Skylden foreslås nedsatt fra 3 ort. 17 sk. til 2 ort, 23 sk.
Steffen Kristensen, skyld 3 ort, 17 sk., 52 mål vold og sandholdig mark og forøvrige det samme som for foregående, 5 td. poteter i utsed, som gir 4 fold. 44 lass høy, 6 storfe, 8 småfe, 1 hest. Forslag til ny skyld, 2 ort, 23 sk.
Morten Fredriksen, skyld 4 ort, 22 sk., 64 mål jord av kvalitet som foregående, 7 td. poteter i utsed, som gir 4 fold, 60 lass høy, 8 storfe, 12 småfe, 1 hest. Forøvrig gjelder det samme som for gården forøvrig. Forslag til skyld, 3 ort, 13 sk.
Ole Abel Johannessen f. 1824, gm. Anne Ingebrigtsdtr, f, 1829
Kreaturbesetning: 1 hest, 4 kyr, 14 sauer, 5 geiter og 1 gris; utsed ½ td. bygg og 7 sekker poteter.
Andreas Johannessen, f. 1830, gm. Guren Jacobsdtr., f. 1832
Videre føderådsfolkene Hans Abrahamsen, f. 1816 og hans hustru Petternella Nilsdtr., f. 1797. Deres fostesønn er
Inderst Inderst hos Andreas Johannessen er ved denne tid
Andreas Johannessens kreaturbesetning består av 1 hest, 7 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 gris, utsed 9 td. poteter, intet korn.
Hans Abrahamsen står oppført med 3 kyr, 6 sauer, 5 geiter og en gris, samt 2 td. poteter i utsed.
Inderst Som inderst finner vi
Steffen Kristensen har en buskap på 2 hester, 8 kyr, 12 sauer og 8 geiter, og 10 tønner poteter i utsed.
Malene Olsdtr., mannens mor, er da 77 år og føderådsenke. Tjenestepike (fostepike) er da Gurine Johannesdtr., datter av Johannes Rasmussen, Offersøy; hun ble siden gift med Abraham Abrahamsen, Uttakleiv.
Inderst under samme gård er Petter Ludvigsen, f. i Hagvågen i Borge, og hustru Kristine Nilsdtr., f. i Hol.
Anders Kristensens kreaturbesetning består av 2 hester, 8 kyr, 12 sauer og 8 geiter, og i utsed 10 td. poteter.Hans Mikalsen, Uttakleiv.
Kirsten og Julianne er døtre av gbr. på Reppe, Kornelius Nilsen. «Gammelmoster» var engang hun var på vei hjem over fjellet, utsatt for et overfall av «trollene». Det var ved en stein oppe på fjellet, like ved der den gamle veien går, at de underjordiske hadde henne fatt, slik at hun kom småtomset og forskremt ned til gården. Steinen kalles den dag idag «Gammelmostersteinen». Hun hadde vært så uheldig å trå midt i vugga til de underjordiske, og var det så annet å vente enn at de ble fortørnet og brukte strafferiset på ho Julianna.
En tredje datter av Kornelius Nilsen, Reppe er Karen Korneliusdtr., f. 1806, og som ved folketellingen 1875 er tyende hos Kristensen, Uttakleiv, enda så gammel hun er. Denne Karen var gift med en Nils Horpel fra Tangstad i Borge. Som enke måtte hun tjene for andre, og som gammel spise nådens brød hos slekt og venner. Hun døde i huset hos Andreas Johannessen, Holand.
Karen og Nils hadde en datter ved navn
Ett bruk med forannevnte br.nr. 6 (gammelt matr.nr. 66): Bjørn. Mortensen, Morten Fredriksens sønn, hustru Jakobina Svensdtr.
Tjenestepike er deres søster Marie Jensdtr., senere gift med Petter Karlsen, Reppe. Buskap: 3 kyr, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris, 1 td. poteter i utsed.
Selveiere
Forpaktere av sine gårdsparter
Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 12 sauer, 5 geiter, 1 svin, 6 td. poteter i utsed.
De andre barna er født siden.
Kreaturhold: Abraham Abrahamsen: 8 sauer, 3 geiter; utsed 1 td. poteter. - Johan Jensen: 1 ku, 3 sauer og 1 geit; ingen utsed.
Andreas Johannessen, husfar, selveier, gbr. og fisker, f. 1831 på Bolle, gm. Guren Jacobsdtr., f. 1833 på Uttakleiv.
Kreaturhold: 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 10 sauer, 6 geiter og 2 griser. Utsed 5 td. poteter.
Kreaturhold: 2 kyr, 5 sauer, 5 geiter og 1 td. poteter i utsed.
Anders Kristensen, husfar, gårdeier og fisker, gm. Leonora Johannesdtr.
I deres brød er også gamle Karen Korneliussen som tyende (tjenestepike) og forsørges av husfaren, som det heter. , Hun er født 1806, og datter av gbr. Kornelius Nilsen, Reppe, og således søster av før omtalte Kirsten Korneliusdtr., og av «Gammelmoster», og halvsøster av Anne Fredriksdtr.
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 20 sauer, 10 geiter og 6 td. poteter i utsed.
Petter Ludvigsen, husfar og husmann med plass, fisker, gm. Kristine Nilsdtr.
Kreaturhold: 6 sauer, 7 geiter, og 1 td. poteter i utsed.
Iver Larsen, husfar og husmann med plass, f. i Lekanger i Sogn 1837, g.m. Marianna Pettersdtr., f. 1847.
Kreaturhold 4 sauer, 5 geiter, 1 td. poteter i utsed.
Kreaturhold: 1 hest, 6 kyr, 1 kalv, 16 sauer, 6 geiter og 1 gris. Utsed 7 td. poteter.
Helmer Bjørnsen var enda ikke født.
Kreaturhold: 1 hest, 2 kyr, 2 kalver, 4 sauer, 5 geiter og 1 gris. Utsed: 3 td. poteter.
Kreaturhold Fredrik Mortensen: 2 kyr, 1 kalv, 5 sauer og 6 geiter. Utsed 3 td. poteter.
Sønnen Harry Ellingsen, bosatt på Toftan i Hol, er enda ikke født. Der holdes ingen kreaturer og ingen utsed.
Som en ser har der en tid vært fastboende folk på Æsholmene. Det var i 1870-årene. Her bodde en kortere tid Sivert Nilsen fra Haukland og hans hustru Kristine Pedersdtr., og her bodde, som vi har sett, også Elling Sørensen med familie. Fra Uttakleiv flyttet han ført til Sund, derfra til Æsholmene, hvor han bodde i flere år, og derfra igjen til Toftan i Hol.
Samtidig med Elling Sørensen bodde på Æsholmene også en familie, som opprinnelig var fra Folda, vistnok et par-tre år. Det var Erik Israelsen med hustru Dorthea og deres barn, og ved denne tid bodde også Sivert og Kirstine derute. Den 22. desember 1874 omkom Erik Israelsen med sine to sønner, Erik og Israel, da de fra Æsholmene skulle inn til Mervold i Steinfjorden for å gjøre julehandel. Men Æsholmene ble snart avfolket igjen, og siden har ingen fastboende mennesker holdt til der.
Folketelling 1891 - NY - Ikke en del av Buksnes bygdebok
Br.nr 1 Sørparten
Ole Abel Johannessen Barn :
Br.nr 2 Gullbakken
Abraham Abrahamsen g.m. Gurine Johannesdatter Barn:
Br.nr 3 Vesterparten
Andreas Nikolai Johannessen g.m. Guren Jacobsdatter Barn:
Br.nr 4 Norparten
Anders Kristensen g.m. Leonora Johannesdatter Barn :
Br.nr 5 Austerparten
Steffen Kristensen g.m. Beret Jakobsdatter Barn:
Br.nr 6
Fredrik Mortensen g.m. Marianna Andersdatter Barn :
Folketelling 1900 - NY - Ikke en del av Buksnes bygdebok
Rikard Olsen gm Alberta Sivertsdatter Barn:
Abraham Abrahamsen gm. Gurine Johannesdatter Barn:
Hans Mikalsen gm Ane Jakobsdatter Barn:
Henrik Johan Skjønning Nilssen gm Marie Andreasdatter Barn:
Steffen Kristensen gm Berit Jakobsdatter Barn:
Fredrik Mortensen gm Marianna Andersdatter Barn:
Henrik Robertsen gm Kristianna Bjørnsdatter Barn:
Bjørn Mortensen gm Jacobmine Svendsdatter Barn
Hans Mikalsen gm Ane Jakobsdatter Barn:
Br.nr. 9, Nordparten Henrik Johan Skjønning Nilssen gm Marie Andreasdatter Barn:
Folketelling 1910 - NY - Ikke en del av Buksnes bygdebok ==
Rikard Olsen gm Alberte Nilsen
Samuel Abrahamsen gm Inga Pettersen
Frans Andreasen gm Johanne Johansen
Fridjof Fredriksen gm. Johanna Johansen
Jørgen Andersen gm Petra Andersen
Petrine Andreasen
Analius Edevartsen
Hartvik Steffensen gm Hjertine Bjørnsen
Martin Fredriksen gm Sanna Kristiansen
Oskar Benjaminsen
Marianne Andersen
Hans Mikaelsen gm. Anne Jakobsen
Hertvik Hansen gm. Olga Hansen
Hendrik Nilsen gm Marie Andreasen
Ole Pedersen
Sara Paulsen
Hendrik Hansen gm Augusta Nilsen
Anna Olsen
Johannes Andersen gm Albertine Andersen
Folketelling 1920 - NY - Ikke en del av Buksnes bygdebok ==
Rikard Kristian Olsen gm. Alberta Pauline Olsen
Sjønning Kristian Olsen gm. Agnes Marie Olsen
Sedenius Hilmar Fritz Johansen gm. Petra Kristianne Johansen
Frantz August Andreassen gm. Johanna Kristense Andreassen
Jørgen Johan Kristian Andersen gm. Petra Marie Andersen
Petter Elisen Jentoft Ludviksen gm. Kristine Magrete Krantz Ludviksen
Hartvik Jørgen Steffensen gm. Hjertine Kjerstine Stefensen
Martin Johan Fredriksen gm. Sanna Kasbara Fredriksen
Fridjof Magnus Fredriksen gm. Johanna Josefine Fredriksen
Helmer Martin Bjørnsen gm. Aleksandra Alette Bjørnsen
Hartvik Kristian Jentoft Hansen gm. Olga Marie Hansen
Hans Johan Jentoft Mikalsen gm. Anne Johanna Mikalsen
Henrik Johan Sjønning Nilsen gm. Marie Sofie Nilsen
Kristianne Nikodea Mathilde Andreasen
Henrik Johan Hansen gm. Augusta Nikoline Hansen
Johan Kristian Kildal Andreasen gm. Leonora Johanne Andreasen
Johannes Martin Andersen gm. Albertine Marie Andersen
Samuel Henrik Abrahamsen gm. Inga Mari Abrahamsen
Christen Johannessen var født i Vik av foreldre Jan (Johan) Christensen og h. Christense Pedersdtr. Jan Christensens far var fra Ytre Haug.
Christen Johannessen ble gift med Malene Olsdtr., en søsterdatter av Daniel Andersen, Haukland.
Christen Johannessen og Malene Olsdtrs. barn:
Hartvig Steffensen har i sine ekteskaper ingen barn hatt.
Andreas Johannessen er født på Bolle, sønn av Johannes Kristoffersen og Stina Abrahamsdtr., g.m. Guren Jacobsdtr., Uttakleiv.
Barn:
Fredrik Eliassen sønn av Elias Mogensen fra Uttakleiv g.m. Alethe (Aleth) Johansdtr. Barn: (✎)
En sønn, som også het Fredrik, satte livet til under, landing ved Uttakleiv, og var da ganske ung. Han var en kraftig vokset kar, sies det.
Henrik Nilsen, g.m. Marie Andreasdtr., Holand.
Abraham Abrahamsen, g.m. 1) Maren Larsdtr., 2) med Gurine Johannesdtr., Offersøy.
Rikard Olsen, f. i Borge, fostret hos Ole Abel Johannessen, Uttakleiv, g.m. Alberta Sivedtsdtr., Haukland.
Hans Mikalsen, g.m. Anne Johanna Jacobsdtr., Haukland.
Sedenius Johansen, husmann, sønn av forannevnte Johanna Dahl, g.m. Petra, datter av Regine Normansdtr., Gjermesøy (g, m. Amandus Abrahamsen)
Endelig skal vi nevne gårdpartene med matrikkelskyld og innehavere i dag. Matrikkelskylden i klamme gjelder 1907.
Br.nr. 1, Sørparten Sigfred Olsen, matr.skyld 0,76 (0,88).
Br.nr. 2, Gullbakken Samuel Abrahamsen, matr.skyld 0,15 (0,15).
Br.nr. 3, Vesterparten Hans Frantsen, matr.skyld 0,59 (0,59).
Br.nr. 4, Nordparten, Jørgen Andersen, matr.skyld 1,40 (1,40).
Br.nr. 5, Austerparten Nils Andersen (Kristensen), matr.skyld 1,38 (2,76).
Br.nr. 6, Slettvold, Martin Fredriksen, matr.skyld 0,56 (0,56).
Br.nr. 7, Austerparten Johan Adolfsen, matr.skyld 0,56 (0,56).
Br.nr. 8, Vesterparten Hartvig Hansen, matr.skyld 0,58 (0,58).
Br.nr. 9, Nordtoften Berntine Leonhardsen, matr.skyld 0,88 (0,88).
Br.nr. 10, Grønnvold' Augusta Hansen, matr.skyld 0,56 (0,56).
Br.nr. 11, Mevolden Schjøning Johansen, matr.skyld 0,58 (0,58).
Br.nr. 12, Alfheim Johannes Andersen, matr.skyld 1,39 (1,39).
Br.nr. 13, Myrvold Samuel Abrahamsen, matr.skyld 1,38 (ingen 1907).
Br.nr. 14, Soleng Jenny Pedersen, matr.skyld ikke anført.
Br.nr. 15, Slettvold Sigvard Olsen, matr.skyld 0,12 (ingen 1907).
֎ - Lagt til
Uttakleiv Gards og bruksnummer.