Norway

Dette prosjektet har viktig informasjon for alle norske medlemmer av Geni! Prosjektet tar sikte på å forklare hvordan Geni fungerer, og være en veiledning til hvor man kan få hjelp. Om du nettopp er invitert til i prosjektet av en Kurator, er dette for å gjøre deg oppmerksom på denne informasjonen. Legg gjerne til andre brukere slik at informasjonen her når ut til flest mulig brukere som ønsker informasjon på Norsk. Klikk på Følg for å holde deg oppdatert.

Les mer lenger ned på siden. Det er viktig at alle setter seg godt inn i:

• Verdenstreet og samarbeid
• Navneregler og innstillinger

For instructions on how to use Geni, refer to the Geni Help Portal

Prosjekt/Geni nyheter

• 2.-4. november 2018 Møt Geni på MyHeritage LIVE 2018 i Oslo. Gi et hint om du kommer!
• 30. mai 2018 Introducing Our New HTML Tree on Geni
  
• 8. september 2017: YouTube videopresentasjon om Geni på FGS Conference
  
• 14. august 2017: New Enhancements to DNA Matches
  
• 1. januar 2017: Ny sesong av Hvem tror du at du er?
• 30. juni 2016 Du kan knytte dine DNA tester til verdenstreet! Les om det her
• 7. juni 2016 Kompakt forfedre og etterkommer-lister, - Les om det her
• 11. Januar 2016. Godt nyttår! Vi venter på en release som skal åpne for å knytte DNA resultater til treet, men hvordan vet jeg ikke ennå. Det er nå over 225 tusen norske Geni brukere, men "bare" rundt 50 tusen av dem kan klassifiseres som aktive. Av det nye som kom i fjor var mulighet for flere foreldresett der man utover biologiske også kan definere foster og adoptivforeldre.
• 2. Januar 2015. Godt nyttår, - nå er NRK igang med en ny sesong av Hvem tror du at du er? - bli med i prosjektet og diskusjonene hvis du tror du kan bidra eller ønsker en sniktitt på slektstreet deres før programmet sendes.
• 13. oktober 2014: Kuratorene kan nå hjelpe til med å reversere feilsammenslåinger av profiler gjort etter 24 august 2014. Kom med dine forespørsler her.
• 2. oktober 2014: Davvisámegiella (Nordsamisk) er endelig tilgjengelig som ett språkvalg i menyene. Oppfordrer de som kan om å hjelpe til med oversettelser.
• 22. september 2014: Flerspråklige profiler, les mer om det her.
• 11. Mars 2014: Den 31. mai 1872 seilte SS "Høvding" fra Kristiania med 365 nordmenn og 11 dansker ombord. De ankom Napier, New Zealand, tre måneder seinere, den 1. september. Hvor kom de fra og hvor ble de av? - Bli med i prosjektet.
• 12. Februar 2014: Kuratorer kan sende en "Forespørsel om å gjøre xxx til en hovedprofil" / "Request to make xxx a Master Profile" på private profiler av nålevende. Les mer her.

Verdenstreet

Geni.com er et nettsted hvor hovedmålet er å samarbeide om ett stort felles slektstre. Man kan altså ikke ha noe "eget tre" her, dette er et samarbeidsnettsted. I praksis betyr det at alle som legger inn samme person skal slå alle versjoner sammen til en profil pr person. Nettstedet fungerer dermed omtrent som et Wikipedia for slekt, der alle samarbeider om profilsidene. Se informasjonsvideo: Geni in One Minute

Les mer på Verdenstreet, Wiki-siden om "The Big Tree" samt litt om historikken og utviklingen (på engelsk), og se siden om Verdenstreet som viser hvor mange profiler som er knyttet sammen.

Sikkerhetskopi

Det anbefales på det sterkeste at man i tillegg til Geni også har alle opplysningene i databasen i et slektsprogram på egen PC. Det er lett å laste ned en GEDCOM-fil fra Geni, og legge dette inn i PC-programmer.

Samarbeid

Såfremt du ikke er blitt invitert inn i et eksisterende tre så starter du med ditt eget separate tre, men etter hvert som du kommer noen generasjoner bakover eller utvider i bredden, vil du fort oppdage at noen sannsynligvis allerede har lagt inn disse profilene. Du vil da få tilbud om å samarbeide og slå dem sammen, enten ved at du som Pro-bruker automatisk blir varslet om duplikat-treff, eller at noen andre finner dine profiler. Vær imidlertid oppmerksom på at automatisk duplikatfunn fungerer dårlig på nordiske -sen/-datter navn, så dobbeltsjekk mht foreldre og ektefeller før du slår samme to profiler med tilsynelatende like navn.

Om en slik samarbeidsform ikke passer for deg, anbefales det at du henter ut alle opplysningene som er lagt inn via GEDCOM-fil, og bruker vanlig genealogi-software på egen maskin for å jobbe videre med slekten.

Det er derimot mange fordeler ved å være en del av et stort slektstre-nettverk og måtte korrigere data ut fra andres gransking også. Det fins i tillegg en rekke muligheter for å jobbe sammen med andre i prosjekter for å løse floker etter sammenslåinger, kvalitetssikre arbeid og granske videre på felles slekt.

Den største fordelen ved et slikt felles slektstre er muligheten for å komme i kontakt med slektninger og samarbeide med disse for å finne ut mest mulig om felles slekt, dele historier og gamle bilder.

Prinsipper - slik bidrar du best

• Ikke legg til duplikater (nye profiler) for folk som allerede fins registrert i Geni verdenstre.
• Koble deg til eksisterende linjer. Oppdages duplikater skal disse slås sammen, og feil relasjoner rettes opp. Trenger du hjelp til sammenslåingen, kontakt en Kurator
• Legg til mest mulig detaljert informasjon på hver enkelt profil: Fullt navn, steder og datoer, beskrivelse i "Om" og alle primærkilder du kjenner til.
• Jobb med å utvide informasjonen, kildene og detaljene for hver person i verdenstreet, i stedet for bare å legge inn nye navn.
• Lenking til diverse private trær på MH som bare er kopier av Geni bidrar ikke til ny og bedre informasjon - lenk bare til faktiske kilder
• Bilder/profilfoto: Legg til noe som er individuelt for personen. Ikke bruk fylkes- og kommunevåpen, det forteller ikke noe. Informasjon om fylke og kommune skal ligge under steder for fødsel, ekteskap, død osv.

Eierskap av profilene etter en sammenslåing

Alle tidligere administratorer har fremdeles fulle redigeringsmuligheter og er medeiere i profilene. Profilene tilhører i fellesskap alle dem som er i slekt med dem, og bør ivaretas i ansvarlig fellessskap. Den mest naturlige hovedadministrator vil ofte være den som er nærmest i slekt av de aktive Geni-brukerne. For mindreårige barn anbefales at kun foreldrene er administratorer, og at andre som har lagt inn disse trekker seg som medeier - dette for å ivareta personvern. Dersom du oppdager at mange av dine direkte aner allerede er lagt inn her, kan du for dine nære slektninger og nærmeste aner be om medeierskap i disse ved å klikke på "Be om å bli lagt til som administrator for denne profilen". Det er lurt å ta kontakt med profilene hovedadministrator og forklare.

På sikt har imidlertid Geni planer om å fjerne fokus på listen over administratorer på en profil da det er så mange krangler om dette, og hvis noen navn skal framheves bør det være de som bidrar til profilen ved å legge inn kilder og andre redigeringer uavhengig av om de er en administrator eller ikke. Denne informasjonen finner du allerede under Revisjoner skille-arket på en profil, og Geni tillater allerede alle Pro brukere å gjøre endel endringer på offentlige profiler uavhengig om du er administrator eller samarbeidspartner med en.

Dersom du har spørsmål til noe av dette, er det mulig å ta kontakt med en Kurator, helst via Prosjektdiskusjoner her.

Navn og Innstillinger

Husk: juster innstillinger til alltid å vise mellomnavn slik at patronymikon er synlig. Dette er svært viktig for alt arbeid med norsk slektsgransking.

Sett også "pikenavn" til alltid å vises.

Oversettelse av navn gjelder kun kongelige og spesielle historiske profiler, navn oversettes ellers ikke.

NB: Stedsnavn - vi bruker IKKE de moderne nye fylkesbetegnelser; før sted så eksakt som mulig og ut fra kommuneinndelingen i 1947 om du er i tvil, aller helst etter navn slik de var i bruk da personen faktisk levde. Ikke legg inn nye moderne navn som ikke fantes på anenes tid.

Føring av Navn

Vi anvender navnekonvensjonene vanlig innen slektsgransking og på Geni.

• Fornavnsfelt: alle fornavn ved dåp
• Mellomnavnsfelt: patronymikon/farsnavn (Olsdotter, Børresson), dette patronymet føres kun der personen bruker et slektsnavn eller gårdsnavn som etternavn.
• Etternavnsfelt: Her føres etternavn (fra 1923), slektsnavn eller gårdsnavn. Patronym som er blitt faste (endres ikke mellom generasjonene) skrives som etternavn i Etternavnsfeltet. Patronym som ikke er faste, men der personen ikke har et fast slektsnavn eller gårdsnavn, skal dette patronymet skrives i Etternavnsfeltet og ikke i Mellomnavn-/Patronymfeltet. Genealogisk standard er at kvinnene alltid skrives med deres etternavn ved fødsel/dåp i Etternavnsfeltet.
• "Slekts-/etternavn v/fødsel felt": kan brukes til oppføring av etternavn vedkommende har ved fødsel dersom dette er et annet enn personen er kjent som gjennom livet, dette gjelder begge kjønn. I hovedsak for nyere profiler der kvinner har tatt mannens etternavn - se Navneloven 1923. For de fleste eldre profiler skal dette stå åpent. Genealogisk standard er at kvinnene alltid skrives med deres etternavn ved fødsel/dåp i Etternavnsfeltet, vil du følge den genealogiske standarden for hvor kvinnenes etternavn skrives, så trenger du ikke å skrive det i feltet Slekts-/etternavn v/fødsel, men heller i Etternavnfeltet. Genealogisk standard for navneskriving tar ikke hensyn til hva som står i offisielle papirer eller lover, men heller at navn skrives kronologisk. Da blir navnet ved fødsel/dåp det viktigste og dermed bør det skrives i etternavnfeltet. Dette er også slik det blir nevnt i nesten alle lærebøker om slektsforskning.
• "Visningsnavn": bør kun brukes i særtilfeller der folk var kjent under et helt annet navn - la stå åpent
• Tittel - ment for adelstitler og spesielle tilfeller, legg ikke yrke her, det har eget felt.
• Suffix-feltet: mulig å legge inn "til Østråt" osv for eldre adelsfamilier

Vi holder oss til genealogisk standard og bruker ikke mannens gårdsnavn/slektsnavn/etternavn på konene. Kun for folk som lever/levde de siste hundre år og faktisk var kjent på den måten kan vi bruke "gift navn". Navn brukt etter giftermål kan også med fordel skrives i feltet "Også kjent som", da bruker navn ved fødsel i etternavnfeltet og lar "Slekts-/etternavn v/fødsel" feltet være åpent.

Mer informasjon om norske patronymer, på engelsk.

Om norsk navneskikk fra Norgesprosjektet DNA.

Staving av navn og rettskriving

Vi fører normalt opp navn i normalisert (moderne) form i selve navnefeltene. Dette for å tilrettelegge for søk og treff.

Selv om en av prestene i et dokument skrev Sälberschar, så bruker vi normaliserte former i navnefeltene, altså Selboskar. De alternative navnene bør føres opp i Profiloversikten med beskrivelse fra hvilken kilde og når osv, helst med lenker til originalene på Digitalarkivet osv.

Patronymikon/farsnavn skrives helt ut - det er ingen grunn til forkortelser her på Geni. Vi unngår også å skrive etternavn med STORE bokstaver, slik en del eldre slektsprogrammer gjorde.

Profilene og opplysninger

Man må anvende de beste primærkilder for å løse uoverenstemmelser i opplysningene og sikre at profilene har mest mulig korrekt informasjon.

Det anbefales at man bruker Digitalarkivets primærkilder i størst mulig utstrekning. For å lære mer om slektsgransking og kvalitet på kilder anbefales boken Våre Røtter av Stoa og Sandberg, Cappelen 2009.

Privat eller Offentlig?

Det fins to innstillinger for profilers synlighet: Offentlig eller Privat.

Alle profiler for folk som er født før rundt 1800 pleier være offentlige.

Profiler for folk som er nålevende skal i utgangspunktet alltid være Private, og dermed synlige kun for dem som er innen familiegruppen. Noen få unntak er offentlige personer (profilinformasjon er da alltid bare offentlige opplysninger for ikke å bryte personvern), eller enkle profiler for å komme i kontakt. Offentlige profiler er søkbare på Google.

Norske Kuratorer

• Anne M
• Bjørn
• Cecilie
• Glenn
• Harald
• Martin
• Oddbjørn
• Remi
• Ken

Norsk oversetting

Det meste er nå oversatt til Norsk, men det er endel ting som gjenstår da det er både krever bedre teknisk tilpasning fra Geni, samt at det må inn noen nye algoritmer for å få en tilfredsstillende løsning for andre språk.

Av dette inngår:

• Gaver. Vi venter på en bedre organisering av "gave" meldinger.
• Tidssoner. Geni har nå startet tilpasning av klokkeslett til din registrerte tids-sone, se: Set your time zone. Imidlertid gjenstår fortsatt 24-timers klokke, metriske mål og så videre.
• Nasjonale merkedager. Morsdag, farsdag mfl. er ikke tilpasset norske "regler", og endel merkedager finnes det ikke noen norsk variant for eller lar seg oversette. Husk at du kan endre hvilke merkedager som skal vises i din kalender innstilling.
• Slektsforhold. Det er for øyeblikket ingen mulighet for oversetting av dette, men er planlagt i en større release for nasjonal tilpasning. I Norge hopper vi jo over to-menninger i nummerering sideveis, så hvordan dette kan løses er usikkert. Det er også ønskelig å bytte ut removed/forskjøvet begrepet med en to-trinns løsning det slektskap opp til felles ane taes først og derfra videre. Istedenfor søskenbarn en gang forskjøvet er det bedre å si at det er mammas/pappas søskenbarn.

Se også: Geni på Norsk, samt: Hjelp til Norsk oversettelse av Geni (Norwegian only)

Mer om føring av navn

"Navneskikken i eldre tid" - utdrag fra Våre Røtter, Stoa og Sandberg 2009, s 31-34 Norsk navneskikk

På landsbygda var tre slags navn i bruk. Døpenavnet (fornavnet) var viktigst. Folk flest ble omtalt bare med døpenavn slik det fremdeles gjøres på Island, hvor for eksempel telefonkatalogen blir ført etter fornavn. Ett fornavn var det vanlige. [%E2%80%A6]

I tillegg til døpenavnet ble folk identifisert med sitt farsnavn, patronymikon. Farens navn ble tillagt –søn/son/sen eller –datter/dotter, for eksempel Ole Hansen, som betyr Ole, sønn av Hans. Anne Jensdotter er Anne, datter av Jens. Patronymika "stivnet" og ble benyttet som faste slektsnavn fra midten av [1800-tallet].

Det tredje navnet fortalte hvor personen bodde, og dette endret seg når han flyttet. F eks ville Ole Hansen Berg bli kalt Ole Hansen Åsen dersom han flyttet fra gården Berg til eiendommen Åsen. Kanskje kan det diskuteres om dette er et navn eller en adresse. Vi kan gjerne kalle det adressenavn. Uansett er denne navnebruken noe vi må være spesielt oppmerksomme på når vi følger våre aner gjennom kildene. I byene var en slik navnebruk mindre aktuell, og her ble det tredje navnet stort sett sløyfet. Noen tok imidlertid et fast familienavn etter den eiendommen hvor de sist hadde bodd før de flyttet til byen.

[...]

• Husk at stavemåten for samme navn kunne variere.
• Husk at personens etternavn endret seg ved flytting.
• Husk at navnet alene ofte er utilstrekkelig for å identifisere personen.

==Unntak fra regel om etternavn==

Unntak fra regel om å føre arvet slektsnavn eller gårdsnavn ved fødsel som etternavn:

1. I Nord-Norge var ikke dette systemet i bruk overalt, og særlig fiskerfamilier brukte det ikke (se Borgos)
2. Reisende (tatere) brukte som oftest bare patronymikon.
3. Familier som flyttet til byene brukte som oftest et stivnet patronymikon som familienavn, fra rundt midten av 1800-tallet.
4. Der vi ikke vet det opprinnelige gårdsnavnet, men har navn fra der personen bodde senere, fører vi normalt opp dette, men med opplysninger under "Om meg".

Føring av informasjon

I tillegg til norske navneregler, er det viktig at alle fører opp mest mulig korrekte og fullstendige data i profilene.

Når du legger inn nye profiler, husk:

• Før opp dato/årstall for født, død og begravet
• Før opp korrekte steder for født, død og begravet
• Dersom ukjent opphav men norsk, før opp Norge som fødested
• Dersom en person har flere ektefeller/partnere er det lurt å notere rekkefølge for disse, og notat om det i Profiloversikt
• Skriv inn henvisning til kilde, så detaljert som mulig (navn på kilden, forfatter/utgiver, årstall og sidehenvisning, eller annet som viser til hvor i kilden opplysningen befinner seg).

Mer informasjon

• Geni Hjelpesider (engelsk)
• Geni Wiki-sider, informasjon (engelsk)