Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

Top Surnames

view all

Profiles

  • Abram Mäkelä (1842 - 1887)
    Muhoksen seurakunta > Muhoksen seurakunnan arkisto > Syntyneiden luettelot > Syntyneiden luettelo 1827-1844 (IC:6a)

Øverbygd Locality Project

Genealogy project for Øverbygd, Norway

Øverbygd village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Øverbygd

Øverbygd is a former municipality in Troms county in Norway. The 2,152-square-kilometre (831 sq mi) municipality existed from 1925 until its dissolution in 1964. It was located in what is now the eastern part of Målselv Municipality, stretching from the border with Sweden in the east, through the Dividalen and Rostadalen valleys to the Målselva river and the eastern part of the Målselvdalen valley. The administrative centre was the village of Skjold. Skjold was the site of the local church, Øverbygd Church as well as home to a large garrison for the Norwegian Army. Øvre Dividal National Park made up a large part of the southeastern part of the municipality.

History

The municipality of Øverbygd was established on 1 July 1925 when Målselv Municipality was divided into two municipalities: Målselv in the west and Øverbygd in the east. Initially, Øverbygd had a population of 566 inhabitants.

During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, Øverbygd municipality (population: 1,232) was merged with all of the municipality of Målselv (population: 5,584), the Naveren and Målsnes areas of Malangen municipality (population: 118), and the Skogli ved Heia farm (population: 2) from Balsfjord municipality to form a new, larger Målselv Municipality.

World War II

During World War II, the German army created a military base at Øverbygd. The base was initially a supply point for the German forces attack on Murmansk. German soldiers on retreat at the end of the war came through Øverbygd. Maukstadmoen and Holmen were undeveloped pine forests, but virtually all of the commercial forest was cut down to provide German troops land and building materials.

Large barracks for the officer's quarters were established on Maukstadmoen. They also built large stock barracks, a cold storage plant, and a German military hospital. A Prisoner-of-war camp for Russian prisoners of war and medical camp was built near Holmen.

[https://en.wikipedia.org/wiki/%C3%98verbygd]

Øverbygds lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Øverbygd.

Øverbygds landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kolahalvøya: Alakurtti I Apatity I Gadzjijevo I Kandalaksja I Kildinstroi I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezjduretsje I Molotsjnyi I Montsjegorsk I Murmansk I Murmasji I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoj I Poljarnyj I Poljarnye Zori I Pusjnoj I Severomorsk I Snezjnogorsk I Teriberka I Tumannyj I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidjajevo I Verhnetulomskij I Zaoziorsk I Zaretsjensk I Zelenoborskij Lappland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi landkommune I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå stad I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå stad I Piteå landkommune I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Petsjenga: Korzunovo I Nikel I Petsjenga Songelsk I Zapoljarnyj Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Øverbygd

Øverbygd (med tettstedsnavn Skjold) er en bygd og et tettsted i Målselv kommune i Troms. Tettstedet har 303[1] innbyggere per 1. januar 2017, og ligger øverst i Målselvdalen hvor Målselvdalen møter Rostadalen og Dividalen omtrent 38 kilometer sørøst for kommunesenteret Moen.

Her ligger Øverbygd kirke fra 1867.

Historie

Samene har hatt trekkruter gjennom Øverbygd og det er navngitt enkelte samiske leirplasser i området. Navngivingen på steder og fjell vil vanligvis ha et samisk navn i tillegg til det norske.

Kvenen ( finsk-ættet ) Thomas Thomassen var den første bosetteren i Øverbygd som begynte med jordbruk. Thomas Thomassen minnes hvert år den 17. mai på Holmen Leir hvor en bauta er satt opp til hans ære.

Under annen verdenskrig opprettet tyske styrker en militærbase i Øverbygd. Basen var i starten et forsyningpunkt for tyske styrkers angrep mot Murmansk. Tyskerne kalte stedet Skjold etter poststedet – ett navn som den norske hæren videreførte etter krigen. Tyske soldater på retrett på slutten av krigen kom gjennom Øverbygd. Maukstamoen og Holmen ble bebygd og tatt i bruk. Før krigen var det stor furuskog på Maukstadmoen – men så godt som alt av drivverdig skog ble uthogd for å skaffe tyske styrker tomter og samtidig byggematerialer.

Store brakker for forlegning av befal og mannskaper ble etablert på Maukstadmoen. Det ble også bygget store lagerbrakker og et fryseri. På Holmen var det et tysk militært sykehus. En fangeleir for russiske krigsfanger lå omtrent i krysset ovenfor fotballbanen. En russisk sykeleir som ble kalt Russelasarettet lå på hinderbanen som ligger ned mot Holmen.

Det ble opprettet en gravplass for russiske krigsfanger på Haraldshaugen og det har vært funnet gravplasser bak Vårheimhaugen. Mesteparten av bygningsmassen ble revet etter frigjøringen. En del av trematerialene ble sendt nordover til Finnmark og brukt i gjenoppbygningen. I 1953 startet oppbygningen av leirområdet på nytt da det ble bestemt at en del av brigaden skulle legges til Øverbygd.

Opprinnelig var Øverbygd del av Målselv formannskapsdistrikt. Øverbygd ble skilt ut som egen kommune med 566 innbyggere 1. juli 1925. 1. januar 1964 ble Øverbygd og Målselv kommuner med tillegg av gården Skogli ved Heia i Balsfjord og Naveren og Målsnes i Malangen slått sammen til en ny enhet med navnet Målselv kommune. Øverbygd hadde ved sammenslåingen 1 232 innbyggere.[2]

Det første postkontoret i Øverbygd lå på Skjold Gård. Gården ligger omtrent 2 kilometer sør for Øverbygd. Postkontoret lå i en del av det gamle trehuset som står på Skjold Gård den dag i dag. Den første poståpneren het Augustinus Halvorsen - og mange historier er igjen etter han. I 1953 ble det opprettet et feltpostkontor på Maukstadmoen leir. Senere ble dette flyttet til sentrum av Øverbygd - omtrent hvor COOP nå. I dag har Shell-stasjonen på Øverbygd det lokale postkontoret.

Delområde Øverbygd

Øverbygd er dessuten ett av fire statistiske delområder i kommunen. Området omfatter kommunens østre del, inkludert Dividalen og Rostadalen, og har et areal på 2109,4 km².

Delområdet består av følgende åtte grunnkretser (innbyggertall 2011):

  • Skjold (393)
  • Holt (285)
  • Rostadal (26)
  • Dividal (79)
  • Njunis (0)
  • Øvre Dividal (0)
  • Devdis (0)
  • Øvre Rostadal (0)

[https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98verbygd]

Øverbygdin paikkakuntaprojekti

Øverbygdin sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Øverbygdin kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark: Alattio I Etelä-Varanki I Gamvik I Hammerfest I Hasviika I Kaarasjoki I Kappa I Koutokeino I Lappea I Lebespyy I Moseija I Paattivuono I Pohjois-Varanki I Porsanki I Pulmanki I Päärlyvooki I Sørøysund I Talmulahti I Teno I Uuniemi I Valasnuora I Vesisaari I Vuoreija Kuolan niemimaa: Alakurtti I Apatiitti I Gadžijevo I Hiipinä I Kantalahti I Kildinstroi I Koutero I Kuola I Luujärvi I Mežduretšje I Molotšnyi I Montšegorsk I Murmansk I Murmaši I Nuorttijärvi I Olenegorsk I Ostrovnoi I Poljarnyi I Poljarnyje Zori I Pušnoi I Severomorsk I Snežnogorsk I Tumannyi I Turjanperä I Tuuloma I Umpi I Uura I Varzuga I Vidjajevo I Ylä-Tuuloma I Zaozjorsk I Zaretšensk I Zelenoborski Lappi: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemin maaseurakunta I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Alakainuu I Alaluulaja I Alatornio I Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Haaparanta I Hietaniemi I Hurttalahti I Jokimukka I Jukkasjärvi I Junosuvanto I Jällivaara I Kaaresuvanto I Karl Gustav-Karunki I Kiiruna I Korpilompolo I Luulajan kaupunki I Norrfjärden I Pajala I Piitimen kaupunki I Piitimen maalaiskunta I Rauna I Täräntö I Töre I Ylikainuu I Yliluulaja I Ylitornio I Älvsbyn I Petsamo: Korzunovo I Nikkeli I Petsamo I Suonikylä I Zapoljarnyi Tromssa: Andørja I Astafjord I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Kaivuono I Kalsa I Kierua I Kvæfjord I Lavangen I Lenvik I Malankivuono I Moskivuono I Målselv I Naavuono I Omasvuono I Paatsivuono I Perttula I Raisi I Raisivuono I Salangen I Sandtorg I Skånland I Torsken I Tranøy I Tromssa I Tromsøysund I Trondenes I Yykeä I Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Øverbygdiin

Øverbygd (med tettstedsnavn Skjold) er en bygd og et tettsted i Målselv kommune i Troms. Tettstedet har 303[1] innbyggere per 1. januar 2017, og ligger øverst i Målselvdalen hvor Målselvdalen møter Rostadalen og Dividalen omtrent 38 kilometer sørøst for kommunesenteret Moen.

Her ligger Øverbygd kirke fra 1867.

Historie

Samene har hatt trekkruter gjennom Øverbygd og det er navngitt enkelte samiske leirplasser i området. Navngivingen på steder og fjell vil vanligvis ha et samisk navn i tillegg til det norske.

Kvenen ( finsk-ættet ) Thomas Thomassen var den første bosetteren i Øverbygd som begynte med jordbruk. Thomas Thomassen minnes hvert år den 17. mai på Holmen Leir hvor en bauta er satt opp til hans ære.

Under annen verdenskrig opprettet tyske styrker en militærbase i Øverbygd. Basen var i starten et forsyningpunkt for tyske styrkers angrep mot Murmansk. Tyskerne kalte stedet Skjold etter poststedet – ett navn som den norske hæren videreførte etter krigen. Tyske soldater på retrett på slutten av krigen kom gjennom Øverbygd. Maukstamoen og Holmen ble bebygd og tatt i bruk. Før krigen var det stor furuskog på Maukstadmoen – men så godt som alt av drivverdig skog ble uthogd for å skaffe tyske styrker tomter og samtidig byggematerialer.

Store brakker for forlegning av befal og mannskaper ble etablert på Maukstadmoen. Det ble også bygget store lagerbrakker og et fryseri. På Holmen var det et tysk militært sykehus. En fangeleir for russiske krigsfanger lå omtrent i krysset ovenfor fotballbanen. En russisk sykeleir som ble kalt Russelasarettet lå på hinderbanen som ligger ned mot Holmen.

Det ble opprettet en gravplass for russiske krigsfanger på Haraldshaugen og det har vært funnet gravplasser bak Vårheimhaugen. Mesteparten av bygningsmassen ble revet etter frigjøringen. En del av trematerialene ble sendt nordover til Finnmark og brukt i gjenoppbygningen. I 1953 startet oppbygningen av leirområdet på nytt da det ble bestemt at en del av brigaden skulle legges til Øverbygd.

Opprinnelig var Øverbygd del av Målselv formannskapsdistrikt. Øverbygd ble skilt ut som egen kommune med 566 innbyggere 1. juli 1925. 1. januar 1964 ble Øverbygd og Målselv kommuner med tillegg av gården Skogli ved Heia i Balsfjord og Naveren og Målsnes i Malangen slått sammen til en ny enhet med navnet Målselv kommune. Øverbygd hadde ved sammenslåingen 1 232 innbyggere.[2]

Det første postkontoret i Øverbygd lå på Skjold Gård. Gården ligger omtrent 2 kilometer sør for Øverbygd. Postkontoret lå i en del av det gamle trehuset som står på Skjold Gård den dag i dag. Den første poståpneren het Augustinus Halvorsen - og mange historier er igjen etter han. I 1953 ble det opprettet et feltpostkontor på Maukstadmoen leir. Senere ble dette flyttet til sentrum av Øverbygd - omtrent hvor COOP nå. I dag har Shell-stasjonen på Øverbygd det lokale postkontoret.

Delområde Øverbygd

Øverbygd er dessuten ett av fire statistiske delområder i kommunen. Området omfatter kommunens østre del, inkludert Dividalen og Rostadalen, og har et areal på 2109,4 km².

Delområdet består av følgende åtte grunnkretser (innbyggertall 2011):

  • Skjold (393)
  • Holt (285)
  • Rostadal (26)
  • Dividal (79)
  • Njunis (0)
  • Øvre Dividal (0)
  • Devdis (0)
  • Øvre Rostadal (0)

[https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98verbygd]