Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

Top Surnames

view all

Profiles

Helgøy Locality Project

Genealogy project for Helgøy, Norway

Helgøy village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Helgøy

Helgøy is a former municipality in Troms county, Norway. The 659-square-kilometre (254 sq mi) island municipality existed from 1886 until its dissolution in 1964. It was located in the western part of the present-day Karlsøy Municipality. The municipality included the islands of Helgøya, Grøtøya, and Nordkvaløya, large parts of the nearby islands of Rebbenesøya, Ringvassøya, Vannøya, and many smaller surrounding islands. The administrative centre was located on the south side of the island of Helgøya in a small village where Helgøy Church is also located.

History

From ancient times, a Helgøy parish has existed. In 1838, municipal self-government was introduced in Norway, and the Helgøy parish was made a part of Karlsøy Municipality. Helgøy grew as a trading post under Christian Figenschou, but residents soon became dissatisfied with the municipal government based in Karlsøy.

The municipality of Helgøy was established on 1 September 1886 when the western part of the old Karlsøy Municipality was separated to form a municipality of its own. Helgøy Municipality had an initial population of 828. Despite being separated, the two municipalities still had a common priest, sheriff, and doctor, but all these were residents in Karlsøy. From 1886 to 1892, Christian Figenschou was the mayor of Helgøy. After 1886, residents began developing a local town center on Helgøya island, with Helgøy Church, a rectory, a farm, and flourishing trade. A small village grew up around the church site and a permanent school in the parish was added on Helgøya island. Steam ships regularly stopped here and a post office was established. After 1928, a doctor and sheriff were permanently located here.

During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, a merger took place between the municipality of Helgøy and most of Karlsøy Municipality (except the mainland areas which became part of Lyngen Municipality). Prior to the merger, Helgøy had a population of 1,495.

Name

The municipality is named after the island of Helgøya (Old Norse: Helgøy). The name means den hellige øy or "the holy island" since the first element helgi means "sanctuary" or "holy" and the second part øy is identical for the word "island". Historically, the municipal name was spelled Helgø (before about 1919), but since that time the name has had a "y" at the end.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Helg%C3%B8y]

Helgøys lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Helgøy.

Helgøys landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kolahalvøya: Alakurtti I Apatity I Gadzjijevo I Kandalaksja I Kildinstroi I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezjduretsje I Molotsjnyi I Montsjegorsk I Murmansk I Murmasji I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoj I Poljarnyj I Poljarnye Zori I Pusjnoj I Severomorsk I Snezjnogorsk I Teriberka I Tumannyj I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidjajevo I Verhnetulomskij I Zaoziorsk I Zaretsjensk I Zelenoborskij Lappland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi landkommune I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå stad I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå stad I Piteå landkommune I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Petsjenga: Korzunovo I Nikel I Petsjenga Songelsk I Zapoljarnyj Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Helgøy

Helgøy er en tidligere kommune i Troms fylke. Kommunen bestod av selve Helgøya, Vestre Vanna, deler av Ringvassøya og Rebbenesøya, Grøtøya, Nord-Kvaløya og småøyene utenfor, i alt en utstrekning på 659 km².

Fra gammel tid var Helgøy eget kirkesogn. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført, og Helgøy fikk i kommunefellesskap med Karlsøy sogn eget selvstyre med egen økonomi. Helgøy vokste som handelssted under Christian Figenschou, og helgøyværingene ble snart misfornøyd med kommunefellesskapet med Karlsøy.

1. september 1886 ble Helgøy utskilt som egen kommune, og hadde da 828 innbyggere. De to kommunene hadde imidlertid fortsatt felles prest, lensmann og doktor, men alle disse var bosatt i Karlsøy. Fra 1886 til 1892 var Christian Figenschou ordfører i kommunen. I 1892 overtok kirkesanger Guttorm Raste, etterfulgt av hans sønn Edvard. I 1898 tok Christian Figenschou igjen ledelsen av Helgøy. Ved kommunevalget i 1901 overtok Arbeiderpartiet ledelsen i Helgøy.

Etter 1886 ble det forsøkt utviklet et lokalt sentrum på selve Helgøya, med kirke, prestegård og herredets eneste og blomstrende handelssted. Det vokste opp et lite tettsted på det tidligere kirkestedet. Den første faste skolen (kombinert med klokkergård) i sognet ble lagt til Helgøya. De fikk dampskipsanløp og poståpneri, og kommunale møter og ting ble holdt her. Distriktslegen og lensmannen hadde fast tjeneste her i kirkehelgene, men egen konfirmasjon kom først i 1928.

Helgøy kommune, da med 1495 innbyggere, ble slått sammen med Karlsøy kommune igjen 1. januar 1964.

Øya har et areal på 43 km². Navnet Helgøy kommer av Helløy, Helgøy eller Heiløy; «den hellige øya». Helgøya har hatt kirkested fra 1200-tallet. Kirkestedet var tidligere et aktivt handelssted og knutepunkt for fiskere i regionen. Det hadde eget posthus og fergeforbindelse fram til 1999. Nå er Helgøya fraflyttet og blir mest brukt som feriested.

Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte Helgøy flere ganger før 1914, og skjenket lokalbefolkningen en smaragd i gave. Smaragden befinner seg nå hos Tromsø Museum.

Den kirken som står på Helgøy i dag, ble brakt hit fra Hamn i Senja i januar 1888. Den kom til Hamn ca. 1877, før dette hadde den stått på Hemnes i Helgeland, og var opprinnelig bygd i 1741. Kirken den erstattet på Helgøy hadde stått der i 225 år. Helgøy kirke blir fremdeles brukt ved spesielle anledninger, og da settes det opp ferge for passasjertrafikk.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Helg%C3%B8y]

Helgøyn paikkakuntaprojekti

Helgøyn sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Helgøyn kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark: Alattio I Etelä-Varanki I Gamvik I Hammerfest I Hasviika I Kaarasjoki I Kappa I Koutokeino I Lappea I Lebespyy I Moseija I Paattivuono I Pohjois-Varanki I Porsanki I Pulmanki I Päärlyvooki I Sørøysund I Talmulahti I Teno I Uuniemi I Valasnuora I Vesisaari I Vuoreija Kuolan niemimaa: Alakurtti I Apatiitti I Gadžijevo I Hiipinä I Kantalahti I Kildinstroi I Koutero I Kuola I Luujärvi I Mežduretšje I Molotšnyi I Montšegorsk I Murmansk I Murmaši I Nuorttijärvi I Olenegorsk I Ostrovnoi I Poljarnyi I Poljarnyje Zori I Pušnoi I Severomorsk I Snežnogorsk I Tumannyi I Turjanperä I Tuuloma I Umpi I Uura I Varzuga I Vidjajevo I Ylä-Tuuloma I Zaozjorsk I Zaretšensk I Zelenoborski Lappi: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemin maaseurakunta I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Alakainuu I Alaluulaja I Alatornio I Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Haaparanta I Hietaniemi I Hurttalahti I Jokimukka I Jukkasjärvi I Junosuvanto I Jällivaara I Kaaresuvanto I Karl Gustav-Karunki I Kiiruna I Korpilompolo I Luulajan kaupunki I Norrfjärden I Pajala I Piitimen kaupunki I Piitimen maalaiskunta I Rauna I Täräntö I Töre I Ylikainuu I Yliluulaja I Ylitornio I Älvsbyn I Petsamo: Korzunovo I Nikkeli I Petsamo I Suonikylä I Zapoljarnyi Tromssa: Andørja I Astafjord I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Kaivuono I Kalsa I Kierua I Kvæfjord I Lavangen I Lenvik I Malankivuono I Moskivuono I Målselv I Naavuono I Omasvuono I Paatsivuono I Perttula I Raisi I Raisivuono I Salangen I Sandtorg I Skånland I Torsken I Tranøy I Tromssa I Tromsøysund I Trondenes I Yykeä I Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Helgøyhin

Helgøy er en tidligere kommune i Troms fylke. Kommunen bestod av selve Helgøya, Vestre Vanna, deler av Ringvassøya og Rebbenesøya, Grøtøya, Nord-Kvaløya og småøyene utenfor, i alt en utstrekning på 659 km².

Fra gammel tid var Helgøy eget kirkesogn. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført, og Helgøy fikk i kommunefellesskap med Karlsøy sogn eget selvstyre med egen økonomi. Helgøy vokste som handelssted under Christian Figenschou, og helgøyværingene ble snart misfornøyd med kommunefellesskapet med Karlsøy.

1. september 1886 ble Helgøy utskilt som egen kommune, og hadde da 828 innbyggere. De to kommunene hadde imidlertid fortsatt felles prest, lensmann og doktor, men alle disse var bosatt i Karlsøy. Fra 1886 til 1892 var Christian Figenschou ordfører i kommunen. I 1892 overtok kirkesanger Guttorm Raste, etterfulgt av hans sønn Edvard. I 1898 tok Christian Figenschou igjen ledelsen av Helgøy. Ved kommunevalget i 1901 overtok Arbeiderpartiet ledelsen i Helgøy.

Etter 1886 ble det forsøkt utviklet et lokalt sentrum på selve Helgøya, med kirke, prestegård og herredets eneste og blomstrende handelssted. Det vokste opp et lite tettsted på det tidligere kirkestedet. Den første faste skolen (kombinert med klokkergård) i sognet ble lagt til Helgøya. De fikk dampskipsanløp og poståpneri, og kommunale møter og ting ble holdt her. Distriktslegen og lensmannen hadde fast tjeneste her i kirkehelgene, men egen konfirmasjon kom først i 1928.

Helgøy kommune, da med 1495 innbyggere, ble slått sammen med Karlsøy kommune igjen 1. januar 1964.

Øya har et areal på 43 km². Navnet Helgøy kommer av Helløy, Helgøy eller Heiløy; «den hellige øya». Helgøya har hatt kirkested fra 1200-tallet. Kirkestedet var tidligere et aktivt handelssted og knutepunkt for fiskere i regionen. Det hadde eget posthus og fergeforbindelse fram til 1999. Nå er Helgøya fraflyttet og blir mest brukt som feriested.

Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte Helgøy flere ganger før 1914, og skjenket lokalbefolkningen en smaragd i gave. Smaragden befinner seg nå hos Tromsø Museum.

Den kirken som står på Helgøy i dag, ble brakt hit fra Hamn i Senja i januar 1888. Den kom til Hamn ca. 1877, før dette hadde den stått på Hemnes i Helgeland, og var opprinnelig bygd i 1741. Kirken den erstattet på Helgøy hadde stått der i 225 år. Helgøy kirke blir fremdeles brukt ved spesielle anledninger, og da settes det opp ferge for passasjertrafikk.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Helg%C3%B8y]