Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

view all

Profiles

  • Marie Kristina Eriksen (1859 - 1941)
    Folketelling 1900 for Grønvold 11/7,8, Målselv, Troms, Norway: Andreas Eriksen (1849, Sverige), gaardbruger selveier, gift med Marie Eriksdatter (1859, Sverige). Magna E. Pedersdatter (1886, Målselv), ...
  • Asmar Evald Halonen (1918 - 2006)
  • Elen Larsdatter (1821 - 1883)
    Vielse Elen og Mathis 1841 Lenvik: Folketellingen 1865: Folketellingen 1875: Folketellingen 1900:
  • Gjertrud Larsdatter (1818 - 1891)
    Kilde: Folketellingen 1865: Folketellingen 1875: Folketellingen 1900: Kilde:
  • Lorentze Larsdatter (1820 - 1891)
    Kilde: Kilde: Folketellingen 1865: Folketellingen 1875:

Målselv Locality Project

Genealogy project for Målselv, Norway

Målselv village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Målselv

Målselv (Northern Sami: Málatvuomi suohkan) is a municipality in Troms county, Norway. The administrative centre of the municipality is the village of Moen. The main commercial centre of the municipality is the Bardufoss area (including Andselv, Andslimoen, and Heggelia). Other villages in the municipality include Alappmoen, Fossmoen, Holmen, and Skjold. Besides bordering Sweden to the east and the ocean (Malangen fjord) to the northwest, it borders the municipalities of Balsfjord, Storfjord, Bardu, Sørreisa, and Lenvik.

The 3,326-square-kilometre (1,284 sq mi) municipality is the 10th largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Målselv is the 154th most populous municipality in Norway with a population of 6,781. The municipality's population density is 2.1 inhabitants per square kilometre (5.4/sq mi) and its population has increased by 2.9% over the last decade.

General information

The municipality of Maalselven was established in 1848 when it was separated from the large Lenviken Municipality. The initial population of Maalselven was 2,616. In 1891, some parts of the Maalsnes area (population: 30) were transferred to neighboring Malangen municipality. On 1 January 1904, an area with 5 inhabitants was transferred from Balsfjord Municipality to Maalselven. The spelling of the name was changed to Målselv in 1918. On 1 July 1925, the eastern district of the municipality was separated from Målselv to form the new Øverbygd municipality. This left Målselv with 3,531 residents.

During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, the municipality of Øverbygd (population: 1,232), the municipality of Målselv (population: 5,584), the Naveren and Målsnes areas of Malangen (population: 118), and the "Skogli ved Heia" farm in Balsfjord (population: 2) were all merged to form a new, larger municipality of Målselv with a new population of 6,936. On 1 January 1966, the Sørelvmo/Aursfjordbotn area (population: 131) was transferred from Balsfjord to Målselv. Then on 1 January 1972, the "Blomli i Fagerfjell" area of Målselv (population: 63) was transferred to Lenvik Municipality.

Name

The municipality is named after the river Målselva. The first element is the genitive case of the old uncompounded name of the Malangen fjord: Malr and the last element is the finite form of elv which means "river". The old name of the fjord is identical with the word malr which means "bag" or "sack" (referring to the shape of the fjord). Prior to 1918, the name was written "Maalselven".

Coat of arms

The coat of arms is from modern times; they were granted on 1 February 1985. The arms show a white river on a green background. They are a canting that represent the Målselva river which runs through the municipality.

Churches

The Church of Norway has two parishes (sokn) within the municipality of Målselv. It is part of the Indre Troms prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland.

Geography

Målselv was settled by farmers from southern Norway, especially Østerdalen from 1788 and onwards. They were attracted by the vast forests and areas of fertile land in the broad Målselvdalen. The valley and municipality take their name from the river Målselva. The river is well known for its salmon, and forms the Målselv waterfall (Norwegian: Målselvfossen), which has been selected as Norway's national waterfall. The Målselva empties into the Malangen fjord north of Olsborg. There are several mountains in the municipality: Njunis (1,713 m or 5,620 ft) is the highest and Istind is popular among hikers. There are many lakes such as Andsvatnet, Finnfjordvatnet, Rostojávri, Lille Rostavatn, and Takvatnet. One of the rarest orchids in Europe, Lysiella oligantha (Norwegian: Sibirnattfiol), is found in Målselv. Øvre Dividal National Park (740 km2 or 290 sq mi) is located in the easternmost part of Målselv, near the border with Sweden.

[https://en.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lselv]

Målselvs lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Målselv.

Målselvs landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kolahalvøya: Alakurtti I Apatity I Gadzjijevo I Kandalaksja I Kildinstroi I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezjduretsje I Molotsjnyi I Montsjegorsk I Murmansk I Murmasji I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoj I Poljarnyj I Poljarnye Zori I Pusjnoj I Severomorsk I Snezjnogorsk I Teriberka I Tumannyj I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidjajevo I Verhnetulomskij I Zaoziorsk I Zaretsjensk I Zelenoborskij Lappland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi landkommune I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå stad I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå stad I Piteå landkommune I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Petsjenga: Korzunovo I Nikel I Petsjenga Songelsk I Zapoljarnyj Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Målselv

Målselv kommune (nordsamisk: Málatvuomi suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Lenvik, Balsfjord og Storfjord, i sør mot Bardu, og i vest mot Sørreisa. I øst løper riksgrensen mot Kiruna kommune i Sverige. Kommunen har navn etter Målselva, som renner gjennom Målselvdalen.

Historie

Målselv er en levende bygdekommune som ble grunnlagt av fogd Jens Holmboe i Senjen og Tromsø fogderi. I Målselv var det ingen fastboende før 1788, og Holmboe bygget mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Spesielt etter Storofsen begynte befolkningstilveksten og Målselv har således i stor grad røtter i innvandring, først fra Gudbrandsdalen og senere fra Østerdalen på 1700- og 1800-tallet. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos sin fetter Bernt Anker når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe (født Irgens) ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av de som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.

Geografi

Kommunen strekker seg fra grensa til Sverige i sørøst og følger Målselvvassdraget med sidedaler langs hoveddalføret til munninga av vassdraget innerst i Malangsfjorden ved Målsnes i nordvest. Målselvdalen er det største dalføret i Troms og minner om Østerdalen, med breie jordbruksbygder og vidstrakte furumoer. Store deler av kommunen utgjøres av skogs- og fjellområder. Med en høyde 1 721 meter over havet er Njunis kommunens høyeste fjelltopp, og det tredje høyeste fjellet i Troms fylke.

Øvre Dividal nasjonalpark ligger ved svenskegrensen, og ligger i sin helhet i Målselv kommune. Nasjonalparken utgjør 22,5% av kommunens areal.

Delområder

Målselv kommune er delt inn i følgende fire statistiske delområder (innbyggertall 2011):

  • Nedre Målselv (2 459)
  • Bardufossområdet (2 510)
  • Bakkehaugområdet (804)
  • Øverbygd (783)

Bosted ikke oppgitt (7)

Elver, vann og fjell i Målselv

  • Andsvatnet
  • Dødesvatn
  • Store Rostavatn
  • Lille Rostavatn
  • Sentrum i Målselv

Målselv er med sitt store areal delt inn i flere små og store bygder. Det ligger dagligvarebutikk på følgende steder fra øst mot vest:

  • Holt
  • Skjold (Øverbygd)
  • Rundhaug
  • Moen med
  • Olsborg
  • Bardufoss med
  • Andslimoen
  • Andselv
  • Heggelia

Bygder i Målselv

Større og mindre bygder i Målselv:

  • Dividalen
  • Kirkesdalen
  • Rostadalen
  • Bakkehaug
  • Maukdal
  • Elverum
  • Storhaugen
  • Rognmoen
  • Rossvoll
  • Karlstad
  • Kjerresnes
  • Fagerfjell
  • Fleska
  • Fossmo
  • Storjorda

[https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lselv]

Målselvin paikkakuntaprojekti

Målselvin sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Målselvin kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark: Alattio I Etelä-Varanki I Gamvik I Hammerfest I Hasviika I Kaarasjoki I Kappa I Koutokeino I Lappea I Lebespyy I Moseija I Paattivuono I Pohjois-Varanki I Porsanki I Pulmanki I Päärlyvooki I Sørøysund I Talmulahti I Teno I Uuniemi I Valasnuora I Vesisaari I Vuoreija Kuolan niemimaa: Alakurtti I Apatiitti I Gadžijevo I Hiipinä I Kantalahti I Kildinstroi I Koutero I Kuola I Luujärvi I Mežduretšje I Molotšnyi I Montšegorsk I Murmansk I Murmaši I Nuorttijärvi I Olenegorsk I Ostrovnoi I Poljarnyi I Poljarnyje Zori I Pušnoi I Severomorsk I Snežnogorsk I Tumannyi I Turjanperä I Tuuloma I Umpi I Uura I Varzuga I Vidjajevo I Ylä-Tuuloma I Zaozjorsk I Zaretšensk I Zelenoborski Lappi: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemin maaseurakunta I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Alakainuu I Alaluulaja I Alatornio I Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Haaparanta I Hietaniemi I Hurttalahti I Jokimukka I Jukkasjärvi I Junosuvanto I Jällivaara I Kaaresuvanto I Karl Gustav-Karunki I Kiiruna I Korpilompolo I Luulajan kaupunki I Norrfjärden I Pajala I Piitimen kaupunki I Piitimen maalaiskunta I Rauna I Täräntö I Töre I Ylikainuu I Yliluulaja I Ylitornio I Älvsbyn I Petsamo: Korzunovo I Nikkeli I Petsamo I Suonikylä I Zapoljarnyi Tromssa: Andørja I Astafjord I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Kaivuono I Kalsa I Kierua I Kvæfjord I Lavangen I Lenvik I Malankivuono I Moskivuono I Målselv I Naavuono I Omasvuono I Paatsivuono I Perttula I Raisi I Raisivuono I Salangen I Sandtorg I Skånland I Torsken I Tranøy I Tromssa I Tromsøysund I Trondenes I Yykeä I Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Målselviin

Målselv on Norjan kunta Tromssan läänissä. Sen rajanaapureita ovat pohjoisessa Lenvik, Balsfjord ja Storfjord, etelässä Bardu ja lännessä Sørreisa. Idässä kunta rajoittuu Ruotsiin.

Kunnan asukkaista noin puolet on keskittynyt taajamiin, joita ovat hallintokeskus Moen (840 as., 2005), Andselv (741 as.), Skjold (212 as.) sekä Andslimoen (541 as.). Vaikka Moen on hallintokeskus, on asutuksen pääpaino Bardufossin alueella Andselvin lähistöllä. Tammikuussa 2013 tehdyn väestönlaskennan mukaan koko kunnassa oli 6 630 asukasta.

Historia

Målselv erotettiin Lenvikistä omaksi kunnakseen 1848. Øverbygd erotettiin omaksi kunnakseen 1925, mutta ne yhdistyivät jälleen 1964. Samaan aikaan kuntaan liitettiin myös Aursfjordenin länsipuoliset osat Malangenin kunnasta. Vuonna 1966 kuntaan liitettiin Sørelvsmon alue Aursfjordenin pohjukasta, Balsfjordin kunnasta.

[https://fi.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lselv]