Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

view all

Profiles

  • August Thomle (1816 - 1889)
    E.A.Thomle, 1913: Familien Thomle. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger. Side 173, nr R3-A4-E5. Slektstre side 280 (tab. IV). ) var jurist og lokalpolitiker. Han var sønn av Erik Andrea...
  • Albert Emil Nordengen (1923 - 2004)
    Albert Nordengen satt som ordfører i Oslo fra 1976 til 1990, lenger enn noen annen. Med sitt vinnende vesen og sin sterke Oslo-patriotisme var han med på å sette preg på byen gjennom en menneskealder. ...
  • Halfdan Eyvind Stokke (1900 - 1977)
    H. E. Stokke var generaldirektør i Norges Statsbaner i 15 år og bidrog sterkt til modernisering og rasjonalisering av jernbanedriften i Norge gjennom avvikling av dampdriften, nedbemanning og ele...
  • Arnfinn Vik (1901 - 1990)
    var ordfører i Oslo, politiker for Arbeiderpartiet og motstandsmann under krigen. Vik var opprinnelig bokbinder. Han ble fagorganisert i 1918, og medlem av DNA i 1920. I 1921 var han elev ved den s...
  • Sverre Johan Iversen (1879 - 1967)
    Murersvennen Sverre Iversen avsluttet yrkeslivet sitt som Statens arbeidsdirektør, som et framifrå eksempel på de mange høyt begavede unge arbeiderne som i arbeiderbevegelsens første generasjoner...

Dette prosjektet har som formål å samle alle ordførere i Norge.

Fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Formannskapsloven):

Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt i 14. januar 1837 og som gjaldt fra 1. januar 1838.

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene.

Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt.

Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen.

Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune. Representantene i kommunestyret blir valgt av kommunes innbyggere, og styrer ofte i fire år. Ordningene og betegnelsene for offentlige styresmakter og besluttende forsamlinger på lokalt nivå varierer fra land til land. De norske kommunestyrene tilsvarer i Sverige kommunfullmäktige, mens de i enkelte engelskspråklige land kan kalles city councils, town councils og annet. I Tyskland tilsvarer Gemeindevertretung omtrent de norske kommunestyrene.

Kommunestyrene i Norge spiller nesten den samme rollen i kommunene som Stortinget gjør for hele landet. Kommunestyremedlemmene representerer som oftest politiske partier, men det er ikke uvanlig med lokale bygdelister og tverrpolitiske lister. I noen få små kommuner velges representantene direkte.

I de fleste kommuner med bystatus heter kommunestyret bystyre, mens enkelte kommuner med bystyre har likevel behold navnet kommunestyre.

Minimum fem av kommunestyrets faste medlemmer blir valgt til å sitte i et formannskap. Formannskapet forbereder saker for kommunestyret og har myndighet til å ta avgjørelser i mindre saker, eller i spesielle hastesaker. Kommunestyret velger et av medlemmene i formannskapet til å bli ordfører.

Ordfører er det høyeste tillitsvervet i en kommune, og det er ordføreren som leder møtene i kommunestyret og formannskapet.

Kommuneadministrasjonen er en egen stab av fast ansatte personer som ledes av en rådmann. Administrasjonens oppgave er å forberede og iverksette det politkerene vedtar (lokalt og nasjonalt).