Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Slekten Schillander (også Schylander, Sylander, Schølander, Sjølander osv.).

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

view all

Profiles

Slektsnavnet er og skrevet: Schylander, Sylander, Schjolander, Schiølander, Schølander og Sjølander. Før 1923 fantes det tradsjon i deler av Norge at man gav etternavn som som andre eller tredje navn, her ble navnet skreve blant annet Skelander, Sjillander, Sjellanger, Schelander osv.

Norsk: Dette er en project gruppe for alle etterkommere av Carl Petter og Catharina Schillander.

English: This is a project for all descendants of Carl Petter and Catharina Schillander.

Slekten Schillander

Slektens stamfar i Norge Carl Petter Schillander, som mest sannsynlig var født ca. 1764/65 i Stockholm, og døde den 28 april 1823 i en alder av 58år ved drukning til sjøs. Schillander var gift med Catharina Pehrsdotter, senere også kalt Olsdatter i Norge etter Carl Petters død. Carl Petter og Catharina hadde fem eller seks barn sammen. Det er med Carl Petter og Catharina at slekten trolig en gang rundt 1800 kom til Norge fra Sverige. Mysteriet om hvem Carl Petter og Catharina var før de kom til Norge er fortsatt en gåte, m en deres barn som vokste opp for det meste på Moflaget, Lurøy, Nordland, stiftet seg i området rundt Lurøy. Den dag i dag er det stor etterslekt i hele Norge som stammer fra Carl Petter og Catharina.

Schillander navnets opphav

Schillander, Schø/Sjølander, Sylander er de oppgitt skrivemåtene på de forskjellige kilden om familien etter folketellingene i 1801 i Norge. Men om Carl Petter er den samme som oppgis i rullen for Skeppsholm ble det skrevet Schylander og Sylander i Sverige. Dette var ikke uvanelig for sin tid at embetsmenn skrev ned navnet litt som de følte for selv. Rettskriving og fast stavemåte er en svært moderne oppfinnelse, og for navn i originale kilder fra før ca. 1900 må vi være oppmerksomme på at det ikke er personene selv som skriver navnet sitt; de sa det høyt, og presten eller embedsmannen skrev det ned – på den måten de oppfattet det. Derfor kan samme navns stavemåte variere mye fra kilde til kilde for samme person.

I sin samtid var navnet et klart klassestands navn, og -ander (ανδρος) som er av gresk betyr mann. «ander-navn» tilhørte som regelt de lærde, såkaldt humanistiske navn. Disse humanist navnene innholdet element fra de klassiske språkene. Lærde navn er helst etternavn som er oversettelser latin eller gresk fra hjemlig stedsnavn eller patronym. Det var utbredt at studenter ble innskrevet med slike navn på universiteter i Europa på 1600- pg 1700-tallet, ofte både som for- og etternavn. Faste etternavn ble sjelden oversatt, men noen hengte på en latinsk endelse, f.eks. -æus og -ius i Stubæus og Btodkorbius. (1600-tallseksempler fra Engelstad 1973:4.) Slike midlertidlige etternavn har blitt til faste etternavn i noen tilfeller der bærerne fortsatte å bruke dem etter studiene. Norske eksempler er Ursin av latinsk “ursus” som betyr “bjørn”, og Parelius som er latin og gresk for “nær solen” (para+helios) og mest sannsynlig laga av navnet Solnør i Skodje på Sunnmøre. Første gangen kjent da Jens Clausen fra Sunnmøre registrerte seg som Johannes Parelius Noortwegus ved Universitetet i Leyden i 1614.

Latiniserte navn og endelser som -(i)us eksisterte alt i middelalderen, i den form av at det meste som ble nedskrevet fra den perioden ble skrevet av prester, som anvendte latin hovedsaklig. Men bruken av latinske og greske navnedannelser i forman av «ander» og «-(i)us» ble mer vanlig tidlig på 1500-tallet, og var vanlig spesielt i Sverige, men forekom óg i Norge, Danmark, og i det Tyske Romerske Riket. I Sverige forekom det meget hyppig. Først i -(i)us form som for eksempel Sylvanus så etter renessansen, hvor gresk kultur kom tilbake i mote igjen, ble det vanligere med grekiserte navn med endelse som «ander» som Sylander. Det forekom og at noen som opprinnelig het Sylvanus bare skrev om navnet til Sylander. Eksempel på norsk bruk av «ander» enn Niels Lauritssønns (d. 1552 i Trondheim) sønner tok navnet Arctander som oversettes direkte til Nordmann. I Sverige kom ofte første leddene i latinske og greske navnedannelser av "ortnamn" til for eksempel Sylvanus eller Sylander fra ortnavnet Skog. Schillander kan derfor være skapt fra et ortnavn som Skill(-), til eks. Skillberga, Skillhult osv. Dette forekom óg i Norge, for eksempel Fredrik Hanssønn fra Marstrand, hvis enke, Berte, flyttet til Bergen i 1696 med barna, som tok navnet Marstrand og senere Marstrander. I Sverige mot slutten av 1700-tallet fallt latinske og greske navnedannelser av moten til fordel for fransk kultur. Derfor finner man mange franske endelser som; -é, -én, -ér eller -in i Sverige, endinger med trykk etter fransk uttalemønster, bl.a. -in og -én. Så Sylvanus kunne da ha blitt Sylvén.

Muligens er moren til Catharina Schillander i slekt med Laestander slekten som er et eksempel på et geistlige humanistisk og tildels borgerlig navn. Laestander slekten i Sverige har gjennom tidene skrevet navnet både Laestadius og Laestander og på diverse andre måter. Presten Lars Læstadius som er kjent i Norge var av denne slekten. «Ander» var som regel borgerlig, geistlige og humanistisk navnedannelser som prester og utdannede personer antok seg, men det forekom også hos adelen. Og da vaneligst som brevadlete familier.

En ting som peker mot at Carl Petter S. i Nordland ikke er den samme som Carl Petter S. i Stockholm er den dingstingte forskjellen mellom at i Sverige ble skrevte Schylander og Sylander. Mens i Norge ble navnet skrevet Schillander, Schølander og Sjølander. Schø- og Sjø er det samme navnet, men Schillander som navnet ble oppført i follketellingen i 1801 er litt forskjellig fra de andre kildene er det derimot ikke så forskjellige som Schyl- og Syl- lyder.

Opphavet i Sverige

En mulig Carl Petter er, en Volontär nr 29 Carl Petter Schylander i Premiärmajorens kompani. Som i 12 mai 1794 er oppgitt som far for Christina Charlotta Petersdotter Schylander i Skeppsholms församling i Stockholm. Og moren er hans hustru Catharina Pehrsdotter. Blandt vitnene er Överstelöjtnant greve Axel Cronhielm og Löjtnant Ekstedt. Samme Carl Petter er igjen oppgitt som far neste år den 17 september 1795 ved dåpen til Carl Petter Pettersson Sylander i Ed socken, Stockholms län. Den gangen oppgis foreldrene som Volontären ved Arméns flotta Carl Petter Sylander og hustrun Catharina Sylander 28 år. Vitnene er högvälborne greve Axel Cronhielm og Statsfrun, högvälborna grevinne Christina Cronhielm fødd Rålamb. Dette er mest sannsynlig samme person, noe som plasserer han i Stockholm som sjømannspapirene mannskapsruller fra 1809 og 1811 i Norge og hevder. Ifølge sjømannspapirene er følgende informasjon oppgitt om Carl Petter.

  År         Alder            Født:
 --------------------------------------
 1809          43         Stockholm
 1811          45         Stockholm
 1813          47              --
 1818          53              --
 1822          56              --
 1823          --              --

Carl Petter “Carlsson” Sylander født den 17 september 1795 stemmer overens med norske kilder men datteren Christina Charlotta Schylander finnes ikke i noen norske kilder, muligens død som barn.

Men det er sjømannspapirene som hevder at Carl Petter var født i Stockholm som gjør det mest sannsynlig. Og om det er tilfellet at Carl Petter kom fra Stockholm bodde han nok ikke på Skeppsholms, men bare var stasjonert der under sin tjeneste til den svenske flåten.

Carl Petter og Catharina kom antagelig rundt ca. 1800 til Norge fra "Nasa Seilfver Grufvor i Pitteå Lappmark, Ærjeplougs Sochn." Gruvene lå ved fjellet Nasa ca. 36 mil fra Piteå, ikke langt fra grensen til Norge. Det foregikk en viss trafikk mellom gruvene og Norge, trolig pr. hestekløv.

Nasaleden som denne ruten i dag kalles, den gikk for det meste fra Piteå

Med disse opplysningene har Harry Danielsen og en del andre sett muligheten for at de ikke kom fra Nasa men bare reiste via. Maiken Jakobsen fikk i 1993 utført personalkostnader av fagfolk ved Ramsele ForskarCentrum som ikke gav noe resultat i daværende tilgjengelig kilder. Hvorfor de kom til Norge er en gåte. Dette var turbulente år i Europa, Danmark-Norge og Sverige så å flytte uten videre fra Svergie via Nasafjell til Nesna og Dønnes i Norge var ikke hverdagskost.

En mulig person som kan være identisk, med Catharina Pehrsdotter Schillander men meget usikker, er Katharina Olofsdotter fødd 7. april 1757 i Arjeplog, datter av Olof Mårtenson Nybyggare, expeditionslänsman och snickare i Sakkavare, Arjeplog født ca. 1728 og død den 19 Mars 1786 og hans kone Karin "Caisa" Persdotter født den 1731 og døde den 15 november 1792 også i Sakkavare, Arjeplog. Olof Mårtensson og Karin Persdotter giftet seg i Arjeplog den 11 April 1757. Karin Persdotter var datteren av Per/Pehr Larsson og Karin Olofsdotter Laestander fødselsår er meget usikkert men trolig omkring 1710. Ved tinget i Arjeplog den 30 Januar 1731 der faren Olof Laestander steller "kyrkoherde" Sjul Granbergs dreng Per Larsson infor retten, sies Karin for å være 24 år gammel men året etter, ved tinget 26 februar 1732, noteres hun å være 19 år gammel. Etter Karin O. Laestanders død 1739 adopteres Karin Persdotter av sin morbror Petter Olofsson Laestander. Denne Katharina Olofsdotter flyttet fra Arjeplog rundt 1780 da en av foreldrene døde, dette må isåfall være faren Pehr Larsson, siden moren Karin O. Leastander skal ha død i 1739. Adoptiv foreldrene altså hennes onkel Petter O. Leastander og hans frue Margareta Svedberg kan ikke være siden de døde senere enn det. Nasafjell er ikke langt unna Arjeplog. Og spesielt med tanke på Catharina oppgir to patronymer i løpet av livet sit, både Persdatter og Olsdatter, som stemmer overens med den mulige bruken av patronymer om hun egentlig ikke ønsket å assosiere seg med faren, som man kan tenke seg om man leser mellom linjene.

Immigrasjon til Norge

Første definitive sporet av Carl Petter Schillander i Norge er folketelling i 1801 i Nesna prestegjeld, Næsne og Dønnæs sogn, Dønnesgård. Hvor følgende personer er oppgitt: «Husmoder Maria Anna Emahus alder 70 sivilstand Enke 1te gang Oberst lieutenant-inde og beboer Dønnes herregaard. Hennes barn Krigs Raad Hans Emahus Tønder Coldevin alder 47 sivilstand Ugift og Else Maria Coldevin alder 48 Ugift. I huset af charite Cathrina Tobina Coldevin alder 76, sivilstand Enke 1te gang. I visite Kjøbmann Anders Berg alder 91, sivilstand Ugift. Tjenere Carl Petter Schillander alder 37, sivilstand Gift 1te gang. Videre følger de fire andre mannlige tjenerene Nils Nilssen alder 43, sivilstand 1te gang, Arne Nilssen alder 22, sivilstand ugift, Ole Danielssen alder 23, sivilstand ugift og Jacob Ingebrightssen alder 28, sivilstand ugift. To fosterbarn Lapfinnen Anders Adamssen alder 16 og Mathias Pederssen alder 12. Så følger tjeneste pigene Martha Eliædatter alder 33, Karen Pedersdatter alder 28, Inger Henrichsdatter alder 26, Anne Jacobsdatter alder 29, Marith Olsdatter alder 52, Else Ellevsdatter alder 27, Hanna Olava Pedersdatter alder 18 og Berith Pedersdatter alder 18, alle ugifte. Og sist I huset af charite Soffia Christoffersdatter alder 97, sivilstand enke 1te gang.». Vi kan med det fastslå at Carl Petter og Catharina må kommet til Norge senest rundt 1800.

Den samme folketellingen er Catharina oppgitt under en husholdningen i Nesna prestegjeld, «Næsne og Dønnæs sogn, Slaattevigen. Huusmand med jord Gabriel Anderssen alder 28 Sivilstand gift 3d gang. Og hans kone Aleth Jansdatter alder 34 sivilstand 1te ægteskab. Og deres barn Gjertrue Pernilla Gabrielsdatter alder 6 sivilstand Ugift. Logerende (losjerende, hørende til familien, ikke nødvendigvis slektning) Cathrina Pedersdatter Schillander alder 37, sivilstand Gift 1te gang "Er svendsk og ernærer sig med haandarbeyd" hennes barn Carl Petter Schillander alder 6 sivilstand Ugift og Caroline Schillander alder 1 sivilstand Ugift.»

Gjennom bekjentskapet med Coldevin familien på Dønnes må Carl Petter og Catharina kommet i kontakt med ærverdige husfruen Stinchen Catharina Isachsdatter Dass til Lurøygård fødd Coldevin. Relativt raskt etter Carl Petter og Catharina kom fra Sverige har de fått bo som husmannsfolk på Svinøy og senere, noen år på Aspneset som var en del av Lurøygården som til hørte til Dass familien som var nært beslektet med Coldevin familien. Det er mulig at Carl Petter var både tjener på Dønnes og husmann samtidig. Men i hvilken sammenheng Catharina og barnene oppgis som Logerende hos husmannfolkene herr og fru Gabriel Anderssen og Aleth Jansdatter på Slaattelvigen i folketellingen 1801 når Carl Petter oppgis på Dønnes som tjener er vansklig å si. Isak Jørgen Dass Carlsen S. ble født den 1 Mars 1803 antageligvis på Svinøy eller på Aspneset. I 1805 bodde de på Aspneset siden Johan Wilhelm Carlsen S. er registrert født den 20 Sep 1805 på Aspneset. Anne Sophie Carlsdatter S. født i 1808 er det usikker hvor hun ble født.

I 1815 var Moflalgetgård ledig. Carl Petter og Catharina må ha vært bra sikket med den ærverdige husfruen Stinchen C. I. Dass til Lurøygården siden hun ønsket dem som leilendinger på Moflaget. Fru Dass eigde Sør-Solvær inkl. Moflaget fram til 1825. Dette var arvegods fra Dønnes og ikke originalt en del av Lurøygården. I flg. matrikkelen overtar Carl Petter og Catharina bygselen på hele Moflaget i 1816. Dette ser vi av skylda som oppgis å være 2 - 15. Mens tidligere leilendinger hadde 1 - 7 1/2, altså halve. De forrige leiledingene, nr. 3 og 7 nevnes ikke mer i matriklene.

Men alt i 1823 omkommer sannsynligvis Carl Petter S. når han blir borte på sjøen den 28 april 1823 i en alder av ca. 58 år. I følge testamentet eide han blant annet "1 copper Raadmands-Sigel, 2 golden fadder ringer, 2 gull ringer med segl». Helgeland skifteprotokoll nr. 36 (1823 - 1833). Sigel ringer og gull ringer er noe som absolutt ikke var vanlig å ha i besittelse som leilendingsbonde og fisker på den tiden. Wayne Mitchell forteller at hans bestemor påstår at enten Carl Sjölander eller Catherina kom fra en adels familie og at de kom fra Russland. Hun påsto og at de hadde nødd til å rømme landet og når de kom til grenskryssningen mellom Sverige og Norge at de bestikket grensevaktene med juveler. Harald Eckhold fra Kragerø fortalte i 1988 at han svigermor fortalte han i 1956 at Sjølander kom til Norge med en liten kiste full av juveler. Og at Sjølander hadde sakt «Ingen skal få vite hvem min mor er.». At Schillander familien hadde noe adlig opphav er nok veldig lite sannsynlig, men at det kom til Norge i form av at de flydde fra noe er en annen sak.

Johan Wilhelm Carlsen Schølander tar over Moflaggården i 1823 etter faren, brødrene Isak Jørgen Dass C. S. og Johan Wilhelm C. S. er da henholdsvis 20 og 18 år gamle. Carl Petter Carlsen S. altså den eldste sønnen til Carl Petter og Catharina var alt gift i Sør-Solvær. Så sent som i 1838 er det "Carl P. Sjølanders enke" som er oppført i matrikkelen. Da var hun en eldre dame på rundt de 80. Men tøylene later det til at hun holder i ennå, selv om det selvsagt er sønnene som driver, Isak er ennå gammelunkar, mens Johan Wilhelm gifter seg i 1832 med Anne Birgitte Paulsdatter (1809-1886).

Ved folketellingen 1865 bor det 13 personer i husholdningen til Johan Wilhelm og Anne. Foruten dem selv og deres ugifte barn, Nikolai og Caroline, blir Nikolai Carlsen, sønn til Johan Wilhelm bror Carl Petter Carlsen i Sør-Solvær oppfostret hos dem. Så bor Gjertrud med sin mann Christian Mathias Christoffersen (1832-1922) og deres sønn Jens Mathiasen på fem år, og endelig Petrine med sin mann Christian og deres sønn Jens, også på fem år. Og i tillegg bor Karoline, Christian Jørgensens 15 årige søster hos broren og endelig tausa Olava Jørgensdatter, som også er hans søster. Og trolig tar Christian Mathias Christoffersen (1832-1922) og Giertrud Oline Johansdatter Sjølander (1836-1917) over Moflaggården i 1867 når Johan Wilhelm dør. I hvert fall har Anne Birgitte Paulsdatter gitt fra seg styret og tatt kår ved folketellingen i 1875.

Tekst av: Mats Engdal Johansen