Follow
Mannen bak den første fremvisning av fotball på Vålerengen var daværende lektor, senere pastor, og senere også speiderleder Hans Møller Gasmann, som i mangt og meget lå år foran sin tid.
1898 – Det begynte med Spark
Det var i midten av september dette året at Gasmann sammenkalte medlemmene av Vaalerengens Ynglingeforening, dvs. KFUM, til fotballmøte i foreningens møtelokale i Ingeborgsgate 8. På dette møtet ble man enige om å danne en fotballgruppe, og om lag 25 gutter i alderen 14 til 25 år tegnet seg som medlemmer. Et «rødt» og et «blått» parti ble dannet for treningens og samspillets skyld.
Møller Gasmann overtok ledelsen inntil videre, og deltok også selv i spillet på begge lag. Det ble vedtatt at fotballgruppen, som ble underlagt Ynglingeforeningen, skulle hete Spark. Dermed begynte partiet å arrangere de første fotballkamper på Vålerengen. Det skulle også vise seg at Spark ble et forbilde for andre som ville starte egne klubber i distriktet.
Det var sikkert ikke så lett for Gasmann mange ganger. Som prest stakk han unektelig noe av fra tidens bornerte oppfatning. Men han forsto på en utmerket måte å kombinere de egenskaper som guttenaturen er sammensatt av. Han sto ikke og kastet mistenkelige blikk på kroppsøvelser og anslå dem nytteløse, som ikke minst datidens skolefolk var eksponenter for, heller ikke svingte han tuktens ris over de unge.
1903 – Konstituerende generalforsamling
Den 9. mai fant den konstituerende generalforsamling sted, etter at Gasmann ønsket at guttene selv skulle lede fotballpartiet. De 19 medlemmene med Møller-Gasmann i spissen betalte en krone hver og Sigurd Torp ble valgt til klubbens første formann.
I følge Spark´s kassabok for perioden 1903-1911 ble det samme dag innkjøpt en fotball til kr. 12. Videre ble det samme uke kjøpt inn goalstenger til kr. 1.12, flaggstenger til kr. 0,50, ventil til ballen kr. 0,50, kassabok kr. 0.10, en eske vaselin kr. 0,15 og skruer til goalstengene til kr. 0,05.
Trening på Etterstad
De første fotballtreningene fant sted på Lille Etterstad, der hvor kolonihagen ligger i dag. Hver spillekveld var det samlet hundrevis av tilskuere so
m med glød fulgte de spennende situasjoner som ofte oppsto. Av og til møtte kadetter fra Krigsskolen fram. Pastor Gasmann hadde skaffet tilveie engelske spilleregler og arbeidet etter hvert fotballpartiet fram i dyktighet og anseelse. Gasmann skydde verken anstrengelser eller ubehagligheter når det gjaldt sin kjære fotballtropp. Han visste så godt, akkurat som en annen stor idrettspedagog fra Vålerengen, kaptein Johan Skau, hvilken stimulans det var for ungdommen å ha noe å ofre krefter og interesse på.
1906 - Fotballmotstandere steinet spillerne
En junikveld i 1906 fant det sted et veritabelt slag på Lille Etterstad. Fotballpartiet hadde tillyst trening. Det hele tok til da spillerne hadde kledd av seg og var klare til avspark. Publikum satte i gang en voldsom pipekonsert, og det ble gitt signal til angrep på spillerne med steinkast og vill huiing. På et øyeblikk var banen et eneste virvar. Både politi og andre kom til, men nytteløst. For nå skulle det bli slutt med fotballsparkingen på Vålerengen. Slik lød vist parolen. Kampen fortsatte til mørkets frembrudd, og det lå flere sårede igjen da «krigen» ebbet ut.
Etter dette la fotballpartiet sin trening til Hovedøya hvor de fikk være i fred og kunne ta seg et bad etterpå om de ville.
En annen gang klaget parselleierne på Etterstad over at potetstykkene deres ble trampet ned av fotballspillere. Vålerenga ble ikke svar skyldig: Klagene gjelder aldeles ikke vår klubb, men skriver seg fra en del spillere fra Hasle og Ulven som ved en enkelt anledning har spasert tvers over parsellene.
1912 – Vaalerengens Fotboldklub
Behovet for en større idrettforening på Vålerengen var etter hvert blitt påtrengende. Fotballspillet hadde inntil nå dominert, men interessen for andre idrettsgrener var øket. Det var mindre oppslutning på treningskveldene og tilstanden var med andre ord slik at en oppløsning så ut til å bli resultatet i 1912.
Samme år tok styret i Vaalerengen Ynglingeforening, som «Spark» var underlagt, opp saken om en egen idrettsforening. Det ble besluttet å la «Spark» anse seg som selvstendig samtidig som det ble vedtatt at man skulle konstituere en idrettsforening året etter. Det var styrets mening at dette skulle være en måte å kunne samle de mange små klubbene på Vålerenga.
Vaalerengens Fotboldklub ble fotball-lagets navn, men i paragraf 1 stod det klart at dette bare skulle gjelde i en overgangsperiode: Da en større idrætsforening av forskjellige grunder ikke kan konstitueres før til næste aar, er det vedtagne navn bare midlertidig. Klubben ble stiftet 24. august og Thorolf Hansen fungerte som formann inntill neste års konstituering.
Matchkaptein Hermod Skjersåker fikk så utlevert fotballpartiets eiendeler. De gjenværende medlemmene av klubben, som alle bodde i Odalsgaten, fortsatte sine sammenkomster utover vinterkveldene i 1912 og diskuterte den kommende begivenhet som man ventet skulle finne sted ut på sommeren neste år.
Ny giv
Det ble nytt liv i fotballen, og klubben fikk stablet på bena et lag som kunne gå i gang med treningen på veivesen-tomten ved Solørgata eller på Etterstad.
Alle Vålerengens beboere, gamle som unge, sluttet etter hvert opp om klubbens kamper. En mur av patriotiske mennesker sto alltid rundt banen på Etterstadtoppen. Fotballbanen på Etterstadtoppen lå ved siden av banen til Bjart, det var bare en sti mellom de to banene. Lille Etterstad ,den gamle banen, ble til Etterstad Kolonihager i 1908 når klubben la i vei med sine oppgjør. Senere kunne det komme opptil 2000 mennesker på slike kvelder, langt flere enn gamle klubber som Lyn og Mercantile kunne vise til! Typisk Vålerenga!
===Mai 1913 – Snart idrettsforening=== 30 medlemmer var møtt opp på Vaalerengens Fotboldklubs generalforsamling, 4. mai, da Thoralf Hansen ble valgt til formann. Kasserer Alf Andersen foreslo at man skulle avvente å opprette en idrettsforening, da man ikke hadde penger til å anskaffe det materiale som var nødvendig. På dette møtet, som ble holdt i kassesnekkeriet i Vålerenggata 29, ble det også vedtatt at klubben skulle merke opp banen og sette opp målstenger på Etterstad. Gymnastikklæreren på Vålerengen skole, Johan Skau, ble bedt om å være klubbens beskytter, noe han takket ja til.
I begynnelsen av juli fikk klubben en del friidrettsmateriell og øvelsene tok med en gang fart på Nygaard. Interessen var stigende og styret besluttet derfor å innkalle til nytt møte.
29. juli 1913 – Idrætsforeningen Spring
På denne historiske datoen ble det innkalt til en ekstraordinær generalforsamling i Vålerenggata 29, i kassesnekkeriet. Og Vaalerengens Fotboldklub ble en idrettsforening, med fotball, ski, friidrett og bryting. Etter forslag fra klubbens formann Thoralf Hansen, ble foreningens nye navn «Idrætsforeningen Spring». De 27 tilstedeværende medlemmene ble oppført som klubbens stiftere. På den store dagen ble det holdt en tale, hvorav følgende ord i fullt mon karakteriserer Vaalerengens Idrettsforenings store og ideelle formål:
MÅ SAA VOR KLUBB BLIVE DEN IDRÆTSFORENING SOM I AUGUST I FJOR BLEV ANTYDET AV DENS STIFTERE:
EN STOR SAMLINGSORGANISATION FOR DISTRIGTET, SOM EN FORMIDLER AV AL VOR STRÆVEN, TRO OG HAAB PAA KLUBBENS MENN OG DET SKULDE HELLER IKKE VÆRE OS DET MINDSTE IMOD OM VI KUNDE MAGTE AT OPFOSTRE KLUBBENS MEDLEMMER TIL KAMP OG STRID FOR DENS MERKE OG INITIALER OG TIL ARBEIDE OG GLEDE FOR DEM SELV.
DET VILDE VÆRE HYGGELIG OM DE SOM SKAL UDFØRE SITT ARBEIDE FOR IDRÆTSSAGEN IDEN KLUBBEN VOR, VIL VEDVÆRE AT BLIVE LIGE TRIVELIGE OG FULDE AV ARBEIDSGLÆDE, SOM DE HIDTIL HAVER VÆRET, OG MAA DE BESLUTNINGER SOM FOR FREMTIDEN MAATTE AVFATTES BLIVE FORENINGEN VOR VERDIG, LIGESOM DET ER EN HOVEDBETINGELSE AT SAGLIGHED OG FLID MAA PRÆGE ADMINISTRASJONENS VIRKSOMHED.
Og håpet om en samlingsorganisasjon ble snart oppfylt. De tre andre fotballklubbene Tordenskjold, Storm og Trompeten på Vålerengen ble to-tre år senere innlemmet og i 1918 gikk også Olymp inn i VIF.
Idrettsforeningens første paragraf lød:
Vaalerengens Fotboldklub er nu gaaet over til at blive idrætsforenijng efter vedtagelse paa en extraordinær generalforsamling, avholdt 29. juli 1913. Formaalet skal være at arbeide for saavel ski-idræten som fotboldens fremgang paa Vaalerengen. Fri-idrætens forskjellige øvelser og brydning skal dyrkes hvor der findes høve til det og konkurranser i disse sidstnævnte idrætsgrener avholdes mindst een gang om aaret. Foreningen skal bære navnet: Idrætsforeningen Spring.
Klubbens første fotballkamp
I anledning dagen, hadde styret invitert Freidig skiklubbs fotballparti til kamp om en pokal på Etterstadsletta. Og som seg hør og bør vant klubben sin aller første fotballkamp denne stiftelsesdagen med 2-0.