Slekten Bødtker har sin opprinnelse i Bakkebølle ved Vordingborg helt syd på Sjælland i Danmark.
Slektens tidligst kjente agnatiske stamfar var Jens Nielsen (ca. 1560 - 1614), møller og festebonde i landsbyen Viemose i Kalvehage Sogn. Hans sønn Hemming Jensen (ca. 1590 - 1630) etterfulgte faren som festebonde, og flyttet senere til Langø og i 1626 til Lang i Langebæk. Sønnen Peder Hemmingsen (ca. 1620 - 1691) overtok en gård på Langø ved å gifte seg med enken etter den tidligere eieren, og hans yngste sønn ble døpt Rasmus.
Ca. 1690 festet Rasmus Pedersen (ca. 1666 - 1722) en gård i Bakkebølle, og fra den fikk han tilnavnet Bødtker (Bødker, Bøcher) idet han overtok gården etter enken til sin halvbror Peder Lauritzen som ble kalt Bøcher.
Det var en ganske alminnelig skikk blant bøndene i Sydsjælland at en mann fikk navn etter sin forgjenger på gården, enten ved å gifte seg med en enke eller en datter, eller bare ved å overta gården. Navnet Bødtker er som så mange andre familienavn opprinnelig avledet av et yrke, en bøkker er en tønnemaker.
Rasmus Pedersen Bødtkers nest eldste sønn, Hemming Rasmussen Bødtker (1696 - 1742) studerte filosofi og teologi i København. Ved immatrikuleringen forandret han navnet til Henning. I 1727 ble han tilbudt det nettopp ledige residerende pastorat i Sand under Trondenes av Trondhjemsbispen Peder Krog, og han ankom Alteviken prestegård på Bjarkøy i Sand på Senja i slutten av september 1727.
Slekten Bødtker historie i Norge starter således i 1727.
Kilder : S. H. Finne-Grønn : Slekten Bødtker Biografisk-genealogiske meddelelser Forlagt av Johan Grundt Tanum Oslo 1943
(Bjørn Kihl Bødtker)