Bergaust-eie og lignende

Slektsnavn føres som navn. Husmannsplassen føres som bosted, så går det ikke tapt.
Etternavn på gravstein, skatteliste, o.a. er uavhengig av eierforholdet.

Takk, her må jeg visst ta et skritt tilbake. Mitt utgangspunkt er denne setningen, som jeg finner i

"Introduksjon til Geni - norsk":

Etternavnsfelt: Her føres etternavn (fra 1923), slektsnavn eller gårdsnavn.

Hvis vi nå glemmer husmannsfolk et øyeblikk, og ser på en person som hver gang opptrer som Hans Hansen Bergaust i kirkebøkene. Er det riktig å tolke setningen over slik at Bergaust skal føres i etternavnfeltet?

Kan du legge profilen for denne Bergaust eie her i diskusjonen ? Det vil gjøre det lettere å tolke hva du ønsker. Skriv inn URL for profilen.

Arnfred Nilsen

Eksempelet er konstruert, jeg vil bar være sikker på at jeg forstår systemet før jeg begynner å legge ut data.

Det er nedslående å lese det du skriver om at regelen jeg refererer til får stå for den som skrev det sin regning.

Betyr det at dokumentet jeg viser til likevel ikke er bindende og at en hvilken som helst kurator kan underkjenne det etter eget forgåttbefinnedne? Da er kanskje ikke Geni et sted for meg likevel.

"Introduksjon til Geni - norsk" prosjekt er en slags starthjelp når nybegynnere starter sin egen slektsgransking. Når du har brukt en masse tid på dine egne granskinger er du allerede over denne terskelen og behøver andre regler og fortolkninger til granskingene. Det er derfor fint at du har tatt kontakt om din anes etternavn. Jeg håper virkelig at du får et skikkelig svar på ditt spørsmål. Lykke til med dine granskinger !

Din kommentar om at regelen oppfordrer til fabrikkering av data er interessant. Den antyder at du forutsetter en spesiell forståelse av hva etternavn er for noe som kanskje burde formuleres i klartekst og formidles til fellesskapet.

Nei, dette var ikke greit. Håper at du fortsetter å bruke https://geni.com til å skrive inn dine ferdiggranskede profiler.

Det jeg gjør i slike tilfeller er: Skriver inn alle fornavn og (-sen) etternavn. Bruker skriftlige kilder og finner andre etternavn som personen har anvendt da han levde og skriver også dette etternavnet inn i profilen.

På denne måten vil alt bli så mye lettere i ettertid når jeg skal finne profilen til min ane på geni.com .

Takk til hyggelig oppfordring fra Arnfred.

Selv har jeg (med god hjelp fra kyndig hold) blitt ledet til å tenke at siden vi i Norge ikke har noen egentlig tradisjon med familienavn, men i stedet har identifisert de ulike Hans'ene og Kari'ene ved hjelp av farsnavn og bosted, så står vi overfor en helt åpen utfordring når denne informasjonen skal trykkes inn i et format som egentlig er tiltenkt andre navnetradisjoner.

Da er det i utgangspunktet selvfølgelig mange muligheter, man må bare bli enige om noe, og så må alle belite seg, som vi sier i Bergen. Jeg har lest de norske Geni-retningslinjene som en oppfordring til å skrive inn patronym i mellomnavn-feltet og gårdsnavn i etternavnfeltet.

Men etter noen av svarene i dag, kan det virke som jeg kanskje har overtolket disse retningslinjene en smule, og at den norske Geni-verdenen ikke er så strømlinjeformet som man kunne ønske. Jeg har likevel besluttet å kaste meg ut i det, og krysse fingeren for at uklare retningslinjer ikke fører til konflikter som ikke kan løses i minnelighet.

Jeg la inn noen data idag, og oppdaget at to forskjellige brukere begge allerede hadde lagt inn min mormor. Den ene hadde skrevet etternavn ved fødsel inn i etternavnsfeltet mens den andre hadde skrevet etternavn etter giftermål inn i dette feltet. Begge hadde med flere aner oppover, ført etter hver sin konvensjon. De norske retningslinjene omtaler begge konvensjonene, men har, slik jeg leser det, unnlatt å ta et klart standpunkt. Tenk hvor mye enklerde det hadde vært hvis de hadde gjort det!

Disse profilene og alle felles aner over dem må nå slås sammen og overføres til den ene av konvensjonene. Hvis noen har tips om hvordan dette kan gjøres på en enkel måte, vil jeg gjerne høre om det.

Gardsnanet er adresse og etternavn er farsnavnet som på Island

Har du kilder på at folk på bygden i Norge for 200 år siden hadde hørt om begrepet etternavn i det hele tatt?

Min gjetning er nei. Da kan vi velge mellom å måtte la etternavnfeltet stå ubrukt, eller fylle det med annen relevant informasjon.

Slik jeg leser de norske Geni-retningslinjene, oppfordrer de til det siste. Hvis du mener noe annet, foreslår jeg at du tar det opp med de andre norske kuratorene, og spikrer noen klarere retningslinjer som alle kan følge.

I mellomtiden sier jeg takk for meg og sletter Geni-kontoen min.

Den er grei. Vi lever i et fritt land, heldigvis.

Tore har satt i gang flere diskusjoner, men har nå slettet seg fra Geni

Jeg er stort sett enig med Private User, man bør ikke fabrikkere informasjon, og kun det man finner i kilder må føres inn. Føring av navn basert på kun årstall kan man selvfølgelig ikke gjøre.

Men jeg også har oppfattet "Introduksjon til Geni - Norsk" som regler som bør følges. Hvis det er stor uenighet om noe som står der, så burde det vel startes diskusjoner om dette blant kuratorene, og komme til enighet? For at dette prosjektet (Geni.com) skal bli vellykket så er vi avhengig av felles kjøreregler som alle følger likt, hvis ikke vil vi bare justere frem og tilbake på hverandres og felles profiler.

Ellers er det veldig synd at Tore fjernet sin konto istedenfor å være med på diskusjonen som forhåpentligvis fører til bedre standard her på Geni.com.

Det er fint at dette med regler i nevnte prosjekt er kommet frem i lyset. Jeg foreslår derfor at reglene korrigeres mer til virkeligheten i prosjektet. Fordi da blir det lettere for granskerne å følge de og akseptere de. Håper dette lar seg ordne.

Et "problem" er at det er to retninger: de som følger ren genealogisk standard :

"Genealogisk standard for navneskriving tar ikke hensyn til hva som står i offisielle papirer eller lover, men heller at navn skrives kronologisk. Da blir navnet ved fødsel/dåp det viktigste og dermed bør det skrives i etternavnfeltet. Dette er også slik det blir nevnt i nesten alle lærebøker om slektsforskning.". Sitat fra Introduksjon...
Hvordan man ikke skal ta hensyn til hva som står, men likevel bruke navn ved fødsel/dåp, er litt uforståelig. Man har vel funnet navnet i en skriftlig kilde. Og da har man tatt hensyn til det som står.....

Den andre retningen er dem som mener man skal følge skriftlige kilder og holde seg til det som står der. Dette er vel det de fleste Geni-brukerne gjør.
Er enig at "reglene" trenger en klargjøring og at de skrives inn i prosjektet slik at man unngår fortolkninger og forvirringer.

Hvis en person har levd i 87 år med et navn, kan ikke genalogiske regler døpe han om til en annen identitet. Da bruker jeg det som står på skatteseddelen, passet, sertifikatet og forhåpentligvis gravsteinen. Personen har sannsynligvis aldri sett kirkeboken for egen dåp.
Folketellingen av 1910 var første gang personen fylte ut tellingen selv. Tidligere var det prest, sorenskriver, lensmann eller annen skriftfør person som hadde oppgaven.
Vi får også til stadighet påminnelse om etternavn ved fødsel. Dette er stort sett aktuelt for damer som har vært gift (pikenavn), ikke for barn og menn. Evt. hvis en mann har byttet etternavn i voksen alder. Synes at også her, har det betydning hva som står på gravsteinen.

Til Reidun: Vedr. avdøde personer i slektsgranskingen. Personen det gjelder hadde kanskje ikke tilgang til sin egen dåp i kirkeboken eller avskrift foretatt av presten fra kirkebok. Kanskje han ikke unne lese engang. I dag har vi tilgang til dåp i kirkebok der kirkeboken eksisterer for avdøde. Derfor velger jeg å skrive inn det døpenavnet i profilen (alle fornavn). Etternavnet finner jeg i konfirmasjon og ved vielse og ved død. I noen tilfeller finner jeg -sen etternavn og andre ganger etternavn etter gård etc.

Det er slike forhold jeg mener bør tas inn i opplysninger til slektsgranskeren når det er snakk om regler eller noe å holde seg til i slektsgranskingen.

Vi får se hva fremtiden bringer i regler eller ikke regler. Jeg avslutter herved mine betraktninger i denne saken.

Summa sumarum, Geni har ihvertfall så mange navnefelt, at det skulle være lett å bruke de. Alle fornavn i fornavnsfeltet, patronym/mellomnavn/pikenavn (hvis det beholdes sammen med familienavn), slekts-/familienavn er registrert etternavn, også -sen-navn hvis de er registrert som familienavn. Etternavn ved fødsel: pikenavn. Så kommer ekstraservicen i Geni: også kjent som: der skriver jeg inn navnevariasjoner jeg finner i kildene. Patronym beholder du livet ut enten du er mann eller dame. Patronym arves ikke: ektefelle, barn, svigerbarn og barnebarn har sin egen far.
Så kommer vi til virkelighet og bygdebøker: er redd for at min besterfar blir skrevet inn som Olson selv om han hadde gårdens navn til han døde 92 år gammel.

Remi. Der er jeg enig, etternavn ved fødsel er fullstendig overflødig, og skal ihvertfall ikke inneholde patronym.