Emil Stang

Emil Stang – den yngre, født 1882, død 1964, født i Oslo, norsk jurist og politiker, sønn av statsminister E. Stang. Cand.jur. 1905, h.r.advokat 1911. I motsetning til sin konservative familie var Stang radikal sosialist og ble ved «den nye retnings» seier 1918 viseformann i Det norske Arbeiderparti, fungerende formann 1922–23. 1916–28 medlem av Oslo bystyre. Han var med på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva 1919 og på den fjerde 1922. Ved bruddet i Arbeiderpartiet 1923 deltok han i dannelsen av Norges Kommunistiske Parti og satt en tid i dets sentralstyre. 1928 gikk han imidlertid ut av partiet, og tok senere ikke ledende del i politisk arbeid, men virket som jurist; høyesterettsdommer 1936. 1946–52 var han høyesterettsjustitiarius, 1940–46 medlem av og 1946–55 formann i Arbeidsretten. Utgav Rettergangsmåten i straffesaker (1941) og Norsk bygningsrett (1943) samt politiske brosjyrer, artikler og avhandlinger; hans bok Sovjet-Russland utkom 1949.