Fridtjof Backer-Grøndahl, Oppr. Grøndahl, født 15. oktober 1885, fødested Vindern i Vestre Aker (nå Oslo), død 21. juni 1959, dødssted Oslo. Pianist og komponist. Foreldre: Kordirigent og sangpedagog Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923; se NBL1, bd. 5) og pianist og komponist Agathe Ursula Backer (1847–1907; se Agathe Backer Grøndahl). Gift 19.4.1913 med Sophie Eugenie Løvenskiold (28.6.1894–29.1.1985), datter av kammerherre og godseier Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922) og Hannah Parr (1860–1930). Navneforandring til Backer-Grøndahl 1918. Søstersønn av Harriet Backer (1845–1932).

Fridtjof Backer-Grøndahl var med sitt teknisk ypperlige og følsomme spill blant de fremste norske pianister i første halvdel av 1900-tallet. Han var særlig kjent som tolker av Griegs klaverkonsert, og komponerte selv en lang rekke klaverstykker og sanger.

Backer-Grøndahl vokste opp i et hjem sterkt preget av kunst og musikk. Begge hans foreldre var profesjonelle musikere, og en av hans mors søstre var malerinnen Harriet Backer. Etter å ha avlagt middelskoleeksamen ved Otto Andersens skole i Kristiania, konsentrerte han seg kun om sine musikkstudier. Frem til sin offentlige debut som pianist 19. september 1903 i Turnforeningens festsal i Kristiania, studerte han med sin mor. Kritikkene ved debuten var strålende. Han fortsatte deretter sine klaverstudier ved Kgl. Hochschule für Musik i Berlin med bl.a. E. Rudorff og H. Barth. I Berlin studerte han også klaver privat med Ernst von Dohnányi, foruten teori med R. Kahn og komposisjon med P. Scharwenka. Fra 1905 drev han en omfattende konsertvirksomhet både som solist og sammen med andre musikere og sangere som Elisabeth Munthe-Kaas, Bergliot Ibsen og Kathleen Parlow.

Av særlig betydning for Backer-Grøndahls videre utvikling og karriere var det at Edvard Grieg i 1906 valgte ham som solist i sin klaverkonsert ved en oppførelse i Amsterdam, og året etter i Kiel i det som skulle bli Griegs siste offentlige opptreden (26. april 1907). Han opplevde også å være solist i Griegs klaverkonsert under Johan Svendsens taktstokk (27. oktober 1906). Backer-Grøndahl ble av samtiden oppfattet som forvalter av en tolkningstradisjon som stammet fra Grieg selv. Til dette bidrog ikke minst at han sammen med Nina Grieg innstuderte en lang rekke av Griegs klaverkomposisjoner. I årene som fulgte gav han konserter i de nordiske land og i Nederland, Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike og Skottland. Fra 1920 til 1930 var han bosatt i London, og foruten omfattende virksomhet som klaverpedagog gav han i de årene en lang rekke konserter over hele England, hele tiden med fine kritikker som særlig fremhevet hans glimrende teknikk og overlegne musikalitet. Han ble også engasjert av University College i London til å holde en serie foredrag om norsk musikk i provinsen.

Backer-Grøndahls repertoar holdt seg relativt uforandret opp igjennom årene. Foruten Griegs klaververker, var han en ivrig forkjemper for sin mors musikk, men han følte også forpliktelse overfor nyere og samtidige norsk komponister. Bl.a. introduserte han Hjalmar Borgstrøms klaverkonsert Hamlet for det engelske publikum. For øvrig bestod repertoaret av den klassisk-romantiske klavermusikks hovedverker som Beethoven, Chopin, Schumann, Brahms.

Også som komponist var Backer-Grøndahl aktiv. Så å si hele hans produksjon består av klaverstykker og sanger, hvorav en ikke ubetydelig del bare foreligger i manuskript. Hans Opus 1, 3 klaverstykker, ble utgitt samme år som han debuterte som pianist. De tidligste komposisjonene røper ikke unaturlig en sterk påvirkning fra Grieg. Senere utviklet han en klaverstil i sentraleuropeisk senromantisk tradisjon, sterkt preget av kromatikk og hyppige modulasjoner, men uten at han fjernet seg fra et entydig tonalt grunnlag.

Gjennom årene holdt Backer-Grøndahl også en lang rekke kåserier og foredrag om Grieg. Særlig høyt verdsatt ble hans tre foredrag i NRKs Store studio i mars 1950 om Griegs klavermusikk, og hans foredrag om Griegs klaverkonsert under den skandinaviske musikkpedagogiske kongressen i Oslo 1949. For sin samtid og ettertid stod han som en uhyre selvkritisk kunstner som hele tiden arbeidet mot stadig større perfeksjon, samtidig som han aldri var sparsom med oppmuntring og rosende ord til sine yngre kollegaer og elever. Hans etter hvert sjeldne konsertopptredener var helt til det siste store begivenheter i Oslos musikkliv.

Da han døde 1959 ble han av en samstemmig presse minnet som en av de aller betydeligste norske pianister gjennom tidene, samtidig som hans ydmyke holdning til kunsten og hans ytterst elskverdige fremtreden satte en kunstnerisk så vel som en etisk standard for yngre generasjoner musikere.

Verker Op.1. 3 Klaverstykker, 1903 Op.2. Etude i C-dur for pianoforte, 1905 Op.3. 2 Klaverstykker, 1905 Op.4. Bryllupsvis (En Myrtekrans er skjøn at se), 1908 Op.6. 2 Klaverstykker, 1908 Op.7. Fantasistykker, 1908 Op.9. 3 Karakterstykker, 1910 Op.10. Spanske Stemninger, 1910 Op.11. Barnlige Billeder, 1916 Op.11 [eg. 12]. Tre Klaverstykker, 1917 Op.13. Stemninger, 1920 Op.14. Tre sanger, 1931 Op.15 [Sju sanger], 1934–1935 Op.16. 7 sange, 1937 Op.17. 4 sange, 1936 Op.18. 3 sange, 1940 Op.19. Kjærlighedshymne, 1944 Op.20. Tre klaverstykker, 1945 Op.21. Dreaming, 1945 Op.22. Scherzo (“Trykkfeilsdjevelen”), 1946 Julekveld, 1944 Julestemning (Glade jul), 1943 Norge i brand for Kristus (Norge i flammer), 1936 PLATEINNSPILLINGER På platemerket Columbia har Backer-Grøndahl spilt inn en rekke av Griegs lyriske stykker og flere av Agathe Backer Grøndahls klaverkomposisjoner ETTERLATTE PAPIRER Fridtjof Backer-Grøndahls utklippsbind og programsamling oppbevares i Norsk musikksamling, NBO hans etterlatte musikkmanuskripter finnes i NBO Håndskriftsamlingen, NBO, har en rekke brev til og fra Backer-Grøndahl