John Grieg

John Grieg (1856-1905) boktrykker og forlagsbokhandler.

Foreldre: Bankbestyrer, visekonsul John Grieg (1819–87) og Jutta Camilla Lous (1825–1901). Gift 1.8.1882 med Marie Justine Agnethe Jebsen (16.9.1862–1.6.1943), datter av fabrikkeier, konsul Peter Jebsen (1824–92) og Anna Uthus (1829–70). Far til Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973); bror av Joachim Grieg (1849–1932); farbror til Per Geelmuyden Grieg (1897–1962); brorsønn av Georg Herman Grieg (1826–1910); tremenning av Edvard Grieg (1843–1907).

John Grieg var en fremsynt boktrykker og en dristig, idealistisk forlegger. Han fikk ikke oppleve 7. juni 1905, enda han hadde satset mer enn de fleste for å skape et Norge som fortjente full frihet. Dessuten var han en optimistisk, glødende og humørfylt bergenspatriot.

Grieg sluttet på Bergen katedralskole uten å ta eksamen, og reiste til utlandet for videre utdannelse. Han lærte bokhandel i København og trykkerivirksomhet i Göteborg. 1877 kom han tilbake til Bergen og ble opptatt i sin onkel, Georg Herman Griegs, boktrykkeri. 1882 overtok han firmaet og gav det navnet John Griegs boktrykkeri.

Da John Grieg overtok, hadde trykkeriet én sylinderpresse, drevet med håndkraft, og 10 mann i arbeid. Da han døde, hadde det 12 presser og omkring 100 ansatte. Firmaet var startet 1721 av den første boktrykker i Bergen, Peter Nørvig, som også drev forlagsvirksomhet. Det var dermed det eldste forlag i Norge. Grieg gjorde snart det gamle firmaet til byens største trykkeri og forlag, og det ble et av landets mest ansette. Han skaffet seg gode medarbeidere og ble på mange felter en foregangsmann – den første i Norge som fikk settemaskin og en av de første som fikk klisjéanstalt.

Da Georg Grieg i sin tid (1871) kjøpte trykkeriet, var det vesentlig ut fra litterære interesser. Nevøen var først og fremst en åpen, allsidig og idérik forretningsmann, som med glød gikk inn i alle sider av driften. Han fulgte sine prosjekter frem til siste korrektur. Som forlegger tok han uredd opp konkurransen med større forlag både i Kristiania og København. Han gav også verdifull støtte til landsmålslitteraturen.

John Grieg var utgiver av Bergensposten til 1893, og han hadde også trykkingen av flere tidsskrifter, bl.a. Naturen, som ble redigert av naturforskeren Jørgen Brunchorst. Med Brunchorst og den idérike litteraturhistorikeren Gerhard Gran som redaktører startet Grieg 1890 Samtiden, et tidsskrift for litteratur og samfunnsspørsmål. Samtiden ble snart et sentralt debatt- og opplysningsorgan, som samlet mange av landets beste penner, og gav verdifulle kontakter på mange områder. Både Vilhelm Krag og Sigbjørn Obstfelder fikk tidlig dikt inn i Samtiden, men hadde problemer med å finne en forlegger. Grieg tok imot dem, og kom dermed til å åpne for en ny litterær retning i landet, nyromantikken. Han knyttet også til seg vitenskapelige forfattere og utgav bl.a. flere naturvitenskapelige verker. I en nasjonal nybrottstid, der økonomien ikke stod i forhold til ambisjonene på nasjonens vegne, tok han på seg utgivelsen av kostbare verk som større forlag ikke våget å ta, som Jens Thiis' Norske malere og billedhuggere (1904–07).

Selv med Griegs optimisme og smittende humør var det ikke lett å drive et større forlag i Bergen. Da Obstfelder var blitt kjent som forfatter, havnet han i København, hos Gyldendal. Vilhelm Krag gikk til Aschehoug. Gerhard Gran ble professor i Kristiania og tok med seg Samtiden til Aschehoug.

Grieg var effektiv og initiativrik. Han var bergenspatriot, med mange venner, og tok gjerne del i sosiale og kulturelle tiltak der han selv kunne sørge for en effektiv gjennomføring, men han ønsket ellers ikke å gå inn i det offentlige liv. Til Bergensutstillingen 1898 var det planlagt en stor musikkfest. Etter hvert meldte det seg problemer. Da var det Grieg som med praktisk sans og diplomatiske evner reddet arrangementet.

John Grieg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1905. Samme år døde han, snaut 49 år gammel, etter en tid å ha lidd av diabetes.

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: John Grieg
• Nekrolog i BTid. 25.4.1905
• H. Christensen: “John Griegs forlag”, i H. Christensen og A. M. Wiesener: Et Bergens bogtrykkeri gjennom 200 aar, Bergen 1921
• A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
• C. G. Bøgh (red.): Årene trykker ikke, Bergen 1964
• G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier 1640–1940, 1983
• H. L. Tveterås og E. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 3–4, 1986–96