15

Совпадения

0 0 15
Дополнения: более полное место рождения, место смерти, образование и супруг(и).

View Yngvar Nielsen, Dr.'s complete profile:

  • See if you are related to Yngvar Nielsen, Dr.
  • Request to view Yngvar Nielsen, Dr.'s family tree

Поделиться

Birthdate:
Birthplace: Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway
Death: Died
Occupation: Professor
Managed by: Stein Djupmork
Last Updated:

About Yngvar Nielsen, Dr.

Yngvar Nielsen, Doctor

Født 29. juli 1843, fødested Arendal, Aust-Agder, død 2. mars 1916, dødssted Kristiania. Historiker, geograf, museumsmann, politiker og pioner innen turist- og friluftsliv. Foreldre: Assistent i Fyrvesenet, senere telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90). Gift 25.10.1870 med Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (4.8.1847–12.6.1927), datter av lensgreve Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93) og Hedvig Betsy Annette Sigismunda Anker (1819–79). Sønnesønn av Jacob Nielsen (1768–1822); datterdatters sønn av Christian Fredrik Gottfried Bohr (1773–1832; se NBL1, bd. 2); far til Gunnar Tank (1878–1942; se NBL1, bd. 16) og Roar Tank (1880–1957); farbror til Carsten Tank-Nielsen (1877–1957).

Yngvar Nielsen var professor i geografi og etnografi ved universitetet i Kristiania i 25 år. Som bestyrer av Etnografisk museum 1877–1916 gjorde han en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Han var en av sin tids ledende norske historikere på den konservative siden, nær venn av kong Oscar 2 og en av Norges varmeste unionstilhengere. Han var formann i Den Norske Turistforening i en årrekke og utgav den populære Reisehaandbog over Norge.

Nielsen nedstammet på både fars- og morssiden fra det etablerte embets- og handelsborgerskap; farfaren hadde vært en av Christianias største trelasthandlere og direktør i Riksbanken, mens morfaren var byfogd og stortingsmann. Gjennom ekteskapet med datteren av Norges siste lensgreve knyttet Nielsen bånd til landets godseierelite. Hans nære forbindelser til kongehuset ble understreket ved at han var veileder for prinsene Oscar og Eugen under deres opphold ved universitetet i Christiania i 1880-årene.

Nielsen tilbrakte de første barneårene på Sørlandet. Da han var 11 år gammel, flyttet familien til Christiania, der han tok examen artium 1860. Deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen 1865. Etter tre år som lærer ved Nissens latin- og realskole (avbrutt av flere omganger med arkivstudier i Sverige og Danmark) var han ansatt i Riksarkivet 1869–78 og samtidig bibliotekar ved Deichmanske bibliotek. Han ble konstituert som bestyrer for Universitetets Etnografiske museum 1877, og året etter ble han universitetsstipendiat i historie og geografi. 1880 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen Det norske Rigsraad. 1890 ble det opprettet et personlig professorat i geografi og etnografi for Nielsen, fra 1903 omgjort til et professorat i etnografi. Nielsen innehadde professoratet og bestyrerstillingen ved Etnografisk museum helt til sin død 1916. Han ledet også byggingen av Historisk Museum, som stod ferdig 1904.

Nielsen arbeidet med flere epoker i norgeshistorien, og i middelalderforskningen grunnla han, sammen med T. H. Aschehoug, “den konservative materialistiske” skole: Landets fattigdom på dyrkbar jord ble avgjørende for dets skjebne i middelalderen. Men det var innenfor 1814-forskningen han la ned den største innsatsen. Gjennom studier i flere utenlandske arkiver belyste han 1814 sett fra stormaktenes side. Gjennom dette arbeidet var han sentral i å utvikle den tolkningstradisjonen som har lagt større vekt på de utenrikspolitiske sidene ved 1814 fremfor utviklingen innad i Norge. I Norge i 1814 (1904) oppsummerte han sin forskning for et større publikum.

Nielsens tolkning av 1814 var kontroversiell, en tolkning man kan kalle unionell. Det knyttet seg til hans måte å binde sammen unionen, grunnloven og Norges nasjonale selvstendighet på. Nielsens teori bygde på en vurdering av Karl Johan og hans forhold til grev Herman Wedel Jarlsbergs planer fra 1809. Wedel hadde ønsket å løsrive Norge fra Danmark, dernest skaffe landet en liberal grunnlov og til slutt trygge friheten i en union med Sverige. Disse planene dannet grunnlag for Karl Johans norgespolitikk, hevdet Nielsen. På den måten fikk unionen en norsk forhistorie, noe Nielsen underbygde videre i trebindsbiografien Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1886–1902).

De unionelle trekkene ved Nielsens tolkning ble forsterket gjennom striden med Ernst Sars 1882–84. Foranledningen var Sars' bok Historisk Indledning til Grundloven, som Nielsen kritiserte i Bemærkninger ved det af Professor Dr. J. E. Sars udgivne Skrift: “Historisk Indledning til Grundloven” (1882). Også på en annen måte formet striden Nielsens 1814-tolkning. Mot Sars betonte han stormaktenes rolle på en slik måte at det overskygget at han selv også regnet en indre nasjonal vekst som viktig for å forklare 1814.

I begynnelsen av 1890-årene debatterte Nielsen med den svenske historikeren Oscar Alin hva som var unionens historiske grunnlag. Nielsen hevdet mot Alin at det var Mossekonvensjonen, ikke Kieltraktaten som utgjorde dette grunnlaget. Dette var viktig å få slått fast overfor enkelte svenske, konservative miljøer i 1890-årene, som mente at Norge var blitt erobret i 1814; Mossekonvensjonen var nemlig utformet som om den var inngått av likeverdige parter. På den annen side kunne Nielsen trekke politiske veksler på dette, ved at hans syn gav unionen større legitimitet.

Helt fra stiftelsen 1869 hadde Nielsen tilhørt kretsen rundt Historisk Tidsskrift, med Michael Birkeland, Oluf Rygh og Ludvig L. Daae i spissen. Han leverte mer enn 50 artikler til tidsskriftet, som han også var redaktør for 1903–12 i egenskap av formann i Den Norske Historiske Forening. Sammen med Ludvig L. Daae redigerte han tidsskriftet Vidar 1887–89.

Under forfatningskampene i 1880-årene var Yngvar Nielsen politisk engasjert som folkemøtetaler for Høyre. 1884 ble han valgt inn i Høyres sentralstyre, hvor han satt til 1898. Han stilte som kandidat for Høyre ved flere stortingsvalg, men oppnådde bare å bli suppleant (møtte i to uker 1890). 1879–1903 var han dessuten knyttet til Aftenposten, der han sammen med en annen spaltist, professor Bredo Morgenstierne, bidrog til avisens positive syn på unionen.

Nielsen var en ivrig turgåer. Han var styremedlem i Turistforeningen fra 1879, formann 1890–1908. Nielsen drog på lange fotturer i Norge hver sommer, og 1879 gav han ut Reisehaandbog over Norge, populært kalt “Yngvar”, som kom i 12 utgaver frem til 1915 og kom til å spille en viktig rolle i utbredelsen av turismen i Norge.

Mellom 1903 og 1915 skrev Nielsen en rekke selvbiografiske bøker, basert på hans dagbøker, som gir et egenartet innblikk i hans vurderinger og observasjoner av mennesker og hendelser gjennom et langt liv. I memoarene gav han uttrykk for bitterhet overfor politiske motstandere, men også mot meningsfeller som han mente ikke alltid hadde gitt ham full støtte. Et forslag fra regjeringen om å opprette et professorat for ham i historie (1880) ble aldri fremmet, fordi man mente at det likevel ville bli nedstemt. I innsamlingsarbeidet av norske gjenstander til Etnografisk museum følte han seg systematisk motarbeidet av stortingsflertallet. Sammen med Anders N. Kiær var Nielsen med på å lage første bind av Amund Hellands stort anlagte topografisk-statistiske verk Norges Land og Folk (1885), men trakk seg fra samarbeidet da hans motstandere fikk trumfet igjennom at hans navn ikke skulle stå på tittelbladet. Nielsen står likevel igjen som en viktig norsk historiker fra sin tid, først og fremst på grunn av verdien av hans forskning, men også fordi han konstruerte en konservativ forståelse av norgeshistorien som gikk i grus med 1905.

Yngvar Nielsen var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1875 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1897. Han mottok Oscar 2s belønningsmedalje 1882, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894 og fikk kommandørkorset 1911, og han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og innehaver av flere andre utenlandske ordener.

Verker

  • Fyldigere bibliografi frem til 1896 i NFL, bd. 4, 1896, s. 273–282
  • Et utvalg
  • Breve fra Grev H. H. von Essen til H. K. H. Kronprins Carl Johan, inneholdende Bidrag til Norges og Sveriges Historie 1814–1816, 1867
  • General-Major Peter Anker, Guvernør i Trankebar, i HT, bd. 1, 1871, s. 273–384
  • Jens Bjelke til Østraat. Norges Riges Kantsler. Et Bidrag til Norges indre Historie i den første Halvdel af det syttende Aarhundrede, 1872
  • Grev Sandels's statholderskab 1818–1827, 1873
  • Norwegen. Ein praktisches Handbuch für Reisende, Hamburg 1874 (4. utg. Norwegen, Schweden und Dänemark, Leipzig 1879)
  • Grev von Platens Statholderskab 1827–1829, 1875
  • Aktmessige bidrag til de nordiske Rigers politiske Historie i 1813 og 1814, VSK Forh. 1877 nr. 12, 1878
  • Reisehaandbog over Norge, 1879 (12. utg. 1915; engelsk utg. 1886)
  • Det norske Rigsraad, dr.avh., 1880
  • utg. Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og Reiseoptegnelser 1594–1597, 1880–85
  • Træk af den norske Bondestands Kulturudvikling i de sidste 300 aar, 1881
  • Bemærkninger ved det af Profesor Dr. J. E. Sars udgivne Skrift: “Historisk Indledning til Grundloven”, 1882
  • Rundt Norge. Fra Tistedalen til Jakobselven, 1882 (svensk utg. s.å.)
  • Bidrag til Norges historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, 2 bd., 1882–86
  • Norges Historie efter 1814 (frem til 1837), 3 bd., 1882–92
  • medarb. Norges Land og Folk, bd. 1: Smaalenenes Amt (sm.m. A. N. Kiær), 1885
  • Grev Herman Wedel Jarlsberg og hans Samtid 1779–1840, 1. del, 1886 (inngår som bd. 1 i Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, 3 bd., 1886–1902)
  • Aktstykker vedkommende Konventionen i Moss 14de August 1814, VSK Skr. II 1894 nr. 4, 1894
  • Christiania og omegn. Illustreret haandbog for reisende, 1894
  • Aktstykker vedkommende Stormagternes Mission til Kjøbenhavn og Christiania i Aaret 1814, 2 bd., VSK Skr. II 1895 nr. 1 og 3, 1895
  • Om Konventionen i Moss, i HT, bd. 15, 1899, s. 1–144
  • Den gamle gaard. Barndomsminder fra Maltheby i femtiaarene, 1903
  • Norge i 1814, 1904
  • Fra mit reiseliv, 1906
  • Norge i 1905. Med en indledende oversigt over unionshistoriens 90 aar, Horten 1906
  • Erindringer fra et halvt aarhundredes vandrerliv, 1909
  • Tidsrummet 1537–1660, bd. 4:1–2 i NHfNF, 1909–11
  • En christianiensers erindringer fra 1850- og 60-aarene, 1910
  • Under Oscar II's regjering. Oplevelser og optegnelser 1872–1884, 1912
  • Fra Johan Sverdrups dage. Oplevelser og optegnelser 1884–1889, 1913
  • Da unionen skulde briste. Oplevelser og optegnelser 1890–1895, 1915

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Harriet Backer, 1882; p.e. (kopi utført av Lagertha Munthe 1944; Den Norske Turistforening, Oslo)
  • Maleri (halvfigur) av Ida Wedel Jarlsberg, 1911; Urbygningen, UiO
  • Maleri (halvfigur) av Eivind Engebretsen, 1922; Etnografisk museum, UiO

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Yngvar Nielsen
  • English Wikipedia: Yngvar Nielsen
  • Norsk Wikipedia: Yngvar Nielsen
  • NFL, bd. 4, 1896
  • HEH 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • R. Tank: “Professor dr. Yngvar Nielsens eftermæle”, i Samtiden nr. 6/1942
  • d.s.: Boksamleren professor dr. Yngvar Nielsen, Småskr. for bokvenner 26, 1943
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • R. Tank: Idyll og arbeidsår. Professor dr. Yngvar Nielsen og hans krets, 1956
  • O. Dahl: Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre, 4. utg., 1990
  • H. Danielsen: “Rakrygget og selvtillidsfuldt Fædrelandssind”. Om holdninger til det nasjonale i Aftenpostens redaksjonsmiljø i siste del av unionstiden, KULTs skriftserie 77, 1997
  • Å. Svendsen: Konservativ og nasjonsbyggende historieskriving? Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882–1884, KULTs skriftserie 91, 1997


      
открыть все 11

Хронология Yngvar Nielsen, Dr.

1843
July 29, 1843
Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway
1870
October 25, 1870
Age 27
1871
August 31, 1871
Age 28
1873
1873
Age 29
1875
1875
Age 31
1878
June 8, 1878
Age 34
Kristiania, Norway
1880
June 27, 1880
Age 36
Kristiania, Norway
1884
March 3, 1884
Age 40
1886
May 3, 1886
Age 42
Kristiania, Norway
1916
March 2, 1916
Age 72