Peter Wessel Tordenskiold

Peter Wessel Tordenskiold, ble født 1690 i Trondheim og døde 1720. Han var sønn av rådmand , kjøpmann og skipsreder Jan Wessel og hans 15 år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som 15 årig og fikk 17 barn. Peter Wessel var nummer 14 av i alt 18 søsken. Han vokste opp i Trondheim der hans far var rådmann, men rømte hjemmefra og kom til København i 1704, ble sjøkadett 1709 og under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snauen «Ormen». I 1712 fikk han kommandoen over «Løvendals Galei», en fregatt med 20 kanoner. Samme år deltok han i sjøslaget ved Rügen, hvor en svensk transportflåte ble ødelagt, og han ble forfremmet. Pga. sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein i 1714. I april 1715 var han med på seieren over svenskene ved Kolberg red, hindret fienden i å ødelegge sine skip og erobret fregatten «Hvita Örn» med 30 kanoner, som han nå ble sjef for. For dette ble han av Frederik 4 adlet under navnet Tordenskiold og ble for alltid kjent som en krigshelt for det samlede riket Danmark-Norge og ble også utnevnt til viseadmiral.

Merk: Fødselsdag er 28. oktober 1690 i den julianske kalender, 7. november 1690 i den gregorianske.

Kilder

• http://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold
• http://www.mamut.net/SluppenCOURIER/subdet32.htm
• http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Tordenskjold
• "Stamtavle over de ældre norske familier Wessel" fra 1898 - Peter Wessel er omskrevet på side 57, de som tradisjonelt har hevdet at de nedstammer fra ham er beskrevet i bilaget fra side 69 og utover.
• Finsk Wikipedia

  ---

STORE NORSKE LEKSIKON

Peter Wessel Tordenskiold, født 1690, død 1720, født i Trondheim, dansk-norsk sjøoffiser, sønn av rådmann Jan Wessel. I 1704 rømte han hjemmefra i Frederik 4s følge, kom til København 1704 og drog til sjøs, ble sjøkadett 1709. Under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snauen «Ormen». I 1712 fikk han kommandoen over «Løvendals Galei», en fregatt med 20 kanoner. Samme år deltok han i sjøslaget ved Rügen, hvor en svensk transportflåte ble ødelagt, og han ble forfremmet. Han førte så en tid konvoier mellom Nederland og Norge. Pga. sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein 1714. I april 1715 var han med på seieren over svenskene ved Kolberg red, hindret fienden i å ødelegge sine skip og erobret fregatten «Hvita Örn» med 30 kanoner, som han nå ble sjef for. For dette ble han av Frederik 4 adlet under navnet Tordenskiold. Utnevnt til kommandør 1716, da han gjennomførte sin mest berømte bedrift. 8. juli 1716 angrep han en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre; dette førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten.

Tordenskiold ble nå utnevnt til sjef for den danske Kattegateskadren, men i 1717 mislyktes han i angrepet på Strömstad og festningen Nya Älvsborg ved Göteborg; en krigsrett frikjente ham for å ha handlet uansvarlig. 1718 ble Tordenskiold sjef for Østersjøeskadren, og ble etter Karl 12s fall utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral). Under angrepet på Sverige 1719 var han sjef for den sterke flåteavdeling som blokkerte Göteborg, og i juli samme år klarte han å ødelegge en svensk flåte i Marstrand og erobret festningen Karlsten (se Tordenskiolds soldater). Et nytt, stort anlagt angrep på Göteborg og festningen Nya Älvsborg (aug. 1719) mislyktes imidlertid, men han ble likevel forfremmet til viseadmiral. Etter fredsslutningen 1720 drog han utenlands, og i november ble Tordenskiold drept i en duell i Hildesheim (nær Hannover) med den livlandske oberst J. A. Staël von Holstein, som hadde vært i svensk krigstjeneste. Flere omstendigheter ved denne duellen er fremdeles uklare. Tordenskiolds lik ble brakt til Holmens kirke i København. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført.

Tordenskiolds ettermæle har vært preget av hans eventyrlige liv. Han var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, som ved siden av Niels Juel regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. I tillegg gav hans karriere grobunn for en rik folkelig tradisjon, og flere vandresagn og viser er knyttet til hans navn. På gården Ringve ved Trondheim, der han vokste opp, er det innredet et museum. Statuer av Tordenskiold finnes ved Holmens kirke i København, utført av H. V. Bissen (1863–66); en kopi av denne står ved Vor Frues Kirke i Trondheim. Tordenskiold-statuen i Kristiania, utført av A. Ender, ble avduket 1901, øvrige statuer i Stavern (G. Vigeland) og Horten (A. Svor). I 1958 ble det avduket en minnestein på duellstedet. Det finnes minst ti samtidige portretter. Tordenskiolds liv og død er behandlet dikterisk av bl.a. Holder Drachmann, Jacob B. Bull og Adam Oehlenschläger.

Sjøoffiser. Foreldre: Kjøpmann, rådmann Jan Wessel (1646–1716) og Maren Schøller (1656–1742). Ugift.

Store norske leksikon, snl.no, Terje Bratberg, 2009-12-12

Filmen om Tordenskjold Og Kold (fiksjon): Året er 1720. Krigen er slutt og viseadmiral Tordenskjold vet ikke hva han skal gjøre med sitt liv. Skulle han gifte seg og slå seg til ro? Kammertjeneren Kold overtaler ham til å reise ut på en friertur. Turen blir en heidundrende roadmovie gjennom Danmark og Tyskland. Overalt må Tordenskjold fortelle sitt evinnelige glansnummer: Historien om Slaget ved Dynekilen. Kvinnene sukker, og Tordenskjold nedlegger dem etter tur. Han er tidens rockestjerne, men problemene tårner seg opp.

Tordenskjold Og Kold (YouTube)