Abraham Abrahamsen

Folketelling 1865: Bosted: Lille Elvegaden, Mandal (bodde hos enkefru Tobine Svendsen. Her bodde også hennes ugifte datter Johanne Marie Svendsen) Yrke: Skibsfører Ugift

Folketelling 1875: Bosted: Lille Elvegade 1 (han eier huset), Mandal *) Yrke: Skibsfører og Skibsreder Hustru: Fredrikke Pauline, f. Weyergang Barn: John, f. 1870 Johanne, f. 1871 Caroline, f. 1873 Fredrikke, f. 1873 Tjenestepige Gardia Gabrielsen, f, 1853 i Halsaa, Mandal Pr.

1885-tellingen for 1002 Mandal (Digitalarkivet) Bosted: Lille Elvegade 1 (her står det at gårdeier er B. Gundersen. Riktig?) Yrke: Skibsfører Hustru: Fredrikke ... Barn: Caroline, f. 1873 Fredrikke, f. 1875 Anne Tonette, f. 1876 Tjenestepige Marie Berthae Anders., f. 1869 i Halsaae Sogn Mandals ..

Folketelling 1900: Bosted: Som i 1875 Yrke: Fhv. skibsfører - fisker Hustru: Fredrikke Pauline Husmor og Syerske Hjemmeboene, ugifte barn: John - Styrmand (på vei til Schip Island) Fredrikke **) - Bokholder ved handelskontor

• ) Lille Elvegade = senere Johnstonsgate. Lille Elvegade 1 er eiendommen kalt "Bakken" (se nedenfor)
  • ) Ble senere kalt tante Dikka. Giftet seg med Olav Nielsen. Overtok barndomshjemmet hennes, "Bakken", innerst i Johnstonsgt., Mandal

Boken "Slik var min barndoms hvite by. Mandal i gamle dager", forfatter Einer Holmer Hoven (1899 - 1953), er i det vesentlige en erindringsbok fra årene nærmest etter århundreskiftet til bortimot den første verdenskrig. I kapittelet "Vår barndoms gate" kan en lese følgende:

"I den lile blindgaten som løp inn fra Lille Elvegate mellom brødrene Jørgensens hus (fru Marie Rennæs nåværende eiendom) og kjøpmann Gabr. O. Hovens hus ***), hadde vi vårt hovedkvarter. Herfra bares stammens hyl friskt og ungt ut over nabolaget. Den lille hyggelige gatestumpen ble avsluttet av en liten bakke, og på toppen av bakken bodde "Abrahamsen på bakken" i et lite enetasjes hus, som lå og smilte utover hele Lille Elvegate opp til Olsens sal.

Det vrimlet av barn i denne gatestumpen, gutter og jenter i alle alderstrinn opp til 14 - 15 årsalderen, og den trakk til seg som en magnet barn fra gater og bydeler som lå i periferien av våre jaktmarker. Vi lekte og tumlet omkring i uhemmet fryd og glede i gatestumpen og i smoiene og i gardsrommene. Vi slo ball, vi klinket, vi hoppet paradis, vi "sparket boksen" og slo hjul. Vi lekte bom og kjot, post og røver, vi seiler. Vi slo topp og kappløp på stylter, og av og til lekte vi den voldsomme gutteleken: sist i mål skal storme. Da stod hele gaten i kok når det ene partiet stormet fram for å bryte seg gjennom barrieren av guttekropper som stengte for målet, og da hendte det nok at en busserull ble spjerret og en bukseknapp røk.

Vinterdagene rant vi på kjelke i Abrahamsens bakke, og fornemmet fartens glede gjennom vårt blod. Men senere vokste vi fra Abrahamsens bakke og dro til Sandbakken under Torjusheia, hvor det ordentlig suste omkring oss når vi satte utfor. Enda senere dro vi til "Veien" med bambusstenger og fiskerkjelke og drev kjelkesporten på voksen vis, men gleden var neppe større enn da vi sneglet oss utfor den lille uskyldige Abrahamsens bakke og ropte: "Onger i bakken, det står i almanakken!"

Gjenom dette hav av skrikende og skrålende og lekende barn i Lille Elvegate vandret gatens mennesker til og fra sine hjem og ble en del av gatens bilde. Her ruslet Abrahamsen på Bakken i sjøstøvler og rødt skjerf og med sin tunge og vaggende gange opppver den lille bakken med et knippe fisk i sine never eller med en ruse på ryggen. Han kom fra sjøen. I vinduet i huset på bakken så vi fru Abrahamsens hvite hode. Hun satt daglig her med sitt syarbeide; av og til kikket hun ut gjennom vinduet, og da blinket det i hennes vennlige øyne.

............. Disse mennesker som forlengst er døde, var alle våre gode venner og hadde titt og ofte et vennlig ord til overs for oss. Folk måtte ha bedre nerver dengang enn nå, for det var sjelden eller aldri vi fikk beskjed om å dempe vår lek, eller stemme ned vårt ville kor"

• **) Forfatterens hjem. I dette huset bodde også Jakob og Tonette Christiansen og deres fire barn (Sverre, Aggie, Kristian og Solveig) før de flyttet til Nygaten på Sanden.