Ahasverus de Crequi dit la Roché

Ahasverus de Crequi dit la Roche

• Colonel in the Norwegian army. Buried under the floor in Stavanger cathedral, Norway.

Det gjøres oppmerksom på at alle opplysningene som fremkommer i denne profilen om Ahasverus er fra nettstedet til Carsten Berg Høgenhoff. Han har lagt ned flere års arbeid i å finne disse opplysningene. Vi benytter anledningen og takker ham for alle opplysningene.

• Se Carsten Berg Høgenhoff's nettsted om Ahasverus: http://www.winnem.com SIEC Genealogi, Ahasverus de Crequi dit la Roche. http://www.winnem.com/siec/nsiec6.htm
• Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers - see Ahasverus de Créqui dit la Roches fem (seks?) barn med Mette Riisbrich - see Swerus Sweruszoon Laroche
• Ahasverus de Créqui, dit la Roche

Vi har nå kommet til 6. kapittel i denne presentasjonen av slekten de Créqui de la Roche, og med det har vi kommet frem til den personligheten som bringer familien til Norge: oberstløytnant ved vesterlenske regiment Ahasverus de Créqui, dit la Roche. I dette og de neste kapitlene prøver vi å tegne et bilde av denne mannen som kom til landet som en av de nederlandske offiserer som ble hentet til Norge i forkant av Krabbekrigen i 1657.

Det er foreløpig blitt fire kapitler ut av beretningen om hans liv, basert på de bruddstykker av informasjon vi har fra Nederland og Norge. Denne informasjonen er ikke mer omfattende enn at den kunne fått plass i en kort oversikt, men ved å sette den inn i sin riktige, historiske sammenheng, skaper vi vårt bilde av både ham og den tiden han levde i.

All historieskrivning er subjektiv i den forstand at vi velger hva vi forteller og hvordan vi forteller det. Selve personen Ahasverus de Créqui dit la Roche kan vi aldri komme nærmere enn hva kildene tillater oss, og jeg prøver heller ikke å male ham ut som en person i "kjøtt og blod" - noe han selvfølgelig var i like stor grad som du og jeg som leser dette. I den smule litteratur som omtaler ham, beskrives han som fargerik - men mer som en generell beskrivelse av samtiden og den profesjonelle stand av yrkesoffiserer han tilhørte.

Vårt eneste virkelig personlige møte med ham skjer i Den Haag i mars 1647, der han kommer i håndgemeng med glassmester Martin Bemmewits. Ifølge rettsdokumentet skal Ahasverus ha avfeid en beskyldning om at han skyldte glassmesteren penger og sagt at dersom broren skyldte noe, skulle han si det til ham. Bemmewits sendte da en fornærmelse etter Ahasverus, som løftet sverdet og slo til Bemmewits med flatsiden. Dessverre slutter denne for oss spennende historien med at Bemmewitz' far kommer løpende med løftet sverd - så er neste ark borte fra arkivene... (se SIEC Newsletter # 3).

Jeg overlater til leseren å skape sine egne bilder, og ikke minst derfor forteller jeg så detaljert om de begivenhetene han deltok i.

Vi begynner med avslutningen på Ahasverus de Créqui dit la Roches liv, med den begivenheten som i 1998 inspirerte meg til å skrive en artikkel om ham i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Silkekledene som avdekker at han døde i Marstrand under Gyldenløvefeiden i 1678. Dette og de neste kapitlene tok i sin tid utgangspunkt i artikkelen i NST - men mye vann har rent i havet siden 1998 når det gjelder vår kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche, om begivenhetene rundt ham og om slekten både i Nederland og Norge.

--------------------------------------------------------------------------------

• To silkekleder fra fortiden

Vinteren 1998 søkte Britt Jæger Lindhjem i Oslo etter sin brors e-postadresse. I stedet fant hun deler av sin egen slektshistorie, Jæger, som jeg la ut på internett første gang høsten 1997. Resultatet av dette litt tilfeldige møtet mellom henne og meg er ny kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche. I en bredere sammenheng har det ført til dannelsen av SIEC.

Postfullmektig Olaf Jæger skriver på side 34 i NST IV, 1934, at «Ahasverus døde 25. febr. 1678 i Stavanger». Han antar ca 1620 som fødselsår fordi Ahasverus sannsynligvis er yngre enn broren Jean [1]. Også Olai Ovenstads «Militærbiografier» opererer med de samme tidspunkt som Olaf Jæger. I en av Jægers kilder, "Den vestlandske slegt Sundt" (1916), oppgir S. H. Finne-Grønn dødsdatoen til 15. mars 1678 i en fotnote, mens E.A. Thomle oppgir 25. februar 1678 i Personalhistorisk Tidsskrift 1898. Også i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 (Elanders Publishing, 2001) hevdes det at Ahasverus de Créqui dit la Roche døde 25. februar 1678, og her sies det at han døde i Stavanger under en permisjon.

Av konkret primærkildeinformasjon, har kirkeregnskapene for Stavanger Domkirke en anførsel om salig oberstløytnant Ahasverus de la Roche i kirkens kor, datert 26. mars 1768. Dermed vet vi at han er gravlagt i domkirkens kor innen denne datoen (S.H. Finne-Grønn: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap, NST IV, 1935, s. 143).

Det er disse opplysningene og tidspunktene som bringer oss tilbake til Britt Jæger Lindhjems internettsøk i 1998.

Etter å ha lest om Jæger-slekten på mine hjemmesider, fortalte Britt Jæger Lindhjem meg at hun har to silkekleder som skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller sarkofag. Hvert av kledene er 100 x 40 cm stort. Sammenholdt med kunnskapen om at han var gravlag i domkirkens kor, virker det rett og rimelig. Kledene arvet hun fra sin onkel, kasserer Trygve Jæger. Olaf Jæger kan neppe ha vært oppmerksom på disse kledene da han skrev Jæger-familiens familiehistorie i 1917, og heller ikke da han skrev nærmere om Ahasverus de Créqui dit la Rohcie i NST 17 år senere - til tross for at det var samme kasserer Trygve Jæger som eide både kledene og den originale Jæger-våpentavlen i 1934 (se eget kapittel om våpenskjold).

På det ene silkekledet (over) er står det med gullbelagte kapiteler:

«Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne Assüerüs de Creqüi dit la Rochie, nü Salig hos Güd, Som Üdi Masstrand Døde oc I HERREN Hedensof den xv. Janüarii, Aar M.DC.LXXVIII, Üdi Hans Alders LXI. Aar, Gud forlene…»

Det har vært mer tekst på kledet, men den nederste delen mangler dessverre. Likevel: Vi har nok til å sannsynliggjøre at han ikke døde i Stavanger, og heller ikke 25. februar. Oberstløytnanten døde i Marstrand nord for Gøteborg den 15. januar 1678. Han var ihht kledet i sitt 61. leveår da han døde, og på den bakgrunn ville vi kunne anslå fødselsåret til 1617 eller senest 1618. Olaf Jægers gjetning på ca 1620 var likevel svært god - spesielt med tanke på opplysninger som er fremkommet senere. Se avsnittet om ekteskapskontrakten av 1648 nedenfor!

15. januar = 25. januar etter den moderne (gregorianske) kalender

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at 1678 var 22 år før Danmark-Norge gikk fra den julianske til den gregorianske (nye) kalenderen. I året 1700 forsvant 10 dager fra kalenderen idet februar ble kuttet av på midten og etterfulgt av 1. mars. 1700 var ikke et skuddår, jfr. regelen om at hele hundreår må være delelige på fire for å kunne være et skuddår. Etter vår kalender kan vi derfor anta at han døde 25. januar, men i denne artikkelen holder vi oss til silkekledet og det vi må gå ut fra er en dato basert på den julianske kalender.

Det andre silkekledet, i samme stoff og også det med gullskrift, har en latinsk tekst (se over). Vi må kunne gå ut fra at også det har ligget på kisten. En foreløpig oversettelse gjort våren 1998 lyder:

Å fødes og dø er saken for alle under solen.

Hvem kan stille opp mot døden

Ingen kan!

Ikke falanger av folk, ikke førere av sverd eller lanser - om de enn anstrenger seg til det ytterste.

Er det dog ikke slik at (døden) som straff slår oss alle til jorden og ødelegger?

Alle ben utslettes (blir igjen alene).

Bare troen og håpet består liksom skalaen av farger stolt frembringer stjerner (nyskaper).

Det er mange spesielle bøyningsformer og en svulstig latin i teksten, og jeg tør ikke garantere alle vendingene. Hovedinnholdet bør likevel være noenlunde korrekt, men bedre oversettelser tas imot med takk!

5. desember 2003 gav Britt Jæger Lindhjem undertegnede den store ære å ta vare på disse to silkekledene for fremtiden.

Nye opplysninger stiller spørsmål om Ahasverus' alder

De to sarkofagkledene forteller hvor og når Ahasverus døde, og de forteller hvor gammel han var. Dokumenter i Nederland viser at vi må stille et stort spørsmål ved alderen hans!

Før Judith Sweers og Ahasverus giftet seg i 1648, skrev familiene under på en ekteskapskontrakt på deres vegne. Annette Sweerts kom på sporet av denne kontrakten etter at SIECs andre, gode kontakt i Nederland, Gerard, fant frem til en eiendomsoverdragelse av 14. juni 1659 der det var henvist til den da 11 år gamle ekteskapskontrakten. Her leser vi at Judith var 15 år og Ahasverus 27 i juli 1648; altså tre-fire år yngre enn hva sarkofagkledet beretter.

Les mer om ekteskapskontrakten i neste kapittel. Jeg har også skrevet om dette artikkelen Når dokumentasjonen er motstridende i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XL hefte 4, s. 331-334 (Oslo 2007). Artikkelen i NST har sin berettigelse ikke minst fordi det var de to sarkofagkledene som inspirerte meg til min første artikkel i tidsskriftet i 1998.

Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet

Vi legger merke til ordlyden "høyæddelle oc Velbornne" på silkekledet. Fra nederlandske kilder vet vi i dag (2001) at både faren Jean og brødrene Ahasverus og Jean de Créqui dit la Roche bar titlene "Jonkheer" (se SIEC Newsletter No 3 ). Dette er en tittel som går under benevnelen "predikat" eller "en prisverdig tittel", i grad tilsvarende det tyske "von" og det franske "nemes". Den følger i rekken under den lavadelige tittelen "ridder", men den nederlandske tittelen jonkheer er i seg selv ikke adelig. Predikatet jonkheer eksiterte kun i områdene Belgia og Nederland.

Vi ser forøvrig at en samtidig av Ahasverus i Nederland, Bartholomeus de Créqui dit la Roche som nevnes i dokumenter sammen med bl.a. Ahasverus, i 1654 signerte med den lavadelige benevnelsen "ridder". Se nærmere om ham i kapittel 5-2.

Annette Sweerts opplyser at man i provinsen Holland på 1600- og 1700-tallet også hadde benevnelsen "welgeboren", hvilket angir at en person er født av høy byrd, men ikke til adel. Dette samsvarer med budskapet på silkekledet, hvor den hollandske betegnelsen "welgeboren" er overført til det dansk-norske "Velbornne". Dermed understrekes også at ordet "høyæddelle" på silkekledet skal forstås i betydningen "av høy byrd" = "høy-edle", men på ingen måte som "høy-adelige". Vi kan med andre ord konkludere med at Ahsverus de Créqui dit la Roche selv ikke var adelig, men at han var av høy byrd, noe som også rettmessig er antydet på silkekledet.

--------------------------------------------------------------------------------

Noter

[1] Av det vi kjenner til fra SIECs undersøkelser, har vi ikke konkret kunnskap om brorens - Jeans - fødselsår. Det har sannsynligvis heller ikke Jæger hatt, slik at hans antakelser må ha vært svært omtrentlige.

Gå til 7. kapittel

Bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv i Nederland

Olaf Jæger beretter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var soldat og «sprengbuchsenmacher» - artillerist - i Nederland, og ekspert på tungt artilleri. Undersøkelser i 1998 har ikke avdekket at Ahsverus de Créqui, dit la Roche var offiser før han kom til Norge. I alle fall er han ikke nevnt i hollandske «Het Staatsche Leger 1568-1795», hvor vi imidlertid finner både hans far og bror som offiserer, og dessuten en oberstløynant Jean de Créqui de la Roche som også må ha vært i familie med ham.

Høsten 2000 og vinteren 2001 gjorde Sigurd Lambek omfattende undersøkelser i nederlandske arkiver for - om mulig - å finne utfyllende opplysninger til Olaf Jægers artikkel fra 1934. Blant resultatene er noen få bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv før han kom til Norge i 1657. En utfyllende rapport av Lambeks funn fremkommer i " The SIEC Newsletter No 3, January 2001 ".

Fra en i Monster bosatt nederlandsk slektsforsker som kjenner forholdene i 1600-tallets Den Haag og ikke minst landsbyen Monster godt, vet vi at familien var noe uglesett i landsbyen hvor de kjøpte hus. Deres adelige opphav som de ser ut til å ha skrytt litt av til landsbybefolkningens irritasjon, ble ikke uten videre godtatt av alle, men på den annen side har vår kilde i Monster heller ikke funnet rettsdokumenter som slår bein under deres påståtte blå-blodete opphav. Til sammenligning fikk Judith de Créquis ektemann Syrus de Parceval sine påståtte jaktrettigheter underkjent i retten i samme landsby, og ved én anledning jakthunden inndratt, fordi han ikke kunne bevise sitt adelige opphav . Dersom de Créqui'ene drev jakt - noe vi ikke vet om de gjorde, men som de med adelig opphav ville hatt rett til - har ingen utfordret rettighetene deres.

Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer".

Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.

I tjeneste som petardier under "Seigneurie de Venigeni" ("de Ærverdige Herrer av Venezia")

Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra bystaten Venezia for sine tjenester som petardier. Beløpet var 305 Carolus Guilders, og den som utbetalte beløpet var den "noble Gentleman Dominic Condeluider, sekretær for den Serenissime Seigneurie de Venigeni" - altså de "Ærverdige Herrer av Venezia", i moderne språkdrakt byregjeringen. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus har gitt henne kvittering for full betaling av arven fra sin far.

Om petardieren som yrkesgruppe finner vi følgende på en New Zealandsk internettside (http://www.riv.co.nz/rnza/hist/petard.htm ): "His specialty was the 'petard', a type of mine said to have been invented by the Huguenots around 1589. It was a bell-shaped gunpowder-filled container of brass or iron fixed to a wooden base. By exploding the device against the door of a fort or other work the Petardier hoped to demolish it. The Firemaster was expected to train Petardiers in its use".

Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt

Over Ekteskapskontrakt av 22. juli 1648, utarbeidet i forkant av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers' bryllup 1. oktober samme år. Kontrakten er laget uten deres tilstedeværelse, og for hennes del signert av mormoren Maria Ophogen og onkelen Salomon Sweers. For Ahasverus signerer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sr. de la Roche (som sannsynligvis er hans onkel) og en jonkheer Johan Bertram de Mortaigne. Det er andre signaturer på arket, fra notarius m.m., og en oversettelse av hele teksten er ventet i løpet av sommeren 2005. Ill. fra Annette Sweerts 2005.

Sweers' eiendom i 's-Gravenzande

I 1650 blir en eiendom på litt under et halvt mål overdratt til Judith Sweers og hennes ektemann Jhr. Asswesis de Kriqui i 's-Gravenzande. Ni år senere, etter at Ahasverus har flyttet Norge, men kanskje i forkant av at Judith og familien flytter etter, kommer Judiths onkel, kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers, i ens ærend til 's-Gravenzande og får påført et tillegg om at eiendommen ikke kan pantsettes uten etter avtale med Waisenhuset i Amsterdam, dette iht til kontrakt at 22. juli 1648 (se illustrasjonen over) mellom Ahasverus og ektefellen. Denne kontrakten, som sikrer Judiths penger i forhold til ektefellen, er skrevet før de to ble gift i oktober 1648.

Mr. Joris Claesz Verlaen transfers ownership to Ms. Judick Sweers and her heirs ab intestato of 1/2 morgen (ca. 400 m2) geestland (sandy, poor quality land) as the seller has measured off to Jhr. Assweris de Kriqui, lawful husband of forementioned Joffr. Sweers. The land is situated within the freedom of the city in the South-End, bordering East & South the seller, West and North roads. With condition that separating fences, walls & ditches will be maintained by the owner. The land is not charged with any special dues. The seller has been paid 700 guilders on 9-9-1650.

<comment in margin:> At 14-6-1659 Mr. Salomon Sweers, merchant of Amsterdam, as uncle of Ms. Judick Sweers has appeared before the secretary of 's Gravenzande and shown the Antenuptial Contract between Jhr. Asuerius de Criqui dit la Roche and joffr. Judick Sweers dd. 22-7-1648 for the notary Joost van Venne and witnesses in Amsterdam. As per the contract it is stated that this land may not be used as a security for a loan or sold off without approval of the Chamber of Orphans of the city of Amsterdam <signed> C. Vignois, secretary of 's-Gravenzande. (Kilde: Gemeente Archief Westland, Rechterlijk Archief 's Gravenzande 4 (transporten) (Municipal Archive Westland) fol. 83v. 4-10-1650)

Gerard's comments to the above: As expected the Sweers family has ascertained that the La Roche son-in-law has no access to his wife's money. It is unusual to come down all the way from Amsterdam (by canal-boat!) and have a marginal note like this written down in the official documents. It is a clever move anticipating future money making attempts by Sweris and Crequi creditors. Vignois must have been paid nicely to keep an eye on the Sweers' interests.

My guess is that this property was purchased with the intention of building a house. Clear is when the payment was made, not clear is when it was actually purchased. It is common that a transfer is done a while after property was sold. The 2.5% tax should have been paid immediately, but I do not know whether these registers have survived. I noted a bunch of military officers owning & transfering estate. I think it is a lot of money for 1/2m. geestland and it seems hot property. It is clearly taken from a bigger lot.

Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld

Fra vår gode kilde i Monster har vi fått følgende små bruddstukker (august 2001) fra nederlandske arkiv:

3-2-1655 Ahaswerus de Crequi dite la Roche <with signature> empowers Salomon Silvers living in Amsterdam to demand of Geroloff van Hanhole the rent he owes him because of the use of his house. This house is situated on the Koningsgracht and carries the sign of "De Kandel". Ahaswerus is entitled to a quarter of the rent, which is Dfl 450 on an annual basis. The period concerned is May 1654 until May 1655. Ahaswerus lives in 's Gravenzande, a village 12 km south of The Hague.

Vi legger merke til at dette huset må ha tilhørt Judith Sweers, i og med at ingen andre Créqui'er er involvert.

12-2-1656 Joncker Ahasuerus de Crequi, married to Judit Sweers, living in 's Gravenzande, empowers his wife's uncle Samuel Sweers to demand from the widow and curators of Sr. Adriaen Coninx the remaining sum of Dfl 300,- coming from a bequest to his wife and of a sum of Dfl. 2000,- made to her by request by her aunt Marija Vinck. Adriaen Conincx was the administrator of the goods left by Marija Vinck.

Fra byen Schiedams Notarieel Archief (online-arkiv, ref fra Gerard):

(Oversettelser til engelsk gjort på http://www.systranbox.com/systran/box)

Sweers, Judyck huisvrouw van Assuerus Crequi dite la Rosse, en dochter van Isaack Sweers, de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, in dato 17 april 1649, zie aldaar, O.N.A. inv. no : 751 blz. : 237

Ophogen, juffr. Maria grootmoeder en voogdes van Asuerhus Crequidit Laroche, en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot's-Gravenzande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

Laroche, Asuerhus alias Asuerhus Crequi, zie ook op Asswerius la Rosse, in dato 3 januari 1651, O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

Sweers, Judyck Huisvrouw van Asswerius Crequi dite la Rosse, en dochter van de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, Schepen, in dato 18 maart 1651. O.N.A. inv. no.: 751 blz.: 589 huisvrow van Ahasuerhus Crequi dit Laroche, wonende tot 's-Gravesande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A. inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765

Sweers, Salomon benoemd tot voogd, broeder van Joffrou Katharina Sweers, de huisvrouw van de oud burgemeester Jeremias van Vliet, zie aldaar, in dato 18 november 1661. O.N.A. inv. no.: 753 blz.: 389 Oom en voogd over Ahasuerhus Crequi dit Laroche en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot 's-Gravensande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765 Coopman tot Amsterdam, compareerde 9 november 1652, en verklaarde ten verzoeke van Mr. Thomas Valensis, Advocaat, wonende binnen Schiedam, dat Juffr. Elisabeth van Zijdenburch, huisvrouw van Aernoet Ghijsels, de moeder is geweest van Juffr. Judith Ghijsels, en dat zij hem Attestant in haar leven zeer bekend is geweest. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 1355

Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A. inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765 Coopman to Amsterdam, compareerde 9 November 1652, and explained at verzoeke of Mr. Thomas Valensis, lawyer, living within Schiedam, who Juffr. Elisabeth of Zijdenburch, housewife of Aernoet Ghijsels, the mother has been of Juffr. Judith Ghijsels, and that they him Attestant in its life are very confessed have been. O.N.A. inv. no.: 758 p.: 1355

Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere:

Det nedenstående er en kort gjennomgang av de viktigste hendelsene i Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge. Disse begivenhetene er beskrevet i detalj i kapitlene 8, 9 og 10.

Hva sloss de om på 1600-tallet?

Det var viktige kriger som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. Det som i Norge er kjent som Hannibalsfeiden (1645), Krabbekrigen (1657-58) og Bjelkefeiden (1658-60) fastsatte grensene som ennå i dag gjelder i Skandinavia. Den seirende part var utvilsomt Sverige, som gjennom disse krigene sikret seg områdene Halland, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen og Skåne. I tillegg tok Sverige Trøndelagsfylkene og Bornholm ved Freden i Roskilde 1658 - områder som gikk tilbake til Danmark-Norge allerede ved Freden i København to år senere.

Ahasverus de Créqui dit la Roche var knyttet til Krabbekrigen (Jemtlandstoktet), Bjelkefeiden (forsvaret av Østlandet) og Gyldenløvefeiden (Bohuslen) da Norge i 1677 tok Bohuslen tilbake med militærmakt, men likevel måtte oppgi dette landskapet etter Freden i Lund 1679.

Ill. Carsten Berg Høgenhoff

1645: Hannibalsfeiden

I syd ble Halland (B) erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord (A). Dette var den såkalte Hannibalsfeiden (Freden i Brømsebro).

1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen og Bjelkefeiden

I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohuslen (E), Skåne (D), Bornholm (C2) og Trøndelag (C) under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde ), hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret i 1658-1660 under 2. Carl Gustav-krig (C og C2, Freden i København). I Norge går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660 kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden.

1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig og Gyldenløvefeiden

Gyldenløvefeiden omfattet de norske manøvrene i Bohuslän (E) 1675-79 i sammenheng med det som i den store sammenheeng er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig. Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Krabbekrigen, men krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de var fra 1660 (Freden i Lund). Slik er de fremdeles i dag.

Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere - et sammendrag

Ahasverus de Créqui dit la Roche, født i Nederland ca 1617, var blant de nederlendere som ble hentet til Norge som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig, i en tid da Norge hadde behov for offiserer ( * ) . Den som plukket ut de hollandske offiserene i 1657 var i hovedsak Frederik IIIs Resident i Haag, Peter Charisius .

I 1647 mottok Ahasverus de Créqui dit la Roche fra "van (E)(delen) Heer Dominic Condeluider, Secretaris van Serenissime Seigneurie van Venigeni, de somme van drie hondert vijf Carolus Guldens" - altså 305 gylden for sine tjenester som petardier for Herren av Venezia.

2. mai 1656 er Ahasverus schepen - et offentlig verv over ett eller flere år som vitne ved transaksjoner, ved dommer osv. - i byen 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

4. juli 1656 er han schout, eller lensmann/sheriff, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

25. mars 1657 er han substituut schout, dvs vikarierende lensmann, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

29. mai 1657 er han igjen oppført som schepen, mens lensmannens navn er van de Kerckhoven (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136). Vi er nå svært tett på den tiden da han forlater Nederland for godt.

1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og sjef for Frostenske kompani 15. juni 1657 til 1. mai 1658. I Nye Trondhjemske regiment sto han under oberst Jørgen Bjelkes kommando, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember 1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter Krabbekrigens slutt.

Så sent som i juni 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell.

Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særkilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling overbefalingen over denne avdelingen.

Jørgen Bjelke beholdt store deler av de norske styrkene for senere krigsinnsats, og til tross for at den norske lensherren Peder Wibe på kongelig befaling av 11. april 1658 hadde avtakket de utenlandske offiserene den 10. mai 1658, ble det i juni samme år satt istand skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12. juli 1658 er å finne i Bergen. ( Dr. Yngvar Nielsen )

Atter ansatt, nå som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660 ( C.O. Munthe ).

I en liten bisetning i en artikkel i " Ætt og Heim " , side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boken " En by i kamp " nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s. 162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 5 l (l = læster red.anm) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".

Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26/2/1676 i hans sted.

Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i juli 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4. oktober 1677. Den 15. januar 1678 døde Ahasverus de Crequi dit la Roche ihht nye opplysninger i Marstrand, litt over 60 år gammel. Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26. mars 1678 anført at han var gravlagt i koret.

--------------------------------------------------------------------------------

I " Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814 " s. 135-136, leser vi følgende om Ahasverus de Crequis militære karriere:

(ROCH, ROCHE, ROCK), AHASVERUS (Asverus).

Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist fra 1654 (**) - deltog i Toget til Jemteland 1657 til 1658 - Rgmt. opløstes 1/5/1658 [Afregninger V-32] - var i 1658 [Major] og Chef for et Inf.Komp. i Norge [Personalia, Rentekamrets Arkiv] - Major i Vesterlenske nat. Infrgmt. 24/11/1658 [Dan. Mag.V-3-263] - nevnes endnu som Major i Vesterlen.Infrgmt. 1661, 1662 og 1666 [Indk Sag. 324/1661, 6/1662, 195/1666] - kommanderes i 1666 paa Flaaden men beder sig undskyldt, da han ikke kan taale søen. Han skriver da, at han har tjent for Major i 8 1/2 Aar og for den tid som Kapt. i Jemteland i 2 1/2 Aar [Indk. Sag 195/1666] - han boede i 1670 som Major i Stavanger og kaldes da Svoger til Raadmand Hans Pedersen. [Dan. Mag. V-3-263] - var i 1676 designeret til at være Gen.adjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. [Exped.200/1676] - han skriver paa hollandsk, og faderen synes ar have været bosat og gift i Nederlandene. [Dan. Mag. V-3-263] - laa 4/10/1677 med I Batt af Vesterlen nat. Infrgmt. [4 Komp'er] i det erobrede Marstrand. [Indk. Sag. Oktober 1677 No..458] og død som Oblt. 25/2/1678 (se nye opplysninger om hans død). Han var Fader til Alida gift med Stiftsskriver i Bergen Herman Germans og til Gertrud gift med Wentzel Kaas, Stammoder til Familien Munthe-Kaas. [Dan. Mag. V-3-263 og pers. Tidssk. III- 3-161] skrives de Crequi de la Roche [dit la Rochie]

Hirsch: Fortegnelse ove danske og Norske Officerer med flere fra 1648-1814 er en ikke-publisert, håndskrevet bok som oppbevares ved Forsvarets Arkiver, Rigsarkivet, København. Forfattere er oberstlt. F.C.W. Hirsch og premierlt. Kay Hirsch, og verket er samlet og utarbeidet i årene 1888-1907.

--------------------------------------------------------------------------------

Fotnoter

<>* Hos Olaf Jæger (1917) leser vi bl.a.: "Ifølge opgave fra "Det Kgl Bibliothek" i Kjøbenhavn efter avskrift av Hirsch fortegnelse over danske og norske officerer fremgaar bl.a. at oberstløytnant Ahasverus de Crequi dit la Roche (Rochie) hadde været kaptein i Trondhjems infanteriregiment vist fra 1654 (-). Han skrev paa hollandsk (-) (Dan. mag. V. 3 s 263)". Vi har tidligere ikke sett noen spor av Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere utenfor Norge, men med Sigurd Lambeks avdekking ( se The SIEC Newsletter No 3, 2001 ) av at han fikk lønn for sine tjenester som petardier i 1647 ser vi at han har vært en anerkjent spesialist i sitt fag allerede ti år før han kommer hit til landet.

• * Dette med "Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist (visstnok) fra 1654" som det står antydet hos Hirsch må vi gå ut fra er feil. Alt tyder på at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge i 1657.

--------------------------------------------------------------------------------

Gå til 8. kapittel

1. Carl Gustav-krig og Krabbekrigen 1657-1658

Innledningen til krigene 1657-1660 - i Norge kjent som Krabbekrigen (1657-58) og Revansjekrigen eller Bjelkefeiden (1658-60) - omtaler Yngvar Nielsen på følgende måte: "Ved Kong Frederik den Tredies Krigserklæring mod Sverige, den 1ste Juni 1657, blev der taget et Skridt, der i sin Begyndelse var ligesaa letsindigt, som det blev ulykkeligt og skjæbnesvangert i sin Udgang."

Målsetningen med krigen var å vinne tilbake land Danmark-Norge tapte under Hannibalsfeiden 1645 - for Norges del Jemtland og Härjedalen, for Danmarks del Halland. Resulatet var at vi tapte Bohuslen, inntil da en del av "det norske grunnfjellet" rundt Viken. Danmark mistet Skåne, Blekinge og - for en tid - Bornholm. I tillegg gikk alt som var vunnet i krigen tilbake til Sverige, og til tross for stor krigslykke nordenfjells måtte Jørgen Bjelke se Jemtland og Härjedalen tapt, i tillegg til Trøndelagsfylkene og Romsdal. Dette var den for Danmark-Norge forsmedelige Freden i Roskilde 1658. Tapet var komplett og nedverdigende, mens seieren sett fra svensk side beskrives som den mest fordelaktige fredsavtale landet noensinne har inngått ( Sveriges Historia b. IV).

Dette var i hovedtrekk innholdet i den 1. Carl Gustav-krig 1657-58.

For en stakket stund var altså Trondheim med Trøndelag og Romsdal styrt av svenskene, men bildet ble raskt endret da de norske styrkene iht generalløytnant Jørgen Bjelkes dristige krigsplan allerede før jul samme år tok Trondheim tilbake fra den beleirede svenske lensherre Stjärnskiöld i Trondheim.

Vi skal ikke glemme at krigen nordenfjells bare var en liten bit av en større nordisk krig. Etter Freden i Roskilde ble svenskekongen Carl X Gustav overmodig - han ville ha hele Danmark og gikk til felttog mot København. Den samme dumdristighet som året før hadde preget Frederik III fikk nå Carl X Gustav til å feilvurdere situasjonen. Ikke minst hadde stormaktene i Europa dyp motvilje mot et sterkt Sverige, og støtten til Danmark-Norge var utslagsgivende for Københavnfreden 1660. Den 2. Carl Gustav-krig gikk med andre ord ikke like godt for svenskene som den første.

Alle disse begivenheter er for omfattende for denne fortellingen som primært handler om Ahasverus de Créqui dit la Roche. Likevel er de sentrale: Det var disse begivenhetene som bragte Ahasverus de Créqui til Norge!

En god kilde til de innledende par årene i Ahasverus de Créquis tid i Norge er Dr. Yngvar Nielsens " Kampen om Trondhjem 1657-1660 ". Ahasverus de Créqui dit la Roche er her nevnt på sidene 46, 52, 59, 62 og 92. Den inngår som en større del av "Festskrift i anledning Trondhjems 900 aars jubilæum 1897" utgitt av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem 1897. "Kampen om Trondheim 1657-1660" er forøvrig en bearbeidelse av Nielsens militærhistoriske debutverk fra 1868; "De nordenfjeldske Begivenheder 1657-1660".

Det nedenstående er for en stor del basert på Nielsens bok og Jørgen Bjelkes egen selvbiografi . En forsiktig analyse av stoffet forteller oss at kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har vært en dyktig offiser som har hatt tillitt hos sine overordnede helt opp til premierkommandant oberst, senere generalløytnant Jørgen Bjelke og lensherren i Trondheim, Peder Vibe (navnet staves Wibe i eldre skrifter). Vi skal dog ikke trekke den nederlandske kapteinen og senere majorens betydning for langt - han er ikke nevnt ved navn hos Bjelke selv, og vi må ut fra sammenhengen slutte oss til de begivenheter som kan knyttes til Ahasverus de Créqui dit la Roche i Bjelkes selvbiografi.

Jørgen Bjelke skrev sin selvbiografi sent i livet, omkring 30 år etter at disse begivenhetene fant sted. Boken bærer preg av å være en forsvarstale for Bjelkes egne bedrifter, tildels heftet med store overdrivelser der han kan etterprøves. Vi skal derfor behandle opplysningene med forsiktighet, men likevel ikke underslå at Jørgen Bjelke er en god kilde til forståelse av begivenhetene 1657-60.

Vi begynner med begynnelsen.

Offiserer rekrutteres i Nederland

Jørgen Bjelke var ikke direkte involvert i rekrutteringen av offiserer i Nederland. Frem til den tid da han fikk ble utnevnt til Generalcommissarius, var det lensherren i Trondheim, Peder Vibe, som sammen med Chr. Fr. von Gersdorf sto for utrustningen av hæren. Vibe var blitt utnevnt til lensherre i august 1656, og denne driftige statsmannen med diplomaterfaring fra de viktigste europeiske landene ser klart ut til å ha blitt sendt til Trondheim med tanke på et snarlig militært innfall i Jemtland. I alle fall er han raskt på befaring i Trøndelag, hvor han konstaterer at det står så som så til med den militære slagkraften, og vinteren 1657 anbefaler han kong Frederik III å opprette et 2. Trondhjemske regiment i tillegg til det som allerede er der, slik at man kunne få regimenter av mer moderne 1650-talls-størrelse.

Vibes anbefaling var å fremskaffe norske eller danske offiserer. Vi ser av korrespondansen med rikshovmesteren at han hadde liten tro på at nederlandske eller franske offiserer skal kunne kommandere norske soldater. På dette punkt skulle Vibe ikke få sin vilje. Allerede i lang tid hadde Nederland forsynt danskekongen med mannskaper såvel som finanser, og det var naturlig for Danmark-Norge å henvende seg til Nederland i disse anliggender.

Som en forberedelse til krigen ble Jørgen Bjelke utnevnt til "Generalcommissarius nordenfjells" den 11. april 1657. Dette kom som en kontrabeskjed til ordre av 9. mars 1657, der Jørgen Bjelkes bror, lensherren på Bergenhus Ove Bjelke, ble beordret til generalkommissarius i Trøndelag mens lensherren i Nordlandene, Preben von Ahnen, skulle være generalkommissarius i sitt len.

Den 4. mai 1657 ble det fra København gitt Vibe en skriftlig ordre om å dele det i Trondhjemske regiment. Det ser ut til at det var Frederik IIIs mening at oberstene von Gersdorff og Mansfeld skulle lede de to Trondhjemsregimentene, men det var ikke avgjort hvem som skulle ha kommandoen nordenfjells ( Johnsen , Krabbekrigen og Gjenerobringen av Jämtland, s 128).

Ved kongelig erklæring av 9. mai ble det meddelt at Jørgen Bjelke "som Generalcommissarius at kommandere Militien nordenfjelds i Vårt Rige, som der nu allerede findes eller herefter did komme kan". Han skal kommandere militsen til hest og til fots nordenfjells "under og næst os elskelige Peder Vibe og ved hans råd", som det videre heter i samme kongebrev ( Johnsen) .

I en kongelig bestalling til Jørgen Bjelke av samme dato - 11. mai - nevnes ikke (som i kongebrevet) at Bjelke skal ligge under Vibes kommando, men det fremgår at han skulle lytte til Vibes råd. I denne sammenheng skal vi ikke glemme at Jørgen Bjelke inntil da ikke hadde høyere stilling enn major. 36-åringen fikk derfor en militær kommando som lå langt over hva grad og militære bragder under Hannibalsfeiden (da han var kaptein) skulle tilsi. At kongen gav befaling om at Bjelke skal lytte til den langt mer erfarne Vibe, kongens høyst betrodde mann, var naturlig.

I et brev av 16. mai gis Peder Vibe underretning om Bjelkes utvidede fullmakter. Bjelke - som var befalingsmann over Agdesidens len (Kristiansand S) var i Skien da han fikk beskjed om sin nye stilling. Han reiste først til Akershus (Oslo) hvor han møtte stattholderen Nils Trolle samt Iver Krabbe og Vincens Bildt, deretter tilbake til Skien og gjennom Telemark til Haukeli. Fra Hardanger kom han så med båt til Bergen, hvor han treffer sin bror Ove Bjelke, lensherren i Bergenhus. Her begynner den 6. juni 1657 Jørgen Bjelkes regnskap som generalkommissær med innkjøp til det kommende felttoget. Pistoler, svovel, salpeter og harpiks er blant de varer han utruster seg med.

Vibes arbeid gikk i mellomtiden sin gang gjennom vinteren og våren 1657 mht krigsforberedelsene i Trondheim. I realiteten var det Vibe som ledet krigsforberedelsene i Trøndelag helt til Bjelke kom til Trondheim i begynnelsen av juli måned.

Noe materiell ble skaffet fra andre steder i landet, og vi ser også at Vibe har rettet spørsmål til finansmannen Selio Marselius om å skaffe våpen fra Nederland. Marselius var ofte en villig hjelper i nøden - mot god betaling.

Først 4. mai 1657 kom kongens ordre om å dele Trondhjemske regiment, en ordre Vibe ikke kan ha mottatt før i slutten av mai. Iht Johnsen vet man ikke nøyaktig når delingen tok til, men det nye kunne ikke settes ordentlig opp før de vervede utenlandske offiserne kom til Trondheim.

Oberst Henrik Frederik Mansfeld fikk i oppgave av Peder Vibe å verve offiserer til det nye regimentet i Trondheim. Han ser ut til å ha fullført oppgaven i Nederland i nært samarbeid med Frederik IIIs resident (ambassadør) i Haag, Peter Charisius, som skal ha stått for selve rekrutteringen. Mansfeld avgikk deretter ved døden og fikk ikke selv følge de nyvervede offiserene til Norge. Denne oppgaven ble utført av Mansfelds svoger, major François de Fin - og fra den 15. juni 1657 er de ifølge regnskapene lønnet i dansk-norsk tjeneste. Noe senere ser det ut til at de har ankommet Trondheim. Iht Johnsen kommer de til byen mellom 15. og 20. juni.

Svenske observatører som hadde vært på marked i Trondheim rapporterte den 8. juli til landshøvding Johan Oxenstierna i Gävleborg at bl.a. et skip med "till tahlet 200 personer" over- og underoffiserer hadde landsteget i Trondheim ( Johnsen , s. 130)

Så snart Bjelke var kommet til Trondheim fra Bergen, må med andre ord organiseringen av 2. Trondhjemske Infanteriregiment ha startet. En hektisk tid med krigsforberedelser lå foran dem.

Om offiserene som ble hentet i Nederland står følgende å lese i « Norges Historie » (1911): «De frembød (-) seg imellom et høyst uensartet materiale, nærmest som de siste landsknekter, med hele det preg som klebet seg til denne klasse». Det var med andre ord en fargerik gjeng som kom til landet på forsommeren 1657, og Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant dem.

"Av disse offiserene utviklet det seg etterhvert en grunnstamme av den norske hærs befalingsmenn", sier Nielsen videre. Det kan kanskje diskuteres om dette med "grunnstamme" er riktig. Hvis noen utgjorde grunnstammen i det norske forsvaret på den tiden, var det til en stor grad tyske offiserer.

Om Ahasverus de Créqui står det (s 286): «En kaptein ved navn Asverus de Créqui havde, antagelig for sin tapperheds skyld, faet tilnavnet Klippen og omtales med tillægget: dit la Roche. Hans efterkommere blev i landet og kaldtes i lange tider Créqui de la Roche.» Blant andre familier som kom til Norge samtidig, legger vi forøvrig merke til Michelet og Coucheron. Sistnevnte, Willem Coucheron , var som de Créqui dit la Roche av fransk adelsfamilie, og som vi skal se senere deltok de to sammen under okkupasjonen av Marstrand 1677, hvor Coucheron ble kommandant. Ytterligere kommentarer om Coucheron finnes under kapittelet om Gyldenløvefeiden Ahasverus de Crequi dit la Roches romantiske tilnavn, "Klippen", må vi dog ta med en klype salt. Se nærmere om dette i kapittel 5 .

Skulle utenlandske offiserer kommandere nordmennene?

Som nevnt var lensherre Peder Vibe noe betenkt over å ta inn utenlandske fremfor danske og norske offiserer, og like betenkt var han over å la de nyervede franske og nederlandske offiserene ha kommando over de norske troppene alene. Når de likevel var blitt vervet, skriver han til kongen i København "... hans Kongelige Majestæt kan se, at de meste deraf ere Fransoser og Hollænder, hvis Commando vores norske Soldater ikke vel skulde forstaa, hvorfor jeg mener, at hvert Compani, naar det er delt, maa forsees med halvt af det gamle og halvt af de nye Offisærer". Likeledes stilte Vibe seg tvilende til Bjelkes dobbeltrolle som øverstkommanderende for hæren nordenfjells og regimentsjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment.

Disse rådene ble ikke tatt til følge, og da 2. Trondhjemske Infanteriregiment ble lagt under oberst Jørgen Bjelkes kommando beholdt 1. Trondhjemske Infanteriregiment sine gamle offiserer - mens det nyopprettede regimentet fikk nye. Her inngikk "Asverus Crequj Dit La Rosche" og hans kompani med 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger ( Hærens fotfolksregimenter indtil 1662 ).

Det 2. Trondhjemske Infanteriregiment under Bjelkes, oberstløytnant Fr. O. Budde og major François de Fins kommando, bestod av tilsammen 194 offiserer og 861 menige, totalt 1055 mann. 1. Trondhjemske Infanteriregiment under oberst Christopher Frederik von Gersdorff, oberstlt. Reinhold von Hoven og major Ole Jakobssøn von Lindens kommando bestod av 186 over- og underbefal og 987 menige, totalt 1173 mann. Tilsammen utgjorde de to regimentene dermed 2228 mann ( Johnsen ).

Fra denne tiden var det Bjelke som ble selve drivkraften og sjelen i den norske krigføringen. I løpet av to måneder stablet han på beina en kampdyktig hær som gjorde sin jobb med glans nordenfjells.

Mange av offiserene som kom fra Frankrike og Nederland hadde "kun været Underofficerer eller Menige, hvilke nu i Mangel af andre og bedre kræfter maatte antages som Officerer" ( Nielsen , Kampen om Trondheim).

Under forberedelsene i Trondheim fremkom tildels sterke klager på de fremmede som var kommet til byen. Noen av offisersemnene var forøvrig ubrukelige, og én - Roland van Told - ble allerede fra Trondheim sendt hjem til Nederland med diagnosen sinnssyk. Om en annen - rittmester von Hülsthorst - fortelles at han hadde rømt unna en drapsdom på en annen rittmester i Preussen. Samme von Hülsthorst var forøvrig blant de få som lot seg forlede til svensk tjeneste etter tapet i 1658 - mot, skal vi se, Bjelkes ønske og Frederik IIIs befaling. På grunn av sin fortid som drapsmann mens han var i svensk tjeneste i Preussen måtte von Hülsthorst imidlertid benådes av Carl X Gustav før han kunne tre i svensk uniform, men i mellomtiden ble han arrestert i Bergen sommeren 1658. De hadde ingen nasjonalfølelse, disse europeiske yrkesoffiserene, men lot seg verve der mulighetene bød seg.

Det fortelles også at "Som ægte Landsknegte, der levede i krigen og af Krigen, havde flere af disse Officerer sin "Kvinder" eller Hustruer med, der nu bleve tilbage i Trondhjem" (idet regimentene marsjerer mot Jemtland). Ahasverus de Créqui er ikke spesifikt nevnt i denne sammenheng, i motsetning til major de Fin og kaptein Benthemb. Vi kan ikke her få bekreftet om Ahasverus de Créqui dit la Roches ektefelle og barn ble med til Norge allerede så tidlig - men det kan altså ha vært tilfelle.

På den annen side nevner Olaf Jæger to barn som skal ha vært døpt i Nederland etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge. Nedenfor skal vi se at han kan ha vært hjemme i Nederland i forkant av begge disse barnefødslene, noe som kan antyde at han bragte sin kone hit først når krigshandlingene var over og Freden i København 1660 var et faktum. Se nærmere diskusjon om dette i kapittel 11 - Stamtavle .

Til Nederland etter ammunisjon

Ikke lenge etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Trondheim, fikk han ordre om å returnere til Nederland for å skaffe mer ammunisjon. I en fotnote på side 46 i " Kampen om Trondhjem 1657-1660 " finner vi at "en av de nyhvervede officerer (Crequi dit la Roche)" måtte begi seg tilbake til Nederland i viktige forretninger som hadde med krigen å gjøre. Den 27. juni skriver Peder Vibe til Charisius i Nederland at han må fremskaffe hva "velbemeldte Kaptein sig paataget haver, og maa ingen Tid herudi forsømmes videre med velbemeldte Kaptein". Med seg på reisen ser Ahasverus de Créqui ut til å ha hatt en anvisning på 1000 riksdaler til Charisius.

Norges eldste morter

Illustrasjonen: I flere år har vi håpet å finne tegningen av Norges eldste morter som Ahasverus de Créqui dit la Roche bragte til Norge, og i mellomtiden har vi vist denne tegningen av en annen morter. 14. oktober 2007 fikk vi tegningen fra Tøjhusmuseet i København - se nedenfor! Våpenet oppstod på 1300-tallet og er den eldste kanontypen, med kruttkammer av mindre tverrrmål enn selve kanonrøret. På 1400-tallet begynte man å utstyre morteren med understell - først blokklavetter som her - og senere også hjullavetter. En morter bringer prosjektilet i en høy, kort bane, og ble tidlig brukt til å skyte steinkuler og senere bomber og kuler av metall over forsvarsmurer, åskammer og andre hindringer. Ill via Michael G. Landmark, København.

Om det som angivelig er Norges eldste morter er det forøvrig berettet mer i Artilleriregiment nr 3's historie : "En spesiell historie knytter seg til denne kaptein "Klippen" at han så sent som i juni 1657 måtte begi seg tilbake til Nederland for å skaffe krigsmateriell. En spesiell 36 punds tappemorter støpt av Gerard Coster (Gerhard Koster) i Amsterdam året 1657 skal finnes på museet på Akershus. Denne morteren bærer foruten Fredrik IIIs monogram, støperens navn og årstallet 1657, også bokstavene WPW og navnet "la Roche". WPW står for "Welbyrdige Peder Vibe" (dvs lensherren i Trønderlag) mens "la Roche" er fransk for "Klippen". Denne morteren kostet 1150 rdl - 1 mrk ifølge regnskapene fra Trondhjems len 1657-58. Denne morteren har altså inngått i det artilleriet som var med under Jemtlandsfelttoget og vært virksom foran skansen".

Armémuseets beskrivelse er som følger: "Den 36 pds Morter Nr 748, udentvivl den samme, der 1745 nævnes som 70 pds eller 72 pds. Morter efter Granatens Vægt, boret paa 85 Pd Granat og henhørende til Munkholms Bestykning, er mærkelig ikke blot som støbt i Udlandet for den danske Krone, men tillige som den ældste danske Tappemorter, der kjendes, tilmed af en for en saadan eiendommelig Form. Kjedlen er 1 19/32 Kal. lang, det cylindriske Kammer 15/32 Kal. langt og 13/32 Kal. i Diameter. Forstykket har en lav dobbelt Mundingsfrise og er skilt fra det cylindriske Mellemstykke ved en besynderlig, 1/2 Kal. høi, kvadratisk Platte, hvis fire plane Sider tangere Mellemstykkets Cylinder; denne er ved en artikuleret Bægerflade forbundet med det glatte, næsten cylindriske, men dog mod Bunden noget forjyngede Kammerstykke, hvis Bundflade er noget, men ikke stærkt hvælvet.

Til Kammerstykket ere Tapperne støbte, og det saa langt agterligt, at deres Axe ligger under eller bag Bundfladen; men Tapperne ere støttede til Kammerstykket ved Bryster langs hver Side af dette. Paa den store firkantede Platte findes Frederik d.3dies Ciffer, paa Mellemstykket Bogstaverne W.P.W., og mellem to ganske smalle Baand: "Gerhard Koster me fecit Amsterdam Anno 1657", endelig paa Kammerstykket det ukjendte Navn "Laroche", ligesom de øvrige Mærker og Indskrifter i ophøiet Skrift. En Skizze af denne mærkelige Tappemorter haver i Artilleriets Tegnearkiv, 1ste Afsn., II, 10, Nr 46."

8. oktober 2007 skriver Statens Forsvarshistoriske Museum i København til meg, og forteller at beskrivelsen er et sitat fra Otto Bloms Ældre Danske metal og Jern Stykker, utgitt i 1891 (1889? [1]) . På side 217 henvises det til at morteren skal være på Artillerimuseet på Akershus - men, skriver de, "tegningen findes dog i Tøjhusmuseets arkiv som A-643." Tegningen er gjengitt til høyre!

Oberst Dag Strømsæther beretter følgende om morteren Ahasverus de Créqui skal ha bragt til Norge: "Dette den eldste tappemorter som er kjent i Danmark-Norge. Den var brukt på Munkholmen, registrert ved det tidligere Armémuseet, men ikke ved dagens Forsvarsmuseum.

Vi kan anta at Ahasverus de Créqui dit la Roche har kjent til Gerard Coster fra tidligere. For det første var dit la Roche selv petardier og ekspert på sprenglegemer, og derfor allerede "i faget". For det andre finnes det familiære bånd mellom Coster og dit la Roche. Se Annette Sweerts ' opplysninger som leder frem til dette (august 2001) i artikkelen om Sweers-familien.

Gerard Coster hadde forøvrig en bror bosatt i Amsterdam, hvor han er kanonstøper. Vi må derfor anta at Coster-familiens kunnskaper har vært kjent for dansk-norske militærmyndigheter, og denne koblingen mellom kjennskap til faget, slekstskap gjennom sin kone til Coster og det faktum at Coster-brødrene allerede er etablert i København kan ha gjort det til et neturlig valg å la Ahasverus de Créqui dit la Roche foreta denne reisen.

Interessant er det også å merke seg at Ahasverus de Créqui dit la Roche ser ut til å benytte anledningen til å gjøre opp gammel gjeld når han så raskt er tilbake i Nederland. En av hans kreditorer opplyser sensommeren 1657 at dit la Roche har betalt for seg i forbindelse med arveoppgjøret etter faren.

Jemtlandstoktet

Illustrasjonen t.h.: Generalløytnant, premierkommandant Jørgen Bjelke, fra boken Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt

På marsjen mot Jemtland ser Jørgen Bjelke ut til å ha hatt omkring 2000 mann under seg. De utenlandske offiserene sto i sterk kontrast til de norske bondeguttene de skulle kommandere, i all hast utskrevet som soldater og uten noen form for krigserfaring.

Arméen var på ingen måte fullt utrustet. Uniformene var røde og blå, men hva annet utstyr angår ser det ut til å ha vært ymse. Mye av utstyret hadde soldatene bragt med seg fra sine egne hjem. Av de norske offiserene var det bare et fåtall som hadde krigserfaring; her var de fremmede offiserene deres overmenn. Til tross for at mange var vervet blant menige og underoffiserer, hadde de erfaring fra den europeiske slagmarken under Tredveårskrigen.

For å samle armeen og skape en enhetlig flokk av den, ble det viktig for Jørgen Bjelke å unngå sammenstøt med fienden i den første tiden. I august 1657 la de ut på det som skulle få navnet Jemtlandstoktet - og forsiktig som Bjelke var i felten, ville han for enhver pris unngå trefninger straks han kom over fjellet.

Dette har han utført med dyktighet. Vi ser at marsjen til å begynne med har skjedd i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke førtes av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger, Verdal og Sulstuen, mens Jørgen Bjelke 25. august forlot Trondheim. 29. august var han i Stjørdal, og deretter tok Bjelke seg over Meråker med kanoner, rytteri og en del fotfolk. Fra Stjørdalen fulgte 300 bønder med helt opp på høyfjellet for å se på denne merkverdige forsamlingen.

Vi kan ikke vite sikkert at Ahasverus de Créqui har fulgt med hæren inn i Jemtland denne første tiden. Han var jo sendt tilbake til Nederland etter mer våpen, om som vi skal se nedenfor, er det mulig at han kommer til Frøsø skanse først langt ute i september idet Bjelkes første morter ser ut til å komme frem til krigsskueplassen.

8. september nådde Bjelke Tångböle, og ved Dufed treffer han styrkene som hadde fulgt den nordre rute. Svenskene gjorde ingen motstand, men nøyde seg med å brenne og ødelegge båter og ferger uten at dette har forhindret nordmennenes fremmarsj.

Beleiringen og okkupasjonen av Frøsø skanse

Vi ser at Jørgen Bjelke gikk på nordsiden av Storsjøen på vei mot Frøsø skanse, mens oberstløytnant Budde førte sine menn på sørsiden. Her inntok Budde raskt en skanse nær Refsund, og fikk et stort bytte med 180 hester, sadler, pistoler osv.

Etter dette ble de norske styrkene samlet omkring Frøsø skanse - et større forsvarsverk som ble ansett som svenskenes militære midtpunkt i området. Den som behersket Frøsø Skanse, behersket også Jemtland. Skansen ligger på en odde øst i Storsjøen, like ved Østersund. Les forøvrig mer om den 800 år gamle Frøsø kirke på den svenske kirkens internettsider . Det finnes også to web-kameraer på http://www.froson.com . På samme websider leser vi bla.a. dette: "Frösön har även varit skådeplats för flera slag i krigen mellan Norge/Danmark och Sverige, däribland 1563-4, 1611, 1644, 1657 samt 1677. Frösö skans som ligger strax intill Kungsgården byggdes vid den andra av dessa konflikter, där finns ett minnesmärke och informationstavla".

For Bjelke oppsto her endel problemer med mannskapene, som var misfornøyd og truet med å gjøre opprør. Med en kombinasjon av bestemthet og godmodig vennlighet lyktes han dog i å samle troppene enda mer om seg enn før. Bjelke beretter selv detaljert om disse begivenhetene foran Frøsø. Soldatene av hans eget regiment som hadde vært foran skansen, kom til generalens hytte og ropte "brød eller død". Sultne var de, karene. Offiserene fortale Bjelke at de ikke hadde kunnet hindre soldatene.

Bjelke tok noen soldater inn i hytta, og sa at han og offiserene skulle sulte en dag for å gi soldatene hvis han kunne. Soldatene ble skamfulle, og da de kom ut igjen fortalte at generalen gjerne ville dele med dem - men at han intet hadde. Da svarte soldatene at de ikke ville komme slik til ham igjen, men heller sulte. Så gav Bjelke noen av soldatene hånden på at de ikke ville bli straffet - men, sa han, hadde de vært fremmede, ville han latt hver 10. av dem spille om galgen. Glade til sinns over generalens storsinn fikk hvert kompani deretter "to Ancher Brendevin og to Ruller Toback med Piber", og de lovte Bjelke at de skulle leve og dø med ham og aldri svike.

Alvoret var begynt.

Ellers forteller Nielsen - noe i strid med det ovennevnte - at det ikke var mangel på god forpleining; både kjøtt, øl og fransk brennevin var det nok av. For utskrevne trønderske og vestnorske bondegutter i uniform gav det sikkert god uttelling, til tross for at de sto foran en beleiring og okkupasjon som skulle koste liv i begge leire.

Da skansen ble beleiret av nordmennene, møter vi igjen Ahasverus de Créqui som"med særskilt Bestalling" fikk kommandoen over en artilleriavdeling:

I Artilleriregiment nr 3's historie leser vi: "Til å begynne med var det ikke en særskilt oppsatt avdeling av artilleriet. Det var først etter ankomsten foran Frøsø skanse at det ble tale om å etablere en egen avdeling. Soldatene ble antagelig tatt fra infanteriet. En kaptein Ahasverus Créqui dit la Roche (også kalt "Klippen" som sitt "nom-de-guerre") fikk kommandoen. Andre som er nevnt i denne forbindelse er: lt Claus Balle, stykkjunker Sven Svendsøn, konduktør fenrik Villum Timmelby fra Bergenhusiske regiment, minør Jakob Leimbach, ammunisjonsskriver Erik Jørgenssøn, arkelimester Gjert Zarscheds, alle fra Bergen, samt fire konstabler (alle med norske navn), en "Værkkarl", en tømmermann, 11 håndtlangere, "fire Haandlangere for de tvende Fyrmortere".

Vi vet ( Johnsen , s 217) at den ene fyrmørseren - eller morteren - ankommer Jemtland 28. september med fyrverkeren Svend Svendssøn og fem håndlangere. Så vet vi at Jørgen Bjelke den 10. oktober etterlyser det han ønsket sendt fra Trondheim, dvs. arkelimester Gjert Zarscheds og en kanon. Som det står hos Johnsen : "Arkelimesteren kan ikke ha kommet til Frøsø skanse før langt ut i oktober, og det ser ut til at han førte den andre fyrmørser med seg".

Ahasverus de Créqui dit la Rocheskal ha bragt Norges første morter til landet - altså må det dreie seg om om den førstnevnte som ankom Jemtland 28. september? I så fall skulle vi tro at også han kom til Jemtland sammen med Svend Svendssøn og hans fem håndlangere? Vi kan ikke her avgjøre med sikkerhet om det var den morteren som ankom Jemtland 28. september eller om det var den som ankom langt ute i oktober som fortjener betegnelsen "Norges eldste", men en av disse to ser i alle fall ut til å ha vert den Ahasverus de Créqui dit la Roche hentet til Norge.

19. november 1657 falt Frøsø skanse, og av de norske korps var det syv kompanier hentet fra begge Trondhjemske regimentene som deltok i beleiringen. "Kaptein de la Roche" med sitt kompani var blant dem, og dagen etter fikk de ekstraforpleining i form av "2 Tønder Øl, er 14 Tønder, kostede 25 Rdr. 2 Ort 4 Skill." Forøvrig hadde Bjelke troppene fordelt over hele Jemtland, foruten noen få kompanier som stod igjen i Trondheim.

På svensk side startet nå en motoffensiv med unnsettelsestropper, bl.a. under ledelse av friherre Lorentz Creutz som senere skulle innta Trondheim. Bjelke antyder med en ikke så liten overdrivelse at 10 000 svenske soldater var på vei mot Jemtland, men iht Nielsen kan de samlede styrkene ikke ha vært mer enn et par tusen mann.

Bjelke sendte Budde mot Creutz som ble drevet tilbake, og Herjedalen ble deretter erobret. I oktober trakk også Bjelke et av de gjenværende kompaniene i Trondheim over til Jemtland for å styrke stillingen mot svenske troppeforsterkninger.

Jemtland og Herjedalen ble nå satt under norsk administrasjon under fogden Hans Evertssøn, utnevnt av Bjelke på Vibes anmodning. Samtidig foretok Bjelke utskrivning av soldater i Jemtland, med mål om å opprette tre kompanier. 256 mann i ett kompani rakk han å skrive ut.

I det hele tatt var sympatiene for den norske gjenerobringen av dette gamle landet som gikk tapt ved freden i Brømsebro 1645 store. Presteskapet var negativt innstilt til det svenske styret, og hadde det norske styret fått vare, ville den svenske perioden 1645 til 1657 ikke satt spor. Slik skulle det ikke gå - men la oss ikke foregripe begivenhetene.

Den nedverdigende Freden i Roskilde

Bjelke ble ved Frøsø skanse og satte den i stand igjen. Kommandant for skansen ble Reinhold von Hoven. Bjelke selv har brukt tiden flittig. Han lot den lille skansen i Herjedalen forsynes, og sikret veiforbindelsene som førte til Dalarne, Medelpad og Helsingland. Deretter overlot han befalingen i Jemtland til oberst Gersdorf. Bjelke farer så frem og tilbake mellom Østlandet og Trøndelag, og sier at han var klar til å bringe 2. Trondhjemske Infanteriregiment til Østlandet våren 1658 "for at gjøre Fienden den største Afbræk".

2. Trondhjemske Infanteriregiment skal ha begynt marsjen bort fra Jemtland med kurs sørover allerede før den nedverdigende Freden i Roskilde. Bjelke lot fire kompanier marsjere mot grensen til Akershus Len. Dette må ha vært omkring nyttårstider 1657-58, kanskje kort over nyttår.

Allerede i januar 1658 var stillingen kritisk i Danmark. Kong Frederik og det danske Riksrådet satt i København, helt omringet av den svenske hær. Bare to seiere kunne kong Frederik III vise til; det var Henrik Bjelkes seier i Østersjøen og broren Jørgen Bjelkes seier i Jemtland. Det holdt bare ikke til å vinne krigen.

I løpet av februar trakk de svenske troppene som hadde lidd meget, seg ut av det søndenfjelske Norge. Bjelkes lot så sine egne tropper på vei mot Akershus marsjere nordover igjen, og vendte selv til Trondheim der han planla å føre en styrke på skjærgårdsbåter til Bergenhus, samle nye tropper og derfra gå rundt kysten og foreta et overraskende angrep på Gøteborg. Han påbegynte selv reisen til Akershus i begynnelsen av mars.

Der fikk han beskjeden. Carl X Gustav hadde påtvunget danskekongen Freden i Roskilde av 26. februar 1658. Som det står hos Nielsen (s. 79): "Hvad der var vundet og forsvaret mæd Ære i Norge, var tabt i Danmark".

Alt Bjelke hadde vunnet var gått tapt - og mer til. Jemtland og Härjedalen var atter svensk. Trøndelag og Romsdal ble svensk- og med nød og neppe bare det og ikke Nordlandene som svenskekongen mente hørte til Trøndelag. Det finnes god dokumentasjon av tautrekkingen mellom Sverige og Danmark-Norge om definisjonen av "Trøndelag". Her skal vi tillegge Peder Vibe stor ære i disse hans siste måneder på jord. Utrettelig argumenterte han for sitt syn og vant frem med mye, - bare Romsdalen klarte han ikke å argumentere ut av svenskenes klør. Det ville vært tyngre for Norge å vinne tilbake både Midt- og Nord-Norge fremfor bare Trøndelag med Romsdal - og kanskje uoverkommelig?

Peder Vibe reiste kort tid senere hjem til Danmark, hvor han døde senere samme året.

Også Bohuslen ble svensk i 1658, og for danskenes del ble det et forsmedelig farvel til Skåne, Blekinge og - for et par års tid - Bornholm. Halland gikk igjen tilbake til Sverige, og avtalen fra Freden i Brömsebro 1645 om at dette landskapet skulle leveres tilbake til Danmark etter 30 år (altså i 1675) ble senere aldri overholdt.

Det er med andre ord ikke uten grunn at Freden i Roskilde 1658 i svenske historiebøker omtales som den mest fordelaktige landet noensinne har inngått, mens den i norsk og dansk litteratur får motsatt fortegn.

Ahasverus de Créqui forblir i Jørgen Bjelkes tjeneste

Jørgen Bjelke var likevel ikke den som lot seg knekke. Da han fikk fredsbudet, var ikke hans første tanke å vende hjem til sine egne tropper. Han følte seg istedet kallet til å reise til København, hvor han oppsøkte kongen og i nederlagets time kunne fremstå som den seirende feltherre. Kongen omtalte Jørgen Bjelke i rosende ordelag på Frederiksborg Slott.

Dette var Jørgen Bjelkes glansdager. Da den svenske ambassadør i København oppfordret Jørgen Bjelke til å tre i svensk tjeneste, fikk Bjelke klarhet i svenskenes planer. Norge var delt i to, og det var bare et tidsspørsmål før Sverige ville ta de to gjenværende delene.

11. april 1658 hadde Peder Vibe mottatt kongelig befaling fra København om å "avtakke de fremmede Officerer og de hvervede Ryttere og Dragoner, som derefter kunde gaa, hvorhen de ønskede". Vibe sto alene med problemene i Trondheim, og følte seg sveket av Bjelke som så egenrådig hadde reist til kongen i Danmark. Vibe var dessuten plaget av motstridende ordre fra København, og midt oppe i all viraken med avtakkelse av norske tropper og svenskenes overtakelse av Trøndelag med Romsdalen var det i det store og hele mye uro og usikkerhet.

Midt oppe i disse begivenhetene avbryter 2. Trondhjemske Infanteriregiment sin marsj til Akershus, og ankommer Trondheim i puljer fra mars og frem til 10. mai 1658.

I København gjorde Jørgen Bjelke et særdeles viktig trekk som direkte berører Ahasverus de Créquis videre skjebne: Han ville ikke avtakke sine offiserer og forbød dem å ta svensk tjeneste. Han regnet med å kunne trenge dem hvis freden på nytt ble brutt, og i København argumenterte han med at dette ikke stred mot fredstraktaten. Kongen samtykket og bekreftet Bjelkes bestemmelse, noe som snart skulle vise seg å være en riktig beslutning.

Når vi hos Olai Ovenstad ser at Ahasverus de Créqui på bakgrunn av ordren til Vibe av 11. april ble avtakket etter «Krabbekrigens» slutt 10. mai 1658, er dette derfor en sannhet med sterke modifikasjoner - og etter alt å dømme direkte galt. Jørgen Bjelke lot dem slett ikke "gaa, hvorhen de ønskede", men beholdt i alle fall en del offiserer og førte dem til Bergen. Det er vanskelig å si hva de fremmede offiserene hadde gjort dersom Bjelke ikke hadde gjort sitt sjakktrekk i København og fått kongen med seg på sine planer.

Det hersket stor forvirring på norsk side, en "fullstendig national Selvopgivelse, som her kom tilsyne, og med den fulgte en almindelig Oppløsning af alle Forhold. Ingen vilde længere lyde. Overalt var der Opsætsighed mot de gamle Myndigheder", som det står hos Nielsen . Trønderne selv var skatte- og krigstrette, og mange så med forventning frem til svensk herredømme fremfor det tyngende danske - uten tanke på at svenskekongen også drev krig og trengte skatter. Mange av soldatene vendte hjem til gårdene. I all denne forvirring har altså Jørgen Bjelke handlet rasjonelt, og gjort sitt beste for å redde hva som reddes kunne.

På Bjelkes råd ble det i juni 1658 satt istand skjærbåter for å bringe offiserene ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Det nevnes spesielt i " Kampene om Trondhjem 1657-1660 " (s. 92) at fire offiserer mot slutten av juni reiste til Bergen med skjærgårdsbåter. Endel mannskaper var også med. Ahasverus de Créqui nevnes i denne sammenheng spesielt ved navn ved at han er i Bergen 12. juli 1658.

Reisen til Bergen har vært strabasiøs - men Yngvar Nielsen er noe uklar mht. hvem som gikk og hvem som tok båt. Ahasverus de Créqui og de tre andre offiserene ser ut til å ha nådd Bergen på et par uker med skjærbåt, men om offiserene og soldatene Bjelke tok med seg til Bergen står det i avsnittet under: "Imidlertid gik det ved deres Afreise meget uordentlig til. Mange forlod Trondhjem uden at have faaet riktigt Opgjør for sit Tilgodehavende. Andre havde desuden Vanskeligheder ved at komme bort paa Grund af sin Gjæld til Kjøbmændene, som tilsidst maate faa Udlæg i deres Tilgodehavender hos Kronen. Blandt de menige Soldater herskede der ogsaa megen Nød. Mange gik saagodtsom nøgne, medens andre vare syge. Om 16 Mand heder det, at de gik barfodede til Bergen".

Nielsen sier videre: "Saadan skal kun sjelden en seirende Hær have set ud ved sin Tilbagekomst. De fillede og forsultne Soldater vare som et levende Billede på en Stat, der ved Fredsslutningen var lemlæstet og bragt Undergangen nær. Alligevel laa Gjenreisningens Øieblik ikke langt borte, og de Officerer, der førte de tilbageværende Folk til Bergen, kunde nok have en Fornemmelse af, at den Time snart vilde oprinde, da en ny Afgjørelse forestod".

Og, som sagt, så langt har vi fulgt Ahasverus de Créqui dit la Roche til Bergen den 12. juli dette krigsåret - en knapp måned før Carl X Gustav skal bryte den fordelsaktige freden han har klart å bringe i havn.

Noter

[1] Ældre Danske metal og Jern Stykker et forarbeide til artilleriets historie. 1ste Hefte. [microform] / / af Otto Blom; udgivet ved Krigsministeriets foranstaltning. Kjøbenhavn : Chr. Rasmussen, 1889. 122 sider. http://siris-libraries.si.edu/ipac20/ipac.jsp?uri=full=3100001~!418...

--------------------------------------------------------------------------------

Gå til 8. kapittel del 2

2. Carl Gustav-krig og Bjelkefeiden

Deler av stoffet i dette avsnittet er hentet fra "Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt" av O.J. Johansen , fra "Agder Forsvarsdistrikt/Agder Infanteriregiment Nr 7" av oberstløytnant Børre Reidar Gundersen , fra Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1629-1995 av oberstløytnant Petter Marki m.fl. og fra Bjelkes selvbiografi . Mye stoff om Ahasverus de Créqui dit la Roche er også hentet fra andre kilder.

Det var seierherren etter 1. Carl Gustav-krig, svenskekongen, som selv skulle bli den som brøt Freden i Roskilde. 2. Carl Gustav-krig ble innledet ved at Sverige angrep Sjælland 7. august 1658 og raskt truet København. Planene for Norges skjebne var ikke mindre krigerske.

I Norge var Jørgen Bjelke i mellomtiden utnevnt til generalløytnant og sjef for "militsen". Planen er "offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells". Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: "Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke."

Bjelke tar ikke selv kommandoen i Trøndelag, til det er forsvaret av Østlandet for viktig, men han er svært aktiv i opprettelsene av troppestyrkene for trøndelagstoktet. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1. oktober marsjerende nedover Byåsen.

Stiftbefalingsmann Ove Bjelke på Bergenhus sendte det Bergenhusiske regiment sjøveien nordover og gikk i land i Korsvika 28. september. Disse styrkene var under generalkommissarius Ludvig Rosenkrants til Hattenberg og oberst Reinhold von Hovens kommando.

Trondheim gjenerobres

Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11. desember 1658 overgav byen og 17. desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på.

Ahasverus de Créqui deltok ikke i Trøndelag høsten 1658. Det gjorde derimot en annen av våre forfedre, Norges 1. boktrykker Tyge Nielssøn . Hans sønnedatter Chirsten Castberg skulle noen år senere bli gift med Ahasverus de Crequis dattersønn Ahasverus Jæger - men når begivenhetene finner sted i 1658 er ingen av disse født ennå. Ahasverus Jæger er forøvrig mannen som formodentlig har tegnet Jæger-tavlen som er vist i 3. kapittel.

Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl X Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.

Vesterlenske regiment utskrives fra 27. september 1658

T.h: Generallieutenant Jørgen Bjelkes selvbiografi (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)

Som vi har sett av Jørgen Bjelkes selvbiografi , kan vi følge mange av begivenhetene ganske så nøye. Således finner vi at Bjelke opprettet Dale regiment, senere Bjelkes livregiment, samt Vesterlenske Regiment mens han var i Skien kort tid før han begav seg til Halden hvor han skulle han slå den svenske general Harald Stake i det første slaget om Halden i oktober 1658.

I september 1658 brukte Bjelke all sin makt på å skape en hær til Østlandets forsvar til erstatning for de styrkene han hadde sendt til Trondheim. Bare i Bratsberg len meldte det seg så mange at han kunne sette opp et helt regiment, Dale regiment - senere omtalt som Jørgen Bjelkes livregiment. Samtidig opprettet Bjelke iht til sine egne ord Vesterlenske regiment. Han brukte av egne midler på å sette opp denne erstatningshæren, og fikk fra England sendt en skipslast med blått og rødt tøy til uniformer. På kort tid hadde han satt opp en østlandshær med 4000 mann.

Om begivenhetene i Skien, hvor Dale og Vesterlenske regimenter ble opprettet, leser vi hos Bjelke (s. 121) - i et aldri så lite modernisert språk:

"Så begav generalløytnanten (dvs Bjelke, han omtaler seg selv i 3. person) seg på reisen til Skien by og undeveis overtalte (han) de fornemste i Tønsberg at de ikke seile på deres skip med hustruer og barn og all formue over til England og Nederland. Vært kommet til Skien by utskrev (han) soldater av Bratsberg len og Telemark samt av Hallingdalen for sitt eget regiment, som han kalte Dale regiment, og det andre regiment av Audesiden (Agdersiden) og Stavanger len, som han kalte Vesterlenske regiment, hvortil han beskikket offiserer, som skulle føre regimentene til Fredrikstad og Halden (...)".

Her kan det være på sin plass med en liten gjennomgang av de begivenheter som førte til opprettelsen av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment. Petter Markis bok " Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1648-1995 " bringer en solid innføring i temaet, og her følger en hurtigversjon:

Fra Fähnlein til Vesterlenske nasjonale infanteriregiment

Stavanger Fähnlein (18.1. 1628)

Opprettes ved Christian IVs "ordinants" av 18. januar 1628. Hæren inndeles i fem regimenter: Bohusiske, Tunsbergiske, Akershusiske, Bergenhusiske og Trondhjemske. I tillegg opprettes tre Fähnlein (fenniker = kompanier): Jämtlandske, Agdesiden samt Stavangerske, og det opprettes 14 borgerkompanier til byenes og kjøpstedenes forsvar. Tilsammen utgjorde hæren 6243 mann. Stavangerske Fähnlein bestod av 390 mann under kaptein Manderup Pedersens ledelse; dvs én mann utskrevet fra hver legd. En soldatlegd ble utgjort av et visst antall gårder som tilsammen hadde en viss skatteplikt, i moderne mål vanligvis omregnet til 324 liter smør (som tilsvarer 20 lauper smør etter gammelt mål, hvor én laup er et trekar på 16,2 liter).

Allerede i 1629 ble offiserene avtakket ved Lübeckfreden, og hæren lå nede. Likevel regnes Christian IVs ordning av 1628 som opprettelsen av en egen, norsk hær.

Stavanger Regiment (1641)

I 1640 rekrutteres offiserer, primært fra Tyskland og Nederland. Et stendermøte i Bergen 1641 diskuterte en ny, norsk hærordning som ble bifalt av kongen. Utgangspunktet var ordningen av 1628, men de to frie Fähnlein Agdesiden og Stavangerske slås sammen til ett regiment: Stavangerske Regiment. I krigsårene 1644-45 (Hannibalfeiden) ble regimentet ikke satt opp som selvstendig avdeling, men det avgav mannskaper til en rekke andre avdelinger. Habbibalfeiden endte som kjent med at Danmark-Norge tapte Jemtland og Herjedalen i nord og Halland syd for Gøteborg.

Stavanger eskadron (17.4. 1646)

I løpet av Hannibalfeiden hadde kongen sett av den norske hær hadde gjort en god innsats, til tross for at resuktatet ble dårlig for dobbeltmonakiet. Et stendermøte i Christianiania diskuterte høsten 1645 å opprettholde legdshæren (= utskrivningshæren) av 1641-ordningen, og kongen ratifiserte forslaget 17. april 1646. Ordningen omfattet for Stavanger Regiments del at det i lenene Stavanger, Lister og AGdesiden ble satt opp fire kompanier på tilsammen 700 mann, Regimentet ble omdøpt til Stavanger Eskadron.Denne hærordningen ble avskaffet allerede i juli samme år, og utskrivningen ble erstattet av skatter. Slik reduserte den danske adelen sin egen skattebyrde, samtidig som de søkte å vingestekke stattholder Hannibal Sehesteds innflytelse i norske spørsmål.Helt oppløst ble hæren dog ikke. Sehested påvirket sin svigerfar kongen til i to kongebrev av 1646 å pålegge enhvver norsk mann i aldren 18-50 år å ha et gevær og møte til mønstring hvert år.

Stavanger Eskadron ble oppløst 1. september 1647, og langs hele kysten fra Skien til Bergen gjensto kun Stavanger bys borgerkompani.

Vesterlenske nasjonale infanteriregiment (3.3. 1657)

I henhold til kongelig brev av 3. mars 1657 ble Vestelenske nasjonale infanteriregiment opprettet da utskrivning fra kystlenene igjen tok til under forberedelsene til "Krabbekrigen". Regimentet rakk aldri å bli oppsatt, men en avdeling på 200 mann som ble mobilisert i februar 1658 kom seg så langt som til Christiania innen fredsbudskapet kom med Roskildefreden. Skåne og Bornholm var tapt for Danmark, og Norge tapte både Bohuslen og Trondhjems len med Romsdalen.

Utskrivning 27. september 1658

Iht Rogaland Infanteriregiment nr 8 (s 27) starter utskrivningen til Vesterlenske nasjonale infanteriregiment på ny 27. september 1658 ...

Major de Créqui dit la Rochie

... og dermed er vi kommet frem til den tiden da vår kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har gjort sin innsats for 2. Trondhjemske Infanteriregiment under 1. Carl Gustav-krig (Krabbekrigen) og tiltrer som major 24. november 1658 i Vesterlenske nasjonale infanteriregiment.

Iht Suldal kultursoge settes Vesterlenske regiment opp allerede våren 1658 som en forberedelse til 2. Carl Gustav-krig, og dekket stort sett tidligere Stavangerske regiments område. Dette stemmer tildels, men det er altså bare en avdeling på 200 mann som rekker å komme seg på krigsfot fra Rogaland under 1. Carl Gustav-krig; og de rekker bare til Christiania uten å møte fienden.

Først ved Jørgen Bjelkes resolutte handlinger fra høsten av samme året begynner ting å skje raskt. Utskrivningen til rogalandsavdelingene tar til fra 27. september 1658, og et ryfylksk kompani på 127 mann under major major François de Fin sendes til Bergen for å delta i felttoget mot Trondheim. Major François de Fin kjenner vi igjen fra forrige kapittel; han var offiseren som førte de nyvervede, hollandske offiserne til Trondheim sommeren 1657, og som Ahasverus de Créqui dit la Roche deltok han i beleiringen av Frøsø skanse i Jemtland samme høst. Senere ble major de Fin og hans ryfylkske kompani underlagt Trondhjemske regiment, hvor de ble til 7. juli 1660 da kompaniet ble oppløst og sendt hjem.

Hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche befinner seg høsten 1658 er uklart. Vi har som nevnt i forrige kapittel forlatt ham 12. juli i Bergen, der han seilte med andre offiserer etter Krabbekrigens slutt.

Oberst Ditlef Brocktorff ble utnevnt som Øverstkommanderende for Vesterlenske regiment den 16. oktober 1658, og ble med Bjelke til Halden og Bohuslen samme høst. Han har med seg deler av Vesterlenske regiment, og i alle fall sitt eget livkompani, Brunlauske kompani.

Etter 24. november 1658 (når de Créqui dit la Roche utnevnes til major) består staben i Vesterlenske regiment av nettopp oberst Brochtorff og major de Créqui dit la Roche. Det ser derfor ut til at sistnevnte - alene eller sammen med andre offiserer som har rekruttert soldater til andre kompanier i Vesterlenske - selv kan ha reist til Rogaland og foretatt utskrivningen av de nye soldatene der. Nedenfor ser vi at kaptenene Bertel Lange og Johan Nielsen har kommandoene over sine nedeneske og listerske kompanier allerede fra 2. september - altså omtrent samtidig med - eller kanskje rett og slett samtidig med - at Bjelke må ha opprettet Vesterlenske regiment. Forøvrig fikk også tidligere nevnte Willem Coucheron (se avsnittet "Offiserer rekrutteres i Nederland) sitt første kompani nettopp 2. september, så dette har tydeligvis vært en aktiv dag for Bjelke. Ryfylkeske kompani får sin Gispert de Tint først 4. januar 1659, og likeledes er det med jederske kompani under kaptein Andela Wüarda. Disse to sistnevnte utnevnelsene samsvarer med kampene i Halden samme dag (se nedenfor ), noe som kan tyde på at kompaniene har "trådt i kraft" nettopp i forbindelse med dette slaget.

En forsiktig analyse kan derfor antyde at Ahasverus de Créqui dit la Roche, Gispert de Tint og Andela Wüarda har reist til Rogaland og rekruttert soldater. Oberst Ditlef Brocktorff (med Brunlauske kompani som vi vet deltok i Bohuslen i oktober '58), Bertel Lange og Johan Nielsen reiste direkte til Halden i september 1658.

I " Rogaland Infanterriregiment Nr 8 " (s. 29) står det at løytnant Olle Fritze i en periode under 2. Carl Gustavkrig reiste "mer eller mindre i skytteltrafikk mellom Stavanger og Fredrikstad med nye mannskaper".

Vi ser også at Ahasverus de Créqui dit la Roches oppgave når han har rekruttert var å bringe regimentet - eller i alle fall sitt kompani - til Smaalenene. Dette er også helt i tråd med de anstrengelser Bjelke gjorde for å bygge opp et nytt forsvar av Østlandet til erstatning for de store styrkene han allerede hadde sendt til Trøndelag.

Ahasverus de Créqui hadde utmerket seg både ved å reise til Nederland etter ammunisjon og ved Frøsø skanse, og vi ser at Bjelke har hatt mer enn én finger med å spillet når de Créqui avanserer til major og blir sjef for Stavangerske kompani ved Vesterlenske infanteriregiment. Det er Bjelke selv som både oppretter og beskikker offiserene til regimentet.

Dette regimentet forblir Ahasverus de Créqui dit la Roches arbeidsgiver til han dør i Marstrand som oberstløytnant i 1678.

Major i Vesterlenske regiment

24. november 1658 er altså den offisielle datoen for Ahasverus de Créqui dit la Roches ansettelse som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

I "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995" leser vi at regimentets nestkommanderende var oberrstløytnant Hans Jacob von Lüneberg, som også var sjef for Rogalandseskadronen. Lüneberg førte selv kommandoen over Stavanger lens 1. kompani, som bestod av to offiserer samt 165 underoffiserer og menige.

Stavanger lens 2. kompani sto under kommando av major Ahasverus de Crequi dit la Roche. Som 1. kompani omfattet også dette to offiserer - majoren og en løytnant - samt 154 underofffiserer og menige. Utskrivningsdistriktet omfattet det midtre og sørlige Ryfylke, samt Nord-Jæren. 2. kompanis standkvarter var lagt til Stavanger Kongsgård.

I tillegg sto et 3. kompani under kommano av kaptein Bertel Lange, en garvet krigsveteran fra Hannibalsfeiden, Krabbekrigen og Bjelkefeiden. Som 2. kompani, hadde også 3. kompani sitt standkvarer ved kongsgården.

Tanker omkring hvor Ahasverus de Créqui dit la Rohce ble forfremmet

Visse indikasjoner kan tyde på at utnevnelsen til major kan ha skjedd i Bohuslen, men jeg gjør oppmersksom på at dette er en lite trolig teori. Det er muligens mer sannsynlig at han befant seg i Rogaland, Christiania eller kanskje Fredrikstad i november 1658. Derfor: Ingen litteratur jeg kjenner underbygger teorien, som bygger på én, liten setning i Bjelkes selvbiografi:

I denne selvbiografien (s. 128) - når Bjelke er på sitt første Bohuslentokt høsten 1658, og han befinner seg i "Quille Sogn" mellom Uddevalla og Strømstad etter at general Stake har startet sin motoffensiv - står det (i et noe modernisert språk): "Imidlertid kom oberstlt. (Gerhardt) von der Mühlen med Dale regiment på fartøy fra Orust i havnen, som generalløytnanten gav enhver større tittel og lot offiserene vel kle kom til seg uti prestegården og straks spurte, hvorfor de hadde tøyet så lenge. Oberstlt. svarte, at det onde været var årsak".

Quille - eller Kville i moderne språkdrakt - ligger like innenfor Hamburgsund, eller like sydvest for Rabbalshede sett fra E6.

Dersom von der Mühlen kom med Dale regiment fra Kristiansand til Orust, og derfra - fra syd, og det er logisk! - til Kville, har han møtt Bjelke der. Og har det vært så tidlig som 24. november, datoen for Ahasverus de Créqui dit la Roches utnevnelse til major? Det står at Bjelke lot alle få større tittel, og kan vi her finne ut om Vesterlenske har fulgt med Dale på vei fra Kristiansand, kan vi kanskje anta at der var i Kville Sogn i Bohuslen Ahasverus de Créqui dit la Roche ble forfremmet?

Tidspunktet passer også godt med det faktum at Ahasverus de Créqui dit la Roche fra 24. november 1658 står nevnt som eneste stabsoffiser i Vesterlenske regiment ved siden av oberst Ditlef Brocktorff. Sistnevnte var som nevnt sjef for skjærgårdsflåten som fulgte Bjelkes bevegelser under dette første bohuslentoktet. Både Bjelke og Brochtorff var i Bohuslen på denne datoen.

På den annen side: I C O Munthe's "Fredrikshalds historie til 1720" finner vi endel informasjon som taler mot teorien nevnt ovenfor: Jeg trekker ut sitater Dag Strømsæther har gitt meg fra boken, understreker det mest aktuelle, og kommenterer underveis:

På side 76-77 står det i forbindelse med forsterkningene av Bjelkes korps før den videre fremrykking inn i Bohuslen:

"Af Infanteri blev 2 kompanier af Dale Regiment sendt efter til Bohus Län, idet Oberst BUDDES livkompani under Kapteinløytnant JACOB GLANTZ, hvilket, da BJELKE rykkede ind i Bohus Län, var trukket ned til Svinesund, i de første Dage af November her embarkerede paa Skjærgaardsflaaden. Denne havde allerede før, efter Affæren ved svensk Svinesund, atter faaet BJELKES Livkompani under Kapteinløytnant DE LA RESSE og HAAGEN BØRGESENS Kompani ombord, medens Generalløytnant BJELKE beholdt Oberst BROCKDORFF med sit og de 3 Akershusiske Kompanier ved Leieren. Ved Udgangen af November blev derimod Oberstløytnant GERHARD VON DER MEULEN med sit Kompani taget ombord paa MATHIAS BJØRNS Skjærbaade, der saaledes fra denne Tid af havde 4 Kompanier af Dale Regiment ombord . Disse Kompanier dannede en Eskadre paa ca 440 Mand under Oberstløytnant VON DER MEULENS Kommando og skulde anvendes som et Landgangskorps for at true Svenskernes Retrætlinje og saaledes støtte BJELKES Operasjoner."

Kommentarer: Oberst Brochdorff tilhørte, som vi vet, Vesterlenske regiment.

Oberstløytnant Gerhardt von der Mühlen sies å ha vært TATT OMBORD på Mathias Bjørns skjærbåter ved utgangen av november. Dette er, såvidt jeg vet, første gang von der Mühlen er nevnt i forbindelse med Bohuslentoktet i "Fredrikshalds historie til 1720". Det KAN indikere at han "plutselig" dukker opp, noe som foreløpig i alle fall ikke motbeviser at han kom til Orust fra andre siden av Oslofjorden. Men: De kan like gjerne ha seilt til Orust fra annet sted (det er Bjelke som sier de kom FRA Orust da de møtte ham i Kville). Uansett ser det ut til det skjer endringer i von der Mühlens tjeneste ved utgangen av november.

På side 79 leser vi:"BJELKE blev staaende i Qville Sogn fra Begyndelsen af December til og med den 7. i denne Maaned og havde her tænkt at embarkere sin Styrke for over Sjøen at søge sin Retræt til Norge, men blev saa længe hindret heri ved Storm og ondt Veirlag, at Generalmajor STAKE imidlertid naaede efter Nordmændene og fra sin Leir ved Svarteborg Sogn i fremskudte Afdelinger vanskeliggjorde Indskibningen, samtidig som han strekt truede deres Retrætlinje landverts. BJELKE trak da til sig Oberstløytnant VON DER MEULEN, der nu havde overtaget Kommandoen over de 4 Kompanier af Dale Regiment paa Skjærgaardsflaaden. Oberstløytnanten landsatte sin Eskadron i Qville, og BJELKE lod isteden "ved sex hundrede Mand siuge og queste med sampt Feldt Atolleriet, Ammunition og Proviant" embarkere paa Flaaden..."

Kommentarer: Her står det klart at Bjelke var i Kville fra begynnelsen av desember og til den 7. i denne måneden. Er dette riktig - og er dette den eneste gangen han var i Kville - taler det imot at Bjelke skulle ha tatt imot von der Mühlen fra Orust den 24. november. Husk at denne begivenheten ikke er datert i Bjelkes selvbiografi, og at den vel kan ha skjedd i begynnelsen av desember.

Det står også at "Oberstløytnanten landsatte sin Eskadron i Qville", noe som ser ut til å være samme hendelse som beskrives i Bjelkes selvbiografi.

Og på side 81:

"Ved Hjemkomsten fra det 7-8 Ugers Felttog talte Generalløytnant BJELKES Korps:

287 Ryttere (Underbefal iberegnet) i 5 Kompanier, hvoraf 2 Kompanier var eftersendte i November;

ca 250 Dragoner i 4 Kompanier, hvoraf 1 Kompani opsat i Bohus Län;

ca 1320 Infanterister, hvoraf 82 Fyrører, 242 Oberstløytnant LEMWIGS Eskadron (af Smaalenske Regiment), 436 Oberstløytnant VON DER MEULENS Eskadron, 560 Oberst BROCKDORFFS Regiment (Kompanier af Smaalenske og Akershusiske Regimenter, samt Oberstens eget Kompani af Vesterlenske Regiment); ialt 17 kompanier, hvoraf 2 var eftersendte under Felttoget."

Kommentarer: Her er en klar opplisting av troppene som kom tilbake, og av Vesterlenske er det bare oberst Brockdorffs eget kompani som er nevnt.

Neste gang vi treffer på von der Meulens navn i "Fredrikshalds historie til 1720" er side 89, forsvaret av Halden 1659. Her er styrkene listet opp med bl.a.:

" Af Dale Regiment ca 400 Mand: Oberst FREDERIK OTTO BUDDES Livkompani under Kapteinløytnant MATHIAS DE LA RESSE 93 Mand, Oberstløytnant VON DER MEULENS Kompani 76 Mand, Kaptein JOHAN FORBUS' Kompani 136 Mand og Kaptein HAAGEN BØRGESENS Kompani 96 Mand.

Af Vesterlenske Regiment vel 200 Mand: Oberst DITLEF BROCKDORFFS Kompani under Kapteinløytnant HANS OFFE 125 Mand og Kaptein JOHAN NIELSENS Kompani 83 Mand, hvorhos Major AHASVERUS CREQUI DE LA ROCHE deltog i Kampen, men uten at hans Kompani var tilstede"

Kommentarer: I dette sitatet er første sted vi finner major Ahasverus de Créqui dit la Roche omtalt i "Fredrikshalds historie til 1720", som det står: "uten at hans kompani var tilstede".

Som Dag Strømsæther skriver til meg: "Dette er eneste sted jeg finner hentydning til Ahasverus og/eller hans kompani, eller Vesterlenske Regiment for den saks skyld, i denne boken. Det ville forundre meg om det ikke var nevnt dersom Vesterlenske kompanier (inkl Ahasverus') deltok i toktet."

Teorien om at Ahasverus de Créqui dit la Roche ble utnevnt til major i Kville ser ut til å være tynn, og så langt tyder litteraturen heller på at så ikke var tilfelle. Noen spørsmål gjenstår likevel: HVEM fikk høyere grad av Bjelke da han var i Kville? HVOR kom von der Mühlen fra da han kom til Orust og senere til Kville? Og om ikke i Kville; HVOR ble Ahasverus de Créqui dit la Roche utnevnt til major? På samme måte gjenstår spørsmålet om NÅR og HVORDAN han kom seg til Østlandet med sine soldater fra Rogaland. Om vi noensinne kan finne tilfredsstillende svar på spørsmålene er en helt annen sak.

Vesterlenske regiment

Vesterlenske regiment hadde utskrivning fra Rogaland, Agder og deler av Vestfold, og kom til å bestå av:

Stab: Regimentsjef oberst Ditlef Brocktorff og major Ahasverus de Créqui dit la Roche. Datoene i parentes angir tidsrommet de ulike offiserene var kompanisjefer i Vesterlenske regiment frem til Freden i København 27/5 1660.

Brunlauske kompani, under oberst Ditlef Brocktorff (4/2 1658-27/5 1660)

Stavangerske kompani, under major Ahasverus de Créqui dit la Roche (også omtalt som 2. Ryfylkske kompani , se Suldal kultursoge ) (24/11 1658-27/5 1660)

Nedeneske kompani, under kaptein Bertel Lange (2/9 1658-27/5 1660)

Listerske kompani, under kaptein Johan Nielsen (2/9 1658-7/3 1659. Kompaniet ble oppløst 7/3 1659 idet Johan Nielsen utnevnes til major og løytnant Moses Hemperlin overføres til Stavangerske kompani under Ahasverus de Créqui dit la Roches kommando fra samme dag. Et nytt kompani fra Lista ble opprettet under kaptein Johan van der Meullen (1659-27/5 1660)

Ryfylkske kompani, under kaptein Gisbert de Tint (4/1 1659-27/5 1660) (de Tint ble dødelig såret under kampene ved Borge kirke i Østfold 6. februar 1660, og er død innen 16. august samme år)

Jederske kompani, under kaptein Andela Wüaerda (4/1 1659-27/5 1660)

Da Dale regiment ble oppløst i 1661, ble også det Raabyggelagske og det Telemarkse kompani overført til Vesterlenske regiment.

Fra utnevnelsen til major 24. november til 7. mars 1659 har Ahasverus de Créqui ingen offiserer under seg i Stavangerske kompani (eller 2. Ryfylkske kompani), men fra henholdsvis 7. mars og 10. mars 1659 finner vi løytnant Moses Hemperlin og fenrik Albert Libert i rullene. Løytnant Hemperlin så vi kom fra Johan Nilsens Listerske kompani.

Forsvaret av Østlandet. Ahasverus de Créqui kommer fra Rogaland

I Ola Foldøys bok om Jelsa i Suldal kommune kan vi få et lite innblikk i forberedelsene til Bjelkefeiden. Det står her at major de la Roche fikk ordre om å kalle inn sitt kompani - av Foldøy omtalt som det 2. Ryfylkske kompani - for å sendes østover til Oslo og Fredrikstad. Her sier Bjelke selv spesifikt "Fredrikstad og Halden" i sin selvbiografi - om enn i generelle ordelag og ikke om Ahasverus de Créqui dit la Roche spesielt.

Fra Jelsa, som Foldals bok omhandler, møtte 40 utskrevne soldater på samlingsplassen Kyrkhus i Årdal. Som niste hadde de med seg 1 tønne smør, 8 vett kjøtt, 6 vett ost og 1 pd. 9 spann mel til brød. Regnskapene vet å berette at det ble betalt 20 rd. for 40 kledes kabutser, 1 1/2 rd for tre par sko, 1 rd for to skjorter, 16 rd. for 16 tønner skipsøl, 4. rd. for 16 nye ølfat og 3 1/2 rd. for en tønne spekesild. Så her gikk det i øl, brød og spekesild på veien mot Østlandet.

13. september rykket den svenske general Harald Stake med 1200 ryttere og 275 fotfolk inn over grensen ved Enningdalen, og 16. september angrep de Halden. I byen var det omkring 300 øvde soldater og snaut 200 bevæpnede borgere. I løpet av dagen kom det forsterkninger, bl.a. noe kavalleri og et kompani fra Smaalenske regiment og et fra Vesterlenske, og Stake fant at han måtte oppgi dette første angrepet på Halden. Dagen etter trakk han over grensen til Bohuslen.

Bjelke går inn i Bohuslen

Bjelke ville nå gjenerobre Bohuslen. I oktober 1658 samlet han hovestyrken på rundt 4000 mann - ved Halden omkring 1900 mann - og hele Smaalenske samt deler av Vesterlenske og Dale var med. Omkring 500 mann ble avsatt til skjærgårdsflåten, og her fulgte fire kompanier fra Dale samt oberst Brochdorffs livkompani fra Vesterlenske med. Han var sjef for styrken som fulgte langs kysten etterhvert som hovedstyrken gikk frem over land.

26. oktober støtte nordmenn og svensker sammen ved Vettelands bro sør for Strømstad. Kampene var harde, men da Brochdorff falt svenskene i ryggen fra Dynekilen, trakk de seg unna. Svenskene ble forfulgt til mørket falt på, og dagen etter tok Bjelke et svensk kompani ved Svinesund.

19. november fortsatte fremrykningen, med skjærgårdsflåten som støttetropper langs kysten, men svenskene under general Stake fikk stadig forsterkninger samtidig som nordmennene var utsatt for sykdom. Bjelke finner det derfor klokest å trekke de norske styrkene tilbake, og 14. desember er de tilbake i Norge etter en marsj i dyp snø.

Ahasverus de Créqui deltar i kampene ved Halden

2. februar 1659 kommer så svenskenes store angrep. General Stake hadde samlet omkring 4500 mann, og Bjelke var parat til å møte dem ved Fredrikshald. 4. februar starter et stort og blodig slag omkring Halden, og byens nordlige deler går opp i brann. Under dette slaget skal Ahasverus de Créqui ha deltatt i kampene i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med ( Fredrikshalds historie ). I oberstløytnant Børre Reidar Gundersens bok om Agder Forsvarsdistrikt leser vi at kaptein Johan Nilsens Listerke kompani utmerket seg spesielt under kampene ved Halden 4. februar (s. 31), og Nilsen ble selv 7. mars 1659 forfremmet til major. Fra samme dag overføres Nilsens løytnant Moses Hemperlin fra det Listerske kompani til Ahasverus de Créqui dit la Roches Stavangerske kompani.

Også denne gangen måtte den svenske general Stake gi tapt. De svenske tapene er ikke kjent i detalj, men Bjelke oppgav at 306 døde ble etterlatt ved broen i Halden sentrum, og det er kjent at svenskene hadde ni falne offiserer. Norske tap var to offiserer falt, én tatt til fange, 33 underoffiserer og menige falt eller såret, og én tatt til fange.

I Fredrikshalds historie til 1720 står disse begivenhetene omtalt slik de er sitert tidligere i dette kapitlet - se "Tanker omkring hvor Ahasverus de Créqui dit la Rohce ble forfremmet".

Kampene ved Borge kirke 6. februar 1660

Høsten 1659 foretar Bjelke på ny et lengre tokt inn i Sverige, uten at det kom til kamp. Så, vinteren 1660, gjør Carl X Gustav et tredje og siste forsøk på å ta Norge. Under feltmarskalk Lars Kagg rykker en hær på 2800 kavalerister og 2000 infanterister inn i Norge.

Den 4. januar 1660 slår Bjelke med offiserer og ryttere leir i skogen ved Tune kirke, og samme dag kommer den svenske general Stake til Halden som settes under beleiring.

Den 3. februar hadde Vesterlenske regiment kontakt med en svensk kavalleristyrke på ca 300 mann ved Borge ( Gundersen , s. 32). Et stort slag ble utkjempet mellom Kagg og Bjelke ved Borge kirke den 6. februar 1660. Fire kompanier fra Vesterlenske stod ved Hunnebunnen, og her angrep Kagg fra sjøsiden og presset hardt på. To kompanier fra Smaalenske kom dem til unnsetning, andre angrep svenskene fra flankene, og etter omkring tre timers kamp trakk svenskene seg tilbake. Tapene er usikre på både norsk og svensk side, men svenskene skal ha mistet omkring 200 mann. Vesterlenske mistet en av sine kompanisjefer da kaptein Gisbert de Tint fra Ryfylkeske kompani ble dødelig såret.

Ved denne anledningen skal Ahasverus de Créqui ha stått med 250 mann i Fredrikstad ( Fredrikshalds historie ). Iht Gundersen skal Bjelke ha trukket de deler av styrkene som ikke var direkte involvert i forsvaret av Halden, heriblant Vesterlenske, bak Glomma og til Fredrikstad. Vesterlenske lå øst for Fredrikstad. Vi ser at fire kompanier fra Vesterlenske var direkte involvert i kampene ved Hunnebunnen, av totalt seks kompanier.

Det er små avstander det her dreier seg om, og ut fra kildene vi har sett så langt er det vanskelig å se om Ahasverus de Créquis kompani har vært direkte involvert på et bestemt sted. En nærmere undersøkelse av aktuelle kilder vil være av interesse. Bjelkes egen beskrivelse av slaget er inngående, og det er ikke tvil om at Vesterlenske regiment gjorde en stor innsats. Imildertid er de Créqui dit la Roche ikke nevnt ved navn, og vi kan derfor heller ikke plassere ham i terrenget ut fra Bjelkes beskrivelser.

Dette skulle bli det siste store slaget på norsk jord under 2. Carl Gustav-krig.

Carl X Gustav kom aldri til Oslo, slik målet var. Han døde i Gøteborg 13. februar 1660, og etter svenskekongens død slutter krigen. 27. mai signeres Freden i K