Alfred Magnus Nilsen-Nygaard

Far Alfred Magnus

Far, Alfred Magnus, var født i 1884, og var følgelig da jeg ble født i –29, 45 år gammel. De første inntrykk av ham var at han kanskje var noe svak fysisk. Han beveget seg ikke særlig raskt. Hans flegma var påtagelig, få ting opprørte ham, og han tok livet som det var. Før jeg ble født hadde han hatt noe tilbakeslag, giktfeber tror jeg det var. Han drev imidlertid sin klippfiskforretning godt. Vi hadde en relativt liten seilskøyte ca 20 meter lang, ”Anna”, som han drog til Lofoten med for å salte torsk. Tilholdsstedet var Hopen i Lofoten, like vest for Svolvær. Så kom han tilbake i påsketiden og dro til Evjen i Beiarn(den gang) nå tilhører Evjen Gildeskål. Det ligger like ved Kjelling men noe lengere inn i fjorden. Jeg var aldri med han på Lofoten, men derimot var jeg sammen med ham om sommeren når han tørket fisk på Evjen. Og jeg levde med på det livet. Som et kuriosium kan nevnes at den formann han hadde på Evjen var et grepa kvinnfolk.(Fra Laila, Marie var navnet)

I ”companiet” (Albert Nygaard & Co) hadde far ansvaret for driften av handelen og posten. Det drev han forstår jeg meget godt. Han var meget påpasselig og han var meget god med tall. Da mor ble ansatt som butikkbetjent på butikken falt far for henne, til tross for at han hadde fast følge med Mine, søster til onkel Ingvalds Dina og onkel Johans Julianne. Etter at de giftet seg i 1918, bodde de i en leilighet på toppen av butikken. Dette var i det lange løp uholdbart, og far ba om å få kjøpe et stykke på nedsiden av vegen vis a vis gården Nygaard.(Der Samvirkelaget senere fikk butikk, og der også Bjarne og Karen Anna før samvirkelaget bygde seg sitt hus. Egentlig meget ironisk å tenke på at de kunne selge til Samvirkelaget men ikke til far.) Dette gikk ikke tante Elvine med på. Om det kan ha vært noe intrigemakeri p.g.a. at far vraket Mine er uklart. Imidlertid var dette et så vidt hardt slag for far og mor at de bestemte seg for å flytte fra Nygaard. En tid hadde de i tankene å kjøpe en gård tilhørende Qvaleslekten(Også kalt Saura) på Helgeland, men enden på det hele ble at de flyttet til Bodø, hvor de kjøpte Prinsens gt. 38,(senere rundt 1950 ved at Prinsens gt. ble forlenget i Svenskebyen fikk huset nr. 138) og pusset denne opp til den gang en meget god standard. Denne gården kjøpte de av klokker Sund.

I Bodø drev far med fisk. Imidlertid på grunn av at far ikke hadde noen robust helse, var det at mor i 1931 startet skoforretningen i Storgaten. Nå har denne gården nr. 17, nabo til nåværende Trevarefabrikk(Bohus). Mer om dette senere imidlertid.

Under tørkingen av fisk på Evjen i 1938 fikk far hjerneslag, (blodpropp) og det ble sendt ens ærend en Saltenbåt til Evjen

Alfred Magnus forts.

for å hente ham. Han lå lenge og var lam, så vidt jeg husker på venstre side. Ellers hadde han mistet taleevnen.

Vi var slett ikke sikker på at han ville overleve, men gradvis ble han bedre, og mor og far reiste til Stockholm, for å få en spesialist-undersøkelse. Evnen til å gå bedret seg , og også taleevnen ble bedre, men slett ikke god. Han drev også med trening via et alfabetsett for å kunne kommunisere. Imidlertid ble han aldri skikkelig talefør, og han kunne bli skikkelig sint og lei seg dersom han ikke fant det riktige ord, men så skrev han det han ønsket. Når det gjaldt tallbehandling var han meget god. Følgelig hadde han etter han ble rammet av slag sin faste oppgave å hjelpe til med regnskapet i skobutikken. Dette holdt han på med inntil dagen før eller noen få dager før han døde i 1952.

Jeg kom far relativt nært, og forsøkte å hjelpe til. Mange episoder var det hvor jeg forsøkte å skjøte på taleevnen og kommunikasjonen.

På grunn av at far ikke lengere kunne dra til Lofoten ble den gamle seilskøyten solgt. Når det gjaldt denne skøyten så var det absolutt en del av mitt liv, og så ofte som mulig var jeg med om bord. Den lå vanligvis fortøyd på Rønvika, omtrent midt imellom nåværende Rapp Bomek og nåværende terminalkai.

Alt vever seg inn i hverandre etterhvert som jeg skriver, og hukommelsen bedrer seg også.

Skal jeg gi en mer kortfattet karakteristikk av far er det en mann med meget god forstand, ettertenksom og forståelsesfull. Han nøt også stor respekt hos alle som han kom i berøring med. Han hadde stor interesse for historie og hadde en hel del biografier over samtidige politikere på den europeiske scene.

Sist men ikke minst han var en familiemann. Jeg tror han ville likt MEde, og det var synd han aldri fikk møte henne. Han var moralsk i høyeste grad. Min fetter skipsmegler Johan Arntzen sa engang da han i Trondheim møtte en jente som jeg var litt sammen med at hun kunne stole på at i vår familien var det aldri noe tull med utroskap eller lignende. Higen etter status var ham fullstendig fremmed. Noen tillitsverv hadde han bl.a. i Sparebanken, men hans bankforbindelse var Nordlands Privatbank, nåværende Nordlandsbanken.