Anders Jensen Ganerød

Jeg Anders Jensen Ganerød ble født i 1790 på Ganerød i Idd. Ganerød tilhørte gården Rød og Statsråd Tank. Jeg ble døpt 7.3.1790. Mine foreldrene ble skrevt "Jens Syvertsen og Berthe Marie Enertsdatter". Faddere var "Jacob Erichsen og Christian Johan Wollum xxx, Kari Sivertsdatter - av og til også skrevet Cari Syvertsdatter, Mari Jensdatter og Mari Johannesdatter."

Jeg antar at Kari Sivertsdatter var min tante og at Jacob Erichsen muligens var min kommende svigerfar?

Jeg kom ved hjelp av statsråd Carsten Tank Statsråd Carsten Tank, til Rød herregård som eide Ganerød gård i lære hos den Skotskfødte mekaniker og maskinbygger (Mechanicus) John Wilson hvor jeg utdannet meg til "Mechanicus".

                                                             ***************************

I Norge var skotske maskinbyggere blant annet kjent for å bygge møller som kunne male havre til såkalt "Skotte-Meel". Det hendte også at de tok med seg møllestenene fra Skottland. Mange av skottene giftet seg med Norske jenter og slo seg ned i Norge for godt. Maskinmester John Wilson var visstnok født ca 1770 og hadde tidligere vært i Danmark før han kom til Norge. I Danmark hadde han rundt 1800 satt opp en tersketærskemaskine på Dronninggaard, til værket for at anlægge en fabrik for Agerdyrkningsmaskiner......... John Wilson forfærdiger Tærske- og andre til Ager- og Landbrug og Husholdning nyttige Maskiner. Fra Tid til Tid kommer de i Gang, ligesom deres Nytte bliver bekendt, og de Bestillinger, man har paa hans Arbejde, vidner at de får Bifald. Ved Opstilling af Tærskemaskine på Louiselund, Sydslesvig, (Carl af Hessen) Medalje. Landets Børn oplærer han i sin Kunst og i sit Arbejde og kun een af hans Medarbejdere, hans Landsmand, Thomas Watson, en ligeledes duelig Mand, er Fremmed. jfr Carl Christensen: Fredriksværk - En Dansk fabrikbys Historie fra 1826. Mulig denne profilen er hans: http://www.gracesguide.co.uk/John_Wilson_%281770-1850%29

                                                                ****************** Før eller etter dette traff jeg min kone Marie, hun var vokst opp seks kilometer unna meg - se bildet - og hennes far var antagelig en av mine faddere under dåpen og jeg vil tro at mine foreldre var gode bekjente av hennes foreldre. Hennes far arbeidet i følge: http://www.gulbrand.net/p3608.htm som skibsbygger på Fredrichshald/Halden. 

I 1814 fikk jeg som ferdig utdannet i oppdrag å reparere Statens Mølle i Kongsberg. Dette var et gjævt oppdrag, så jeg må været en god Mecanicus. Da denne møllen var ferdig fikk jeg driftsprivilegium, det vil si at jeg fik forvalte denne møllen videre på vegne av staten.

Jeg flyttet permanent til Kongsberg fra Fredrikshald med min kone - antagelig i slutten av 1816. Der giftet jeg meg den 26 januar 1817.

https://media.digitalarkivet.no/kb20051116020876 (Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1816-1839, s. 380-381, viede nr. 8).

Der bygget jeg også en mølle som jeg forpaktet nede ved elven på vegne av Kongsberg Sølvverk. Min sønn Jens Jacob ble født der senere i 1817. Jens Jacob var i løpet av sitt liv med om å forandre industrien i Akerselven i Oslo og trevareindustrien i Skandinavia. Han arbeidet sammen med H. Bjørneby i Fredrikstad og han sto bak Fredrikstad Mek. Verksted og Myrens Verksteder i Oslo.

Jeg fikk enda to barn i perioden frem til 1821 og bodde på Kongsberg frem til jeg ble ruinert av en flom i Lågen i august 1822, som ødela den møllen jeg forpaktet ved Kongsberg sølverk. Dermed forsvant også hele min eksistens.

Store deler av fabrikkanlegget ble også oversvømmet, og dette stoppet produksjonen i lengre tid.

Da flyttet jeg litt rundt, og bodde blant annet en periode i Moss før jeg til sist bosatte meg i Kristiania i 1827. Jeg bodde på Sagene da jeg døde i 1835. Frem til da hadde jeg lært mine barn mye av de jeg selv hadde lært av John Wilson mange år tidligere.

Mine barn - Andreas og Jens Jacob fortsatte i min tradisjon og bygget opp flere av Norges kjente mekaniske verksteder. Dette blant annet Myrens Mekaniske og Fredrikstad Mek. Verksted. Se deres profiler for mer informasjon.