Anders Petter Johannesen Kraft

Skrevet av Hendrik Anders Johannes Grendel

MIN SVENSKE BESTEFAR 1

BAKGRUNN

Denne fortellingen begynner erett før unuionsoppløsningen med Sverige. Noen husker kanskje den svenske TV serien "RASKEN" med Sven Wolter.. Han som vervet seg i hæren, fikk derfor utdelt et soldat torp, men måtte møte til militære øvelser. Fordi han var så rask, fikk han soldat torp navnet, Rasken. Denne ordningen med soldattorp var Sverige alene om, men det er ikke ulikt en husmannsplass der brukeren måtte jobbe hos storbonden for leie av plassen.Min oldefar Johansson opplevde samme reisa og fikk soldattorp navnet , Kraft. Denne fortellingen begynner noen tiår før unuionsoppløsningen med Sverige, med en av sønnene til soldat torparen , Kraft, Anders Kraft. Ander Kraft er min bestefar.

Jeg vet at levevilkår og oppvekstvilkår va stusselige med stor .fattigdom , men ganske lik for de fleste.  På landet var det storbonden som bestemte. I byene var det fabrikkeieren. Oscar Bråten skriver om livet i gråbeinsgårdene med glimt i øyet, men også så man forstår og ser for seg trange boforhold,  Det var barna som vokste opp på den tida som rekrutterte arbeiderbevegelsen uten høyere utdanning, sjøllærte politikerne som Bratteli og andre.

MIN SVENSKE BESTEFAR.

Først litt bakgrunn. Min Bestefar og bestemor kom som voksne fra Sverige ved årjundreskiftet 1900. Først til Berg ved Halden. Familien flystil Kloster gård ved Moss. På den tida var det en landbruksskole og bestefar var sveiser på gården. Han flyttet igjen, men nå til til Dillingøa ved Moss . der vokste min mor og hennes brødre opp. J eg har sett huset. Det var to etasjer i huset. Huset hadde ei lita stue, et kammers og kjøkken i hver i hver etasje. Det bodde to svenske familier i huset. I første etasje bodde min bestefar, bestemor og barna. I andre etasjen bodde også en svensk familie med mange barn. Brege var av "soldattorp" etter -kommere og hadde fått etternavn etter sine personlige egenskaper. Min bestefar Kraft og han i annen etasje Stärk. Bestemor hadde ei datter fra før og til sammen fikk bestefar og bestemor 6 sønner og ei datter med ett og to års mellomrom . Min mor var datteren. Det var et slit for bestemor og bestefar. De sparte penger der de kunne. . Plukket bær, sette egne poteter, hente vann, foret dyr og mye mer som jeg egentlig ikke har peiling på.

Skolen lå på Rødsbrua utenfor Moss. Først måtte de eldste barna spa opp torv,på skoledagene og antagelig hele dagen når det ikke var skole.. Det var skole annenhver dag. Småskole fra 1. til 4, klasse og storskole fra 4. klasse til 7. klasse. Da måtte de flytte for å gi plass til oppveksten av nye barn.Levevilkårenen var ikke blitt bedre i mellomkrigsårene. Arbeidsledigheten var stor. Min mor fikk hushjelp jobb i Nederland. Brødrene jobbet på anlegg og i skogen. Jeg tror min mor giftet seg i Amsterdam i 1936.

HVERDAGSLIV.

Min søster og jeg kom til verdem henholdsvis 1941 og 1943. Min far hadde et galleri i Amsterdam sentrum, men solgte det før krigen og var bankmann. Vi bodde i et pent strøk med nybygde leiligheter i utkanten av Amsterdam og kunne se bondegårder på den andre sida av kanalen som skilte by og land. På slutten av krigen var det streik i i den ubefridde delen av Nederland og tyskerne stopp all matvare transport der. Det blor husket som "De Hongerwinter 44/45". og er årsaken til at jeg ble kjent med "Min svenske Bestefar".

Alle av skandinavisk herkomst ble tatt hånd om svensk rødekors (tror jeg det var) som kjørte oss til sine respektive hjemland. Derfor kom vi til Norge sommeren 1945, for å spise oss opp og helbrede skjørbuk og andre feilernærings sjukdommer., Dette har jeg sikkert fortalt før, men repetisjon er jo kunnskapens mor. Dattera og halvsøstra til min mor , hadde giftet seg og flyttet til et småbruk i Onsøy- De jadde tatt med bestemor og bestefar som bodde o kårhuset på gården. Begge to var i 70 åra og det var ikke lett å prate med oss to hollandske barn. M en bestefar snakket ufortrødent på svensk og vi forsto hverken norsk elle svensk.

Men når bestefar hadde et ærende med hest og kjerre fikk vi være med og"hjelpe til" som å plukke opp en stor kvist, som bestefar hogg opp til ved.

Bestefar var glad i tyttebær og blåbær. Bestemor var glad i å lage saft og syltetøy for vinteren. Da hun skulle koke blåbæra til saft og syltetøy, var spannet halvtom På den tida var han ikke helt tunghørt, men hørte ikke uttrykkene og falsetstemmen til bestemor. Han så ubekymret opp mot himmelen. Det skal dog sies, han plukket to fulle spann dagen etter. Vår far kom også og sommeren gikk som en lek. Vi måtte reise hejm, men vi hadde lært litt norsk alle sammen.

Så gikk verden videre i Groenendaalstraat. Vi barn begynte på skolen . Jeg sparket fotball og søstera lekte med klinkekuler. Så sommeren 147 reiste vi til Norge på ferie og gledet oss til å møte vår norske familie.

Bestemor min mors mor Mathilde Kraft hadde gått bort 26. februar 1947 . Hun ble 76 år gammel. Bestefar var nå enkemann. En av sønnene - vår onkel Arthur, hadde kjøpt småbruket og bestefar fortsatte å bo der i kårsboligen og hjalp til så gody han kunne. Det var Bestemors datter Anna og hennes mann som skjøtte småbruket.

Sommeren 1947 var varm og tørr. Vi kom til Onsøy stasjon og bestefar ventet på oss med hest og kjerre. Min mor og vi barna skulle være i Norge en hel måned. Vår far skulle komme litt seinere. M n søstere og jeg var nå store nok til å studere norske boforhold på 40 tallet. Bortsett fra at det hadde bært krig, var ikke forskjellen stor til "førkrigstida. Nå var det morsomt å gå på utedassen- en toseter-. Det var nytt. På veggen hang bildet av Kong Håkon- og utenfor sitthullet lå spennende adspredelser foruten det man skulle gjøre der. Man kumme se på bilder i gamle utleste ukeblader.

Vi fikk være med bestefar og hente vann. Brønnen på gården var tørr og vann trengte både mennesker og dyr. Hver fag kjørte vi med hest oh kjerre til ei ile og hentet vann i et 50 liters melkespann. Bestefar holdt i tømmene og smattet på hesten. Det syntes vi var spennende. Bestefar snakket med oss. Vi kunne plukke opp noen norske ord, men svensk var for vanskelig. Vi smilte til han istedenfor å svare og han smilte godlynt tilbake. Bestefar spikket solide tresko til oss. De var litt annerledes enn de hollandske klumperne Han spikket tjukke såler og festet lærreimer på sålene De gikk vi mef hele sommeren. Det var også spennende å gå tur med han i skogen. Han alltid med seg øks og sag. Så han en tørrgran, ble den saget ned og hentet til gards dagen etter. Småkvister kastet han til side mens store tjukke kvister ble stablet pen til side og hentet dagen etter. Det var ved for vinteren.Spennende Vi visste bare om kull- og gassfyring.På disse skogsturene lærte vi bondesnytt. Bestefar ka en pekefinger på det ene neseboret og blåste ut i det andre neseboret. Sp gjorde han det samme med det andre neseboret. Vi barna gikk bak , hermet bestefar og tøffet oss. Menmin søster ble aldri gor på det blåsingea gjennom neseboret. Hun brukte lommetørkle og tilbke til Amsterdam . måtte jeg også bruke lommetøtkle. Bomdesnytt ble forbudt.

Vår far kom som avtalt og vi besøkte andre av familien. Noen i Skjeberg, noen i Sarpsborg og noen i Oslo. Plutselig var ferien slutt og vi sa adjø til onkel, tante, søskenbarn og bestefar. Daaag. Hvem kunne vel vite at Bestefar, hanskulle vi snart møtes igjen.