Anna Krukow

Av dei sju borna til Johan Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Dei busette seg i Ytre Kroken http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kroken_-_adelssete_og_kultu...

Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).[11] Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning.

Anne Johansdtr Kruckov Kroken. Her married name was Teiste Kroken. She married Jon Olavsen Teiste, son of Olav Teiste and Kirsten Jonsdtr Skak. She was born in 1519 at Kroken, Hafslo, Norway. She died in 1602 at Kroken, Hafslo, Norway.

http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Tord_Benkestok_i_Strand

Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) [rediger]

18. april 1502[18] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[19] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[20] Hennning Sollied[21] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til "Talgø".[22] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[23] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[24] hørte Torleif Benkestokk til på ”Langøen” – Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[25] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[26] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje – så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[27] mente at han bodde på Jordanger i Luster.

Kilde: Likpreken Teiste 1660