Bardo d.y. Fossan

Fossan

Den første kjente brukeren er Jon på «Fossen» som betalte 2 mark smør og 4 mark mel i leidang av gården i 1548. Dette er bare halvparten av hva gården senere stod i, så den er rimeligvis gjenryddet ganske kort tid før og ikke brakt i full hevd ennå i 1548. i 1557 het brukeren Gregers - et helt enestående navn i Selbu. Dessuten var det en dreng på gården, Ingbrigt, som svarte skipsskatt det året. I den neste kilden som navngir brukeren, i 1609, er brukeren Bård, i de følgende kildene også skrevet Bardo, men det er tydeligvis en og samme mann, som står som bruker en årrekke framover. Bardo-navnet kan vise slektsforbindelse til gamle Bardo Stamnes som levde i 1520. Når bygselen gikk over på sønnen er umulig å avgjøre sikkert. I 1645 blir Bardo skattlagt for kone, to sønner og to døtre. I 1644 er Bardo Bardosen Fossum, født mellom 1606 og 1616, registrert som soldat. Ventelig er det denne Bardo som er ført som husmann under gården - med hustru, men uten barn – i koppskatten i 1645. Bardo den eldre hadde også en datter Mali som ble gift til Stamnes, og en sønn Simen.

Bardo den yngre hadde antagelig overtatt bruket en tid før Titus Bülches manntall ble tatt opp i 1666, - kanskje fra først på 1660-tallet. Han hadde sønnen Jon Bardosen, f. 1661.

I Bardo den eldres tid hadde gården en husmann, Arn født ca. 1590, som i det minste holdt til her i en tjueårsperiode etter 1647. I 1658 bygslet Jon Olsen «Fossumb ødegaard som hans fader brugte.» Dette bruket, som var på bare Y4 øre, må ha vært en part - nærmest en husmannsplass - som var i særskilt bruk bare en ganske kort tid etter dette - faren kjenner vi ikke. Jon Olsen ble for øvrig dømt for leiermål med Anne Olsdt. samme år i 1658. De lovet å ekte hverandre og gjorde det nok også. Vi hører ikke mere om dem.