Berit Jonsdatter Lea

g. og æ. i Høyland, s. 255, nr. 23b

Tore og Berit bleiv i Stokkavatnet 18.04.1762 http://en.wikipedia.org/wiki/Stokkavatnet_(Forus%29

Historien om hvordan de døde kan leses i Tollak Bergsons kjærlighetshistorie som er fortalt av Teodor Stokka i Rogaland Historielags årsskrift 1921 og av Ola Aurenes i "Det eldste Sandnes" s122-128.

Ei kjærleikssoge om Tollak og fyste kona hans er fortalt av Teodor Stokka i Rogaland Historielags årsskrift 1921 og av Ola Aurenes i "Det eldste Sandnes" s122-128.

"Det eldste Sandnes" s122-128.

Tollak Bergsons kjærlighetshistorie.

Omkring 1745 flyttet et ektepar fra gården Riska til Sandnesstranden. Det var Berg Tollakson og Anna Gabrielsdatter, begge 55 år. De hadde tre døtre og en sønn og bodde i bakken overfor jernbanestasjonen, på <<Bergastykket>> eller senere <<Alsnesstykket>>.

Der er ikke så meget å si om Berg Tollakson og hans hustru. Men da noen av deres efterkommere var knyttet til Sandnes og Høyland, og da de tilhørte en ætt, som ellers teller flere fremragende personer, skal jeg i korte trekk gi denne ætts -Langhusættenes- historie. På Langhus i Heskestad finner vi Berg Kristenson i tiden 1645-1675. Han var gift tre ganger og hadde ikke mindre enn 12 barn. Så vidt vi kan skjønne var allesammen gifte, så det er en veldig slekt som nedstammer fra Berg Kristenson Langhus. Av de 12 barn bodde de 8 i Heskestad eller nærmeste omkrets, 2 var bosatt i Rennesøy prestegjeld, 1 i Stavanger og 1 i Riska. Det er bare Riskalinjen vi her skal se litt nærmere på.

Tollak Bergson var født 1655 og var antagelig av farens annet ekteskap; morens navn kjenner vi ikke. Vi finner ham på Riska i 1688; han blev gift med Helge Riskas datter Marit og overtok en part av Riska-gården. Her døde han 1735 og Marit i 1749. De hadde 3 barn, sønnen Berg og døtrene Anna og Siri. Den siste var gift med enkemannen Bjørn Rasmussen Riska. Anna var gift med Lars Gabrielson Dale; deres sønn Tollak kom til Bore i Klepp, og blandt deres efterkommere er bonden legpredikant Daniel Schive Bore, oppfinneren Torkel Lende og brødrene Eivind og Petter Hognestad.

Berg Tollakson var født 1691. Han giftet sig i 1719 med Anna Gabrielsdatter Dale, født 1692, Lars Gabrielsens søster, og overtok gården på Riska. Han blev ved gården til omkring 1750, antagelig straks efter morens død; da flyttet han til Sandnes og bosatte sig der. Her døde han straks før nyttår 1764 og enken døde i slutten av januar 1771. Berg Tollakson og Anna Gabrielsdatter hadde 4 barn: Marta, Berit, Guri og Tollak. Marta Bergsdatter var født 1720 og blev gift 4 november 1754 med Peder Monsson Folkvord, født 1725, sønn av Mons Pederson Stokka og Ingeborg Jonsdatter Folkvord. De bodde først en kort tid på Folkvord, senere på Engelsvåg i Klepp.

Berit Bergsdatter var født 1727 og blev gift 14 januar 1750 med Jon Knutson. De bodde på Øvre Øksnevad i Klepp.

Guri Bergsdatter var født 1730 og giftet sig 24 juni 1763 med Erik Tolleivson Sandnes; det er visst ham som også tildels kalles Erik Haranger. De blev boende på Sandnes. Blandt deres barn var Ingeborg, gift med Knud Jakobsen av Nedstrand, og Anna gift med Ola Larsson Leikvang. Guri Bergsdatter døde 1791.

Tollak Bergson var født 1732. Over hans liv lyser et skjær av romantikk. Hans kjærlighistorie har nok vært fortalt før, men jeg tror allikevel det går an å ta den med her. Jeg bygger det efterfølgende for det meste på Teodor Stokkas gjengivelse av tradisjonen (i Rogalands Historielags årshefte for 1921), støttet og korrigert av de opplysninger som kirkebøkene kan gi.

På Stokka bodde bonden Asbjørn Erikson fra Røyneberg. Hans kone Inger Pedersdatter fra Stokka var forlengst død. Selv var han gammel og skral og vilde gjerne se sine døtre vel forsørget og gården over i hender, som hadde makt og vilje til å styre den.

Der hadde vært 5 døtre hos Asbjørn Stokka.

Den eldste, Kirsti, hadde giftet sig med en eldre mann på Stokka, Mikkel Eilivson, og da denne døde tidlig, fikk hun sig en ung mann på den andre siden av Stokkavannet (nå Forus industriområde.), Tore Torson Gauteset.

Anna giftet sig med enkemannen Erik Rasmusson på Røyneberg, og nylig var den nestyngste, Berit, også gift med en enkemann, Jon Torson Røyneberg,

Tore Gautesets eldre bror. Nu var det bare Inger og Marta tilbake. Den siste var jo ennu så ung, bare 18 år, så det hastet ikke. Men Inger hadde fyllt sine 27 år, og hun var en staut jente, som ikke manglet friere, så det var nok best at hun kom sig i ro og fikk noe å stelle med på sin egen gård liksom sine søstre.

Asbjørn var glad for at der hadde meldt sig en særdeles høvelig frier. Det var Kristofer Gauteset, en eldre halvbror til Jon og Tore. Kristofer var eldste sønn av Tore Kristoferson fra Lura og hans første hustru Siri Hansdatter Gauteset.

Tore Gauteset var nok ikke ennu til sinns å oppgi gården, men Kristofer kunde da få bygsle Stokka inntil videre iallefall.

Nu gikk det her som det så ofte har gått: fars og datters interesse lå ikke i samme leid. Inger hadde funnet sig en hjertenskjær i Tollak Bergson på Sandnes og vilde helst ikke se til den siden Kristofer gikk, om han gjorde sig aldri så lekker.

Men så tok Asbjørn affære. Denne fattiggutten på Sandnes hadde jo intet å by henne. Hvis hun giftet sig med Kristofer straks, så kunde de med en gang få overta hans bruk på Stokka. Men giftet hun sig med Tollak, så var der ikke en bete av Stokkajorden å få, det skulde han være mann for.

Inger har rimeligvis ikke vært av den sterke type, som kunde trosse en fars myndighet. Hun måtte gi avkall på sin elskede Tollak, så hårdt det enn var.

Og Asbjørn lot ikke gresset gro under føttene. Han ordnet med opsielse av bygselen og dens overførelse til Kristofer.

Den 14. april 1762 skulde presten Lund i hjemmet på Stokka foreta den bindende trolovelseshandlingen.

Og samtidig vilde Asbjørn feire dagen med et kalas, så det skulde spørres viden om.

Ja -vide blev dagens hendinger spurt, men ikke slik Asbjørn hadde tenkt sig.

Fra Gautesetstranden stakk en båt ut på Stokkavannet med 6 personer.

Det var Kristofer, hans far og stemor, hans halvbror Jon Røyneberg samt en ung gutt Ola Stokka og mannen Anders Lura; de skulde alle til Stokka for å feire Kristofers festerøl. De hadde så vidt satt fra land, da en hund kom svømmende efter. Anders Lura tok den inn i båten, men ved bevegelsene krenget båten over til den annen side og kantret og alle kom i vannet. Sannsynligvis var ingen svømmedyktig, undtatt måskje Jon Røyneberg, som hadde fått klamret sig fast til båthvelvet og også fått tak i sin far og sin mor. Men taket glapp, da båten atter gikk rundt. Jon var dog så heldig atter å komme op på hvelvet, men nu var alle de andre gått under og kom ikke op igjen. Bare Jon blev berget.

Fra Stokkasiden hadde man vært vidne til det spill av skjebnen, som skulde legge sig så helt på tvers for Asbjørns vilje og ønsker.

Om Inger sies det, at hun, da ulykken var skjedd, kastet ringen langt uti vannet. Var det av fortvilelse over det skjedde, eller av glede over den frihet, som nu så plutselig åpnet sig for henne? Ingen vet det.

Men for Asbjørn må hendingen ha fortonet sig som et vink fra høiere styrelse:

Kjemp ikke mot livets lov! Han gav straks kjøp og gikk med på brukets overdragelse til Tollak.

Denne overdragelse var allerede godkjent av prost Kamstrup den 27. juli på embedets vegne - gården var nemlig benefisert Domkirkens sogneprest -; den 19. august blev Inger og Tollak trolovet og den 11. oktober stod bryllupet.

Som kaveringsmenn hadde de Tollaks søskenbarn Tollak Bore og Ingers svoger Tore Stokka, bror av Tollaks avdøde medbeiler.

I de henved 13 år de kom til å leve sammen - hun døde i 1775 - fødte Inger 6 barn, men bare de to eldste, Inger og Anna, oppkalt efter mormoren og farmoren, kom til å leve.

Inger blev gift med Knud Olson Stangeland; deres sønn bakermester Ole Knudson Stangeland var sorenskriver Ole Wettelands morfar.

Anna giftet seg med Govert Olson Dahl, baker i Stavanger.

Tollaks annen hustru Anna var datter av Jon Røyneberg fra Gauteset, og med henne hadde han sønnen Jon og døtrene Inger, Olaug og Berte. Jon var gift med Elisabet Samuelsdatter Gauteset og bodde på Stokka. Inger var gift med Tjøl Nilsson Lura; om hans ætt finnes opplysninger under <<Frost-ætten fra Folkvord>>.

Olaug var gift med enkemannen Peder Olson Folkvord. Berte, den yngste, vet jeg ikke noe om.

Tollak Stokka var en ansett mann i bygden og var prestens medhjelper i flere år. Han døde mellom jul og nyttår 1800, og enken Anna Jonsdatter blev bortrevet av en smittsom sykdom i februar 1804.