Bernhard Johan Sørbøe

Bernhard hadde en vanskelig oppvekst, hans mor døde tidlig og han hadde alltid et dårlig forhold til sin strenge og sterkt religiøse far. Flere ganger under oppveksten rømte han hjemmefra og oppholdt seg ofte hos foreldrene til Theodor Halvorsen (Theodor ble senere gift med hans søster, Ruth).

Han giftet seg med Anna og de fikk etterhvert 7 barn. Bernhard slet med å forsørge familien og arbeidet som snekker og fisker. Han hadde egne fiskebåter og var bl.a. med sin svigerfar til New York for å arbeide på skyskraperne der. Det blir fortalt at han arbeidet i et arkitektteam og hadde med seg arkitekttegninger på en av sine reiser hjem. Disse ble brent av Anna etter at han ble meldt savnet.

Det var vanskelige tider på slutten av 1920 årene, og på en av sine turer til Statene, valgte han, ukjent av hvilken grunn, ikke å reise hjem. Barna vokste opp i den tro at faren hadde omkommet på sjøen. Han skulle være på vei hjem til Norge med kjolestoff til konfirmasjonskjole til tvillingen, da skipet gikk ned “med mann og mus”.

Bernhard bosatte seg først i Newark, utenfor New York. Vi finner ham i folketellingen av 1930 hvor han er oppført som leieboer hos Marie Cashill og hennes sønn William. Bernhard og Marie ble samboere. Allerede som ung kvinne var Marie forkrøplet av leddgikt, og Berni tok vare på og stelte henne resten av hans liv. Det var nok også på grunn av leddgikten hennes, at de etter noen år flyttet til varmen i Madeira Beach i Florida.

Med årene ble William gift og fikk barn, som i en stor del av deres barndom, trodde “Gramps” eller Bernie, var deres riktige bestefar. De forteller om en snill og vittig men også litt brysk bestefar som kunne skjære ansikter ut av kokosnøttskall, lage flaskeskip og som elsket å ta “barnebarna” med på fisketur.

Da Bernhard Sørbøe døde i 1961, kunne man bl.a. lese i nekrologen i St. Petersburg Times Newspaper:

“Han kom til Florida fra Newark, NJ for 14 år siden. Medlem av Syvende Dags Adventist kirke og medlem av “United Brotherhood of Carpenters and Joiners". Ingen kjente etterkommere.”

I november 2010 fikk Bernhards etterkommere i Norge kontakt med et av Marie Cashills barnebarn og slik har vi fått historien.