Christen Christensen

GEDCOM Note

Trolovet 9.2.1789. Kausjonister: Jørgen Mathisen og Halvor Sørensen. Han sies å være Lars Eriksens stesønn i skiftet etter Lars 1791. Altså er han Tores sønn av første ekteskap, slik det også står i folketellingen 1801. Samme sted står det at hans kone Mari Larsdatter er datter av Tore Fredriksdatter av 2. ekteskap, men dette er helt åpenbart feil. Hun forekommer heller ikke i skiftet etter Lars Eriksen. 1801 - Brevik under Thorsø. Fikk et dødfødt barn i 1803, anmeldt til presten 14. desember. Begravelsen KAN være 14. mars. Det står bare den 14de i krkboka.

De behold sannsynligvis den gamle plassen som hans mor hadde hatt. Mari giftet seg igjen med Iver Sørensen Munch. Axel Coldevin forteller i sin bok Norske Storgårder 1, om et forhold mellom den yngste datteren til generalløytnant Knud Gyldenstjerne von Sehested som eide både Nes og Thorsø på 1700-tallet, og en underoffiser som resulterte i en liten gutt. Datteren het Magdalene Sibylle, som i tradisjonen kalles Adeline. I 1858 ble hun gift med Nils Werenschiold til Sanne og Kjølberg. Hun ble begravet den 26. august 1759. Thore Fredriksdatter Kvernebauen skal iflg. tradisjonen ha fått en stor pengesum for å ta seg av gutten. Hun giftet seg i 1754 med Lars Brevik og flyttet dit. Christen vokste opp der, giftet seg og overtok Brevik etter sin . (Etter Ottar Stordahls artikkel i Runar 1993).

Fantekjerringene på Brevik Det var i den tiden gamle Lars Monken gikk på Brevik som en kulting og arbeidet – og det er mye over hundre år siden nå – at det en dag kom to fantekjerringer til gårds og ba om mjølk. Det var et par sånne som fór land og strand rundt og tigde, og kona på Brevik hadde vel ikke nettopp noen lyst til å ha noe med dem å gjøre. Hun svarte som sant var, at de ingen mjølk hadde, for begge kuene sto borte. sa kjerringene, Og dermed forsvant de. Men da gårdsfolkene litt etter kom inn i fjøset, sto begge kuene der med kalvene kastet. Da skjønte folk at det måtte ha vært trollkjerringer som hadde vært inne på gården, og at de nok hadde brukt ildebrand på kuene. (Fra ÙCSagn fra Østfold, av Knut Engebretsen og Erling Johansen).