Christen Knudsen

Christen Knudsne (III) f.1813 på Saltrød. Allerede i 1827 tok han sin første hyre på et skip, i 1835 tok han navigasjonseksamen i Kristiansand, og i 1836-37 var han på sildefiske. Han ble styrmann og båtsmann på flere skip. Sin første skipspart kjøpte han i 1841 i et skip der han også var skipper. Samme år tok han borgerskap som skipper i Arendal. Etterhvert kjøpte han parter i flere skip der han selv var skipper. Han startet skipsverft i 1851 ved Saltrød og fikk der bygd flere seilskip som han eide sammen med andre (partrederi) eller alene. Blant annet på grunn av Krimkrigen oppnådde han gode frakter til skipene og god fortjeneste. For å kunne utvide virksomheten kjøpte han i 1854 den store eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Med sitt skip «Reform» seilte han dit i 1855 med hele sin familie. På Frednes bygde han flere seilskip som han eide helt eller delvis, han solgte og kjøpte skip, samt sørget for frakter til og drift av skipene. I 1873 var han eier av 16 skip og skipsparter. Han var blant de første som fikk skipene klassifisert av Det Norske Veritas. Etterhvert overdro han skipene til sine barn, sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen fortsatte farens rederi, og Christen Knudsen trådte ut av virksomheten.

Christen Knudsen var med og stiftet Arendals Søforsikringsselskab som han hadde agenturet for i Porsgrunn, og han var med på å opprette Den Østlandske Skibsassuranceforening.

Christen Knudsen kjøpte eiendommer som grenset til Frednes, og fikk der oppført huset Øvre Frednes som han og familien flyttet til i 1862. Han solgte i 1863 gården Saltrød til sin svoger John Aanonsen.

Christen Knudsen var en typisk selvlært, nevenyttig sjømann for sin tid, og han kunne bl.a. selv skjære til seilduk til skip, slik at han ikke trengte seilmaker. Han lærte seg flytende engelsk og fransk på sine mange reiser. Både på Saltrød og i Porsgrunn holdt han nær forbindelse til mange slektninger som bl.a. fikk hyre på skipene - noen også som skippere og partredere.

Christen Knudsen ga mange pengebidrag til skoler, kirker og misjonen både i Arendalsområdet og Grenlandsområdet. Videre bekostet han et veilanlegg og opprettet legater til «trengende huseiere» og til sin egen familie. Han etterlot seg en stor formue og testamenterte penger til bl.a. «Diakonisseanstalten i Kristiania» , «Husflidsskole i Klevstrand», kapell i Langangen m.m.

Christen Knudsen var eneste barn til bonde Knud Christensen (1775-1858), Saltrød, gift med Elen Paulsen (død 1851). Forfedrene til Christen Knudsen var bønder på Saltrød tilbake til 1600-tallet.

Christen Knudsen ble i 1836 gift med Guro Aadnesdatter (med navnet fordansket til Gurine Aanonsen) (1808-1900) fra Vikstøl gård, Lislevann, Vegusdal i Setesdal. Hennes slekt var bønder der i mange generasjoner bakover.

Blant Christen og Guros barn var sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen, samt datteren Serine gift med skipsreder Johan Jeremiassen, Porsgrunn. Sønnene var skipsredere og politikere: Jørgen stortingsrepresentant (H) og odelstingspresident i 1906, mens Gunnar ble stortingsrepresentant (V), statsråd og senere statsminister. Både sønnene og Serine har mange etterkommere idag.