Edvard Christoffer Stenersen

Christiania Bryggeri

"I 1855 er et betydelig ølbryggeri anlagt, fra hvilket udsalget først er begynt i indeværende aar", kan man lese i amtmannens beretning fra 1850-60. Inneværende år var 1856, og Maridalsveien 3 var tilholdsstedet. Interessentene bak var fire herrer, alle fra Hedemarken. Selskapets disponent og første bryggerimester var cand. theol. (!) Edvard Stenersen fra Tveten i Østre Aker i Groruddalen hvor gårdsbrenneriet for øvrig fortsatt står.

På Næsers kart fra 1859 kjenner vi klart igjen bebyggelsen på hjørnet Maridalsveien/Møllerveien. Ut fra amtmannens beskrivelse, ble den sannsynligvis reist i 1855. Samme kart viser et kvartal med åpne bakker mot Brenneribakken - hvor det på den andre siden fantes "Farveri, Væveri og Brænderi". Veveriet kan være det den store gründeren Halvor Schou anla før han flyttet til Sagene og bygget Hjula.

Modernisering og ekspansjon

Christiania Bryggeri opplevde etter hvert en kraftig ekspansjon med eksport av øl verden rundt. Bryggeriet vant en rekke priser på de store internasjonale utstillinger, blant annet i København i 1872, Wien i 1873, Philadelphia i 1876 og i Paris i 1878 og -79.

Bryggeriet opprettet filialer i London, Australia, Sydamerika og "Ostindien", men den store verdenseksporten kuliminerte etter krigen mellom Frankrike og Tyskland i 1870- og 1880-årene da importen av øl ble stanset, og konkurransen med utenlandske bryggerier hadde hardnet til. Innføringen av fordyrende maltskatt og tap av eksportmarkeder var nok hovedårsaken til at bedriften måtte legge om produksjonen og effektivisere. Omsetningen ble gradvis konsentrert om innenlandsmarkedet.

Vi kan regne 1890-årene som en vesentlig investerings- og byggeperiode i Maridalsveien 3, med tilbygginger og moderniseringer. Det ble anlagt "koldluftsmaskiner" i gjær- og lagerlokalene, eget laboratorium og propageringsanstalt for rendyrking av gjær.

Bryggeriet hadde tidligere hatt deler av driften på Grünerløkka. Nå kjøpte bedriften opp hele kvartalet mellom Maridalsveien, Møllergata, Brenneriveien og Møllerveien, og fra 1889 ble driften konsentrert hit.

De enkelte bygningene

Bygningen hvor Byantikvaren har sine kontorer, er det gamle malteriet fra 1886. Her spirte kornet til malt i de to nederste etasjene. Maltet ble tørket i "køllene" ut mot Brenneriveien. De står der delvis intakt fra opprinnelsen i 1886 med prektige hvelvrom.

Resten av lokalene i de øvrige etasjene ble benyttet til maltlager.

Eksteriøret knytter seg i hovedsak til den tradisjonelle industriarkitekturen fra annen halvdel av 1800-årene, men har i de mest opprinnelige partiene et tyngre preg som skyldes at den i hovedsak hadde lagerfunksjoner.

Den lange bygningen langs Maridalsveien, var Bryggeriets hjerte. Dette var selve bryggeribygningen. Utvendig finner vi klare trekk av sen 1800-talls arkitektur, innvendig er det ikke mange sporene tilbake. Støpejernssøylene i laboratoriene er kanskje det tydeligste.

Vegg i vegg med hovedbygningen ligger den grønnmalte direktørboligen som også er fra 1800-årene. Den samme løsningen finner vi på Ringnes bryggerier, hvor direktørboligen ligger kloss opp i bryggeriet. Hvilket ikke skulle forundre noen, da brødrene Ringnes i mange år gikk i lære på Christiania Bryggeri under Edvard Stenersen.

Før de startet sitt eget bryggeri var Amund og Ellef Ringes henholdsvis formann og kontorist hos ølbrygger Edvard Stenersen (Christiania Bryggeri) i Møllergaten. Midt på 1870-tallet var Amund bryggerimester hos Christiania Bryggeri, mens Ellef var handelsfullmektig samme sted.