Edvard Hagerup

Edvard Hagerup (1781-1853) embetsmann og politiker.

Foreldre: Biskop Eiler Hagerup født Kongel (1718–89) og Edvardine Magdalene Margrethe Christie (1755–1830). Gift 12.7.1808 på Damsgård ved Bergen med Ingeborg Benedicte Janson (3.12.1786–6.12.1849), datter av kjøpmann, hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822) og Christiane Benedicte Krohn (1762–88). Søstersønn av Werner Hosewinckel Christie (1746–1822); fetter av Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849); farfar til Nina Hagerup (1845–1935; se Nina Grieg); morfar til Edvard Grieg (1843–1907), Edvard Hagerup Bull (1855–1938), Schak August Steenberg Bull (1858–1956; se NBL1, bd. 2) og Henrik Janson Bull (1859–1943).

Edvard Hagerup var etter tur amtmann i begge Bergenhus-amtene og stiftamtmann i Bergen, og han representerte hjembyen på Stortinget i flere perioder. Som embetsmann og politiker nøt han stor anerkjennelse og respekt, og hans menneskelige egenskaper gjorde ham svært avholdt i det bergenske bysamfunn.

Hagerup ble dimittert fra Bergens katedralskole 1797, studerte deretter jus ved universitetet i København og tok embetseksamen 1802 og den praktisk-juridiske prøve 1805. Etter tre år som volontør ved Bergens stiftskontor ble han rådstueskriver i byen 1807 og assessor i stiftsoverretten samme sted 1815. Han ble amtmann i Nordre Bergenhus 1822, i Søndre Bergenhus 1831 og stiftamtmann i Bergen stiftamt 1834; det sistnevnte embetet innehadde han til 1852.

Hagerup var førsterepresentant for Bergen på det overordentlige Storting oktober–november 1814 og stemte som de andre bergensrepresentantene mot unionen med Sverige. Han var senere stortingssuppleant 1818, 1821 og 1833 og fast representant 1824, 1827 og 1828. Under stortingssamlingen 1824 var han visepresident i Lagtinget og president samme sted 1827 og 1828. Han var også president i riksrettssaken 1827 mot finansminister Jonas Collett. 1836 avslo han en oppfordring om å tre inn i regjeringen.

Hagerup var medlem i Det Nyttige Selskab fra 1811, og 1825 satt han i komiteen som skulle utarbeide lover, ruteplan m.m. for byens første dampdrevne passasjerskip, Oscar, som ble satt inn i rute Bergen–Christiania 1827. Han var styremedlem i bergensavdelingen av Norges Bank fra 1832 og i Landhusholdningsselskabet for Bergens By og Stift 1831–48. Han etterlot seg et legat som bl.a. tilgodeså Det Nyttige Selskab, Bergens Kunstforening, Nygaards Parkselskab og Bergens Teaters Pensionsfond.

Hagerup var medlem av foreningen Quodlibet gjennom hele dens levetid 1813–36. Dette var en akademisk venneklubb, stiftet av Hagerups fetter, stortingspresident W. F. K. Christie, nærmest som en fortsettelse av Det Norske Selskab i København. Blant de 9 medlemmene fra starten var overlærer Lyder Sagen, statsråd Peter Motzfeldt og sogneprest Jonas Rein.

Den sosiale posisjon som stiftamtmannsembetet gav Hagerup i byen og stiftet, ble forsterket gjennom hans ekteskap 1808 med Ingeborg Benedicte Janson, som knyttet ham til tre av byens rikeste slekter – Janson, Krohn og Danckertsen. Hagerups vordende hustru arvet 1805 gårdene Haukeland og Landås med en rekke underliggende gårder. Disse gikk gjennom ekteskapet over til Hagerup, sammen med penger og andre eiendommer til en samlet verdi av 217 000 spesidaler. Av svigerfaren kjøpte han 1809 Stiftsgården, en av byens første barokkbygninger (oppført 1704–05) og byens fornemste og vakreste bygård, som på 1700-tallet hadde vært bolig for 7 av hans forgjengere som stiftamtmenn. I Hagerups eiertid ble det gjennomført omfattende ombygging, som gav bygningen dens nåværende interiør. Siden hans tid har huset også gått under betegnelsen Hagerupgården.

Edvard Hagerup ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden 1815, fikk kommandørkorset 1829 og storkors 1844, og 1849 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden. Hagerup døde i Bergen 1853 og ble begravd på St. Jakobs kirkegård.

Verker

Etterlatte papirer

• En del av Hagerups brev (til W. F. K. Christie) og dagboksopptegnelser er trykt i L. L. Daae: Breve fra Danske og Norske, København 1876, s. 320–369

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Edvard Hagerup
• English Wikipedia: Edvard Hagerup
• ancestry.com: Edvard Eilertsen Hagerup
• Norsk Wikipedia: Embedsmann
• Biografi i NFL, bd. 2, 1888
• S. Elvius: Familien Hagerup, København 1902
• H. Janson: “2det tillæg til Damsgaards beskrivelse og Familien Hagerup”, i BHFS 16, 1910
• biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
• A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
• d.s.: “Om Quodlibet i Bergen og dets historie fra selskapets stiftelse i 1813 til dets ophør i 1836”, i BHFS 46, 1940
• K. L. Espelid: Til Medborgernes sande Vel. Det Nyttige Selskab 1774–1974, Bergen 1975

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

• Maleri (brystbilde) av Fritz Jensen, 1850; p.e.; gjengitt i Delphin Amundsen, 1947, s. 2