Eiliv Torgautsson Smør, på Evje

Ifølge Are S. Gustavsen finnes det ikke gode nok bevis for at han var sønn av Torgaut Jonsson Smør. Denne koblingen mener han er laget på grunnlag av navnelikhet og våpenmerke.

Kilde: http://forum.arkivverket.no/topic/126702-41221-jon-ragnvaldsen-smoe...

http://www.nermo.org/slekt/d0056/g0000097.html#I12654

• RESIDENCE: Nevnt 1388-1422. Barn: Jon og Gjertrud
• BIRTH: på Evje

  ---

Biography

Vepner. Riksråd. Død etter 1422. Hans far var Torgaut Jonsen [Sm%C3%B8r], nevnt fra 1350, død ca. 1375. Eiliv nevnes mellom 1392 og 1402. Han førte også «leopardhode under sparre». Eiliv kan ikke være født i Torgauts ekteskap med Gjertrud.

Han var gift med Gunhild Agmundsdatter [Bolt]. De hadde sønnen Jon på Eie, gift med Margrete Torgardsdatter, døde ca. 1471.

(Utdrag fra Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid»).

I Danmarks Nasjonalmuseum har det vært oppbevart et flott utstyrt drikkehorn (DNM 10538) som etter en oppskrift fra 1696 skal ha tilhørt erkebiskop Aslak Bolt. Hva den tradisjonen er verd, skal drøftes nedenfor. Det som her er interessant, er at hornet er utstyrt med et munningsbeslag i forgylt sølv og prydet med tre graverte skjold med våpenmerker som er velkjente i norsk middelalderheraldikk. Slike drikkehorn synes å ha vært populære hos adelen i Norge, og vi kjenner andre eksempler på tilsvarende utstyrte horn i museene.

   Munningsbeslaget viser fra venstre et skjold med oksehode i rosenkrans, dvs. samme våpenmerke som ble ført av Herr Lodvik Eivindsen og hans brorsønn Herr Olav Haakonsen, videre et skjold med leopardhode under sparre, dvs. det våpenmerke som er blitt tillagt den såkalte Smør-ætten, og endelig et delt skjold med en halv lilje fast på delingen i første felt og to sparrer i det annet. Dette er Bolt-ættens våpenmerke, og det er vel grunnen til at drikkehornet har vært satt i forbindelse med erkebiskop Aslak Bolt. Som kjent tilhørte erkebiskopen Bolt-ætten på morssiden, mens faren var av ætten Rømer. Aslak Bolt fører da også Rømer-ættens våpenmerke, nemlig en halv lilje fast på delingen i første felt og to tverrbjelker i annet. Heraldisk sett er det derfor ingenting som knytter erkebiskopen til drikkehornet.

   På stilistisk grunnlag er det ikke noe i veien for å datere hornet til tiden omkring 1400. Man kan tenke seg at hornet er prydet med munningsbeslag og våpenmerker av en eier til minne om en eller annen konkret begivenhet, f. eks. i ætten, og at våpenmerkene har vært ført av eieren og personer han har vært i frendskap eller mågskap med. Spørsmålet er nå om det lar seg påvise en slik slektsmessig konstellasjon omkring år 1400 og som kan knyttes til våpenmerkene og hornet. Det ligger da nær å tenke på Bergsvein-døtrenes ektefeller Herr Haakon Eivindsen og Herr Agmund Berdorsen [Bolt]. Vi kjenner ikke til at disse to var beslektet med menn som førte leopardhodet under sparren, men det er likevel en forbindelse. Fehirden Torgaut Jonsen som er nevnt slik i 1350 og døde i 1375, var gift med Gjertrud Guttormsdatter, altså moster til Bergsvein-døtrene Elin og Gunhild. I ekteskapet med Gjertrud hadde Torgaut datteren Ulvhild som var gift med sysselmannen over Eiker, Modum og Tverrdalene, Benkt Nikolassen, og i hvert fall levde til ca. 1410. Benkt Nikolassen og sønnene i ekteskapet med Ulvhild, Guttorm og Torgaut samt deres søster Ingebjørg førte samme merke som faren, nemlig en bøyd, vel egentlig væpnet, arm (feilaktig tolket som en bjørnelabb).

   Nå hadde Torgaut med en annen kvinne en sønn, nemlig vepneren Eiliv Torgautson som, slik yngre godsforhold og kilder viser, må ha vært gift med en datter til Herr Agmund Berdorsen i et tidligere ekteskap. Foruten denne datteren, som også het Gunhild, det samme som navnet til Herr Agmunds annen ektefelle, var det en datter til i dette ekteskapet, en Gjertrud som ble gift med vepneren Peder Ulvsen til Ervalla, sønn til den norske ridder og riksråd Ulv Jonsen som var stamfar til denne svenske grenen av Sørum-ætten. Ekteparet Gjertrud og Peders gravsten, prydet med deres våpenskjold, finnes forøvrig den dag i dag i Vadstena klosterkirke.

   Vi kan nå tenke oss at hornets heraldiske utsmykning har sitt opphav i den konstellasjon som bestod mellom Agmund Berdorsen, Haakon Eivindsen og Eiliv Torgautsen, idet de to første var måger og gift med hver sin søster og Eiliv sønn av en mann som hadde vært gift med moster til Haakon og Agmunds ektefeller. Det er også mulig at våpenskjoldet med oksehode i rosenkrans tilhørte Fru Elins sønn Olav Haaakonsen, søstersønn til Gunhild Bergsveinsdatter. Da Herr Haakon Eivindsen synes å være død allerede i 1380, og Eiliv neppe var gift med Gunhild Agmundsdatter på den tid, kan det tenkes at i hvert fall utsmykningen av hornet er utført etter 1399, det året da Olav Haakonsen ble myndig, mens terminus ante quem da må settes til dødsåret for Agmund Berdorsen, dvs. ca. 1419, fordi Eiliv ennå levde i 1422. 1 

Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum Historielag, skrift nr. 37 (1997), side 342-44.===