Einar Berg Eliassen

Døpt 1897 (født 1896), Lurøy Ministerialbok. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6675&idx_id=6675&... Einar var hjemmedøpt 08.01.1897, med foreldres bopel på Haugland, Lurøy

Folktelling 1900, Lurøy. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037517001456 Einar bor hjemme på gården haugland, merk at husfar er Ole Johansen og moren Nielsine/Sine Larsdatter er oppført som enke, denne Ole er Einars onkel, Elias bror. Elias, Einars far døde i 1898.

Folketellingen for 1910, Lurøy. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036912001593 Einar og de to brødrene Martin og Nils bor hjemme på gården Haugland, Lurøy. Einar jobber med kreaturstell, brødrene som fiskere. Ole Johansen er fortsatt oppført som husfar, ugift, og Nielsine som husmor.

Konfirmert 1911, Lurøy ministerialbok. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3075&idx_id=3075&... Einar ble konfirmert 18 juni 1911, bosted Haugland.

Gift 1918, Lurøy kirkebok. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39629&idx_id=3962... 11oktober 1918 gifter Julianne og Einar seg i Lurøy Kirke, hun er her oppført som tjenestepike på Haugland, og Einar som fisker på Haugland.

Så kommer barna Bjarne og Mary, i 1919 og 1922. Og seinere tar de til seg Åsta.

Anekdoter:

Einar var fiskerbonde hele livet.Han dro på Finnmarka og på Lofotfiske.Lange avstander i færing med kun seil og årer. Ett år de var på vei til lofoten i slutten av januar så de en båt som ikke hadde segl, to mann rodde og vinket dem bortil."Gje du tamp?" ropte den eldste.(henge etter i tau).

De så det var lapper og svingte unna.De hørte det ble sverget "Du skal ikke komme langt buro". Like etter ble det vindstille og de måtte ro den lange veien over Vestfjorden. Samene hadde lettere båt og dro snart forbi dem. Da Einar kom fram til Ramberg var de utslitte, kalde og våte. Bua de leide var lita og krøber.  Etter noen dager med godt fiske fikk far/Einar store sår på hendene som gjorde det umulig å fiske. Han hørte tiend om en lapp som kunne hjelpe og søkte han opp, så var det samme karen de ikke ga tamp. Einar tenkte at her var ingen hjelp å få og skulle gå tilbake. Da sier lappen "Han Ola Jepma er ikke langsint". Så leste han over Einars hender og ba han gå å legge seg. Neste dag var sårene borte. Einar sa det var lærdom for livet.'' (denne Ole Jempa bodde på Tysfjord og var kjent i bygda,  og blant annet nabo av sønnens svigerdatter som kom derfra)

Ofte nevnes Juliannes lange, flettede hår som Einar hjalp å flette.

Mary nevnte deres ulike valg av hånduk, hvor Julianne likte dem myke og Einar mer grove, slik at han "kjente at han tørket seg".