Elise Bergite Edvardsdtr Sandmo

Elise Bergitte Sandmo, f. Edvardsen, var min oldemor og levde til jeg var i 20-årene. Jeg husker henne godt fordi hun kom ofte på besøk. Dette var delvis i tiden før tv'n kom og mange fruentimmere var hjemmeværende slik at kjerringene samlet seg så ofte de kunne. Hva skal jeg si om henne? Hun var liten, tett og snill. Alltid kjøpte hun med et eller annet til meg bl.a. kjeks med fyll av merket Zulu. Kjekspakken var negerinspirert med bilde av en neger på pakken og ville sannsynligvis ha vært forbudt å selge i dag men den gang var Afrika og negrer eksotiske greier for uskyldige nordmenn og siden det ikke var særlig med negrer i Norge den gangen var det ingen som klaget heller. Zulu er visstnok en negerstamme i det sørlige Afrika. Oldemor Elise var født i en annen tid og i et annet miljø enn Trondheim og var sjamanen i familien. Hun kunne stoppe neseblod på et sekund og spådde i kaffegrut. Det var til tider ikke nok kaffegrut i huset. Det var en magisk stund rundt bordet når hun studerte kaffegruten i koppen til min mamma og mormor og berettet om hvilke skjebner som truet. Den tiden var drømmetyding et emne. Folk hadde drømmer den gang som i dag men på den tiden måtte de tolkes også. Det var til og med flere bøker om drømmetyding i leiligheten i Korsgata 27 som ellers ikke var preget av så mye litteratur og bøker. Elise bodde i Elgeseter gt. 26B, Trondheim til hun døde. En liten leilighet med stue, kjøkken og det man kalte en sovealkole som de kalte det. Ei seng inne i en nisje med et forheng man kunne dra for. Ofte besøkte jeg henne som barn og da var Zulukjeksen byttet ut med en liten pengegave og det sier seg selv at jeg var ofte innom. Elise var dessverre fanatisk religiøs og tilhørte Maranata sekten med selveste Åge Samuelsen og trodde blindt på helbredelse på møtene i Samfundet (studenthuset i Trondheim). Etter slike møter skal det visstnok ha blitt kjørt vekk lastetbillass med krykker og rullestoler. Da Elise døde moret familien seg over at det var igjen hele 6 kroner i kontanter etter henne. Alt var gitt til Åge Samuelsen som sannsynligvis festet bort pengene i København. I dag er det irriterende at hun aldri fortalte om sin barndom på Hennes nedre oppe i Hadsel kommune og om livet der, foreldrene og søsken som også var tilfelle med alle andre familiemedlemmer som heller aldri fortalte mye om barndom og oppvekst slik at de i dag omtrent bare er et navn på papiret. Et unntak var da hun fortale om sin far som daglig tørnet ut og rodde fiske klokken o300 hver dag og at familien med ytterst få unntak spiste fisk til middag hver dag. Søsteren Nanna bodde i Trondheim også og var i alt lik sin søster Elise. Sommeren 2016 klarte jeg det mesterstykket å karre meg opp til Hadsel kommune og Hennes Nedre og det var en fantastisk opplevelse. Mye villere og vakrere enn jeg kunne forestille meg på forhånd og Hennes var preget av en ro og stillhet man må lete lenge etter mer sørover i landet i byer og bynære strøk. Det var som å komme hjem og turen ga en forsterket identitet. Det er verdt å merke seg at 3 par med oldeforeldre kommer hhv. fra Hadsel, Bø og Sortland slik at det var som å komme hjem. Etter hevert som jeg har kontaktet andre familiemedlemmer kom det fram at så lenge hun bodde hjemme dro faren ut på fiske hver morgen klokken 0300 for å holde familien med mat og de skal ha spist fisk omtrent hver dag til middag.