Elling Andersen Jerstad

GEDCOM Note

For lenge, lenge siden bodde det i en liten hytte oppe i Totenåsen en fattig husmannsfamilie med 7 barn.

Som et eksempel på hvor smått det kunne være, kan nevnes at sønnen efterat han var blitt en rik mann hadde fortalt at han kunne huske en dag moren ikke hadde annet enn en halv sild å dele mellom alle de sultne munnene, og alt ble spist, også hodet.

Det var da selvsagt at så. snart barna ble store, måtte de ut og sørge for seg selv. Og den første som stod for tur var da den eldste gutten. Jeg tror han het Kristian. Det har sikkert sittet et godt hode på den gutten, og et framifrå handlag skulle han hatt i alt det han tok seg til, så det gikk framover for ham, og før han døde, var han en etter forholdene grunnrik mann.

Sin formue anbrakte han etter hvert i faste eiendommer, og til sist skulle han ha vært eier av 7 større gårder i Mjøstraktene. Av disse husker jeg dessverre bare tre, nemlig Råholdt i Eidsvoll, Såstad i Stange og Rognstad i Totenviken. På denne sistnevnte bodde han selv og overlot den til sin eldste sønn, mens de andre gårder ble delt mellom hans øvrige barn.

Der skulle anskaffes orgel til Balke kirke, og en orgelbygger som hadde tatt på seg arbeidet, var kommet til bygden og bodde på Rognstad.

En voksen sønn på gården var med ham hele tiden, så på arbeidet og hjalp vel også til hvor han fikk lov. Mesteren hadde vel ikke noe imot Iitt gratis hjelp.

Da orgelet var godt og vel halvbygd, tok mesteren seg ferie og reiste hjem, formodentlig til Christiania.

Da han var reist, begynte gutten for egen regning å bygge et lignende orgel (Man får huske det var ikke så svære greier de eldste kirkeorgler.) Han hadde funnet på en meget raskere arbeidsmåte. Mens mesteren finhamret blypipene med hammer, brukte Rognstad'n høvl, og flisene smeltet han siden sammen igjen.

Da orgelbyggeren kom tilbake, stod den andens orgel der ferdigbygd akkurat så langt som den førstes. Da ble Mesteren flygende sint. Når du er slik kar, så får du gjøre i stand det som mangler også, sa han, og dermed strøk han sin kos.

Det er fortalt at denne gutten siden bygget en del kirkeorgler.

En datter på Rognstad ble i sin tid gift til Hol på Nes. Blant de ting hun hadde med seg hjemmefra, var også den bekjente Rognstad-bolle, en punschbolle av kolossale dimensjoner, dreiet av en "rønnen askerot". I noen generasjoner var den så på Hol inntil den med kand. Hol igjen kom tilbake til Rognstad.

I den bollen er det vel at største delen av mine fedres velstand og velferd er drukket! Drikk var det nemlig som ble slektens ulykke.

En gang, fortelles det, kom der et stort taterfølge til gards på Rognstad. karene var halvfulle og kranglete, knukledes og sloss litt innbyrdes ute i tunet mens de ventet på kvinnfolkene som på vanlig vis var inne for å tigge. Den eldste sønnen Henrik, tok da en brennevinsflaske og gikk ut på tunet. Han hadde moro av å skjenke tatrene fullere. Og det hadde nok de heller ikke noe imot. Kun en gammel "heks som syntes å være følgets overhode, bad ham for all del ikke la karene få mer brennevin, de var ustyrrlige nok fra før. Men gutten hadde bare moro av å gjøre det enda mer broket for gamla. Til slutt fikk hun dog herredømmet over dem og kormmanderte det skrålende følget av garde. I porten vendte hun seg, løftet hånden truende mot den flirende gutten og sa "Synes du dette er så morosamt, du, så skal du vel få nok av denna moroa ! "

Skjønt dette vel ikke var annet enn en klok gammel kones advarsel til en kåt unggutt, ble det av samtiden opfattet helt annen måte, dette var en forbannelse som var utslynget over slekten.

Da det så ettersom årene gikk ble mer og mer klart at Henrik var drikkferdig, var det neppe mange som fant at det var noe rart. Det var taterkjerringens forbannelse.

Han vedble dåg å bli holdt for en aktet mann hele sin tid. Det var bare det at han drakk.

Etter ham overtok sønnen Mads garden. Hans kone het Marit ( Marte) men hvor hun var fra vet jeg ikke. Han var visstnok slektens sorteste får. Det gikk med drikkekalaser og kortspill og dumne handler i fylla, til han til sist var kommet i den stilling at han ved griske slektningers "hjelp" måtte gå fra gården. Han beholdt dog en ikke så rent ubetydlig del, det såkalte Hassel. Men snart derpå solgte han den beste halvdel av Hassel til Dyhren. Da ble han endelig, skjønt det var altfor sent, gjort umyndig. Hen fortsatte dog sitt ville liv til han endelig en dag ble funnet død, ihjelfrosset på hjemveien fra et julegilde.

"Taterkjerringens forbannelse," tenkte folk. Sønnen Henrik overtok nå gården og tok som skikk og bruk var, navn etter den. Hans kone het Mari. Hvor hun var fra, har jeg ikke hørt, men hun var en ualminnelig snill og dyktig kone. Henrik skildres også som en i alle deler bra kar, fredsommelig og vennesæl. Han lignet kun lite på faren. Men han hadde dog den feil at han tok seg en rus somme tider. Just ved en slik anledning, - han hadde vært over på gården Sundet, bare på den andre siden av elveoset - falt han ut av båten og druknet på grunt vann. Dette skjedde visstnok sommeren 1827 ( 30. juni I828 ) Gamle folk ristet på hodet og tenkte på taterkjerringen.

Enken satt nå igjen på den lille gården med 4 ukonfirmerte barn og en eldgammel, nokså vanskelig kårkjerring, men tross de knappe kår og de harde tider, greide hun å oppdra barneflokken til bra og arbeidsomme mennesker.

Den tredje i rekken, Christian, - kom ikke og skriv hans navn med Kr, for det likte han ikke - overtok Hassel etter moren. Hans kone het Pauline. Han var måteholdsmann i ordets aller beste betydning og forøvrig en hedersmann som hadde sine sambygdingers fulle aktelse.

Slik ble den skrevet ned for over 50 År siden slektahistorien på godt-og på vondt slik de gamle i familen husket den. Hvem var han denne askeladden i familien som hadde eid så mange garder? Hadde en av forfedrene vært noe så uvanlig som orgelbygger ? Mange slike spørsmål fikk nok en ung skolegutt til å tilbringe litt for mye tid på Statsarkivet på Hamar den gang han helst skulle vært opptatt av skolegang- og utdannelse ....

Men han fikk da svar på noen av spørsmålene og han fikk bekreftet at familietradisjonene hadde en kjerne av sannhet selv om enkeltheter og generasjoner var blandet sammen. Det faktum at sønner på Rognstad giftet seg og bosatte seg i Stange og Eidsvoll, behøver ikke å bety at faren hadde noen eiendommer der. Det hadde ikke Henrik Knudsen Rognstad, som askeladden het, Men det er sant at han var en av Totens rikeste bønder på sin tid. Likeledes er det sant at han eide fiere gårder, om enn ikke alle på en gang, som noen av sønnene senere overtok.

Allerede Sigurd Røse kom i 1959 i Totn nr. 4 med en del betraktniniger omkring mølleren fra Bergsjøbrenna men uten å si noe om hans opprinnelse. Ved hjelp av kirkebøker, skifteprotokoller og tingbøker vet vi i dag at slektens foreløpig eldste stamfar er en Elling Andersen. Han skal først ha bodd på en av Sivesind-gårdene i Ås sogn, men fra omlag I689 brukte han Store Jerstad.

Elling Andersens opprinnelse hviler i det ukjente, men tingbøkene for Toten kan fortelle litt om mennesket Elling Andersen - en stridbar, kanskje også litt egenmektig, småkonge som ikke brød seg så mye om øvrighetens embetsmenn. Og han var nok også litt for glad i "det sterke".

Husmannen på Fre- Rudstad ( Fredrikstad ) Jon Johansen tiltalte i -17I2 Elling Jerstad fordi han "haver sagt hannem fra pladsen og indsat sin søn derpå og ikke vil give ham vederlag for pladsens oprødning og bygning." Elling Jerstad sa "han havde bekostet det meste av husene og var villig til taxt." Den I4. oktober ble de forlikt om at Elling skulle betale husmannen 3 riksdaler, et beløp som dengang var vanlig pris for et par kuer.

24. november I7I3 måte han på ny møte i retten. "Anders Jonsen Holje havde indstevnet Elling Gjerstad og Ole FreRudstad fordi de har skjelt hans værfader ud for en tyf og en skjelm. Kristian Huem forklarede at da Laugtings retten blev holden paa Rudstad i sommer den 9. juli og Torkild Gran, citantens værfader blev fremkaldt af Eli Gjerstad at Prove, og efter at have aflagt sine prov, sagde Elling Gjerstad og hans søn Ole FreRudstad at Torkild Gran han provet som en tyf og en skjelm og skulle ikke være betroet at prove, tog hannem saa med vold og magt og førte hamm fra laugtingsretten og ud gjennom doren, de blef vel derfor tiltalet af laugmanden, og lensmanden befalet af laugmanden at udstefne saadan uskikkelige til afstraffelse mens Elling Gjerstad og hans sønner var drukne og gjorde endog stort larm derefter."

De møtte ikke og ble stevnet på nytt 19. mars I714. 20. mars falt det dom i saken. " Elling Gjerstad tilpligtes at betale Torkild Gran 7 riksdaler samt prosessens omkostninger."

Det er den eldre Elling vi møter i disse referatene fra tingbøkene. Den unge Elling er ukjent. Kanskje har han ikke engang vært totning? I hvertfall fiines ingen Elling Andersen i manntallet for Toten i 1666, men det behøver selvsagt ikke å bety annet enn at Elling da har vært utenbygds.

I 1674 måtte han i hvertfall ha bodd på en av Sivesindgardene. Store Jerstad brukte han fra 1689 til 17I2. Da tok han føderåd og overlot bruken av gården til sønnen Knut og svgersønnen Anders.

Elling Andersen var gift med Marte Knudsdtr. fra Øfstås i Åsmarken. Foreldrene var Knut Pedersen og Ragnhild Gulliksdtr. Øfstås. På skiftet etter Ragnhild 9. april I674 kalles datteren Marte Sivesind, men da hun vitner i en grensesak på Hågår på Eina 4. juni 1707 hører vi at " Marthe Jerstad af Kollebu fierding gamel over 60 aar proved at hendes fader Knud Øfstaas ........."

Marte Jerstad døde i I725 hun var 90 år gammel står det i kirkeboken, men som vanlig må slike høye tall taes med minst " 2 klyper salt." Hun ville i tilfelle aldersoppgaven var rett være 12 år eldre enn sin mann. Det kunne hun vel ha vært, men hun ville bli mor etter at hun var fylt 50 år, og det virker ikke helt troverdig.

Elling Andersen Jerstad døde i desember 1728, 81 år gammel og var følgelig født l647.

Vi kjenner følgende barn:

Anders, kom til Kobberstad g. 1700 m. Ingri Sørensdtr. Kobberstad Ole, 1677-1732. Husmann på Fre-Rudstad g.1710 m. Mette Olsdtr. Hallingstad Knud, se senere Magnhild, o. 1675-1763 g. 1703 m. Erik Knudsen Jørnset- Bakke o. 1673-1758 Berte g. 1706 m. Hans Larsen, tambur Barbro o. 1686-1717, fikk i 1707 en sønn Jonas med Anders Guldbrandeen, Skjefstad. Hun giftet seg i 1713 med Anders Torkelsen fra Alm. Tambur Knud Ellingsen o. 1684-1745 fikk 2. mai 1712 bygselseddel på halvdelen i store Jerstad av eieren dengang fogden Johan Nernst. Knud giftet seg 26. juni samme år med Mari Larsdtr. fra Store Setne. De fikk barna:

1. Jens f. 1713

2. Hans f. 1715, bodde i Ringenstuen 1743-1747, byslet Bergsjøbrenden i 1749. Hans giftet seg 1740 med Pernille Paulsdtr. Solberg.

3. Barbro f. 1717, bodde på Rognstad i 1801

4. Anders f. 1720

5. Hendrik f. 1723, den senere storbonden på Rognstad

6. Marte, f. 1727, bodde hos broren Hendrik på Heggerud da hun ble gift med Anders Nilsen Rud

7. Elling,1730-1773 Husmann på Sveen u. Rognstad g. 1754 m. Johanne Pedersdtr. Tanberg.

Lars, o. 1733-1803, bodde bl.annet på Degvold g. 1755 m. Kari Hansdtr. Kvikstad. Noen stor økonom var ikke Knud Ellingsen, og 20. november 1721 blir han stevnet av Herman Rudstad for skyldige 25 rd. og 2 ort.

Matrikkelen fra 1723 opplyser om Store Jerstad med underliggende Lille at krongodset hadde "ingen skog, men sæterhavn i bygdeutrastene, og at jordarten var god, det var 6 hester, 30 naut og 24 sauer på gårdene".

Dette til tross klarte ikke Knud sine forpliktelser på gården, og 14. mars 1725 ble han stevnet av "Kongl. Mayst. foged til at fraflytte Gjerstad da han ingen ting kunne betale i skatter og aabod af gaarden".

Knud Ellingsen og familien flyttet først til Lille Setne ( Vel-Setne), og bodde nok der mens han begynte å rydde seg et bruk på Totenåsen. Det tok sin tid, men 18. oktober 1737 ble det holdt skyldsetningsforretning på Bergsjøbrenden i kongl. Mayest.s almenning på en av Knud Ellingsen oppryddet plass". Det ble foretatt grenseoppmåling. Skylden på garden ble satt til 1 skind, så noe stort bruk var det ikke.

Heller ikke nå ville det lykkes for Knut, noe tingboken av 26. november 1737 kan fortelle om: " Knud Ellingsen Bergsiøen fremkom i retten og beklagede sin store fattigdom, han har kone og 8 umyndige børn paa en fieldplads og hans ene søn har den faldende syge, og har dette aar ikke avlet noget til sin føde, men nødes at tige, nulidende Christne folk om hjelp".

Knud Ellingsen Bergsiøen døde på nyåret 1745 og ble gravlagt 24. januar, 61 år gammel.

Når vi nå kjenner Henrik Knutsen Rognstads bakgrunn kan vi ikke være i tvil om at han var en ekte askeladd som bokstavelig talt begynte med to tomme hender!

Hva gjorde ham da istand til å kunne kjøpe dengang Totens største eiendom i 1769, det samlede Rognstad med Hassel, Allestan (Mehlum) og Ødegården Hoel i Feiring?

Den 18 april 1769 solgte Niels Halvorsen Hammerstad i Totenvika denne eiendommen til Henrik Knutsen Alvstad etter selv å ha eid den i et års tid. Grunnen til at Niels Hammerstad ikke selv ville ha en så bra gård, var nok økonomiske, noe skjøtet gir klar beskjed om. Henrik Knutsen skulle betale Niels Hammerstad 4080 riksdaler og 12 skilling " ligesom han til fru Canseliraadinde Røhr ( i Ringsaker) gjør riktighet for de 6000 rd. som efter Auctions Condisjonerne skal staae i gaarden uopsagt imot Renters svarelse........"

Det var nok disse rentene Niels Hammerstad ikke så seg istand til å betale.

Henrik Knudsen kalles Alvstad i 1769 og har følgelig bodd på en av Alvstadgårdene ved Lena før han kom til Rognstad. Han hadde i det hele tatt ført en omflakkende tilværelse.

Henrik Knudsen bodde på Heggerud da han giftet seg 1. gang i 1749 med Marthe Jensdatter Heggerud 1727-1756, men alt året etter flyttet han til Tollefsrud under Smeby og begynte som møller.

Den 24 november 1750 ble nemlig tinglyst: "Haagen Tollefsen Smebyes contrakt med Henrik Knudsen om husværet Tollefsruds brug med de derudi værende qverner og stampe".

Også i 1752 var Henrik Knudsen på Tollefsrud, men i 1755 og 56 bodde han i Fossemøllen. I 1756 døde også Marthe Jensdatter og etterlot seg 3 små barn:

Christian f. 1750 g. 1. 1781 m. Margrete Hensvold g. 2. m. enken Anne Eriksdatter Ekeberg i Stange (Tangen) og flyttet dit. Berte f. 1752 g.m. Jens Andersen Faarlund Mari f. 1755 død på Ingensteds under Rognstad i 1837. Henrik Knudsen satt ikke lenge som enkemann. Barna måtte ha en mor, og i oktober 1756 giftet han seg med Marthe Larsdatter Håjen 1735-1820. De bodde på Heggerud i 1757 men var året etter på Håjen.

Det skulle ikke akkurat tyde på arbeidsomhet og velstand at Henrik Knudsen flytter fra sted til sted, men kanskje var det nettopp ved kjøp og salg av eiendommer at han ble en holden mann. Og at han var en dyktig arbeidskar som lyktes i det han foretok seg, kan det ikke være tvil om.

14 mai 1760 inngikk han kontrakt med Johanne Alvstad om gården Øvre Alvstad, men senere kjøpte han nedre Alvstad av Iver Preben Christopher von Hadeln. Henrik Knudsen bodde på Nedre Alvstad til han i 1760 kom til Rognstad som Niels Hammerstads leilending.

14. april 1768 solgte Henrik Knutsen garden tilbake til von Hadeln for 4300 rd. og ble således istand til å kjøpe Rognstad. Han hadde i 1765 gitt 3200 rd. for Nedre Alvstad og tjente dermed 11 rd. på handelen. Det skulle indikere at han ihvertfall hadde god økonomisk sans.

Selv etter at han kom til Rognstad "satt han ikke på baken" og nøyde seg med gardsbruket: Han var fortsatt møller og vel den som startet teglverk på Rognstad. I 1769 fikk han kongens tilladelse til å drive sagbruk.

1769 Kongebrev.

Christian den syvende af Guds naade Konge til Danmark og Norge etc. Giöre alle vitterligt at vi efter allerunderdanigste gjorde ansögning og os elskelige vore commiterede udi Generalforst Amtet i vort rige Norge deres herover givne betænkning allernaadigst have bevilget og tilladt ligesom vi og hermed bevilge og tillade at Henrik Knudsen maa paa gaarden Rognstads grund beliggende udi Toten fogderi under Oplands amt, bygge Saug og derpaa at det Saugtömmer, som fra bemeldte og omliggende gaarderrs skauge paa lovlig maade erholdes, skjære hvad Bord han og andre udi Böygden til deres gaardes vedligeholdelse og andet brug behov med Vilkaar:

at skiörselen tillades ikkun saalenge som Skovene uden dets skade eller Forhuggelse der fornödene Tömmer dertil kan afgive. At bordene skjæres alle Vandkantede og At indtet deraf Bøygden udføres, iøvrigt svares heraf hvad nu paabudet er eller herefter paabudet vorder, ligesom og de vedkommende saavel med skiørselen som andre maader retter sig efter de anordninger, som angaaende skov og Saugvæsenet allerede udgivne er eller herefter udgivne vorder. Forbydende alle og enhver herimod efter scm forskrevet staar, at hidre eller udi nogen maade forfang at gjøre under vor Hyldest og naade. Givet paa vart Slot Christiansborg udi vores Recidence stad Kjøbenhavn den 15. Mai 1769.

Under vores Kgl. Segl.Efter Hans Kgl. m. Allernaadigst ordre og Befaling

Schack. Wolck. Schiel. Berner.

Henrik Knudsen og Marthe Knudsdatter fikk mange barn:

Ole Rognstad f. i Haajen 1757 var bonde og organist. Han var en opplyst mann for sin tid, var således subskribent på det store verk "Samlinger til det norske folks sprog og historie." Han var gift med Pernille Olsd. Dyren. De hadde mange barn, 8 vokste opp. Peder overtok garden. Ole var læge og komponist, og slekten var musikalsk begavet, yngste sønn Augustus overtok vestre Balke. Tre døtre kom til Hedmark: Helene g. m. Hans Larsen Lunna kom til Horn på Helgøya, Berte Maria kom til Holstad i Vang, hun var g. m. Eilert Bårdsønn Vætten fra Fumes, og Marte ble g. m. Nils Halvorsen Hoel på Nes, sønn til bondehøvdingen Halvor Hoel.

Mads Hassel f. 1758 i Haaien, bygde orgelet til Balke kirke, det var i bruk til 1901. Hverken Mads eller sønnen Henrik kom til å dø på sotteseng. Mads frøs i hjel i februar 1820, og sønnen druknet i Mjøsa. 8 år senere.

Hans f. 1761 på Alvstad, d. før 1796. Hans enke Katrine Jørgensdatter, sønn Kristian og datter Henrika bodde da på plassen Bråten i Eidsvoll.

Marie f. på Alvstad 1763.

Anders Rognstad f. på Alvstad 1766 ble g.m. Marte Hermansdatter Hanestad. De hadde 4 barn: Marie g. m. Mads Olsen Ø.. Hveem.

Marte g.m. Paul Kjølset, Henrik var overjæger, kom til Hørland, ble gift med datteren der, og Herman ble g.m. enken Marte Jensd. Ø. Hveem.

Lars Brustuen f. 1768 på Rognstad, hadde flere barn. Yngste sønn Johannes ble gift 1832 d. 25. sept. I kirkeboka staar det: .Ungkarl, Handelsbetjent Johannes Larsen født Brustuen i Østre. Toten, 26 år, jomfru Sophie Marie Arndtr. f. paa Glücksborg pr. Flensburg, 19 aar. Undertegnede Gaardbrugere af Østre Toten Præstegjæld - Balke Annex erklærer herved 1. at hverken jomfru Sophie Marie Arndt eller HandeIsbetjent Johannes Larsen ere bundne ved noget offentlig Ægteskabsløfte, som kunde hindre dem fra at indgaa den irtenderende Ægdeskabsforbindelse. 2. at de ikke ere beslægtede i de i Loven forbudne Leed. 3. at der forøvrigt intet er til Hinder for at de efter foregaaende Tillysing fra Prædikestolen blive ægtcviede, men at vi indestaae og ere ansvarlige for alle de deraf flydende Følger..*

Ole Rognstad. Peder Fossen.

Om følgene av denne forbindelse og om disse hederlige menn da ble gjort ansvarlige vites intet.

Henrik og Martes yngste barn ble født på Rognstad, to av dem vokste opp: Even ble organist i likhet med broren Ole. Han hadde ellers Jerstad i noen år. Den yngste var Johan Jacob som bodde i Allestan.

Henrik Knudsen må også ha eid Brennsæteren, for den selger han i 1781 også Hoels Ødegård ble solgt.

I 1791 delte han Rognstad mellom to sønner. Ole fikk Østre Rognstad og Anders fikk Vestre Rognstad. Sønnen Mads måtte nøye seg med å sitte som husmann på Hassel, så tradisjonen om hans litt for sterke drikkevaner ser ut til å ha sin riktighet.

Men den aldrende Henrik Knudsen var ikke ferdig med sine eiendomskjøp enda. Det må ha vært med helt spesielle følelser at han i 1792 fikk kjøpt Store Jerstad - garden hvor han var født og som faren i sin tid måtte flytte fra. 28. mars I792 ble det holdt Frivillig Auktion paa og over gaarden Store Gierstad efter forlangende af enken ( etter Hans Evensen Jerstad som hadde druknet i Lenaelva) Marte Jacobsdatter over gaarden Gierstad. Høistbydende blev Henrik Knudsen Rognstad med 4520 rd. hvilket bud blev vedtatt". Denne garden solgte han til en tredje sønn Even.

Om Henrik Knudsen Rognstad vet vi at han også må ha vært snill og hlelpsom mot sine fattigere slektninger, for flere av dem fant livberging på Rognstad eller på en eller annen plass under Rognstad.

Han var ellers en ivrig jeger, og tingboka kan fortelle at han fikk skuddpremie for flere ulver etter at han var fylt 65 år! Interessen for jakt hadde nok fulgt ham fra oppvekstårene i Bergsjøbrenna.

Henrik Knudsen Rognstad døde i 1796, 73 år gammel. Marthe Larsdatter overlevde mannen i flere år og døde i 1820,

Jan E. Jaatun