Erich Andreas Børresen

Erik Børresen hadde skip som seilte på alle hav og var gjennom en menneskealder en av Drammens ledende menn, hvis herskapelige hus ved spesielle anledninger gjorde tjeneste som festivitetslokale. Storparten av sin formue testamenterte han til allmennyttige formål.

Han fulgte i farens fotspor, og i folketellingen fra 1801 er han oppført som "sjøfarende til forsøg". Under krigen 1807–14 ble han engasjert som månedsløytnant og fikk kommando over kanonbåten Teje.

Etter krigen pendlet han over Nordsjøen med bjelker og trelast til England, Skottland og Holland. Han etablerte trelasthandel i Drammen og skaffet seg egne skip. Detaljhandelen overlot han til en slektning og etablerte seg som grossist på trelast og korn samtidig som han fra 1825 til 1835 bygde opp rederiet. 1829 ble briggen Sophie, hans første norskbygde skute, sjøsatt ved Svelvikstrømmen. I 1830-årene bygde han flere skuter på Verket i Hurum, og senere etablerte han eget verft på Bragernes.

Børresen var blant de første som skilte trelasthandel og skipsfart og konsentrerte seg om rederivirksomheten. Det var en tilpasning til nye forhold ute i verden, og i 1840-årene var han blitt en av landets største redere. Han hadde et globalt perspektiv på virksomheten. Båtene hans krysset verdenshavene: 1840 rundet briggen Preciosa Kapp Horn som første norske skute, og 1849–52 seilte briggen Sea Gull jorden rundt. Den samme båten vant i en kappseilas mot teklipperen Sea Witch fra Valparaiso til San Francisco. Hans skip var de første norske som seilte på Kina.

Børresen deltok i lokalpolitikken som en av Drammens "eligerede menn" 1826–32. Han ble valgt til Stortinget 1827, men på det overordentlige Storting 1828 fikk han ikke møte på grunn av sin befatning med en underslagssak. Han var suppleant 1836 og ble valgt som fast representant til stortingssamlingen 1845, men frasa seg da plassen på grunn av sykdom. 1839 ble det opprettet egen børs i Drammen, og Børresen ble valgt til det første styret.

Erik Børresen virket i oppgangsperioder som han i stor grad forstod å gjøre seg nytte av. Norsk skipsfart var i begynnelsen av 1800-tallet for det meste knyttet til nordiske farvann. Med Børresen kom den oversjøiske farten for alvor i gang. Fra slutten av 1830-årene tok emigrantfarten til, 1849 opphevet Storbritannia navigasjonsakten og under Krimkrigen (1854–56) økte fraktene til store høyder.

Børresens høyreiste, kraftige skikkelse og et soignert ytre gav ham på folkemunne tilnavnet "Kong Erik". Han var en utpreget self-made man, som ofte svarte på spørsmål med: "Spør deg selv, det gjør jeg."

Erik og Anna Børresens ekteskap var barnløst, men de tok til seg to pleiedøtre. Etter at hans kone døde 1855 trakk han seg tilbake og virket i det stille. Han var blant stifterne av Alders Hvile, et hjem for eldre. I sitt testament fra 1857 gav han en betydelig sum til opprettelse av en oppdragelsesanstalt for barn, Erik Børresens Stiftelse. Den ble ødelagt i bybrannen 1866, men assuransesummen ble satt til forrentning, og 1903 ble den nybygde stiftelsen tatt i bruk. Den ble senere omgjort til barnehjem og er nå skole under hans navn.

Source

Store Norske Leksikon, Erik Børresen – utdypning NBL-artikkel