Fredrik Herman Gade

Tidligere norsk sendemann i Rio de Janeiro, Fredrik Herman Gade, er avgått ved døden i Frankrike. 20. februar 1943, nær 72 år gammel. Minister Gade var født i Oslo, på Frogner hovedgård, som sønn av amerikansk konsul Gerhard Gade. Han reiste 17 år gammel i 1888 til Amerika. Hvor han ved Harvard-universitetet i Cambridge, Massachusetts, tok graden bachelor of arts i 1802 og bachelor of law i 1895. Deretter slo han seg ned som advokat i Chicago, hvor han praktiserte til 1910. Det var i den lille by Lake Forest like ved Chicago han og hans amerikanske hustru, Alice Garfield King, skapte seg det hjem som våre landsmenn der over kalte ”Frogner i Vesten”. Og Lake Forest selv valgte ham til borgermester termin etter termin. Som god nordmann fulgte han med varm interesse Norges selvstendighets kamp og tok ved unionsoppløsningen i 1905 ivrig del i det arbeid som ble ned­lagt for å fremme Norges sak i Amerika. Ved nyttårskiftet 1906 ble han utnevnt til den første norske konsul i Chicago. Under et opphold i gamlelandet ble han av daværende utenriksminister Irgens oppfordret til å tre inn i det norske di­plomati, og gjenervervet sin norske bor­gerrett 17. mai 1910. Imidlertid støtte han på mange vanskeligheter hjemme i Norge og opplevde mange skuffelser. Gade-saken opptok som mange eldre vil huske gemyttene i atskillig grad. Men Gade så stort på tingene og gjorde i de årene som fulgte sitt gamle fedreland mange og store tjenester. Han var med­lem av utenrikskommisjonen og dennes arbeidskomité i 1913–14, og av emigrantkommisjonen i 1914. Han ble medlem av Nordmannsforbundets representant­skap og seinere av dets styre. Han var blant Den Norske Amerikalinjes ivrigste forkjempere og satt i linjens styre fra 1910 til 1914. Under jubileumsutstillin­gen på Frogner presiderte han ved den store bankett i Sangerhallen for 3000 norsk-amerikanere 4. juli 1914, og holdt talen for dagen. Og det var også på hans initiativ norsk-amerikanernes jubileumsgave ble til. Samme år drog han tilbake til Amerika og var Norges generalkommissær ved San Francisco-utstillingen i 1915. Nyttår 1916 ble han Nor­ges første utsendte konsul i Chicago, hvor han før hadde vært ulønnet konsul, og ble i januar 1918 konstituert chargé d’affaires og generalkonsul ved legasjo­nen i Rio de Janeiro. Halvannet år sei­nere ble han utnevnt til norsk sende­mann her og innehadde denne viktige post til 1929. 1926 fikk han som minister en mission speciale i oppdrag å føre Hannevig-saken fram i Washington og nedla her et stort arbeid, hvor hans erfaringer som amerikansk jurist og hans gode forbindelser i politiske kretser i Washington, kom hans land i høy grad til gode. Han trodde på saken og mente den ikke skulde gis opp. I 1929 slo han seg ned i Frankrike. Han kjøpte slottet Château Mesnil St. Denis i Seine-et Oise, hvor han nå døde. Sendemann Gade var en mann av et varmt og ildfullt fedreland sinn. Det viste seg ikke minst gjennom de store tjenester han ytet vår store landsmann Roald Amundsen i hans trengselsår. Gade ytet Amundsen økonomisk støtte under hans foredragsturné i Amerika og likeså i forbindelse med hans ekspedisjon. I takknemlighet for dette opkalte Amundsen en av toppene på sydpollandet etter fru Gade. I 1934–35 kjøpte Fredrik Gade Roald Amundsens hjem Svartskog og forærte det til den norske stat. Hans ønske var å tjene sitt gamle fedreland og etter vår gjenvunne selvstendighet befeste dets stilling i den store republikk som ble hans annet fedreland. Sendemann Gade etterlater seg to barn, legasjonsekretær Gerhard Gade (1898- ) i Quito og en datter, Alice, som er gift med byråsjef Holmboe i Oslo. (Aftenposten 2/3 1943).

Fredrik Herman Gade (født 12. august 1871 i Kristiania, død 20. februar 1943 ved Paris) var en norsk-amerikansk diplomat og ambassadør.

Han flyttet med familien til USA i 1888 der han tok bachelorgrad i Arts 1892 og Law (jus) fra Harvard University i 1895. Derpå var han advokat i Chicago 1895–1900, samt ordfører i Lake Forest, en liten by i Lake County (Illinois) i tiden 1903–1906 og 1909–1910. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble han norsk konsul i Chicago før han i 1910 flyttet tilbake til Norge for å jobbe for Utenriksdepartementet. Det tok ham to år å få tilkjempet seg sitt gamle statsborgerskap (Gadesaken), men i 1912 kunne han tiltre i utenrikstjenesten og fra 1918 som chargé d'affaires og senere minister i Rio de Janeiro i tiden 1919–1929.

Fra 1929 bodde han i dette huset utenfor Paris. Han var sønn av USAs konsul i Norge Gerhard Gade (1834–1909) og hans amerikansk-fødte kone Helen Rebecca Allyne. De bebodde Frogner Hovedgård der Herman voks opp. Broren John Allyne Gade (1875–1955) bodde i USA, men hadde sterke bånd til Norge og donerte flere pengegaver til norske kulturminner. Herman giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871–1938) fra Chicago. Vennen Roald Amundsen navnga i 1911 Alice Gade-fjellet på Dronning Maud Land etter datteren Alice (født 1899) som ektet byråsjef Egil Anker Morgenstierne Holmboe (1896–1986).Sønnen Gerhard Gade (født 1898) ble også diplomat. Etter å ha gitt seg i utenrikstjenesten i 1929, bosatte Fredrik og Alice seg utenfor Paris, i slottet Château du Mesnil-Saint-Denis. Der huset Gade i 1940 eksilkongen Zog av Albania og hans ungarskfødte kone, dronning Geraldine; de hadde rømt fra Albania i 1939. Etter Gades død i 1943 ble det solgt til pennegründer Milton Reynolds fra Chicago som ville sette opp sitt Europa-kontor her. (Kilde: Wikipedia)