Gustav Sørensen

Gustav Sørensen gikk sine læreår som urmaker i Tønsberg. Senere åpnet han egen forretning i Sandefjord. Hans hug stod imidlertid til en helt annen livsform. I 1897 søkte og fikk han stillingen som redaktør og disponent for Sandefjord Blad. Han har selv fortalt at han i konferanse med de verdige herrer i forstanderskapet ble spurt om han hadde den fornødne utdannelse. Han bedyret da - med sin spesielle humor - at de ikke skulle behøve å trekke hans bakgrunn og kvalifikasjoner i tvil - "jeg har nemlig almueskolen i Gulli". Denne frekkhet i så alvorlige folder resulterte i forstanderskapets beslutning: "En så særpreget personlighet kan vi ikke unnvære".

Utpregede samfunnsinteresser, et fortsatt dypt kristenliv og nasjonalfølelse skulle danne grunnvollen i det miljø Jenny og Gustav Sørensen skapte på "Bækkevold". Som sin far var Sørensen meget benyttet som forkynner i vide kretser fra Drammen til Skien. Han og hans frue holdt (tross ni barn) åpent hus for en tallrik venneskare, blant dem Edin Holme, dikteren og forkynneren, Sørensens beste venn. "Bækkevold" ble til et av hovedsentrene i distriktet for kirke- og kristenliv. Dertil et samlingssted for slekten.

Et jubileumstelegram til redaktør Sørensen engang lød: "Du brukte pennen, ikke saksen". Men vi tillater oss å sakse i fleng fra en pressekollegas nekrolog over Sørensen da han døde i 1956, 90 år gammel.

Sandefjords Blads nestor, vår kjære venn og læremester, utførte et veldig arbeide.... et typisk overskuddsmenneske... i vennskap som rakk ut over alle partipolitiske gjerder...spontan idealisme og systematisk overveielse...pådet redaksjonelle og det tekniske område en foregangsmann, ikke bare innen provinspressen, men innen norsk presse som helhet.

I sin lett sarkastiske og humoristiske stil skrev Sørensen en bok, "vrangt og rett", om forholdene i Sandefjord rundt århundreskiftet. Bokens gjennomgangsfigur "Olaves" vil være kjent av mange.

Gustav Sørensen var redaktør og disponent i Sandefjords Blad fra 1897 - 1931. Han var Vestfold Presseforening. Var med på stiftelsen av byens Ungdomsforening og ledet oppførelsen av byens gamlehjem. Mangeårig formann i forlikskommisjonen. Sogneprestens hjelper. medlem av byggekomiteen for den nye Sandefjords kirke etter brannen i 1900. Formann i byens telefonforening. medlem av formannskapet.