Hans Blom Cappelen

Hans Blom von Cappelen (1803-1846) var en norsk godseier og honorær fransk konsul. Han skrev navnet sitt vanligvis som Hans Cappelen.

I gutteårene fikk han undervisning og bodde i perioder hos prester på prestegårder i Solum og Fiskum. Han fikk deretter opplæring i farens omfattende virksomhet i Skien og foretok lengre utenlandsreiser med språkopplæring i England, Frankrike og Tyskland.

Etter farens død i 1828 overtok han eiendommene og virksomhetene under Gjemsø kloster, bl.a. med jord- og skogbruk i Solum, Solum kirke med tilhørende eiendommer, store skogeeiendommer i Øvre Telemark, flere sagbruk i Skien, skipsrederi og trelasthandel. Han fikk i 1832 ombygd hovedbygningen på Gjemsø kloster, særlig med søyleverandaen i frontsiden mot Skien. Med sin familie hadde han flyttet dit i 1829, fra sin tidligere bolig «Høyergården» i Skien. Han fikk også utvidet hageanleggene på Klosterøya med både prydanlegg og frukttrær i den vestre hagen mot Hjellevannet.

Hans Cappelen fortsatte og utvidet farens virksomhet, bl.a. med skipsbyggeri og flere skip. Han fikk bl.a. bygd og eide barken «Gjemsøe Kloster» samt emigrantskip til USA.

Han var første ordfører i Solum 1838-39 og varaordfører 1843-46, samt medlem i noen kommunale komiteer og den statlige kommisjonen for tømmerdrift i Grenlandsområdet. I 1838 ble han fransk honorær konsul («konsularagent») og i 1845 var han vararepresentant til Stortinget fra Bratsberg amt.

Hans Cappelen var medstifter og bidragsyter bl.a. med byggematerialer, til det barnehjemmet som Hans og Anne Marie Mikkelsen startet og drev ved «Klostergrinden», Solum. Ved Hans Cappelens død døpte Mikkelsen barnehjemmet til «Hans Cappelens Minde».

Redaktøren og radikaleren Hans Bagger skrev i nekrolog i avisen «Correspondenten» om Hans Cappelen: "i sin Virksomhed havde han stedse Tanke for den Fattige og Nødlidende, ligesom han var en sjelden Husbond for talrig Arbeidsstok. Hans Død har derfor utbredt almindelig Sorg her i Byen og Egnen."

Hans Cappelen var yngste sønn av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761–1828), Skien, og annen ektefelle Marie Severine født Blom (1778–1832). Hans Cappelen ble den 26.11.1825 gift med kusinen Benedicte Cappelen (1804–1881), til tross for noe motstand fra faren Didrich. Hans og Benedicte fikk seks barn, bl.a. godseier Didrik Cappelen (1836-1914) og banksjef Hans Cappelen (1842-1924) som begge har mange etterkommere som idag lever i flere land.

Det eksisterer flere portrettmalerier og silhuetter av Hans Cappelen i familiens eie.

Kilder

• Norsk Wikipedia: Hans Cappelen (1803–1846)
• E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896, side 92-93
• Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
• Hans Cappelen (ved sønnen Hans Cappelen ): Reiseerindringer fra England, Frankrige og Tyskland 1823, "trykt som manuskript", Porsgrunn 1915
• Torfinn Skard: «Hageanleggene ved Gimsøy kloster», Havedyrkningens Venners Medlemsskrift, nr 2, Oslo 1938
• Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 589 med flere
• Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind II Gårdshistorie, Skien 1962, side 198-199
• Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
• Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.