Hans Heggelund Hansen

Folketelling 1875 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052451004853

Folketelling 1900 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037558001355

I 1910 folketellinga for Hillesøy finner vi Hans Olai f. 1826 boende på BOTN INDRE hos sin sønn, som kaarmand og enkemann. Hans kone Hanna Pauline Solem fra Lanesbogen, er da død. Hans sønn Peder Andreas Hansen f. 1858 var oppført som husfar Fiskeri, Gaardsdrif, Haandarber, med sin kone Helene Evensdatter, f 1858 i Maalselvens . Deres ugifte sønner Ingebrigt Pedersen f 1886 og Bernhard Pedersen f. 1889 bodde også på gården. De drev begge med Fiskeri, Gaardsarbeider En Marie Evensen ugift f. 1869 i Lenvik, bodde også der. Hun er tjeneste pige, Haandarbeide, strikker osv og Antonette Andersdatter ug barn født 1893 oppført som fosterdatter?

Link til dåp https://media.digitalarkivet.no/kb20070606610468

Link til folketelling 1875 for Lenvik, Botten ytre https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052451004849 På denne gården bodde da Peder Ingebrigtsen f. 1822, sammen med sin kone Beret Kristine Eriksdatter f 1823, og deres barn Martin Pedersen f1857, Ingeborg Margrethe Pedersdatter f 1851, Emelie Bergithe Pedersdatter f 1854 og Peder Bernhard Pedersen f 1863. Aug 22.2017 TAS

Etter farens, Peder Ingebrigtsens død i 1820, skjøtet enka i 1825 gården over til sønnen Ingebrigt, og tok kår. Ingebrigt og Marit som bodde på hovedgården, hadde mange barn. Det kan muligens være flere barn enn de som er nevn her. De fleste opplysningene her er fra boka KULTURBILDER FRA GAMLE HILLESØY Bind 2, side 213. Dog er en del av opplysningene fra Viggo Richardsens hefte om Edvart Pettersen slekta.. I skiftet etter Ingebrigt ble gården tilkjent hans sønner Peder f. 1822 og Hans Olai f 1826. som rettmessig odel.

De skiftet deretter gården slik at BOTN INDRE Hesjevik, bnr 4, tilfalt Hans Olai som bosatte seg der.

I dokumentet "SAGAEN OM VÅRE FORFEDRE SOM INNVANDRET HERTIL HILLESØY I 1770-ÅRENE. FRA 1759 TIL 1945 AV: KARL ELIASSEN RENLAND, BOTNHAMN skriver han:

Sigrid og Peders barn: Ingebrigt - Petter - Anne Marlene - Anne Katrine (Merk at jeg Har ikke funnet noe annen informasjon om at han hadde ei datter Anne Marlene Aug 18.2017 TAS) 1. Den eldste av sønnene, Ingebrigt, bosatte seg som sagt på Botn.

Så vidt man vet hadde han 6 barn, 2 sønner og 4 døtre: Peder - Hans - Marit - Beret - Sigrid og Engel. Ingebrigt satt med bruket til omkring 1850. Da delte han dette mellom sønnene Peder Ingebrigtsen og Hans Ingebrigtsen. Den første bodde på Botn, den andre i Hesjevika.

Peder Ingebrigtsen d.y. var gift med Beret Kristine Eriksdatter fra Landøy.To av deres sønner bodde senere på BOTN. Det var Martin Pedersen f 1857 og Peder Pedersen f 1863

Ingebrigt Pedersen Botn hadde en sønn Hans Ingebrigtsen, og denne bodde i Hesjevik - Botn indre - Hans hustru var Hanna Solem fra Lenvik (Bukkskinn). Disse hadde som man kjenner til 2 sønner og 3 døtre (Mætte - Engel - Martine). Den eldste av sønnene Peder Andreas Hansen ble gift med Helene Evensen fra Lenvik. Da han ble gift overtok han halve bruket etter sin far. I sitt ekteskap hadde han 2 barn, Ingebrigt og Bernhard. Ingebrigt kom bort på sjøen vinteren 1905 - ung av alder. Bernhard ble gift med Johanne Lorentsen fra Breidablikk. Hadde med henne 6 barn, hvorav de to sønnene Ingebrigt og Lorentz driver bruket etter faren som er død for lang tid siden. Deres mor Johanne lever fremdeles og er sammen med sønnene i huset. (Barn: Inge, Lorents, Hildur, Bernharda, Svanhild + en pike til). Peder Andreas Hansen døde for en tid siden. Hans hustru Helena døde 04.02.1940.

Den andre sønn av Hans Ingebrigtsen var Hans Heggelund. Var ikke gift. Han døde hos broren Peder i 30-årsalderen.

Den eldste av døtrene, Mætte, ble gift med Hans Brox og bodde i Oldervik i Hillesøy. Disse hadde flere barn. Av disse er det to sønner, Reidar og Julius som bor på eiendommen etter faren.

Den andre av døtrene Engel var gift med Hans Matias Johansen. Disse bodde som husmenn hos Peder Hansen og bodde på Sletten, nå kalt Flatabø. Disse hadde en sønn og 3 døtre. Sønnen Ingvard er gift med Anna fra Grunnfarnes i Torsken (to barn. Olaf og Erna).

Av døtrene er Hilda ugift.

Hanna var gift med Magne Sebulonsen som kom bort på sjøen 25.03.38 ( Magne omkom da MK Kåre forliste. Se beskrivelse av hendelses forløpet nedenfor. TAS anm.) (barn. Magnar, John, Edmund, Haga, Agnes - flere?)

Den tredje av døtrene, Ingvardine, gift med Hans Rasmussen Øistein. Bor på Øistein. Flere barn.

Den fjerde av døtrene, Henriette, ble gift med Lars Henriksen fra Fjordgård. Hun døde ganske kort tid etter at hun var gift.

Den tredje av Hans Ingebrigtsens og Hannas barn het Martine. Hun var gift med Peder Andreas Sørensen. Disse bodde på Lavoll og hadde 4 sønner og 4 døtre. Av deres barn bor en del i nærheten. Pauline gift med Søren Sebulonsen, Galnslått.

En annen av døtrene, Ovedie (Vida på Nesset) ble gift med Karl Pettersen Lillenes

En sønn Hans bor i Koksfjord, en Hagbart bor i Tromsø. De tre eldste, Lauritz, Inga og Hilda er død for flere år siden.Aug.28.2017 TAS.

MK Kåre. Utdrag fra Kulturbilder fra Gamle Hillesøy Bind 1, side 144. Den 25. mars 1938, ble det storkuling av den såkalte «landno- røy»(NNO). Uværet tok til alt dagen før, og to båter var ut og nord av Auvær og driftet. De holdt det gående til neste dag i håp om at kulingen skulle stilne av. Den ene båten var «Kåre» av Stønnesbotn, en ombygd 32 fots ått- ring med dekk og Bolinder motor. Båtfører var den 25 år gamle Andreas Otarsen fra Sand, Hilmar Lorentsen, Botnhamn, ca. 60 år og gift, samt deres sønn Torleif Lorentsen, 18 år, Hagbart Svendsen, Astria, 48 år og gift. Den femte var Magne Sebulonsen, Stønnesbotn, ca. 60 år, i andre ekteskap med i alt nitten barn. Værmeldingen lød: «Utrygt for liten kuling utpå kvelden.» Kameratbåten som ungikk døden, var motorgavl «Snetind» av Kattfjord, ført av Henry Jørgensen. Mannskapet var Teodor Olsen, Hagerup Hansen, Oskar Olsen, Arne Slettnes og Viliam Sakarias- sen, Grasmyr. Båtene var i lag på oppveien, og var blitt enige om å lense unna været med såvidt mulig kurs for Malangen. De var ikke lenger fra hverandre enn at de godt kunne følge med hva som foregikk tross snøkov og havrokk. Da de hadde holdt det gående omkring en kvart time, ble de var at «Kåre» fikk et brott over seg så den var omtrent helt begravd. Som ved et mirakel kom den opp igjen på rett kjøl, og Hagerup utbrøt: «Detta der det var no et stort Guds under.» Også «Snetind» fikk en brekning som satte det meste av frambåten så nedi, at det gikk over ovnsrøret. Men den kom alldeles uventet opp igjen. Rett som det var kunne «Kåre» ikke sees, og «Snetind» dreide straks på, og fikk se båten kvelvet og tre mann på kjølen. Men i neste øyeblikk kom det en brekning som sopte dem vekk. Kvelvet reiste seg da med forparten av båten rett opp, og de ble var at høvedsmannen stod på båtsrekka. De manøvrerte så tett inntil som mulig, uten risiko å bli knust eller få garnbruk og tauverk viklet om propellen, hvilket ville vært alles undergang. De kastet en ileblære mot han, og han fanget lina, men slapp den da de halte inn. Dette gjentok seg to ganger til, han var antagelig fastklemt med føttene. Så gikk vraket ned. Det antas at mens båten lå kvelvet, var han under og hadde hatt noe luft. Han var ellers en dyktig svømmer. «Snetind» hadde lukene boltet, og maskinmannen hadde døra spikret etter seg, og det samme var gjort med lugaren der noen av karene var plassert. (Merk. MK Kåre var eid av min bestefar Ottar Elbergsen, Skjellsand Botnhamn. Hans sønn Andreas, min onkel, var høvedsmann. Aug 28.2017 Tom Andreas Strom, (TAS anm.))