Hans Jacob Rosenørn Grüner

Hans Jacob Rosenørn Grüner ble født 6. september 1822 på Christianslund ved Fredrikstad. Som sønn av en gammel offiserslekt falt det naturlig for ham å stake seg inn på Krigsskolen, hvor han 18 år gammel ble tatt opp som kadett i annen klasse etter først å ha gått gjennom P. Strøms militære forberedelsesinstitutt. Vel ferdig med Krigs-skolen dro Grüner i 1842 til København for å studere tegning og deskriptiv geometri, et helt nytt fag den gang, og avla så eksamen ved den militære høyskole høsten 1847.

Samme året ble han utnevnt til sekondløytnant i artilleriet, en våpenart som gjennom årene ga ham rik anledning til å nytte de solide tekniske kunnskaper han la seg til på en rekke studieturer i utlandet. 1850-51 dro han således på en lenger reise gjennom største delen av Europa for å studere forskjellige kanon- og geværkonstruksjoner og brakte med seg hjem blant annet tegninger til de første lavetter av jern.

Grüner fikk sin utnevnelse til premierløytnant i 1854 og tok samme år stilling som lærer i artilleri på Krigsskolen, hvor han virket til han i 1859 reiste til Stockholm som medlem av den første norsk-svenske geværkommisjon. Året før var Grüner utnevnt til stabskaptein ved 8. batteri. 1868 ble han sjef for 6. batteri og måtte da ta bopel i Fredrikstad, men ble bare fire år senere overført til 4. batteri og kom samtidig tilbake til Kristiania hvor han på ny underviste på Krigsskolen. 1879 ble han oberstløytnant og sjef for 3. artilleribataljon med standkvarter i Fredrikstad og avanserte 10 år senere til oberst med kommando over 2. feltartillerikorps som holdt til i samme by. 74 år gammel tok Grüner avskjed i 1897 ifølge den nye pensjonsloven. Sine siste år bodde han i Kristiania, hvor han døde 19. april 1912, nær 90 år gammel.

Ovenstående tørre data om H. J. R. Grüner trenger atskillig supplering skal vi få et noenlunde fyldig bilde av ham. Hans mangesidige militære innnsats har imidlertid mindre interesse her og er dessuten greidd bra ut om annet steds. Derimot kan det være på sin plass med visse opplysninger i tilknytting til de her gjengitte bilder fra hans hånd.

Etter sin utenlandsreise 1850-51 fungerte Grüner 4-5 år som laboratorieoffiser og hadde da sin daglige gang på Akershus, hvor han nyttet fritiden til å utføre flere skisser. Han bodde disse årene i ”Enkegården”, Prestegt. 7, hvor de to utsiktene over Eidsvolls plass er fullfort. I 1857 feiret han sitt bryllup med en fjern slektning, Eline Charlotte Grüner hvis far, rittmester og brukseier J. C. Grüner den gang fremdeles eide største delen av det område som nå går under navn av Grünerløkken (s. 59). Også som nygift fortsatte Grüner å bo i Prestegt., men da de første barna kom, bygde han seg hus i Homansbyen, nåværende Oscars gate 28. Dette trass i alvorlige advarsler fra slekt og venner som fremholdt det lettsindige i å flytte med skolebarn så langt utenfor byen!

Da Grüner, etter å ha tatt avskjed vendte tilbake til Kristiania i 1897, flyttet han inn i en leilighet i Professor Dahls gate 43. Han hadde alltid vært en ivrig friluftsmann og fortsatte i sin høye alderdom med å gå turer enten i byens omegn, eller i hvert fall i nærmeste nabolag (s. 60-62). Om sommeren bar det enda til fjells, og 82 år gammel gikk han således over Besseggen.

Oberst Grüner hadde alltid vært interessert av kunst, og sitt otium nyttet han til å følge Lorentz Dietrichsons kunsthistoriske forelesninger. ”Etter endt forelæsning - forteller Dietrichson kom han ind paa mit arbeidsværelse paa Universitetet og saa fulgtes vi hjemad. Disse vandringer glemmer jeg aldrig. Klok og interesseret førte han da forelsningens indhold videre i samtalens form og det var en nydelse at høre hans træffende bemerkninger og spøgefulde raisonement”.

Denne Grüners kunstinteresse ga seg også andre, mer konkrete utslag som blant annet prospektene her viser. Han prøvde seg med både blyant og pensel, det siste likevel bare for å kopiere eldre portretter. Hans tegneferdighet, som han økte ved flittige studier, kom ham til gode i hans egentlige arbeid som i det plansjeverk over det norske artilleris materiell han fikk i oppdrag å lage 1857. Til gjengjeld har uten tvil offisersyrket trenet hans øye og styrket evnen til å gjøre klart rede for de foreliggende detaljer. Særlig hans eldre tegninger gir gode vitneprov på det. Med omsyn til håndlaget står de unektelig også over de akvareller Grüner moret seg med å male etter å ha tatt avskjed. Sistnevnte imponerer likevel når vi husker hans fremskredne alder. Og rangerer de enn ikke høyt som kunst, bærer de preg av å være utført med en nøyaktighet som vi vurderer dess høyere dess mer selve motivet har endret seg.

Grüner synes ellers å ha yndet de en gang så populære rundvyer, og bildene hans kan derfor ha ganske godt tiltatte mål. En utsikt over Oslo Havn i Bymuseets eie (s. 51) måler således en lengde på 3,83 m (mot 0,25 i bredden), Dette er likevel småting mot det panorama over Fredrikstad som han tegnet fra byens rådhustårn og som måler sine 11 m i lengden. Tegningen skal nå finnes i Fredrikstad Folkebibliotek.