Harald Karolius Sundsfjord

Fødsel/ dåp: Gildeskål 1909-1926: side 13, nr 24 (menn)

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2833&idx_id=2833&...

Harald Karolius Sundsfjord ble født mandag den 12. Juni 1911, hans mor var da 39 år. Som yngste sønn i huset ble han sterkt knyttet til sin eldste bror Olav. Harald var veldig stolt over å få reise sammen med storebror til Bodø og der bli foreviget med ham og hans forlovede Hanna hos fotograf.

Harald var bare sju år da Spanskesyken rammet familien og tok storebror Olav fra dem. Hanna var da gravid med Olaug som ble født i Sundsfjord og siden vokste opp hos sine besteforeldre. Harald mistet ikke bare sin kjære storebror, han mistet også sin status som minstemann til fordel for en sikkert etterlengtet jente.

Da Olaug ble født var Elise 47 år og med datidens hjelpemidler var hun ingen ungdom lengere. I den tiden var det vanlig at gårder som hadde nok naturell husholdning ofte tok imot mennesker til forefallende arbeide som på den måten skaffet seg arbeidstrening og tjente til livets opphold. Hos Elise og Ole var det alltid plass for flere enn familien både kost og losji.

Slik hendte det at da Harald var 20 år kom han i «uløkka» med ei tjenestejente som var en del eldre enn han. Dette var ingen god situasjon for noen i familien. Elise var nå blitt 60 år og var nok svært ulykkelig over å skulle få et barnebarn med så ung en far. Hun så nok ingen mulighet for å kunne ta seg av et til barn i sin nå høye alder.

Da Ragnhild ble født i 1932 tok Harald del i ansvaret, tross sin unge alder og sørget for at barnet fikk det bra i en fosterheim. Vi vet svært lite om Ragnhilds mor, for på den tiden skulle ikke slike ting snakkes om. Heldigvis har tiden forandret seg og mye takket være Jenny, som Harald sener ble gift med, har familien fått kontakt med Ragnhild og hennes etterkommere.

Ragnhild døde samme året som sin far, bare 57 år gammel. Derfor ble vi ikke så godt kjent med henne. En bekjet av henne, som vi har snakket med, betegner henne som det mest livsglade menneske han hadde møtt.

I 1938 kom Jenny Åkervik til Sundsfjord, også hun som tjenestejente. Der ble hun kjent med Harald. De forlovet seg og flyttet sammen til Jennys barndomsheim i Skjerstad samme år .De giftet seg i 1 939 og fikk etterhvert fem barn sammen

Også Harald startet sitt yrkesliv som skårunge på Lofothavet. Senere ble det diverse sesongarbeid. Etter at han var gift ble det mye anleggsarbeide og han jobbet en tid i Glomfjord. Etter krigens slutt startet Harald sitt eget vulkaniseringsverksted i provisoriske lokaler i Storgata i Bodø. Dette verkstedet drev han samtidig som familiens nye heim ble oppført i Rønvika. Hele familien, unntatt deres eldste sønn, Per, flyttet til Bodø en gang på 50 tallet. Per ville fullføre sin skolegang i Skjerstad og ble boende hos sin mormor i Åkervika til han ble voksen.

Med gjenreisinga av Bodø ble Haralds verksted regulert bort. Harald fortsatte med litt vulkanisering i kjelleren i nyhuset, men fikk så stilling som vaktmann i militære. Denne jobben hadde han til han gikk av med pensjon.

Harald var en likanes kar med stor humor og sans for den gode replikk. Han besøkte så ofte han kunne sin gamle mor i Sundsfjord og hadde et godt og nært forhold til sine søsken. Magnus bodde mye hos sin bror i Rønvika da han arbeidet hos byggmester Hoff i Bodø.

Sorgen rammet Harald med familie hardt da deres eldste sønn, Per, omkom i en ulykke på havet i 1970. Per ble gravlagt på Skjerstad kirkegård.

Ved siden av Per hviler nå Harald som døde i 1989.