Herman Løvenskiold, d.y.

http://da.wikipedia.org/wiki/Herman_L&#248venskiold_(1677-1750&#41

Løvenskiold-slekten, Store norske leksikon: http://www.snl.no/L&#248venskiold

Sønnen av samme navn, Herman Leopoldus den yngre, var født 1/10 1677 og blev døpt i Vor Frelsers kirke 24/10 s. a. Han fik i sin tid ansættelse i det danske kancelli som sekretær, men opgav senere denne stilling og uttraadte av statens tjeneste; dog sees han at ha beholdt titlen. Efter tilbakekomsten til Norge kom han hit paa Skienskanten, hvor han blev forlovet og 3/5 1700 paa Fjære gaard i Solum gift med Inger Borse, en datter av førnævnte Halvor Borse, assessor i bergamtet. Inger Borse døde allerede 5/9 1711, kun 37 aar gammel. Hun døde paa Bjørntvet, hvor Leopoldus dengang bodde, og som han nogle aar senere, i 1719, kjøpte. Hun var, efter rnandens vidnesbyrd paa bindet av en gammel familiebibel, «min allerkjereste og yndigste kone». Dette hindret ham dog ikke i, temmelig snart efter at gifte sig igjen, nemlig 10/11 1716, med Kirsten Brinch fra Arendal, en datter av den rike kjøbmand og trælasthandler Søfren Anderssøn. Hr. Leopoldus synes saaledes at ha hat et godt øie for at samle sig midler ogsaa gjennem sine egteskaper. Kirsten Brinch bar sin mors Karen Brinchs familienavn. Hun var født 1696 og døde 6/10 1736, -10 aar gammel. Hendes mand opholdt sig dengang nede i Danmark, man liket blev ført op til Norge og indsat i en muret begravelse ved Eidanger kirke, hvor ogsaa den første hustru hvilte. Bjørntvet ligger nemlig i Eidanger. Leopoldus døde ogsaa selv nede i Danmark, paa herregaarden Birkenholm paa Sjælland 16/4 1750, 73 aar gammel, og ligger begravet i Danmark.

Hans rike svigerfar Halvor Borse eiet foruten Fjære gaard i Solum ogsaa Hollen gaard, Ulefos og Bolvik jernverker. Av disse eiendommer fik Leopoldus Hollen og Bolvik som sin hustrus arv; svogeren Joachim Borse fik Fjære og Ulefos. Ved hans fallit paa grund av viderværdiheterne med fogden Melchior Høier kjøpte fru Anne Arnold paa Borgestad Ulefos gaard, men Leopoldus kjøpte den tilbake efter hendes død i 1713. Endelig tok han igjen fra de nye eiere Fjære gaard og Ulefos verk ved odelssøksmaal i 1726. Til alt dette kjøpte han i aarenes løp ogsaa mange andre eiendommer, baade gaarder og skoger, opigjennem Telemarken. For­øvrig var han alt i 1700, før sine giftermaal, ilignet en skat paa ikke mindre end 190 rdl. 2 mrk 12 sk. Hans mange eiendom­mer i Norge bestyredes av Nils Aall, efter at han selv var flyttet ned til Danmark. Ifølge et brev fra denne, datert 21/11 1740, eiet Leopoldus dengang gaarder og skoger baade i Hollen, Bø, Hvidesø, Førrisdal, Laurdal og Vinje. Forøvrig hadde Nils Aall, da han i 1730 oprettet egen forretning i Porsgrund, med butikhandel, træ­lasthandel og skibsrederi, tildels maattet frasige sig denne vidløftige bestyrelse; men kjendskap til den kunde han jo ha fremdeles.

Herman Leopoldus var samme aar, som han blev eier av hele Fossum, av Kristian den 6te blit ophøiet i adelsstanden, 6/11 1739, under navnet ”Løvenskiold”, der muligvis er valgt paa grund av den formodede betydning av første ledd, ”leo”, i Leopoldus. Det kan ha sin interesse at bli bekjendt med det kongelige aapne brev, hvorved Herman Leopoldus og hans egte descendenter optoges i adelsstanden; det lyder saaledes:

,,Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver.

skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspr­inger den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største u­naade.

Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.”

I 1735 kjøpte Leopoldus Gjerpen kirke av de Adelerske arvinger. Allerede geheimeraad Adeler hadde begyndt at gjøre store skogindkjøp til Fossum verk, og Leopoldus fortsatte dermed. En stor del av disse skogstrækninger tilhørte dengang Saude prestegjeld, men er nu lagt til Luksefjeld og Gjerpen.

Leopoldus viste ogsaa adskillig godgjørenhet. Saaledes gav han i 1731 en gaard med tilliggende løkke paa Blekebakken i Skien til Skiens hospital. To aar senere føiet han til et kontant pengebeløp paa 1000 riksdaler, hvis renter skulde utdeles til hospitalslemmer av borger- eller haandverksstanden.

Kilde: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

Fossum jernverk ble i 1739 overtatt av kanselliråd Herman Leopoldus, som senere ble adlet under navnet Løvenskiold. Med dette kom verket i den slektens eie som skulle komme til å beholde det helt til det ble nedlagt ca. 130 år senere. Eier av jernverket i første halvdel av 1800-tallet var Severin Løvenskiold (1777-1856).

Bolvig jernverk hadde sin beliggenhet ved Vold innerst i Voldsfjorden. Det var Halvor Søfrensen Borse, sønn av sognepresten i Hjartdal, som bodde på Fjære gård, som etter at han hadde overtatt Holden Jernverk i 1670 - årene, i 1687 fikk skjøte på Bolvik og i 1692 fikk privilegium for å opprette jernverk. Etter å ha kommet av dage under mystiske omstendigheter på Geiteryggen i 1701, overtok hans svigersønn, Herman Leopoldus, Bolvik Jernverk i 1701.

Hans sønn, kanselliråd Herman Leopoldus, overtok verket i 1728.

Kilde: http://www.kommunemiljo.no/skien/tema/kulturminner/industrikultur.htm

Birth 18 Oct 1677 Kristiania

Gender Male

Property / Besiddelser Til Bolvig og Holden Jernværker i Norge, Bjørntvedt, Birkholm, Aggersvold og Vognserup

Died 16 May 1750 Birkholm

Last Modified 10 Oct 2008

Family 1 Inger Halvorsdatter Borse, b. 1677, d. 05 Sep 1714, Bjørntvedt ved Porsgrund

Married 1700

Children

1. Herman Leopoldus Løvenskiold, b. 06 Apr 1701, Bolvig , d. 19 Sep 1759, Borrestad

Family 2 Kirsten Søfrensdatter Brinck, d. 06 Oct 1736, København

Married 1716

Children

1. Severin Løvenskiold, (Søfren Leopoldus), b. 31 Dec 1719, Bjørntvedt , d. 09 Apr 1776, Løvenborg

Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14780&tree=ks

18 Oct 1677 - 16 Apr 1750

   * RESIDENCE: 6 Nov 1739, Adlet Løvenskiold. Overtok Fossum Jernverk

   * OCCUPATION: Kanselliråd, godseier

   * BIRTH: 18 Oct 1677, Christiania ( 1 Okt ?)

   * BAPTISM: 24 Oct 1677, Hellig Trefoldighets kirke, Christiania

   * DEATH: 16 Apr 1750, Birkenholm Herregaard, Sjælland, DK

   * BURIAL: (1714: bos. Bjørntvedt, som h. kj. 1719) 

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000036.html#I25059

Løvenskiold familien

http://da.wikipedia.org/wiki/Herman_L&#248venskiold_(1677-1750&#41

Løvenskiold-slekten, Store norske leksikon: http://www.snl.no/L&#248venskiold

Sønnen av samme navn, Herman Leopoldus den yngre, var født 1/10 1677 og blev døpt i Vor Frelsers kirke 24/10 s. a. Han fik i sin tid ansættelse i det danske kancelli som sekretær, men opgav senere denne stilling og uttraadte av statens tjeneste; dog sees han at ha beholdt titlen. Efter tilbakekomsten til Norge kom han hit paa Skienskanten, hvor han blev forlovet og 3/5 1700 paa Fjære gaard i Solum gift med Inger Borse, en datter av førnævnte Halvor Borse, assessor i bergamtet. Inger Borse døde allerede 5/9 1711, kun 37 aar gammel. Hun døde paa Bjørntvet, hvor Leopoldus dengang bodde, og som han nogle aar senere, i 1719, kjøpte. Hun var, efter rnandens vidnesbyrd paa bindet av en gammel familiebibel, «min allerkjereste og yndigste kone». Dette hindret ham dog ikke i, temmelig snart efter at gifte sig igjen, nemlig 10/11 1716, med Kirsten Brinch fra Arendal, en datter av den rike kjøbmand og trælasthandler Søfren Anderssøn. Hr. Leopoldus synes saaledes at ha hat et godt øie for at samle sig midler ogsaa gjennem sine egteskaper. Kirsten Brinch bar sin mors Karen Brinchs familienavn. Hun var født 1696 og døde 6/10 1736, -10 aar gammel. Hendes mand opholdt sig dengang nede i Danmark, man liket blev ført op til Norge og indsat i en muret begravelse ved Eidanger kirke, hvor ogsaa den første hustru hvilte. Bjørntvet ligger nemlig i Eidanger. Leopoldus døde ogsaa selv nede i Danmark, paa herregaarden Birkenholm paa Sjælland 16/4 1750, 73 aar gammel, og ligger begravet i Danmark.

Hans rike svigerfar Halvor Borse eiet foruten Fjære gaard i Solum ogsaa Hollen gaard, Ulefos og Bolvik jernverker. Av disse eiendommer fik Leopoldus Hollen og Bolvik som sin hustrus arv; svogeren Joachim Borse fik Fjære og Ulefos. Ved hans fallit paa grund av viderværdiheterne med fogden Melchior Høier kjøpte fru Anne Arnold paa Borgestad Ulefos gaard, men Leopoldus kjøpte den tilbake efter hendes død i 1713. Endelig tok han igjen fra de nye eiere Fjære gaard og Ulefos verk ved odelssøksmaal i 1726. Til alt dette kjøpte han i aarenes løp ogsaa mange andre eiendommer, baade gaarder og skoger, opigjennem Telemarken. For­øvrig var han alt i 1700, før sine giftermaal, ilignet en skat paa ikke mindre end 190 rdl. 2 mrk 12 sk. Hans mange eiendom­mer i Norge bestyredes av Nils Aall, efter at han selv var flyttet ned til Danmark. Ifølge et brev fra denne, datert 21/11 1740, eiet Leopoldus dengang gaarder og skoger baade i Hollen, Bø, Hvidesø, Førrisdal, Laurdal og Vinje. Forøvrig hadde Nils Aall, da han i 1730 oprettet egen forretning i Porsgrund, med butikhandel, træ­lasthandel og skibsrederi, tildels maattet frasige sig denne vidløftige bestyrelse; men kjendskap til den kunde han jo ha fremdeles.

Herman Leopoldus var samme aar, som han blev eier av hele Fossum, av Kristian den 6te blit ophøiet i adelsstanden, 6/11 1739, under navnet ”Løvenskiold”, der muligvis er valgt paa grund av den formodede betydning av første ledd, ”leo”, i Leopoldus. Det kan ha sin interesse at bli bekjendt med det kongelige aapne brev, hvorved Herman Leopoldus og hans egte descendenter optoges i adelsstanden; det lyder saaledes:

,,Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver.

skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspr­inger den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største u­naade.

Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.”

I 1735 kjøpte Leopoldus Gjerpen kirke av de Adelerske arvinger. Allerede geheimeraad Adeler hadde begyndt at gjøre store skogindkjøp til Fossum verk, og Leopoldus fortsatte dermed. En stor del av disse skogstrækninger tilhørte dengang Saude prestegjeld, men er nu lagt til Luksefjeld og Gjerpen.

Leopoldus viste ogsaa adskillig godgjørenhet. Saaledes gav han i 1731 en gaard med tilliggende løkke paa Blekebakken i Skien til Skiens hospital. To aar senere føiet han til et kontant pengebeløp paa 1000 riksdaler, hvis renter skulde utdeles til hospitalslemmer av borger- eller haandverksstanden.

Kilde: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

Fossum jernverk ble i 1739 overtatt av kanselliråd Herman Leopoldus, som senere ble adlet under navnet Løvenskiold. Med dette kom verket i den slektens eie som skulle komme til å beholde det helt til det ble nedlagt ca. 130 år senere. Eier av jernverket i første halvdel av 1800-tallet var Severin Løvenskiold (1777-1856).

Bolvig jernverk hadde sin beliggenhet ved Vold innerst i Voldsfjorden. Det var Halvor Søfrensen Borse, sønn av sognepresten i Hjartdal, som bodde på Fjære gård, som etter at han hadde overtatt Holden Jernverk i 1670 - årene, i 1687 fikk skjøte på Bolvik og i 1692 fikk privilegium for å opprette jernverk. Etter å ha kommet av dage under mystiske omstendigheter på Geiteryggen i 1701, overtok hans svigersønn, Herman Leopoldus, Bolvik Jernverk i 1701.

Hans sønn, kanselliråd Herman Leopoldus, overtok verket i 1728.

Kilde: http://www.kommunemiljo.no/skien/tema/kulturminner/industrikultur.htm

Birth 18 Oct 1677 Kristiania

Gender Male

Property / Besiddelser Til Bolvig og Holden Jernværker i Norge, Bjørntvedt, Birkholm, Aggersvold og Vognserup

Died 16 May 1750 Birkholm

Last Modified 10 Oct 2008

Family 1 Inger Halvorsdatter Borse, b. 1677, d. 05 Sep 1714, Bjørntvedt ved Porsgrund

Married 1700

Children

1. Herman Leopoldus Løvenskiold, b. 06 Apr 1701, Bolvig , d. 19 Sep 1759, Borrestad

Family 2 Kirsten Søfrensdatter Brinck, d. 06 Oct 1736, København

Married 1716

Children

1. Severin Løvenskiold, (Søfren Leopoldus), b. 31 Dec 1719, Bjørntvedt , d. 09 Apr 1776, Løvenborg

Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14780&tree=ks

18 Oct 1677 - 16 Apr 1750

   * RESIDENCE: 6 Nov 1739, Adlet Løvenskiold. Overtok Fossum Jernverk

   * OCCUPATION: Kanselliråd, godseier

   * BIRTH: 18 Oct 1677, Christiania ( 1 Okt ?)

   * BAPTISM: 24 Oct 1677, Hellig Trefoldighets kirke, Christiania

   * DEATH: 16 Apr 1750, Birkenholm Herregaard, Sjælland, DK

   * BURIAL: (1714: bos. Bjørntvedt, som h. kj. 1719) 

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000036.html#I25059

Løvenskiold familien

http://da.wikipedia.org/wiki/Herman_L&#248venskiold_(1677-1750&#41

Løvenskiold-slekten, Store norske leksikon: http://www.snl.no/L&#248venskiold

Sønnen av samme navn, Herman Leopoldus den yngre, var født 1/10 1677 og blev døpt i Vor Frelsers kirke 24/10 s. a. Han fik i sin tid ansættelse i det danske kancelli som sekretær, men opgav senere denne stilling og uttraadte av statens tjeneste; dog sees han at ha beholdt titlen. Efter tilbakekomsten til Norge kom han hit paa Skienskanten, hvor han blev forlovet og 3/5 1700 paa Fjære gaard i Solum gift med Inger Borse, en datter av førnævnte Halvor Borse, assessor i bergamtet. Inger Borse døde allerede 5/9 1711, kun 37 aar gammel. Hun døde paa Bjørntvet, hvor Leopoldus dengang bodde, og som han nogle aar senere, i 1719, kjøpte. Hun var, efter rnandens vidnesbyrd paa bindet av en gammel familiebibel, «min allerkjereste og yndigste kone». Dette hindret ham dog ikke i, temmelig snart efter at gifte sig igjen, nemlig 10/11 1716, med Kirsten Brinch fra Arendal, en datter av den rike kjøbmand og trælasthandler Søfren Anderssøn. Hr. Leopoldus synes saaledes at ha hat et godt øie for at samle sig midler ogsaa gjennem sine egteskaper. Kirsten Brinch bar sin mors Karen Brinchs familienavn. Hun var født 1696 og døde 6/10 1736, -10 aar gammel. Hendes mand opholdt sig dengang nede i Danmark, man liket blev ført op til Norge og indsat i en muret begravelse ved Eidanger kirke, hvor ogsaa den første hustru hvilte. Bjørntvet ligger nemlig i Eidanger. Leopoldus døde ogsaa selv nede i Danmark, paa herregaarden Birkenholm paa Sjælland 16/4 1750, 73 aar gammel, og ligger begravet i Danmark.

Hans rike svigerfar Halvor Borse eiet foruten Fjære gaard i Solum ogsaa Hollen gaard, Ulefos og Bolvik jernverker. Av disse eiendommer fik Leopoldus Hollen og Bolvik som sin hustrus arv; svogeren Joachim Borse fik Fjære og Ulefos. Ved hans fallit paa grund av viderværdiheterne med fogden Melchior Høier kjøpte fru Anne Arnold paa Borgestad Ulefos gaard, men Leopoldus kjøpte den tilbake efter hendes død i 1713. Endelig tok han igjen fra de nye eiere Fjære gaard og Ulefos verk ved odelssøksmaal i 1726. Til alt dette kjøpte han i aarenes løp ogsaa mange andre eiendommer, baade gaarder og skoger, opigjennem Telemarken. For­øvrig var han alt i 1700, før sine giftermaal, ilignet en skat paa ikke mindre end 190 rdl. 2 mrk 12 sk. Hans mange eiendom­mer i Norge bestyredes av Nils Aall, efter at han selv var flyttet ned til Danmark. Ifølge et brev fra denne, datert 21/11 1740, eiet Leopoldus dengang gaarder og skoger baade i Hollen, Bø, Hvidesø, Førrisdal, Laurdal og Vinje. Forøvrig hadde Nils Aall, da han i 1730 oprettet egen forretning i Porsgrund, med butikhandel, træ­lasthandel og skibsrederi, tildels maattet frasige sig denne vidløftige bestyrelse; men kjendskap til den kunde han jo ha fremdeles.

Herman Leopoldus var samme aar, som han blev eier av hele Fossum, av Kristian den 6te blit ophøiet i adelsstanden, 6/11 1739, under navnet ”Løvenskiold”, der muligvis er valgt paa grund av den formodede betydning av første ledd, ”leo”, i Leopoldus. Det kan ha sin interesse at bli bekjendt med det kongelige aapne brev, hvorved Herman Leopoldus og hans egte descendenter optoges i adelsstanden; det lyder saaledes:

,,Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver.

skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspr­inger den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største u­naade.

Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.”

I 1735 kjøpte Leopoldus Gjerpen kirke av de Adelerske arvinger. Allerede geheimeraad Adeler hadde begyndt at gjøre store skogindkjøp til Fossum verk, og Leopoldus fortsatte dermed. En stor del av disse skogstrækninger tilhørte dengang Saude prestegjeld, men er nu lagt til Luksefjeld og Gjerpen.

Leopoldus viste ogsaa adskillig godgjørenhet. Saaledes gav han i 1731 en gaard med tilliggende løkke paa Blekebakken i Skien til Skiens hospital. To aar senere føiet han til et kontant pengebeløp paa 1000 riksdaler, hvis renter skulde utdeles til hospitalslemmer av borger- eller haandverksstanden.

Kilde: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

Fossum jernverk ble i 1739 overtatt av kanselliråd Herman Leopoldus, som senere ble adlet under navnet Løvenskiold. Med dette kom verket i den slektens eie som skulle komme til å beholde det helt til det ble nedlagt ca. 130 år senere. Eier av jernverket i første halvdel av 1800-tallet var Severin Løvenskiold (1777-1856).

Bolvig jernverk hadde sin beliggenhet ved Vold innerst i Voldsfjorden. Det var Halvor Søfrensen Borse, sønn av sognepresten i Hjartdal, som bodde på Fjære gård, som etter at han hadde overtatt Holden Jernverk i 1670 - årene, i 1687 fikk skjøte på Bolvik og i 1692 fikk privilegium for å opprette jernverk. Etter å ha kommet av dage under mystiske omstendigheter på Geiteryggen i 1701, overtok hans svigersønn, Herman Leopoldus, Bolvik Jernverk i 1701.

Hans sønn, kanselliråd Herman Leopoldus, overtok verket i 1728.

Kilde: http://www.kommunemiljo.no/skien/tema/kulturminner/industrikultur.htm

Birth 18 Oct 1677 Kristiania

Gender Male

Property / Besiddelser Til Bolvig og Holden Jernværker i Norge, Bjørntvedt, Birkholm, Aggersvold og Vognserup

Died 16 May 1750 Birkholm

Last Modified 10 Oct 2008

Family 1 Inger Halvorsdatter Borse, b. 1677, d. 05 Sep 1714, Bjørntvedt ved Porsgrund

Married 1700

Children

1. Herman Leopoldus Løvenskiold, b. 06 Apr 1701, Bolvig , d. 19 Sep 1759, Borrestad

Family 2 Kirsten Søfrensdatter Brinck, d. 06 Oct 1736, København

Married 1716

Children

1. Severin Løvenskiold, (Søfren Leopoldus), b. 31 Dec 1719, Bjørntvedt , d. 09 Apr 1776, Løvenborg

Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14780&tree=ks

18 Oct 1677 - 16 Apr 1750

   * RESIDENCE: 6 Nov 1739, Adlet Løvenskiold. Overtok Fossum Jernverk

   * OCCUPATION: Kanselliråd, godseier

   * BIRTH: 18 Oct 1677, Christiania ( 1 Okt ?)

   * BAPTISM: 24 Oct 1677, Hellig Trefoldighets kirke, Christiania

   * DEATH: 16 Apr 1750, Birkenholm Herregaard, Sjælland, DK

   * BURIAL: (1714: bos. Bjørntvedt, som h. kj. 1719) 

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000036.html#I25059

Løvenskiold familien