Hugo Frederich Balduin Lous

Hugo Fredrik Balduin Lous (1822 - 1899)

Hugo Fredrik Balduin Lous (1822-1899) fra Fredriksværn, Vestfold var sønn av Kommandørkaptein Søren Lorentz Lous (1785-1865) fra København, Danmark og Karen Dorthea Hansdatter Nørgaard (1788-1848) fra Kristiansand, Vest-Agder. Han ble gift den 5. januar 1857 i Bergen, Hordaland med Anna Juliane Plesner (1834-1920) fra Oslo som var datter av skattefoged i Bergen, Hordaland Bendix Plesner (1807) fra Skien, Telemark og hans første kone Alla Joachine Dorthea Plesner (1806-1857).

Kommandørkaptein Hugo Fredrik Balduin Lous

Hugo Fredrik Balduin og Anna Juliane fikk følgende barn:

Alla Dorthea Lous (1857-1945) fra Bergen, Hordaland. Louise Lous (1859) fra Bergen, Hordaland som var gift med Svenvik Anton Høyer (1842-1905). Benedikte Lous (1862-1910) fra Bergen, Hordaland. Anna Lous (1864-1916) fra Bergen, Hordaland. Det er to grunner til at jeg plukker ut Hugo Fredrik Balduin Lous i Lous-slekta. For det første var han ekvipagemester 1845-46 ved Kristiansands Værft. Og han har skrevet en liten bok Hugo Lous Erindringer med undertittel fra Orlogs- og Koffardilivet i 1840- og 50-aarene.

Hugo Lous Erindringer

Boken Hugo Lous Erindringer er en liten bok i ...-format på 124 sider. Den er utgitt i 1913 på Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, Kristiania og Kjøbenhavn ved J. Smith-Johannsen, kaptein i marinen.

Jeg tar her for meg en resymé av boka, sitater fra kapitler som omhandler Kristiansand og Stavern og en oversikt over hvem som er omtalt i boka.

Det står at boka er ved J. Smith-Johannsen, kaptein i marinen. Hva som menes med ved her er jeg usikker på. Boka kom ut etter Hugo Lous død, så dette kan tyde på at Smith-Johannsen har samlet sammen manuskriptet i sin endelige form. Johannes Smith-Johannsen (1876) ble senere kontreadmiral og sjøforsvarssjef ved Karljohansvern i Horten. Han er sønn av kommandør og verftssjef ved Horten Fritz Anton Johannsen (1846) og Agnes Smith (1849). Denne Agnes Smith er niesen til Hugo Lous. Så Hugo Lous er grandonkel til J. Smith-Johannsen.

NB! Boka hopper litt tidmessig. Jeg tar for meg hendelsene i kronologsikk rekkefølge.

1842 Fredriksværn

Boka begynner på følgende måte:

I 1842 ble jeg naadigst utnævnt til sekondløitnant i den kongelige norske marine. Min væsentligste beskjeftigelse som saadan var at spaserer paa Fredriksværns torv og officere mig, som det den gang kaldtes.

Brev til faren Søren Lorentz Lous sendt fra Gibraltar ombord på korvetten Nordstjernen i 1844.

Brevet begynner på følgende måte:

Kjære fader!

Det er mange smukke ting at se paa i Gibraltar og mange smukke ting at faa kjøpt, og dog er din søn blit ombord idag alene for at skrive dig til. Jeg er begyndt med at fortælle dig dette, da jeg vet, at uagtet du allerede før elsker mig overmaade høit, saa vil du nu elske mig over al beskrivelse. Av denne begyndelse kan du slutte dig til, at jeg er frisk og rask og kan du slutte dig til, at jeg er frisk og rask og lever i bedste velgaaende, og det er jo i grunden nok, naar du vet det; men for at vise mig fra en fordelagtig side, vil jeg skrive mere og begynde like paa vor avreise fra Fredriksværn.

Jeg vet ikke om de familiære kommentarene er ekte, ironiske eller en form av tiden. Men jeg fortsetter å sitere fra avreisen:

Den 10de juni lettet vi fra Fredriksværn og indtraf paa vor station udenfor Flekkerø den 12te. Her skulde vi træffe den svenske fregat Josefine inden den 15de; men det bæst snøvlet saa længe, at vi først fik fat paa den den 24de. Vi anløp da Flekkerø, Baade Carl og jeg var oppe i Kristiansand, hvor vi da gjorde visit baade til onkler og tanter samt bedstemor og traf dem alle friske og raske. Den 26de lettet vi fra Flækkerø for saa hurtig som mulig at komme til Tanger...

Carl er Christian Carl Lous (1815-1868) er den eldre broren til Hugo. Men besøket til bestemor høre noe merkelig ut. Begge bestemødrene til Hugo var født i Kristiansand. Else Bolette Sørensdatter Brinch var født i 1784. Hun flyttet til sin mann i København. Og hun døde i 1799. Anne Margrethe Henriksdatter Muldrup var født i 1764. Hun døde i 1794, antakelig i Kristiansand. Hva som stemmer og ikke her, er jeg foreløpig usikker på.

1845-1846 Kristianssand

I 1845-46 var jeg ekvipagemester ved Kristianssands verft. Mine forretninger i denne stilling var saa nær som mulig ingen. Jeg hadde at melde mig paa verftschefens kontor hver formiddag; av og til spaserte jeg en tur igjennem verftet, hvor besætningen bestod av en underofficer og omtrent 8 mand, hvis arbeide var at paase verftet og skurene med de deri staaende gamle kanonbaater holdt rene, samt geværer og haandvaaben jevnt pudset. Om sommeren var min væsentligste beskjæftigelse at seile med ekvipagemesterbaaten, og om vinteren gik jeg paa baller og i selskaper og spillet endogsaa komedie paa det derværende amatørteater. Efter nogen faa ganges optræden blev jeg imidlertid infamt kassert paa grun av total mangel paa skuespillertalent. Forøvrig var min hovedbeskjæftigelse om vinteren at gi undervisning i navigation.

1846 Stipendsøknad - Reise til London.

Stortinget bevilget i 1846 4 000 spd. til stipender for 4 sjøoffiserer til å ta tjeneste i fremmed orlogstjeneste. Kommandørkaptein Jonas Edvard Diesen (1818-1893) foreslo for Hugo Lous at han burde søke på et av stipendiene. Hugo søkte og fikk innvilget stipend. Han reiste til London sammen med tre andre; Rasmus Andreas Knap (1818-1893) - senere kontreadmiral, Henrik Jacob Müller (1821-1886) - senere kommandør og Hjalmar Olsen (1823-1875) - senere kapteinløytnant.

1846 Midshipman på fregatten Raleig med sjef Sir Thomas Herbert

1846-1847 Landtjeneste i Montevideo

1847 Tjeneste på briggen Grecian med commander Louis J. Tindal

1847-1848 Jakt på slaveskip

1848 Hjemkomst

Etter at Hugo var ferdig med sin tre tjenesteår i fremmed orlogstjeneste, satte han kursen hjemover med skonnerten Elisabeth av Hvitsten. Når de omsider i kuling fra nordvest får øye på Oksø, vet de at der er på rett kurs.

1848-1850 Fredriksværn

Efter min hjemkomst fra England i 1848 maatte jeg atter slite gatestener i Fredriksværn om sommeren, og om vinteren holdt jeg navigationsskole i Fredrikstad.

1850 Styrmann på postdampskipet Prinds Carl

Fører på skipet er svogeren premierløytnant Herman Roosen Smith (1812-1900). Dampbåten Prinds Carl ble bygd i Dover i 1827 på oppdrag fra postverket som sådan ble landets første dampskipsredere. I likhet med Constitutionen var det en hjuldamper. Den kom til Fredriksværn i februar 1827. Den 5. april hadde den en tur til Kristiania. Dette var det første dampskip som kom til Kristiania, hvilket førte til store folkemengder som se på skipet. Den første prøveturen til skipet gikk til Kristiansand. Den kom til å begynne med i fast rute fra Fredriksværn til København via Gøteborg. I Fredriksværn korresponderte dem med Constitutionen som trafikkerte strekningen Kristiania-Kristiansand. Sener trafikkerte Prinds Carl og Constitutionen sammen strekningen Kristiania - Bergen. Det var denne strekningen Hugo hadde. På slutten trafikkerte skipet vestlandet og Nord-Norge før det ble hugget opp i Horten i 1860.

1850 Ansatt som fører på Amerika Paket for å befrakte gullgravere over til San Francisco via London

Ameria Paket er omtalt på websiden Norway-Heritage.

1851 Ballast til Hong Kong

1852 Befordring av kinesere til San Francisco.

1852 Til Lombok

1853 Kinesiske varer til Wampoa ved Canton

1853 Til Valparaiso

1853 Til Whampoa med sølvbarer

1853 Til Manila for å hente ris

1853 Til Whampoa med ris

1853 Til Sidney med sukker, kinesiske silkevarer, lakerte varer, matter m. m.

1854 I ballast til Batvia

1854 Til Moulmein ved den Bengalske bugt og der indta en ladning til Falmouth for ordre

Her avsluttes boka. Man leser den på en snau time, og det er vel anvendt tid. Hugos videre liver er som følger:

1855 ble han utnevnt som premierløytnant 1857 overtok farens stilling som overlos i Vestenfjeldske tjeneste 1858-1899 direktør for Nordre Bergenhuss Amts Dampskibsselskap (dampskipet Kommandøren er oppkalt etter Hugo Lous) 1864 ble han utnevnt som kapteinløytnant 1875 ble han utnevnt som kommandørkaptein 1886 tar han avskjed som offiser og ble tollkasserer i Bergen Hugo Lous var en av stifterne av den norske sjømannsmisjon. Videre sies det om Hugo Lous:

Man får inntrykk av at har vært en sjelden dyktig, resolutt og uforferdet personlighet, samtidig som han var meget elskverdig og forekommende. Innen slekten var han dessuten en skattet leilighetsdikter.