Ingeborg Iversdatter Helt

INGEBORG IVERSDATTER HELT

Om PETVIK, Buksnes: http://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/petvik...

PETVIK GÅRDSNR. 64

Dette er sikkert en av Vestvågøys eldste boplasser. I 1396 skrives gårdsnavnet Pettuik, i 1407 Pættauik, i 1423 Pættowikena, i 1432 Pettauik, i 1567 Petteuig, i 1610 Pettuigen, i 1667 Pettuigen og i 1723 Pætwiig. Om dette gårdsnavn skriver O. Rygh: «Etter skriftformene fra middelalderen blir det tvilsomt, om navnets rette form er Pettuvik eller Pettavik. Der kan neppe påvises noget annet norsk stedsnavn, som mulig kunne være beslektet med dette, enn Petlund i Stange. Om dette uttales som en ren gissing, at man kunne tenke seg et mannsnavn Petti som en kjæleform for Petr, og at dette kunne være 1ste ledd i navnet. Navnet Petr har vært brukt i Norge iallfall fra begynnelsen av det 12te århundre. Hvis man skulle formode en lignende opprinnelse for dette navn, måtte man gå ut fra formen Pettavik som den rette. Skjønt det ikke har noen avgjørende betydning, kan det dog nevnes, at navnet Petr bæres av en eier av gården ved 1400». Sagnet sier at Petvik kommer av navnet Peta — etter en skotte som hadde strandet der. En annen versjon sier at denne skotten hadde kalt opp en fjord der heime, nemlig Pentlandsfjorden. —

Den 30. april 1396 kunngjør to menn, at Olaf Andersøn solgte 4 spann leie i gården Nordre Pettuik i Lofota til Finn Tordsøn. Den 17. mars 1407 utsteder Kalle Iverssøn og Iver Kallessøn en erklæring om hva som fra gammel tid eiddes av hr. Ogmund og av bøndene i gården Pættauik. Dokumentet er skrevet på Sand. Den 12. mars 1417 solgte Finn Tordsøn til Arvid Ingildssøn sin gård Petteuik i Hol sogn. Overdragelsesdokumentet og kvitteringen for kjøpesummen er skrevet på Fygle. Den 12. juli 1423 selger Thore Uspakssøn til rådmann Arvid Ingildssøn gården Pættowikena, som han hadde arvet etter hr. Ogmund Finnssøn. Dokumentet skrevet i Bergen. Den 18. august 1425 stadfester Sigurd Jonssøn og Jens Hjerne avdøde fru Margaretha Eilifsdotters salg til Arvid Ingildssøn av gårdene Petteuik og Ramsuik i Lofota skiprede. Dokumentet er utstedt i Bergen. Den 4. november 1430 gjør Arvid Ingildssøn sitt testamente i Nidaros og gir deri for sin og sin avdøde hustru Ingerid Simonsdotters sjeler jordegods, penger og kostbarheter til forskjellige kirker, kloster og personer nordenfjells. Til korsbrødrene i Nidaros ga han av denne gård 6 mark smør. Den 2. januar 1432 åpner Arvid Ingildssøn korsbrødrene i Nidaros adgang til gården Petftauik. Dokumentet er utstedt i Nidaros. Den 4. april 1436 makeskifter erkebiskop Aslak Bolt til Nidaros domkirke gården Leknes i Namdal mot gården Pættauikene i Lofotenom. —

Om ingen annen gård i Hol har man så mange dokumenter fra mellomalderen som om Petvik. Dette tyder på at gården tidlig har vært et betydningsfullt sted, og allerede på 1500-tallet finner vi at Petvik har langt flere oppsittere enn noen annen gård i Hol.

Petvik var et gammelt skipperleie. Skipperne her drev bygdefar til Bergen, og fikk, — da dette ble påbudt, — bevilling til å drive jektebruk og bygdefar. Jektebruk har vært en eldgammel tradisjon her, ser det ut til . Den første jekteskipper fra denne gård, som finnes nevnt er, — i 1563, — Knud i Petteuig. Etter ham var en Michel Nilsen eier av og jekteskipper i Petvik. Han var sønn av Nils Bjørnsen, som i 1563 var styrmann på en av sin fars jekter og eidde halvparten av jektens last, Nils Bjørnsen var sønn av skipper Bjørn Olsen, Henningsvær, som i 1563 var i Bergen selv med sin største jekt og eidde halve lasten. Han hadde også sønnen Oluff Bjørnsen, som var jekteskipper i Røst.

Til Petvik gård har alltid tilhørt alle øyer, holmer og skjær på strekningen Ureberget til grensen mot Ramsvik, unntatt Brandsholmen. Men også Brandsholmen har en tid ligget under Petvik. (Se under Brandsholmen). Sandsund var i eldre tider og til motorbåtene kom et, etter forholdene, ganske betydelig fiskevær. Mortsund som fiskevær er av nyere dato.

Om Sandsund skriver fogden i Lofoten i 1591: Nordvest for Brandsholmen, henved en f jerdingsvei, ligger et annet lite fiskevær, som kalles Sandsund, og der ror også en stor hop folk om sommeren, men om vinteren, da ror der slett ingen, men de har allikevel deres huse stående der, de bønder som bor uti Lofoten, men der ror ingen folk, men om sommeren da ror der meget folk.

Etter foranstående skulle det på den tid ikke foregå noe vinterfiske for Sandsund, men bare vår-, sommer- og høstfiske.

Så tar vi da veien hit til Petvik i året 1567 og treffer i alt to leilendinger her, Knud og Hanns, og fem husmenn, Johannes, Oluff Hannssenn, Thorgeir Hannssenn, Philipus Nielssen og Oluff Syuordssenn. Knud bruker 2 våger og er storkar, og Hanns ½ våg. Husmennene 1 pund hver. I 1610 treffer vi odelsbonden Jacob Jennssenn her i Petvik. Han bruker 3 våger 1 pund og er den største gårdbrukeren i hele Hol. Han er skipper også og betaler 2 daler i skipperskatt. Per Steffennssenn på Ure er den andre skipperen i Hol. Men Jacob er ikke alene her i Petvik. Her bor også leilendingen Rasmus Knudtzenn og fire husmenn: to Anders, Olluff Knudtzen og Guldbrannd. Den ene av de to Andersene bor i Sandsund. To år etter så har Petvik fått enda en leilending, nemlig Michell. Men Michell er borte igjen i 1614. I 1616 har Sandsund fått en husmann til, så at her nå er to husmenn. Den nye husmannen heter Olluff Jacobssenn. I Petvik er der også kommet en ny husmann, nemlig Peder Anderssenn. Men Olluff Knudtzen er nå død, og enken sitter igjen med plassen. Og så er her kommet en husmann som heter Michell, kanskje det er den samme som vi tidligere møtte som leilending. Så går det bare tre år, så har Sandsund fått to nye husmenn. De heter Mogenns og Olluff Andersen. Her er nå tre husmenn her.

En gang mellom 1619 og 1622 dør Jacob Jennssenn, og hans enke sitter etter ham med gården noen år. Sandsund har i hennes tid fire husmenn: Mogenns, Olluff, Anders og en ny mann som heter Johannes. I Petvik er Suein og Poffuell husmenn. I 1628 er enken borte, og Rasmus har halv vågs leding. Da enken falt fra, er det sannsynlig at gården gikk over til sønnen, Niels Jacobsen, som da bodde på Fygle. I et lensregnskap fra 1639 skrives det at denne Niels er «odelsjord eigende i Petvik». Vi må tro at denne Niels er sønn til Jacob Jennssenn. Niels var selv leilending på Fygle. Samme år (1639) har Petvik to leilendinger: Rasmus og Michell Nielsen. Om denne Michell er sønn av Niels Jacobsen igjen, skal vi ikke kunne si sikkert, men urimelig er det ikke. Ingen av disse to leilendinger i Petvik var skippere, det var derimot deres nabo i Ramsvik, Michell Bjørnsen.

Av et lensregnskap fra 1648 fremgår det at Petvik nå har tre oppsittere, som alle er odelsbønder og selv eier den jord de bruker. De tre er Rasmus og Michell Nielsen og så en ny mann som heter Niels. Gårdens samlede skyld er på 3 våger 2 daler 1 ort. Gården har nå tre husmenn. En gang mellom 1648 og 1652 faller Michell Nielsen fra, og Gregers Michelsen, sikkert hans sønn, tar over hans gårdpart. Gregers kan muligens også være sønn av Michell Bjørnsen, Ramsvik. Niels faller også bort i det nevnte tidsrom, og i 1652 er da Gregers og Rasmus de to som er å treffe her i Petvik. Gregers bruker 2 våger og Rasmus ½ våg. Rasmus dør mellom 1652 og 1661. Hans enke tar over etter ham. Av Landkommisjonens skattemanntall 1661 ser vi at gårdens skyld er 2 våger 1 pund. Gregers bruker 1 ½ våg 1 pund og enken etter Rasmus ½ våg. Samme år ser vi at der er fire husmenn i Sandsund: Olle sundmøring, Jenss, Olle og Nielss.

Vi er nå kommet frem til årene 1664/66, da det første store manntall ble holdt her i landet. Sokneprest i Buksnes, Hans Mogensen Blix, skrev nr. 7 for gården Petvik, som skylder 2 våger fisk. Gregers Michelsen er nå eneste bruker. Han har fire tjenestedrenger og to husmenn. De to husmenn er Olle sundmøring, 61 år, og Thord Hansen, 30 år. Gregers har videre fostersønnene Amund Olsen, 14 år, Daniell Olsen, 13 år, og Poffuel Nielsen, 9 år. Gregers Michelsen er selv 44 år. Matrikkelen 1667 opplyser følgende om Petvik: Gregers Michelsen besitter. Skyld 2 våger 1 pund. Oppsitteren eier og bygger. Sår 4 tønner. 12 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer. 2 hester. «Har lite brenneved, dog en liten bekkekvern».

I 1672 er der fire husmenn i Sandsund: Olle sundmøring, Effuert, Steffen og Thord, og i Petvik er der to husmenn: Rasmus og Jacob. Gregers Michelsen dør så en gang mellom 1672 og 1682. Sistnevnte år ser vi at Hans, Gregers sønn, sitter med Petvik gård. Han var 10 år ved manntallet atten år tidligere. Ved manntallet i 1701 opplyses det at Hans Gregersen, som nå er 47 år, har en jekt som han driver bygdef art med. Han har to sønner, Gregers og Christen. Hans hadde også to døtre, Kirsten og Siri, men disse er selvfølgelig ikke nevnt i manntallet. Videre har Hans Gregersen fire tjenestefolk på sin gård og en husmann, som heter Roland Pedersen og er 68 år gammel.

Hans Gregersen var, liksom sin nabo, Hans Olsen i Ramsvik, stor jordegodseier. I 1713 opplyses det at hans odelsgods var på hele 12 våger 1 pund 18 mark. Blant de gårder han eidde var Kangeruren i Hol, Vik, Indre Våje og Farstad i Buksnes.

Hans Gregersen døde våren 1722, og Petvik ble da drevet av enken, Maren Nilsdatter. Sønnen Christen var død ugift før sin far. Om den eldste sønnen, Gregers, opplyses det ved skiftet etter faren i 1723 at han hadde vært bortreist i 17 år og ikke hadde latt høre fra seg. Døtrene Siri og Kirsten var begge gifte, men da ingen av svigersønnene til enken Maren ville overta gården Petvik, ble denne gård — eller i hvert fall en del av den — overdratt til Hartvig Mogensen Jentoft omkring 1728. Jentoft nevnes første gang som oppsitter her i 1728. I en liten notis fra fogdregnskapet 1741 finner vi viktige opplysninger om eierforholdet i Petvik i Hartvig Mogensen Jentofts første tid her. Her står følgende: «Christen Herdagsen (Holsdal med Bergsdal) har år 1741 eiet og bebodd 1 våg 1 pund i gården Petvik, hvormed det har den beskaffenhet at sorenskriver Arentzberg har skjøtet Christen Herdagsen, og at Iver Helt har skjøtet Hartvig Mogensen». Denne Iver Helt var g.m. Siri, datter av Hans Gregersen. Han arvet Indre Våje etter sin svigerfar. I 1741 opplyses videre at Hartvig Mogensen har eidd og bebodd 1 våg 1 pund i gården Petvik. Gården må da ha vært delt en tid, slik må vi vel forstå dette. Men fra 1741 er gården Petvik helt og fullt Hartvig Mogensen Jentofts eiendom. I 1741 opplyses det også at han får odelsrett til gården. Hans skjøte er datert 13. juli 1741.

Les Mer Under Linken...

• ***********************