Inger Guldbrandsdatter Stigsrud

WAGER på grensen mot Hole:

Vakergårdene i Norderhov ligger på nordsida av en stor og fruktbar slette, Steinsletta, noen hundre meter nord for Stein gård med sin middelalderhistorie og kirkeruin. Vakergårdene har vært ryddet, dyrket og bebodd i flere århundrer. I 1300-tallet nevnes en "nedre" og en "øvre" gård. I 1500-tallet er det 5 oppsittere og antagelig 5 gårder, og omkring år 1600 er det 4 fulle og 1 halv gård. Senere er disse gårdene blitt utstykket, og deler av en gård er tillagt en annen, slik at de nåværende gårdene i størrelse og antall ikke svarer til de tidligere med samme navn.

 Østre Wager , gml.matrikkel nr. 33, var som den vestre gården i sin tid en del av øvre Wager. Skylden var 2 skippund    8 1/2 lispund tunge. Herav eide, ifølge matrikkelen av 1723, vedkommende oppsittere 1 skippund 7 1/2 lispund med bygsel, mens resten av skylden eides av navngivne menn i bygda.

 I den første halvdel av 1600-tallet het oppsitteren på østre Wager Gulbrand Amundsen Wager. Han døde 1651 og etterlot seg enken Anne Knudsdatter, død 1678, og flere barn. Vi kjenner til 2 sønner og 5 døtre. Sønnene var Ole og Mads, døtrene Ingrid, Barbara, Inger og Ingeborg. Av dem var så vidt vi vet, Ole, Ingrid, Inger og Ingeborg gift og de andre ugifte. Ingrids ektefelle er hva vi vet fremdeles ukjent men giftet seg med Erik Olsen Stigsrud, gårdbruker på søndre Stigsrud i Haug Åsbygda og Ingeborg ble gift med Tore Gulbrandsen Dæhli i Vegaardsfjerdingen.

 I 1680 ble det avholdt skifte på østre Wager etter Gulbrand Amundsen og hustru Anne Knudsdatter samt sønnen Mads som også var død. Ved dette skifte ble det gitt utlegg til arvingene i østre Wager, siden såvel Gulbrand Amundsen som sønnen Mads hadde eid en del skyldgods.

 Ole Gulbrandsen Wager, Gulbrand og Anne Wagers eldste sønn, var født ca.1623 og døde 1690. Omkring 1650 var han blitt gift mrd Agnete Knudsdatter, død 1684, og hadde i ekteskapet 2 sønner, Gulbrand og Knud, og 1 datter, Gjøa, gift med Ole Jensen Braaten (Tandbergeie).

 Ole Gulbrandsen Wager var gårdbruker på østre Wager og eier av en del skyldgods i gården, som han hadde arvet etter foreldrene og et par søsken. Dette skyldgodset beholdt han udelt etter sin hustru Agnete Knudsdatters død 1684, og etter hans egen død gikk det uskiftet over til begge sønnene. Først i 1714 ble det holdt skifte etter ham. Boet var da eier av litt over 1 skippund av gårdens samlede skyld.

 Gulbrand Olsen Wager var født ca. 1652 og døde 1729. Han var gift med Marte Knudsdatter, som overlevde ham og døde som enke 1734. De hadde 2 sønner og 1 datter som nådde voksen alder. Sønnene var Ole og Knud, som begge var eiere av en del skyldgods i østre Wager, og datteren Agnete, gift med Ole Gulbrandsen, vestre Wager. Agnete døde 1713, altså flere år før foreldrene, men etterlot seg en datter Mari, som nådde voksen alder og ble gift med Hans Støen, Krakstad i Haug.

 Etter Gulbrand Olsen Wagers død var den eldste av sønnene, Ole, nermest odelsberettiget til farens tidligere del av østre Wager. Han ville ikke overta bruksretten til denne delen an østre Wager, men flyttet til Christiania i steden. Sin arvepart med odels- og asetes rett i Wager solgte han til sin yngre bror Knud. Han ble dermed eier av farens tidligere del av østre Wager, som han hadde til 1739. Da kom Knud ved giftemål i besittelse av østre Hønen og solgte sitt skyldgods i østre Wager med bygsel og herlighet til Gunder Jonsen, oppsitter på Borger i Haug.

 Gunder Jonsen Borger eller Wager var en sønnesønn av Gunder Andersen Klækken, som hadde giftet bort sine to yngste døtre Marte og Mari . Mari giftet seg med Gulbrand Halvorsen Berg Wager, eier av vestre Wager.

Kilde: Ringerikske slekter. III.s.404-411. Av A. Lagesen. Utgitt 1935 i Oslo.

STIKSRUD i Åsbygda:

Fra lang tid tilbake har Stigsrud i Aasbygden vært delt i 2 deler, søndre og nordre Stigsrud, hver med en skyld av 5 lispund tunge. Både søndre (øvre) Stigsrud, gl. matrikkel nr. 128, og nordre (nedre) Stigsrud, gl. matrikkel nr. 116, var på 1600-tallet ødegårder, som tilhørte utenbygdsboende menn. Mot slutten av det nevnte århundretall var Stigsrudgårdene i assistensråd og lagmann Jørgen Philipsens eie. I 1697 overdro hans enke Anne Bentsdatter gårdene til en brordatter av lagmannen Maren Jespersdatter, som senere solgte dem til lagmann Hannibal Stochfledt, tidligere eier av Viuls bruk med flere eiendommer på Ringerike. I 1664 og 1666 nevnes Oluf som oppsitter på søndre Stigsrud. Hans alder angis i 1666 til 80 år. Han hadde 2 sønner, Erik og Jens. Deres alder er oppgitt og være henholdsvis 35 og 20 år. Hvis disse aldersangivelser er riktige, skal Oluf være født 1586, Erik 1631 og Jens 1646. Erik etterfulgte sin far som oppsitter og bygselsmann på søndre Stigsrud og han var bruker inntil omkring mitten av1690-åra, da hans sønn Ole Eriksen sees å ha fått bygselseddel på søndre Stigsrud. Ole Eriksen var født på søndre Stigsrud 1670 og døde samme sted 1746. Han var bygselmann på søndre Stigsrud fra våren 1696, da han fikk bygselseddel av lagmann Philipsen, og inntil våren 1723, da han overtok gården som eier. Hannibal Stockfleth var død 1721, og på skifte etter ham ble Stigsrudgårdene besluttet solgt. Søndre Stigsrud ble kjøpt av Jacob Andersen, Bragernes, som igjen overdro gården til brukeren Ole Eriksen og hans hustru Dorte Olsdatter. Kjøpesummen var 200 riksdaler. Ole Eriksen hadde 2 sønner, Erik og Alv, som begge var myndige ved farens død i 1746. Alv kjøpte Gunnersby og overdro sin halvpart av søndre Stigsrud til sin eldre bror Erik, som siden var eier av søndre Stigsrud til sin død. Det ser ut som at han overtok gården uten påhefte av livøre. Det tyder på at begge foreldrene var døde og det samme var tilfelle med et par av hans fars søstre som også hadde bodd på gården. Erik Olsen, fjerde generasjon gårdbruker på søndre Stigsrud, var født 1703 og døde 1768. Han var gift med Anne Gulbrandsdatter fra nordre Stigsrud, og hadde i dette ekteskap 2 sønner og 2 døtre, som nådde voksen alder.

Som foran anført tilhørte også nordre Stigsrud, gl. matrikkel nr. 116, av skyld 5 lispund tunge, de samme eierne her som på søndre Stigsrud på 1600-tallet. I 1693 bortbygslet eieren Jørgen Philipsen gården til Elling Østensen, gift med enken etter den tidligere bruker Gulbrand Olsen Viul, hvis far visstnok het Ole eller Oluf Povelsen, som i 1666 nevnes som oppsitter på nordre Stigsrud. Det er ikke usannsynlig at den samme Oluf Povelsen var bruker av hele Stigsrud, og at hans sønn, Gulbrand Olsen (Viul) gift med Marie Christofersdatter overtok bruksretten etter sin far Oluf Povelsen. Gulbrand Olsen døde tydeligvis tidlig på 1690-tallet selv om skifte etter ham ikke ble avholdt før i 1726. Elling Østensen var bygselmann på nordre Stigsrud til sin død 1723. Da ble gården solgt ved auksjon til Marie Christofersdatter, enke etter Gulbrand Olsen Viul og Elling Østensen, og Hans Alvsen, gift med Elling Østensens datter Anne. Kjøperne fikk gården tilhjemlet ved auksjonskjøte av 14 april 1723 for tilslagssum 233 riksdaler, hvorav hver skulle tilsvare en halvpart. I 1726 ble det avholdt skifte etter Gulbrand Olsen Viul. Boet var da eier av en halvpart av nordre Stigsrud, av skyld 2 1/2 lispund tunge. Denne halvpart ble under skiftet tatt til inntekt for boet med det samme beløpet som den var kjøpt for, 116 1/2 riksdaler. I tillegg kom verdien for et par nye hus som var oppført, verdsatt til 9 riksdaler. Dermed utgjorde den totale inntektsum for boet ca. 126 riksdaler. Enken fikk en boslott på ca. 63 riksdaler og hver av arvingene, 3 døtre, en arvelott på ca. 21 riksdaler samtlige med utlegg i gården.I 1727 giftet Marie Christofersdatter seg igjen. Hennes tredje ektefelle, Nils Jørgensen fra Bure i Norderhov, var oppsitter på nordre Stigsrud i nesten 20 år. Han døde våren 1746, 59 år gammel, og etterlot seg enke, men ikke barn, derimot 3 brødre og 5 brorbarn, som vi ser var arvinger på skifte etter ham i august samme år. Boets anpart av nordre Stigsrud ble taksert til ca. 108 riksdaler. Halvparten tilfallt enken Marie Christofersdatter som hennes boslott, mens den andre halvdelen ble delt mellom arvingene. I 1747 solgte tredjegangs enken og arvingene etter Nils Jørgensen og enkens barn sine parter av nordre Stigsrud til sersjant Knud Øren, gift med enken Marie Christofersdatter og Gulbrand Olsen Viuls eldste datter Christine Gulbrandsdatter, for det samme beløp som de eide i gården. Noen år senere kjøpte sersjant Øren også den halvpart av nordre Stigsrud, som hadde tilhørt Hans Alvsen. Han var død 1752, 70 årgammel. Han var da enkemann siden hans hustru Anne Ellingsdatter, datteren til Marie Christofersdatters ektemann nr. 2 . Elling Østensen, var død 1743. De etterlot seg 2 sønner og 2 døtre.

Kilde: Ringerikske slekter II.s. 199-201. Av A. Lagesen. Utgitt i Oslo 1930.