Jacob Peter Meyer

Døpt: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010687

Vor Frelsers menigheds gravlund. Gravinnskrift på granittsokkel med marmorkors og plade. Jakob Meyer, Grosserer, f.1781 d.1856 og hans hustru Ingeborg Muus, f.1781 d.1835.

Kilde: http://old.genealogi.no/litteratur/nsf_gravinnskrifter_1856_1864/

Meyerløkka er et strøk i Bydel St. Hanshaugen. Meyerløkka har navn etter en tidligere løkke på Bymarken. Eiendommen ble samlet av kjøpmann og rittmester Jacob Peter Meyer mellom 1807 og 1856 ved oppkjøp av flere eldre løkker. Meyerløkka omfattet i Jacob Meyers tid mesteparten av området mellom Pilestredet, Holbergs gate, Stensberggata og Ullevålsveien, nesten ned til Keysers gate. Det tidligere Rikshospitalet opptok en stor del av løkka, et område som nå kalles Pilestredet park og er etablert som eget strøk.

Utgangspunktet for Meyerløkka var løkka Stensberg, hvor kjøpmann Adam Steen oppførte et landsted på slutten av 1700-tallet, nær hjørnet av Ullevålsveien og Stensberggata. Etter hans død i 1807 overtok Jacob Meyer, som kjøpte flere andre løkker i strøket, blant andre Ilaløkka (ikke å forveksle med Ilaløkken på Ila), Nattmannshaugen, Bakkehuset og noen mindre løkker langs Pilestredet. På tomten etter Stensbergløkka (Ullevålsveien 23) oppførte Meyer en stor hovedbygning og uthus med staller for sine travhester. Løkka var kjent for sin velpleide park og for det store aspargesbedet som strakte seg fra Ullevålsveien til Pilestredet. Leiegården Pilestredet 30 (bedre kjent som Blitz-huset) ligger på aspargesbedet.

I 1856 gikk eiendommen i arv til hans barn. Datteren Gitta Keyser arvet Stensbergløkka, som nå fikk navnet Keyserløkka (ikke å forveksle med den andre Keyserløkka i Bydel Grünerløkka). Hovedhuset her ble flyttet til Løchenveien 18b på Bygdøy da Rikshospitalet ble utvidet i 1950. Sønnen Thorvald Meyer arvet de nedre delene av løkka og begynte i 1860 utparsellering i kompaniskap med svogeren Thomas Heftye etter en reguleringsplan utarbeidet av stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1859. Hovedgrepet i planen var forlengelsen av St. Olavs gate fra Pilestredet til Ullevålsveien med den femkantede stjerneplassen St. Olavs plass. Eierne ønsket et høyt sosialt nivå i strøket og solgte derfor tomter med klausul mot å bygge arbeiderboliger eller anlegge støyende og illeluktende bedrifter. Den første kjøperen var arkitekt Bull, som oppførte sitt eget hus på St. Olavs plass 1, hvor bygningen for Edderkoppen teater senere ble reist.