Jens Henrik Beer

Fra Wikipedia:Jens Henrik Beer (11 June 1799 – 22 June 1881) was a Norwegian businessperson, farmer and politician.

He was born in Flekkefjord as a son of ship-owner and consul Christopher Beer (1770–1839) and Anne Malene Tjørsvaag (1772–1820). He was an older brother of Anders Beer, and a grandson of Jens Henrik Beer, Sr.. He attended school in Bergen and England, and then worked for a period in Bergen before returning to his hometown in 1821. In 1824 he married Andrea Laurentze Mølbach (1802–1872).[1]

He worked as a ship-owner, shipbuilder, sawmill owner and merchant. He was the vice consul for Denmark from 1830 to 1853, the Russian Empire from 1932 to 1863 and Holland from 1853 to 1863.[1][2] He was elected to the Parliament of Norway in 1836, representing the rural constituency of Lister og Mandals Amt. He sat through only one term.[2] He was mayor of Flekkefjord in 1840, and his brother was mayor in 1843.[3]

In 1830 he bought some land at Øysanden near Fedafjorden in Kvinesdal,[4] establishing a farm. According to Wollert Keilhau, "he did rational farming, which one then got to see for the first time in those corners of the country". . He wrote articles on agriculture, and was awarded for one of his articles by the Royal Norwegian Society for Development in 1837 and by the Highland and Agricultural Society of Scotland in 1851. Following the crisis for herring fishery in Flekkefjord in the 1830s, he added a brewery and a distillery.[1] However, the distillery was unpopular among the local populace, and went defunct after ten years.[5] He finally pulled out of Flekkefjord's ship industry in 1854, and died in June 1881 in Kvinesdal.[1]

ØYSANDEN PÅ YTRE ØYE http://www.kvinesdal.no/farmregister/113-ytre-oye/ Br. nr. 15. I over 100 år var dette største garden i bygda, og ein av dei største i fylket. I 1832 fekk visekonsul Jens Henrik Beer skjøte på 10 jordstykke på Ytre Øye for 1700 speciedaler. Beer var fødd i Flekkefjord i 1799 og kunne minnast sulteåret 1812. Då sette han seg føre, at fekk han rå, så skulle han rydda jord og få seg stor gard einkvan stad. Han valde Ytre Øye. Den jorda han kjøpte, var mest lyngmonar og blaute myrer, og han fekk ein fagmann frå Skottland til å stå føre oppdyrkinga. Det var ikkje kunstgjødsel den gongen, men Beer førde skøytelaster med hevd og sildeavfall, gan og slo, inn til Øye. Dette brukte han til gjødsel. Beer dreiv i det store. Ei tid fødde han 6 hestar og 30 kyr. I 1865 sådde han 36 tønner korn og sette 50 tønner poteter. Heile gardsarbeidet måtte gjerast med leigehjelp. Beer var lite heime sjølv, men han hadde bruksbestyrer. som førte tilsyn med arbeidet.

Denne store garden måtte dei slå med ljå. Den beste slåttemannen skulle gå først i skåra, og så kom dei etter kvarandre i tur og orden. Det galdt å jaga kvarandre or skåra. Dersom nokon tok smalare skår for å koma fort fram, så var formannen der med alenmålet og mælte breidda på skåra. Arbeidarane måtte tidleg ut om morgonen, og for ikkje å forsova seg, møtte dei fram om kvelden og låg i uthusa om natta. Beer bygde eit stort brennevinsbrenneri. på Øyesanden. Han fekk ein fagmann frå København som skulle stå føre denne del av arbeidet. Dette brenneriet måtte vera i drift to år etter han kjøpte Øysanden, for i 1834 blei det lyst til ekteskap for «Brændevinsmæster Jørgen Pettersen fra København-og Jomfru Grethe Bergitte Reyersdatter Flekkefjord.» Ei tid seinare har dei eit barn til dåpen i Kvinesdal kyrkje.

Då kalla han seg brennevins-brennar. Det er den einaste mannen som har kunna bruka den tittelen i Kvinesdal kyrkjebok. Beer bygde store hus og uthus på Øyesanden. Han la ein kostbar springvassledning over eiendommen. Han fekk den første treskemaskinen i bygda og bygde både bein- og kornmylle. Men dei to siste må ha lege like ved Flekkefjord. Beer skreiv artiklar om landbruk i forskjellige blad og i 1837 fekk han premie for sin innsats for jordbruket av Det Kongelige Selskab for Norges Vel.

I 1836-37 blei han vald til stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I 1848 gav han skjøte til broren Johannes Beer for 7000 spd., men same året fekk han att garden som gave. I 1854 flytta han til Øye for godt og selde eigendomane sine i Flekkefjord. I 1864 selde han øyesanden til barna sine for 5000 spd., men han og kona skulle bruka garden så lenge dei levde. Beer var ein dugande handelsmann og elles ein framståande mann både her og i heimbyen Flekkefjord. Det er ei stor forteneste han har tillagt seg ved å dyrka opp denne delen av Øyegarden. Men det var ikkje nokon lønsam bedrift — garden krov mykje penger og kasta ikkje av seg så mykje. Dei første åra budde han her bare av og til, men frå 1854 og til sin død i 1881 budde han fast på Øyesanden, i det vakre kvite huset som enda i dag gjev inntrykk av velmakt.

Jens Henrik Beer var gift med Andreas Laurentza Beer, født Molbach, Lyngdal, 1802-1872. Dei ligg gravlagde på Kvinesdal kyrkjegard. Der kviler og 3 av barna deira. Sonen var havnefogd Wollert Konow Beer. Han fekk Øysanden i 1884 for 20.000 kr., og selde i 1900 til Chr. Salvesen Leith («Lord Salvesen») for kr. 33.000. Denne selde til Staten i 1914, men han heldt att lakseretten i elva. For Øysanden og nokre andre eigedomar fekk han kr. 250.000. I 1937 selde Staten ut ein del parsellar på Øysanden: Josef Reiersen Øye kjøpte ca. 66 mål dyrka jord med skog og bu-mark. Olav Modalsli kjøpte ca. 60 mål og bumark og skog. Mathias Mathiassen kjøpte ca. 35 mål, men ikkje skog. Resten av jorda og husa heldt staten att. Etter krigen blei det seld til Kvinesdal kommune.