Johan Peter Emil Fugellie

Var gift 3 ganger, og hadde 13 barn (5 - 5 - 3).

• Les om Johan Peter Fugellie på erlingjensen.net av Erling Jensen
• Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Fødte og døpte 1830, side 35. Nr. 16: Johan Peter - født 26. november 1829 (døpt 27. desember 1829) - Kristiansand.
• Rogaland fylke, Frue, Randaberg i Hetland, Ministerialbok nr. A 2 (1849-1869), Ekteviede 1853, side 203. Nr. 5: Johan Petr Fugellie / Dorthea Olena Pedersd - gift (1) 5. mai 1853 - Hetland.
• Rogaland fylke, Vennernes Samfunn i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. (1840-1900), Annen liste 1840-1900, side 33. Petter Fuggelie - Opptatt i Vennernes Samfunn (Kvekerne) februar 1854.
• Rogaland fylke, Vennernes Samfunn i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. (1840-1900), Annen liste 1840-1900, side 35. Nr. 6: Peter Fugellie, Gaardbruger / Anna Karina Olsdatter - gift (2) 16. juni 1864 - Vennenes samfunn, Hetland (nå Stavanger).
• Rogaland fylke, Vennernes Samfunn i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. (1840-1900), Annen liste 1840-1900, side 36. Nr. 15: Peter Fugellie Olieklædesfabricant / Elen Thorp - gift (3) 25. juli 1879 - Stavanger.
• Rogaland fylke, Vennernes Samfunn i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. (1840-1900), Annen liste 1840-1900, side 34. Nederst på venstre side: Peder Fugelli - død 20. august 1908 - Stavanger.
• Folketelling 1865 for 1126P Hetland prestegjeld
• Folketelling 1875 for 1126P Hetland prestegjeld
• Folketelling 1885 for 1103 Stavanger kjøpstad NB! Vi ser her at sønnen Petter Emil Fugellie har fått farens fødselsår. Det var nemlig faren Johan Peter Fugellie (her kalt bare P. Fugellie) som var født 1829! (Sønnen Petter Emil Fugellie var født 1867.)
• Folketelling 1900 for 1126 Hetland herred

  ---

  
  

Han gikk på Buddes landbrukshøgskole på Østrått og tok som en av de første studentene eksamen her. Her fikk han også innvilget et reisestipend til Skottland for å studere moderne landbruk. Han ble etter hvert eier av bruk no. 3 på gården Leikvoll i Randaberg. Gjennom en femårs periode femdoblet han kornavling- og potetproduksjonen,samtidig som verdien på buskapen doblet seg. I 1854 ble han revisor for Hetland kommune.Samme år søkte han medlemskap i Vennenes Samfunn og i de følgende år åpnet han sitt hjem som forsamlingslokale.Da faren, Thore Fugellie døde i 1854 avsluttet moren Christiane sin virksomhet ved barneasylet og flyttet ut til sønnen på Leikvoll. Ved folketellingen i 1865 hadde Johan Peter Fuggelie fire ”Tienestekarle” og fire ”Tienestepiger” boende på gården. Halvparten rekruttert fra kvekermiljøet i Røldal. De yngste var engasjert i i gårdsdriften og noen i sydvestproduksjonen i løen. Totalt 30 personer fra stedets bondejenter og kvinner hadde et levebrød ved å sy sydvester som hjemmeproduksjon. Han tok i bruk moderne Singer-symaskiner og bygde sammen med sin mor,Christiane Fugellie, en virksomhet som produserte flere titusen sydvester i året.

I 1868 kjøpte han eiendommen Nybø under eiendommen Nygaard i Stavangers østre bydel og i løpet av året fikk han oppført et nytt toetasjes våningshus med blant annet ”Værksted for Sydvestarbeider." Etter to-tre år sluttet moren på asylet og da overtok sønnen Johan Peter Fugellie sydvestproduksjonen. Fuggelie fant ut hvordan han kunne utnytte arbeidskraften og materialet best mulig. Snittet på sydvestene ble forbedret, slik at han kunne produsere billigere og bedre enn konkurentene. Fabrikken ble utstyrt med fem større symaskiner og en mindre,hver til sitt bruk. 8-10 jenter foresto tråkling og en mann klippingen.På denne måten kom kapasiteten opp i 120 sydvester daglig. Prisen varierte fra 5 til 6 daler pr. dusin og hvert dusin inneholdt fire størrelser,fordelt fra nummer 1 til nummer 4.Fabrikken produserte også en viss mengde i størrelse no. 5,”thi de ere saa store at de alenepasser til meget faa Hoveder”. Råmaterialer og annet utstyr til virksomheten skaffet han seg fra Christiania Seildugsfabrik. Sydvestene ble omsatt gjennom handelsmenn i Stavanger.

I 1867 skildrer Eilert Sundt hans virksomhet:” Fra Stavangeregnen skal jeg sluttelig berette om en husflidsgren, som er blomstret op til formelig fabrikdrift. Jeg omtaler den sammen med den øvrige kystvirksomhed,af den grund,at den tjener søbedriften. Det er fabrikation af de slags sømand hatte,som kaldes sydvester.

Fabrikanten heder Fugelie. En ven af mig,konsul Jens Kielland Stavanger,beretter om ham: ” Jeg har længe vidst,hedder det i brevet at han drev en ikke ubetydelig fabrikationa af sydvester; men havde ikke drømt om, at den gik således i det store. Tilfældigvis fik jeg tale med ham nylig. Han går din Træskomager ved Gjøvik i veiret, så jeg kan ikke tvivle på at en fortælling om hans bedrift vil interessere dig”. Fugelies moder forestod et barneasyl i Stavanger; for 10 til 12 år siden begyndte hun at sy sydvester, og med hjelp af de ældste børn til at sy og af mannen til at olje drev hun det til 3-400 stykker om året.

Efter et par års forløb,da hun var for gammel for asylet,flyttede hun nu til sønnen på gården Legvold ½ mil fra byen,og denne optog bedriften. Snart havde han indtil over 30 af de omboende bondepiger til hjælp, og da han er en meget tænksom mand, udfandt han snart den rette måde at nytte materiale og arbeidskraft til det yderste, ligesom han og lærte at give sydvesterne de rette form, så at hans overgik alle andres i billighed og godhed.

Afsætningen gikk gjennem byens handlende og var rivende. Så kom symaskinerne op. Strax fik Fugeli en, og så en bedre en, og endda flere. I de sidste 3 år har han havt i uafbrudt virksomhed 5 større og 1 mindre maskin hver til sin særskilte brug. Med 8-10 piger til trokling og en mand til klipning o.s.v. forfærdiges nu daglig 120 stykker, ”der på 300 arbeidsdage gjør det vakkre antal av 36.000 i et år”. Prisen er fra 3 2/5 til 6 spd. dusinet og i hvert dusin findes findes jevnt fordelt 4 størrelser fra nr.1 til nr.4, medens kun enkelte af nr. 5 stikkes ind, da de ere så store, at de alene passe til meget få hoveder.

Den store mængde ravndug og andet materiale kjøbes i det store, fra Christiania Seildugsfabrik o.s.v., og de mange sydvester sælges ande over.

Manden (Johan Peter Fugellie) er en af disse driftige folk, om hvem det heder: ” Sæt ham på et bart fjeld, og Han vil få noget ud deraf . Da virksomheden flyttet til Stavanger i 1868, ble den utvidet til også å omfatte ”oljeklæder”. Fugellie flyttet inn i det nybygde huset i Kvitsøygata 18 sammen med familien og drev produksjon.

Fra første etasje og kjelleren. Hovedarbeidstokken var kvinner 

som drev hjemmesøm, mens tilklippingen var mannsarbeid som 

ble gjort i bedriftens lokaler. Fugellies sydvester og regntøy var 

kjent blant fiskere og sjøfolk over hele landet. Det antas at 

produksjonen varte fram til omkring 1898.

I 1876 utvidet han sine foretak da han nær sydvestfabrikken fikk  oppført enda et industribygg ”der skulde bruges til Kalklæskning”. D.v.s. kalkbrenning til sement og mørtel. Nybø Kalkbrænder Interresseselskab lå i Verksgaten 7. Zacharias Omdal var tilsat som disponent og Peter Fuggelie bedriftseier.

I 1904 solgte han bygningen til Aktieselskabet Tou som tok den i bruk som arbeiderbolig. I 1951 kjøpte hermetikkfabrikken Norrig A/S bygningen til bruk til samme formål. Med unntak av en periode da bygningen blir benyttet som lokaler for et grossistfirma, har den tjent som bolig siden sydvestfabrikken ble nedlagt.

Den store trebygningen er ombygd til et leilighetskompleks med ni leiligheter. Bygningen er i dag vernet. Johan Peter Fuggelie var også eier av flere eiendommer i Stavanger Bl. a. Nedre Dalgate 82 hvor datteren Thea og svigersønnen Jonathan Nyman bodde. Videre, eiendommen Leirvig 37 hvor flere leieboere losjerte. Denne eiendommen ble 19. januar 1919 pantsatt med våningshus og uthus til Det Norske Misjonsselskap for 4000 kroner. Storhaugveien 29 hvor skolen til Vennenes Samfunn leide lokaler. Peter Johan Fuggeli er gravlagt på Vennenes samfunn gravlund Haukeligata i Storhaug bydel. Johan Peter Fuggelie var leder av kvekerbevegelsen i Stavanger hvor han også hadde mange andre tillitsverv. Han var også medlem av Stavanger Fredsforening.